Nærøy

Nærøy; Tidligere norsk kommune
Land	Norge
Fylke	Trøndelag
Innbyggernavn	Nærøyværing
Avviklet	31. des. 2019
Adm. senter	Kolvereid
Areal	1 067,54 km²
Befolkning	5 126 (2016)
Bef.tetthet	4,8 innb./km²
Antall husholdninger	2 239
Høyeste topp	Fuglstadfjellet (873,2 moh.)
	; Nærøy; 64°56′01″N 11°46′47″Ø
	Nærøy på Commons

Nærøy er en tidligere kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag, som fra 2020 er en del av Nærøysund kommune. Stedet har i overkant av 5 100 innbyggere, og omfatter områdene på begge sider av fjorden Innerfolda og områdene utenfor ut til Nærøysundet, som skiller Nærøy fra Vikna. Kommunen grenset ellers til Leka i nordvest, Bindal i nord, Høylandet i øst, og Fosnes i sør. Nærøy har sitt navn etter det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya, oppkalt etter den norrøne havguden Njord.

Administrasjonssentrum var Kolvereid, som med bystatus fra 2002 og 1 728 innbyggere per 1. januar 2022 er Norges minste by. Mange arbeidsplasser på Kolvereid er knyttet til varehandel, tjenesteyting, bygg og anlegg, og til maritim industri, fremfor alle Moen Marin med bedding og verkstedhall. Brønnbåtrederiet NTS har hovedkontor på Kolvereid. På Marøya og Ottersøya ved Nærøysundet finnes den store sjømatbedriften SinkabergHansen og leverandørindustri for havbruket. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med en stor melkeproduksjon. Val videregående skole har fagtilbud innen jordbruk og akvakultur, og driver oppdragsforskning. De historiske handelsstedene Abelvær og Buøya er kjente turistmål.

Kolvereid er det trafikale knutepunktet i Nærøy: Fylkesvei 770 forbinder Kolvereid med båt- og flytrafikk på Rørvik i vest, og Fylkesvei 17 (Kystriksveien) på Foldereid i øst. Fylkesvei 769 forbinder Kolvereid med Salsbruket og Lund i samme kommune, og med Namsos, via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund.

GeografiRediger

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

SamfunnRediger

Administrasjonssenteret i Nærøy kommune var Kolvereid som er Norges minste by. Andre tettsteder er Abelvær, Foldereid, Ottersøya, Måneset og Gravvik. Kommunen kan nås med hurtigbåt fra Namsos.

Val landbruksskole ligger i Nærøy.

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

PolitikkRediger

Se også: Liste over ordførere i Nærøy

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Senterpartiet	37,2	+2,3	849	+70	10	0	Steinar Aspli, Wenche Finseth og Anne Laugen
Arbeiderpartiet	31,5	+5,2	720	+132	9	+2	Lars Fredrik Mørch, Mildrid Finnehaug og Ingunn Lysø
Høyre	10,7	+2,3	244	+36	3	+1	Rune Arstein
Fremskrittspartiet	6,8	−4,0	155	−86	2	−1
Venstre	5,6	0	127	+2	1	−1
Kristelig Folkeparti	4,2	−0,7	97	−14	1	0	Johannes Sandstad
Sosialistisk Venstreparti	4,0	−4,9	91	−108	1	−1	Frode Setran
Valgdeltakelse/Total	58,1 %		2 293		27		9
Ordfører: Steinar Aspli (H)				Varaordfører: Rune Arstein (H)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Nærøy kommune

Kommunestyrevalget 2011Rediger

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	26,4	+7,1	588	+153	7	+2	Roger Lundin og Ingunn Lysø
Sosialistisk Venstreparti	8,9	−4,2	199	−97	2	−2	Tove Paulsen
Senterpartiet	34,9	−2,8	779	−72	10	0	Steinar Aspli, Christoffer Strøm og Camilla Vågan
Kristelig Folkeparti	5,0	+0,1	111	+1	1	0
Venstre	5,6	+1,3	125	+28	2	+1	Hans Martin Storø
Høyre	8,4	+2,6	188	+56	2	0	Joar Grøtting
Fremskrittspartiet	10,8	−4,2	241	−97	3	−1	Åge Husby
Valgdeltakelse/Total	58,1 %		2 231		27		9
Ordfører: Steinar Aspli (H)				Varaordfører: Tove Paulsen (SV)
Merknader: Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

NæringslivRediger

Viktige næringer er fiskerinæring, landbruk samt en del båtbyggerindustri (f. eks Moen slip).

HistorieRediger

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

KulturRediger

Fingalshula, som har Norges største samling av hulemalerier, ligger i Gravvik, Nærøy.

Nærøy og Nærøya kirke som er en overbygd kirkeruin fra 1100-tallket, er i dag et kultiurminne i Ytre Namdalen.

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er øya Nærøya, med Nærøya kirke fra middelalderen som hovedattraksjon. Det er i tillegg etablert en kultur- og natursti på øya, som også er kommunens bidrag til Fotefar mot Nord. Nærøya, eller Njords øy, var religiøst og administrativt senter fra den eldre jernalder og fram til midten av 1800-tallet. Øya er i privat eie, og er kun tilgjengelig med båt.

Det kommunale tusenårstreet, en ask, er plantet utenfor Kulturhuset i Nærøy, i kommunesenteret Kolvereid. I tillegg ble det plantet tusenårstrær i disse grendene i kommunen; Abelvær (ved Abelvær Vel), Naustbukta (ved Gravvik hagelag), Foldereid (ved Foldereid hagelag), Ottersøy (ved Ottersøy hagelag), Indre Nærøy (ved Fikkan og omegn Vel), Lund (ved Lund grendelag), Salsbruket (ved Opløfjord Vel) og i Marøya (ved Smevikaunet Vel).

I tillegg fikk disse skolene tildelt hundremeterskog: Kolvereid skole (en lerk og en lønn), Værum skole, Måneset (en lerk og to lønn), Abelvær skole (to lerk og 1 lønn), Nærøy ungdomsskole (tre lerk og to lønn) og Fikkan skole (en lerk og en lønn).