Jim Crow-lovene var en rekke lover som gjaldt i flere delstater i USA mellom 1876 og 1965. Lovene innebar rasemessig segregering gjennom å påby at de offentlige områdene hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt for eksempel skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller. I realiteten innebar lovene, selv om de ga uttrykk for at svarte og hvite var likeverdige, at svarte ble utsatt for omfattende diskriminering.

Etter at «rekonstruksjonen» av De amerikanske sørstatene etter den amerikanske borgerkrigen mislyktes, ble det fra 1870-tallet og framover innført raseskille der svarte og hvite i praksis fikk ulike tjenestetilbud.[1] Samfunnssystemet og lovgivningen for segregeringen ble populært kalt Jim Crow, oppkalt etter en komisk rollefigur fra tidligere på 1800-tallet som karikerte mørkhudete i USA på en nedsettende og rasistisk måte. Den siste «Jim Crow-loven» ble avskaffet i 1965.

Jim Crow-lovene om formelt raseskille ble avviklet gradvis etter den banebrytende dommen i «Brown mot skolestyret» 1954, da USAs høyesterett erklærte en rekke raseskillelover grunnlovsstridige. De siste lovene ble opphevet i 1964 og 1965.

Opphavet til betegnelsen rediger

Begrepet har vært i bruk i lang tid i USA, og skriver seg fra 1829 da den hvite artisten Thomas Dartmouth framførte sangen og karikatur-dansen Jump Jim Crow, inspirert av en antakelig tilbakestående svart mann fra Cincinnati ved samme navn. «Jim Crow» ble deretter brukt nedsettende som kallenavn på svarte i USA, og etterhvert om raseskillelover, de såkalte «Jim Crow-lovene».

Begrepet er fortsatt i bruk, ikke minst blant svarte i USA. For eksempel brukte president Barack Obama begrepet flere steder i sin bok Audacity of Hope.

Bilder rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Godbolt, James: borgerrettsbevegelsen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. juli 2020 fra https://snl.no/borgerrettsbevegelsen

Eksterne lenker rediger