Folkeavstemning om brennevinsforbud

Folkeavstemningen om brennevinsforbud, dvs. forbud mot salg og servering av brennevin, var en folkeavstemning avholdt 5. og 6. oktober 1919, hvorav 61,6 % av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916. Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot, i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.

Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.

Forbudstiden i Norge

Brennevinsforbud ble innført i Norge i august 1914, ved utbruddet av første verdenskrig, og omfattet forbud mot å brygge øl og lage brennevin av korn og poteter. Det var opprinnelig begrunnet i forsyningssituasjonen under krigen, men avholdspolitiske synspunkter kom stadig sterkere inn i bildet etter hvert som restriksjonene i de første krigsår ble lettet. Det endelige brennevinsforbud ble innført 1916 og varte til 1927, men ved krigens slutt i 1918 falt de rent krisemessige begrunnelser for brennevinsforbud bort. Den 5. og 6. oktober 1919 ble det holdt en rådgivende folkeavstemning over lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin. Omkring 2/3 av de stemmeberettigede avga stemmer, og 489 017 (61,6%) svarte ja, mens 304 673 stemte nei. Ved forbudsavstemningen 1919 ble det benyttet betegnelsene : Ja (for brennevinsforbud) og Nei (imot brennevinsforbud).

Det var imidlertid en stor forskjell på by og land i denne saken. I byene var det et klart flertall mot forbudet (55,5 % mot), og på landsbygden en desto større støtte for forbudet (70,1 % for). Det er dermed grunn til å tro at avholdsbevegelsen hadde større oppslutning på landet enn i bybefolkningen.^{[trenger referanse]} I de enkelte fylkene var det også stor variasjon.

Folkeavstemningen i tall

Fylkesresultat i landkommuner

Norge var fra 1919 inndelt i fylker, mens byene administrativt ikke lå under fylkene og således var egne valgkretser. Fylkesstemmetallene er følgelig summen av stemmer i landkommunene, mens byene er oppgitt for seg. For landkommunene var det bare to fylker som hadde flertall mot forbudet, Akershus (66,8%) og Buskerud (54,7%), men både i Hedmark og Vestfold var forbudsflertallet knapt. I de øvrige fylkene var til dels stort forbudsflertall, og aller størst i Møre og Romsdal (91,4%) og Rogaland (89,6%). Tilsammen var det mer enn 2/3 flertall for forbudet i landkommunene.

FNr	Fylke	Ja	Nei	%Ja	%Nei
01	Østfold	19723	8793	69,2	30,8
02	Akershus	14176	28509	33,2	66,8
04	Hedmark	19951	19880	50,1	49,9
05	Oppland	20853	13959	59,9	40,1
06	Buskerud	11817	14297	45,3	54,7
07	Vestfold	10461	10248	50,5	49,5
08	Telemark	20593	6242	76,7	23,3
09	Aust-Agder	14641	3436	81,0	19,0
10	Vest-Agder	17862	3144	85,0	15,0
11	Rogaland	27082	3158	89,6	10,4
12	Hordaland	37900	8982	80,8	19,2
14	Sogn og Fjordane	22745	6131	78,8	21,2
15	Møre og Romsdal	42702	4001	91,4	8,6
16	Sør-Trøndelag	27449	6446	81,0	19,0
17	Nord-Trøndelag	18370	5151	78,1	21,9
18	Nordland	28879	9849	74,6	25,4
19	Troms	12394	3772	76,7	23,3
20	Finnmark	4246	2249	65,4	34,6
00	Landkommuner	371844	158247	70,1	29,9

Resultat i byene

I byene var stemningen mer negativ til forbudet, og i alt var stemmeandelen 55,5 % mot forbudet. Men det var de store byene som bidro til dette flertallet. Kristiania (Oslo) hadde den desidert største andelen nei-stemmer (79,0%), antallet utgjorde halvparten av nei-stemmene fra byene og utenom Kristiania var det et flertall for forbudet i byene. Av andre byer på Østlandet hadde Moss et knapt flertall nei (50,6%), mens dette var større i Hamar (64,1%) og Drammen (70,0%). I Vestfold var også de fleste byene mot, med unntak av Larvik som hadde et markert flertall for forbudet (60,4%). Langs kysten var alle byene for forbudet, med unntak av Bergen (54,7 % mot), Trondheim (51,8%) og Svolvær (53,7%) (Kanskje borgerne i sistnevnte ønsket å markere at de hadde fått bystatus samme år!). Til sammen var det således kun 15 av 63 byer som hadde flertall mot forbudet.

KNr	By	Ja	Nei	%Ja	%Nei
0101	Fredrikshald	2368	1534	60,7	39,3
0102	Sarpsborg	2425	1110	68,6	31,4
0103	Fredrikstad	3029	2380	56,0	44,0
0104	Moss	1487	1526	49,4	50,6
0201	Son	117	91	56,3	43,8
0203	Hølen	21	41	33,9	66,1
0204	Drøbak	414	383	51,9	48,1
0301	Kristiania	18835	70728	21,0	79,0
0401	Hamar	856	1530	35,9	64,1
0402	Kongsvinger	273	335	44,9	55,1
0501	Lillehammer	999	929	51,8	48,2
0502	Gjøvik	814	606	57,3	42,7
0601	Hønefoss	494	592	45,5	54,5
0602	Drammen	2457	5731	30,0	70,0
0604	Kongsberg	1290	1183	52,2	47,8
0701	Svelvik	185	161	53,5	46,5
0702	Holmestrand	353	481	42,3	57,7
0703	Horten	1598	2132	42,8	57,2
0704	Åsgårdstrand	37	101	26,8	73,2
0705	Tønsberg	1656	2016	45,1	54,9
0706	Sandefjord	933	936	49,9	50,1
0707	Larvik	2362	1547	60,4	39,6
0801	Kragerø	1060	491	68,3	31,7
0802	Langesund	504	140	78,3	21,7
0803	Stathelle	160	30	84,2	15,8
0804	Brevik	506	182	73,5	26,5
0805	Porsgrund	990	766	56,4	43,6
0806	Skien	3361	2092	61,6	38,4
0807	Notodden	1073	700	60,5	39,5
0901	Risør	845	317	72,7	27,3
0902	Tvedestrand	259	177	59,4	40,6
0903	Arendal	2101	1390	60,2	39,8
0904	Grimstad	520	422	55,2	44,8
0905	Lillesand	397	96	80,5	19,5
1001	Kristiansand	3023	2835	51,6	48,4
1002	Mandal	933	267	77,8	22,3
1003	Farsund	335	145	69,8	30,2
1004	Flekkefjord	616	157	79,7	20,3
1101	Sogndal	130	18	87,8	12,2
1102	Egersund	1015	310	76,6	23,4
1103	Sandnes	935	106	89,8	10,2
1104	Stavanger	10160	4875	67,6	32,4
1105	Skudeneshavn	376	38	90,8	9,2
1106	Kopervik	507	91	84,8	15,2
1107	Haugesund	3963	1053	79,0	21,0
1301	Bergen	14198	17136	45,3	54,7
1401	Florø	311	113	73,3	26,7
1501	Ålesund	4638	1140	80,3	19,7
1502	Molde	841	334	71,6	28,4
1503	Kristiansund	3505	1573	69,0	31,0
1601	Trondhjem	8233	8839	48,2	51,8
1701	Levanger	442	174	71,8	28,2
1702	Steinkjær	731	303	70,7	29,3
1703	Namsos	813	178	82,0	18,0
1802	Mosjøen	512	161	76,1	23,9
1804	Bodø	950	648	59,4	40,6
1805	Narvik	900	617	59,3	40,7
1806	Svolvær	291	338	46,3	53,7
1901	Harstad	518	296	63,6	36,4
1902	Tromsø	1813	1104	62,2	37,8
2001	Hammerfest	631	286	68,8	31,2
2002	Vardø	423	110	79,4	20,6
2003	Vadsø	651	305	68,1	31,9
0000	Byer	117173	146426	44,5	55,5

Samlet resultat

Slås stemmeresultatene for landkommuner og byene sammen fylkesvis, er det bare Hedmark og Vestfold som vipper over til (meget knappe) flertall mot forbud, og sammen med de to byfylkene Kristiania og Bergen blir det flertall i bare seks av 20 fylker.

FNr	Fylke	Ja	Nei	%Ja	%Nei
01	Østfold	29032	15343	65,4	34,6
02	Akershus	14728	29024	33,7	66,3
03	Kristiania	18835	70728	21,0	79,0
04	Hedmark	21080	21745	49,2	50,8
05	Oppland	22666	15494	59,4	40,6
06	Buskerud	16058	21803	42,4	57,6
07	Vestfold	17585	17622	49,9	50,1
08	Telemark	28247	10643	72,6	27,4
09	Aust-Agder	18763	5838	76,3	23,7
10	Vest-Agder	22769	6548	77,7	22,3
11	Rogaland	44168	9649	82,1	17,9
12	Hordaland	37900	8982	80,8	19,2
13	Bergen	14198	17136	45,3	54,7
14	Sogn og Fjordane	23056	6244	78,7	21,3
15	Møre og Romsdal	51686	7048	88,0	12,0
16	Sør-Trøndelag	35682	15285	70,0	30,0
17	Nord-Trøndelag	20356	5806	77,8	22,2
18	Nordland	31532	11613	73,1	26,9
19	Troms	14725	5172	74,0	26,0
20	Finnmark	5951	2950	66,9	33,1
00	Norge	489017	304673	61,6	38,4

Konsekvenser av forbudet

Brennevinsforbudet viste seg imidlertid snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser. Likevel vedtok Stortinget høsten 1921 med knapt flertall en permanent forbudslov. De handelspolitiske problemer ble imidlertid stadig større med stigende uro innen fiskerinæringen, og 1923 ble hetvinsforbudet opphevet.

Brennevinsforbudet fikk en rekke uheldige følger som:

• Spritsmugling: verdien ble anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt.
• Reseptmisbruk: en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår
• Hjemmebrenning: Det var god tradisjon på den norske landsbygden å brenne hjemme, og dette håndverket fikk et stort oppsving i forbudstiden. Det viste seg også at drukkenskapsforseelsene steg til 18 pr. 1000 innbyggere i 1923, mens det i 1930-årene var 11–12 og etter annen verdenskrig lå på omkring 9.

Andre land gjorde de samme negative erfaringene som Norge. På Island varte forbudstiden 1915–35, med forlenget forbud mot øl inntill 1990-tallet. I Finland var det i årene 1919–32, og forbudet i USA 1920–33 førte til etableringen av de store gangster- og mafiasyndikatene, som fremdeles er høyst aktive.

Avstemning om opphevelse av forbudet

Etter lang politisk strid, som at statsminister Berge stilte kabinettsspørsmål om opphevelse av forbudet sommeren 1924, men ble nedstemt i Stortinget, ble ny folkeavstemning avholdt 18. okt. 1926, og denne gang stemte 531.084 (55,7 %) mot fortsatt forbud, 423.031 (44,3 %) for. Brennevinsforbudet ble således formelt opphevet i 1927, men forbudet mot hjemmebrenning (av sprit) består til dags dato.

Vinmonopolet ble etablert i 1922 som et privat aksjeselskap under statlig kontroll. Etableringen var en konsekvens av reglene i forbudstiden, mens navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge. Etterhvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.

Kilder

Fuglum, Per (1995) Brennevinsforbudet i Norge, Trondheim. Tapir forlag. s 210.