Åpne hovedmenyen

Nigger er nedsettende og kontroversiell slang i engelsk og brukes vanligvis om afroamerikanere og eventuelt andre personer med opphav i Afrika sør for Sahara. Begrepet har røtter i uttalen av ordet negro, kognat med neger, i de amerikanske sørstatene; dette begrepet stammer fra det latinske ordet niger og henviser til fargen. I USA var nigger tidligere et av flere vanlige begreper for afroamerikanere, men gjennom assosiasjonen med slaveri og senere Jim Crow-lovene og den statsstøttede diskrimineringen i sørstatene som varte til 1960-årene ble begrepet etterhvert oppfattet som nedsettende, rasistisk og uttrykk for hvitt rasehovmod. I løpet av andre halvdel av 1900-tallet gikk begrepet derfor ut av vanlig språkbruk i USA.

Blant store grupper av afroamerikanere har imidlertid det pejorative ordet fra slutten av 1900-tallet fått ny mening som et vanlig tiltaleord til hverandre, og har i denne sammenhengen ofte nøytrale eller positive konnotasjoner, på linje med ord som kamerat eller bror/søster. Begrepet er også i utbredt bruk i populærkultur med røtter i afroamerikansk kultur, særlig innen musikksjangeren hiphop. I denne nyere betydningen blir begrepet delvis også skrevet nigga. Selv om begrepet nigger eller nigga i dag er relativt vanlige som kameratslige eller ironiske tiltaleord mellom afroamerikanere og brukt i musikk og film i tilsvarende betydning er de nesten aldri brukt av hvite. Ordets tabustatus har ført til at offentlige personer og medier i USA ofte omtaler ordet med eufemismen n-ordet. Selv om ordet er avledet av negro har disse ordene helt forskjellig status i amerikansk engelsk, da negro lenge ble regnet som et høflig og ikke-rasistisk begrep, og i dag bare oppfattes som datert, mens nigger utviklet seg til et spesifikt rasistisk begrep før det fikk ny betydning mellom afroamerikanere.

Innhold

OpprinnelseRediger

 
Last one in's a nigger («sistemann uti er en pyse»), humoristisk amerikansk tegning fra 1890-tallet

Ordets opprinnelse er uttalen av negro (engelsk for neger) i de amerikanske sydstatene. Negro stammer fra det latinske niger som betyr svart. På norsk blir ordet gjerne likestilt med «svarting», og har i senere tid flere likheter i bruk, også mellom personer med mørkere hudfarge.[1]

Bruk av ordet i USARediger

 
Ten Little Niggers, barnebok med Frank J. Greens barneregle, utgitt i USA 1869. Den populære regla gav navn til Agatha Christies berømte krimroman fra 1939 (utgitt på norsk som Ti små negerunger i 1947) som seinere ble omdøpt til And Then There Were None.
 
Why the nigger is not fit to vote («Hvorfor niggeren ikke egner seg til å stemme»), amerikansk avistegning som antyder at demokratene ikke ønsket stemmerett for afroamerikanere av frykt for at de ville stemme republikansk i Presidentvalget i USA 1868.

Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildeframstillinger av svarte afrikanere i vestlig populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i USA, der en stor underklasse av etterkommere etter slavene ofte ble framstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite herskerkulturen.

I USA ble negre i offisielle sammenhenger ofte omtalt som negroes eller coloreds frem til 1970-tallet. Colored er i dag stort sett erstattet med African American, Afro-American eller Black American, det vil på norsk si afroamerikaner.

Lista under inneholder et ørlite utvalg av eksempler på bruk av ordet «nigger» i USA og andre steder:

  1. Den amerikanske forfatteren og fotografen Carl van Vechten utgav i 1926 den kontroversielle romanen Nigger Heaven. Boka kom på norsk som Niggerhimlen i 1933.
  2. Agatha Christies klassiske kriminalroman Ten little niggers fra 1939 ble omdøpt til And Then There Were None av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen Ti små negerunger, et navn som seinere ble oppdatert til Ti små negerbarn og til Og dermed var der ingen i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen Och så var de bara en i 2006 istedenfor den gamle Tio små negerpojkar. Ten little niggers var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset Ten Little Indians skrevet av amerikaneren Septimus Winner på 1860-tallet.
  3. Den svenske folkeskolesangboka Nu ska vi sjunga som ble utgitt i 1943 på initiativ av Alice Tegnér og som i 2004 hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet seinere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som «Niggerland». Seinere i barnesangen står det at krokodillene skal «dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman» og at «solen den skiner på negerlandet ner».
  4. Den meget populære[trenger referanse] panamanske reggaetonartisten Félix Danilo Gómez benytter «Nigga» som sitt artistnavn.

I 2002 utga Randall Kennedy boken Nigger – the strange career of a troublesome word, som handler om ordets historie og sosiologi.

Bystyret i New York vedtok 28. februar 2007 symbolsk å forby bruken av ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra hiphop-musikken og annen populærkultur.[2]

Bruk av ordet i NorgeRediger

Det norske ordet, "neger", er også problematisk. I likhet med utviklingen i USA opplever stadig flere i Norge, særlig mange av dem som omtales som negre, betegnelsen som støtende og diskriminerende. Også ordet nigger var tidligere i bruk på norsk, først og fremst i mellomkrigstiden da det var et mer amerikansiert, moderne og uhøytidelig synonym til ordet neger. Den populære, nye jazzmusikken kunne således bli omtalt som «niggermusikk», dog ofte i lett nedsettende betydning.

EksemplerRediger

  1. Den norske forfatteren Marthine Mordt Rygh utgav barneboka Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser i 1923.
  2. Det har vært en lang rekke norske dikt der ordet neger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes Olaf Johnsens Niggervise fra 1910 og Nordahl Griegs Sprinterne, der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/dem nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen Håbet i 1946. Andre eksempler der ordet er brukt i norske dikt er Hans Børlis Negerhender, som ble utgitt i Dag og drøm i 1978, og Harald Sverdrups Møte med en neger der førstelinja er «Blåsvart som synden» og ble blant annet utgitt i Samlede dikt i 1983. Harald Sverdrup utgav for øvrig samlingen Negeren og solsikken sammen med kunstneren Gunnar S. Gundersen i 1965.
  3. Ingvar Ambjørnsen utgav romanen Hvite niggere i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
  4. Visesangeren Jørn Simen Øverli utgav visa Jim Nigger på albumet Pengenes oppmuntrende virkning i 2003. Sangen er en norsk oversettelse av den tyske Ballade vom Nigger Jim fra 1930 skrevet av komponisten Hanns Eisler og tekstforfatteren David Weber. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
  5. Den norske forfatteren Mads Larsen utgav i 2007 den humoristiske romanen Lesbisk nigger som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»

ReferanserRediger

  1. ^ Hvite busser til Auschwitz: JØDENE OG UTRYDDELSEN[død lenke], Hadia Tajik omtaler seg selv som «svarting» i møte med journalistene fra Stavanger Aftenblad, hentet 25. februar 2012
  2. ^ NTB (1. mars 2007). «New York forbyr «nigger»». Aftenposten. Besøkt 1. mars 2007.  «Bystyret i New York vedtok onsdag et symbolsk forbud mot ordet «nigger», i et håp om fjerne den rasistiske betegnelsen fra hiphop-musikken og annen populærkultur

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

Wiktionary har ordbokoppføringer om nigger