Wikipedia:Relevanskriterier

Denne siden omfatter relevanskriterier som det er blitt enighet om på dette prosjektet (gjennom diskusjon og/eller praksis).

Denne siden er på ingen måte uttømmende, og det er en rekke områder der vi ikke har skrevet ned noen relevanskriterier, men i større eller mindre grad har en praksis for hva eller hvem som er relevante. Nedskriving av kriterier bør skje i ro og mak slik at man får tatt flest mulig hensyn og involvert de som skriver artikler om det aktuelle temaet.

Se også Wikipedia:Relevanskriterier/kladd fra svensk Wikipedia for mulige utkast til flere relevanskriterier.

Generelle kriterier

Kriteriene er for å forenkle arbeidet med å holde en noenlunde enhetlig kurs, og er ikke ufeilbarlige. Det heter seg at «Ingen regel uten unntak» og grensegangen på denne siden er kun rådgivende og kan brytes. Husk også på Ignorer alle regler! Det skal også fremgå av artikkelen hvorfor den omtalte personen, organisasjonen, etc, er verdig en artikkel.

Kriteriene definerer en grense hvor det må argumenteres for sletting dersom noe har mer relevans enn det angitte. Omvendt må det argumenteres imot sletting dersom noe har mindre relevans enn det angitte. Uansett gjelder det at krav om verifiserbarhet gjelder uinnskrenket. Det betyr at hvis slettegrunnen er manglende verifiserbarhet, hjelper det ikke å vise til relevanskriterier for å beholde artikkelen, i dette tilfellet må referanser på før artikkelen kan beholdes. Krav om uvesentlige referanser kan imidlertid avvises med argumentasjon i slettedebatten.

Eksempel kunstnere

Hvis en kunstner blir innkjøpt av et kjent galleri og dette lagrer bildene slik at de ikke er tilgjengelig, men det publiseres og omtales i et akseptert tidsskrift og vedkommende er alment kjent som «kunstner», medfører det relevans. Omtalen fra tidsskriftet må da være referansemateriale for vår artikkel.

Eksempel bedrifter

Hvis en bedrift utelukkende har omtale i kataloger og ikke i noen form for nyhetsmedier, har bedriften ikke relevans. Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt, har den relevans.

Det kan aksepteres noe slinger der en mener skribenten sitter med førstehåndsopplysninger, men dette vil kun gjelde mindre viktige biopplysninger – i all hovedsak skal alle opplysninger være verifiserbare.

Personer

Generelle kriterier for personer

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• slektskap med leksikonverdig person (etablert praksis). Men se også #Kongelige.
• ytt noe kun i hjemkommunen

For levende personer hvis relevans ligger i grenseland for oppføring, bør eventuelt uttrykt ønske fra personen selv om å slippe omtale tillegges en viss vekt. Det er en fordel om slike ønsker meldes via Wikipedia:VRT eller på andre måter som gjør det mulig å verifisere hvem forespørsel kommer fra. Se ellers WP:BLP for veiledning i omtale av levende personer.

Historiske personer

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Offentlig omtale

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Deltakere i TV-programmer

Følgende egenskap kan være god nok grunn for inklusjon:

• Vinnere av talentkonkurranser (for eksempel The Voice)

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• Ikke-vinnende deltakere i reality-TV-serier som Kompani Lauritzen (eksempel: finaleplass i Big Brother eller Farmen)
• Ikke-vinnende deltakere i talentkonkurranser som Idol, X Factor og liknende.
• Deltakere i talk-show (eksempel: gjest hos Først & sist, Lindmo)

Priser og utmerkelser

Inklusjonskriterier basert på generelle utmerkelser

• Kongens fortjenstmedalje i gull
• St. Olavs Orden Norske borgere i utlandet får som regel Den Kongelige Norske Fortjenstorden i stedet og på samme grunnlag.
• Den Kongelige Norske Fortjenstorden når tildelingen er basert på individuelle meritter. Utdyping: Fortjenstorden rangerer lavere enn St Olavs Orden og tildeles i mange tilfeller utenlandske statsborgere uten individuell vurdering. Dette kan derfor være relevansgrunnlag dersom det er klart at ordenen er tildelt på grunn av personlige meritter som er sammenlignbare med de kravene som stilles for St. Olavs orden. Høflighetstildelinger for eksempel i diplomatisk kontekst gir normalt ikke relevans, feks tildelingen til pressetalsperson Willemien Veldman, Nederland, i forbindelse med det nederlandske statsbesøket til Norge 9.–11. november 2021.

Mottakere av prestisjetunge priser er alltid relevante, dette inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Nobelprisen
• The Presidential Medal of Freedom (Frihetsmedaljene utdelt av USAs president)

Journalister

• Relevanskrav for journalister (kringkasting):
  • Redaktører for kringkastingsmedier som selv er relevante (alle medier)
  • Redaksjonsledere for riksdekkende medier
  • Programledere (riksdekkende eller internasjonale sendinger)
  • Utenrikskorrespondenter

• Relevanskrav for journalister (presse)
  • Redaktører for utgivelser som selv er relevante (Eksempel: redaktøren i Fett (tidsskrift))
    • Dette inkluderer redaksjonsledere som oppfattes som redaktører for faste bilag i aviser
  • Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)
  • Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)

Forfattere

• Bokverk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap. Veiledning: Utgivelser bør være på «anerkjent og uavhengig forlag» som i denne sammenhengen inkluderer f.eks. Gyldendal eller Det Norske Samlaget. Egenutgitte verk eller på forlag med utgivelser for forfatters regning og risiko gir normalt ikke grunnlag for egen biografi.
• Mottakere av veletablerte utmerkelser som Brageprisen, Bookerprisen, Nordisk råds litteraturpris eller Den store boken er alltid relevante.
• Bidrag i form av del av ett verk er normalt ikke tilstrekkelig. Del av et verk kan f.eks. være et fåtall kapitler i antologi med mange kapitler.
• Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter) og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag.
• Forfattere virksomme før år 1700 er generelt relevante.

Oversettere

Inklusjonskriterier for oversettere:

• Veletablerte priser for oversetterarbeid feks Bastianprisen eller Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris og tilsvarende priser i andre land.

Kunstnere

Se også Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere og Wikipedia:Stilmanual/Biografier

• Offentlig utstilling eller publisert omtale (ikke borgerpublikasjoner).

Musikere, ensembler og band

Følgende er inklusjonskriterier:

• Album på et etablert/uavhengig plateselskap.
• Kåring til «Årets urørt» på NRK, fortrinnsvis med betydelig redaksjonell omtale.
• Vinnere av Spellemannsprisen og tilsvarende nasjonale eller internasjonale priser.

Følgende er inklusjonskriterier som gjelder generelt:

• Vinnere av The Voice, Idol eller tilsvarende landsomfattende eller internasjonale realityshow eller talentkonkurranser.
• Oppføring i Store Norske Leksikon.
• Betydelig redaksjonell omtale i etablert internasjonal, landsdekkende eller regional presse, ikke lokalmedia.

Følgende er ikke inklusjonskriterier:

• Spillejobber i lokale musikkarrangement
• Spillejobber på båter
• Medlem av bare ett relevant band.
• Oppføring på VG-lista
• Spotify-strømming med rundt én million streams per låt el. 100 000 per album. Tall fra Spotify og tilsvarende tjenester anses generelt for å være for upålitelige.
• Oppført på A-, B- eller C-lister (rotasjon) hos NRK eller tilsvarende.
• Album- eller singelutgivelser på eget label. Verkene må være utgitt på et etablert label. (Det bør dog gjøres unntak for artister som har gjort seg bemerket med gull- eller platinasalg, som eksempelvis Jim Stärk og The Beatles.)
• Deltagelse i The Voice, Idol eller tilsvarende talentkonkurranser, se også Deltakere i TV-programmer.

Skuespillere

(Kriterier er ikke formelt vedtatt, men et diskutert utkast finnes her.

Tidligere slettediskusjoner om

• biroller i filmer, TV-serier og teateroppsetninger: Wikipedia:Sletting/Kristin Tonjer, Wikipedia:Sletting/Lars-Fredrik Børresen, Wikipedia:Sletting/Øivind Vogt, Wikipedia:Sletting/Karen Sylte Hammeren.
• For stemmeskuespillere spesifikt: Wikipedia:Sletting/Sarah MacDonald Berge, Wikipedia:Sletting/Jorunn Torsheim, Wikipedia:Sletting/Adriane Louise Rødfjell
• For barneskuespillere uten senere karriere: Wikipedia:Sletting/Nikolai Naglestad, Wikipedia:Sletting/Ida Oldeide Hay, Wikipedia:Sletting/Helene Nybråten, Wikipedia:Sletting/Bjørnar Lysfoss Hagesveen, Wikipedia:Sletting/Jakob Husa Moldestad

Personer innenfor film og fjernsyn

Gjelder regissører, produsenter, filmfotografer, filmklippere, og andre personer involvert i produksjon av film og fjernsynssendinger. Se også egne punkter spesielt for skuespiller og for journalister/redaktører.

Politikere

Hjelp:Politikere beskriver relevanskrav for politikere.

Personer innen forskning og undervisning

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Hjelp:Akademikere beskriver relevanskrav for personer innenfor forskning og høyere utdanning.

Følgende egenskaper er gode nok grunner for inklusjon:

• Professorer og tilsvarende nivå er alltid relevante.
• Rektorer ved universiteter og høgskoler er alltid relevante.

Kongelige

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:

• nåværende eller tidligere monarker
• barn og barnebarn av nåværende eller tidligere monarker
  • ektefeller og barn av sistnevnte kan nevnes i teksten, men bør ikke ha egen artikkel om ikke annen grunn tilsier det

Geistlige

• Biskoper (og høyere rangerte geistelige) i store kirkesamfunn som den katolske kirke, den norske kirke og den anglikanske kirke er alltid relevante.
• For tiden før formannskapslovene (1838) er sogneprester og proster i Norge relevante. Veiledning: Deres virke bør fortrinnsvis være omtalt i kildene feks lokalhistorisk litteratur. For tiden etter 1838 ble sogneprestenes sentrale rolle i lokalsamfunnet gradvis mindre og det er særlig viktig å vise frem den biografertes betydning gjennom feks omtale i litteratur.

Personer i foreninger/organisasjoner

Merk: Listen er ikke komplett. Hjelp:Politikere omhandler relevans for personer i politiske partier o.l.

Personer med lederverv som ikke er kjent for noe annet kan nevnes i organisasjonens egen artikkel. Foreninger/organisasjoner er virksomheter som baserer seg på frivillig medlemskap hvor størrelsen vanligvis blir regnet i antall medlemmer. Medlemmer kan være individer og/eller virksomheter. Organisasjonen må være relevant for at lederroller i seg selv skal skape relevans.

Relevans på grunnlag av verv eller stilling

• Ledere i landsdekkende organisasjoner av vesentlig størrelse eller med lang/viktig historie er relevante. Veiledning: Ledere vil som regel være valgte ledere (noen ganger med titler som styreleder eller president). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante.
• I organisasjoner av klar nasjonal betydning (feks LO, NHO, KS, Idrettsforbundet) er andre ledere på nasjonalt nivå relevante.Veiledning: Dette vil ofte være ansatt daglig leder (generalsekretær, administrerende direktør). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante. I de mest sentrale organisasjonene kan valgte nestledere og tilsvarende være relevante.

Personer innen idrett

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

• For diskusjon om juniormesterskap er tilstrekkelig se feks : Wikipedia:Sletting/Daniel Slåtto Gomnes, Wikipedia:Sletting/Natalie Midtsveen
• For diskusjon om juniorutøvere ellers Wikipedia:Sletting/Astrid Cecilie Berntsen

Fotballspillere

Se også Hjelp:Fotballspillere

• For spillere i lavere divisjoner se blant annet Wikipedia:Sletting/Jonas Bruusgaard

Personer innen næringslivet

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:

• Næringslivsledere
  • Konsernledelse (toppleder og lederteam) av foretak av vesentlig størrelse
  • Styreledere av tilsvarende foretak

• Gründere og formuesbygging
  • Gründere av selskaper og organisasjoner som i seg selv er notable
  • Selvskapte centi-millionærer

Embetsmenn

• Ambassadører regnes som relevante ifølge slettediskusjoner.
• Høyesterettsdommere er relevante.
• Departementsråd (øverste tjenestemann i departement under statsråden).

Offiserer og andre militære

• Mottakere av krigskorset er relevante. Biografier bør fortrinnsvis omfatte mer enn bare tildelingen, blant annet om vedkommendes livsløp og virke utenom grunnlaget for tildelingen. Biografien bør bygge på offentlig kjent og kildebelagt begrunnelse for tildelingen samt utfyllende informasjon om vedkommendes livsløp og virke.
• Offisersrang har blitt vektlagt i slettediskusjoner.

Bedrifter

En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning og at dette kan bekreftes med andrehåndskilder. Slike kilder må være pålitelige og fullstendig uavhengig av artikkelobjektet. En enkelt uavhengig kilde er nesten aldri tilstrekkelig for å avklare notabilitet for en virksomhet.

Se også

• Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia er ikke et sted for egenreklame
  • Sitat: «Artikler om selskaper og produkter er i orden, så lenge de er nøytrale og er interessante for flere enn deg selv.»
• Wikipedia:Fem søyler
  • Sitat: «Wikipedia er ikke [...] en bedriftskatalog»
• Wikipedia:Stilmanual/Bedrift (under utvikling)
• Notabilitetskriterier ihht. det engelskspråklig wikipedia-prosjektet.
• Diskusjoner om børsnotering som inklusjonskriterium: Wikipedia:Sletting/Apptix, Wikipedia:Sletting/Goodtech

Foreninger

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Bedrifter og musikkgrupper har egne kriterier.

Med foreninger menes organisasjoner med frivillig medlemskap og inkluderer blant annet idrettslag, ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner (som fagforeninger) og aksjonsgrupper.

Hvert av følgende kriterier taler for relevans. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering:

1. Stort geografisk virkeområde. Utdyping: Stort geografisk nedslagsfelt er et vesentlig kriterium. Landsdekkende foreninger har helt annen relevans enn foreninger begrenset til fylke (region). Foreninger med lokalt nedslagsfelt i liten by, mindre kommune eller bygd vil være relevante bare når andre kriterier, f.eks. vesentlig samfunnsmessig betydning, er dokumentert. Tilsvarende er lokallag, for eksempel lokale partilag, av landsdekkende organisasjon sjelden relevante. Organisasjoner som har avdelinger i mange land vil som regel være relevante.
2. Størrelse målt i antall medlemmer. For veldig store foreninger (typisk med flere titusen medlemmer) kan størrelse alene være tilstrekkelig.
3. Samfunnsmessig betydning. En forening kan spille en vesentlig samfunnsrolle selv om medlemstallet er nokså beskjedent og foreningen spiller/spilte en samfunnsmessig rolle i en kort periode. Som regel innebærer dette å spille en rolle utover lokalsamfunnet og foreningen må ha dokumentert betydning for andre enn medlemmene selv. Samfunnsmessig betydning skal fremgå av omtale i uavhengige kilder der den rollen foreningen spiller/spilte i eksempelvis faglig, kunstnerisk, sportslig, økonomisk, historisk eller politisk sammenheng er tydelig. Organisasjoner av åpenbar nasjonal betydning vil alltid være relevante. Se Wikipedia:Sletting/Nardus (kristent samfunn) for betraktninger omkring små religionssamfunn av begrenset geografisk utstrekning.

Følgende politiske organisasjoner er som regel inklusjonsverdig:

• Politiske partier som har stilt til valg for en politisk forsamling på øverste nivå i en uavhengig stat. Veiledning: Lokalpartier som sitter eller har sittet i kommunestyret (eller forsamling på tilsvarende nivå i andre land). Lokale/regionale ungdomspartier omtales normalt som en seksjon i artikkelen om lokalpartiet. Lokalpolitikere har ikke automatisk relevans, men kan ha det i kraft av verv; se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-07#Politikere.2C lokal.2Fungdomspartier og notabilitet.

Kulturprodukter

Kulturprodukter omfatter (men er ikke begrenset til) film, revyer, musikalske verk, innspilt musikk, bildende kunst, skulpturer, skjønnlitteratur og arkitektur.

Film

Spillefilmer som har blitt tildelt anerkjente utmerkelser som Amandaprisen eller Oscar er alltid relevante. Pristildelingen må gjelde selve filmen og ikke begrenset til enkeltpersoner som har bidratt.

Fiksjonsuniverser

Innenfor blant annet skjønnlitteratur (særlig fantastisk litteratur), tegneserier, filmserier, fjernsynsserier og dataspill finnes det ofte velutviklet «univers» eller «fantasiverdener» med figurer, steder, hendelser, organisasjoner og riker/stater (f.eks. Tolkien/Ringenes herre, Harry Potter, Disney/ Museuniverset og James Bond-filmserien). Det har vært diskutert i hvilken grad slike enkeltelementer i disse universene er relevante for egne artikler (samling i oversiktsartikler eller lister er et alternativ).

Innspilt musikk

Innspilt musikk kan være av ulikt format/lengde musikkalbum, EP, singel, og lagret på ulike medier som CD, grammofonplate og lydkassett, og eventuelt tilgjengelig bare som lydfiler over internett. Se også egne kriterier for musikere, band og ensembler.

Hvert av følgende forhold vektlegges ved vurdering av relevans for egen artikkel for en utgivelse. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering

• Utgivelse er på etablert label (anerkjent og uavhengig plateselskap). Utdyping: Egenutgivelser er vanligvis ikke relevante. Store og internasjonale plateselskap veier klart tyngre enn mindre plateselskap rettet mot nasjonalt marked. For egenutgivelser og utgivelser på ukjente plateselskap bør annet grunnlag for relevans være tilstede i betydelig grad.
• Det er primært utgivelse i stort format (musikkalbum på rundt 40-60 minutter) som er aktuelle for egen artikkel. Utgivelser i lite format feks singel eller EP er sjeldnere relevante enn fullt album.
• Bred eller grundig omtale i uavhengige kilder.
  • Anmeldelser veier tyngre enn reportasje. Utdyping: Reportasje som bare nevner en utgivelse er alene lite grunnlag for relevans
  • Allmennmedier veier tyngre enn nisjemedier. Utdyping: Nisjemedier er slike som bare omhandler musikk eller bare en sjanger innenfor musikk; allmennmedier er slik som har musikkomtale som en av mange seksjoner. Begrunnelse: Allmennmedier er mer selektive med hensyn til hva som anmeldes.
  • Riksdekkende/internasjonale medier veier mye tyngre enn rent lokale medier. Begrunnelse: Medier med lokalt nedslagsfelt vil oftere omtale musikere som er ukjente utenfor lokalmiljøet.
  • Grundig analyse i musikkfaglige/vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner kan være artikler i tidsskrift, kapitler i bøker (inkludert selvstendige artikler i musikkfaglige oppslagsverk) eller hele bøker.
• Salgstall og høy plassering på pålitelige, anerkjente lister. Utdyping: Dette inkluderer verifiserte og pålitelige tall fra strømmetjenester.
• Anerkjente priser/utmerkelser tildelt selve utgivelsen. Utdyping: Utmerkelse til artisten/bandet er alene ikke tilstrekkelig.
• Artikler som bare består av tittel og årstall samt opplisting av melodier (spor) vil i mange tilfeller kunne flettes til artikkel om musiker/band. Utdyping: Album som omfatter kjente enkeltlåter bør som regel ikke flettes.
• Andre forhold som vektlegges: For et fåtall spesielt fremstående utøvere/band kan det være aktuelt å omtale alle utgivelser med egen artikkel.

Arrangementer

Arrangementer er organiserte, tidsbegrensede hendelser (som avholdes jevnlig eller en/få ganger) og omfatter festivaler (feks musikkfestivaler, jfr kulturprodukter), idrettsmesterskap, utstillinger/oppvisninger og messer/markeder.

Medier

Generelle krav for medier som skal omtales

• Alle rent kommersielle aktører må oppfylle kravene satt til bedrifter. Se: WP:R#Bedrifter
• Både tidligere og nåværende medier kan inkluderes om de ellers oppfyller inklusjonskravene.

TV- og radio-kanaler (på luft/kabel)

• Kanalen må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.
• Ellers alle som oppfyller de generelle kravene over.

Papiraviser og tidsskrifter

• Rene markedsføringspublikasjoner som produktkataloger og lignende er i utgangspunktet ikke inklusjonsverdig.
• Avisen/tidsskriftet må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.
• Ellers alle som oppfyller de generelle kravene over.

Nettsteder (inkl nettaviser, nett-TV, nett-radio, podkaster, blogger, diskusjonsforum, etc)

Følgende er i seg selv god nok grunn for inklusjon:

• Svært høye besøkstall
• Stort antall unike brukere
• Alment godt kjent gjennom andre medier
• Unik tjeneste
• Nettside registrert som avis hos Nasjonalbiblioteket

Følgende skal normalt ikke inkluderes:

• Rene reklamesider, produktkataloger, etc.
• Regulære blogger
• Podkaster
• Sider som kun er relevant for en liten lukket brukerkrets

Geografi

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Geografi omfatter blant annet land, navngitte landskapsformasjoner, gårder, steder og administrative enheter.

Plasser, veier og bygninger

Er inklusjonsverdig om de har en arkitektonisk, byplanmessig eller historisk interesse.

Lister

Wikipedia:Lister beskriver kritererier for lister, blant annet «lista må dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier» (se også WP er ikke en samling tilfeldig info).

Se også

• Wikipedia:Retningslinjer for sletting
• Wikipedia:Sletting - pågående slettediskusjoner
• Wikipedia:Sletting/Slettet/Arkiv og Wikipedia:Sletting/Beholdt/Arkiv for avsluttede diskusjoner