Åpne hovedmenyen

Et kabinettsspørsmål stilles når en regjering eller en statsråd i et land med parlamentarisk styresett setter sin stilling inn på å få standpunktet sitt i en sak vedtatt av nasjonalforsamlingen. Formålet er å presse partier eller grupper som utgjør en del av en regjerings parlamentariske støttegrunnlag for å få dem til å støtte regjeringen i en sak som de ellers er uenige i. Resultatet avgjør altså om ministeren eller regjeringen skal fortsette.

Kabinettsspørsmål i NorgeRediger

I Norge er kabinettsspørsmål blitt brukt flere ganger, og førte til blant annet at Kåre Willochs regjering måtte gå av i 1986 og at Kjell Magne Bondeviks første regjering måtte gå av i 2000.

Siden 1945 har en regjering stilt kabinettsspørsmål 23 ganger og fem av disse ble vedtatt.[1] Sist gang et kabinettsspørsmål ble vedtatt, og en regjering gikk av, var Kjell Magne Bondeviks første regjering som måtte gå av i 2000.[2] [3]

Sist gang et kabinettsspørsmål ble stilt var Kjell Magne Bondeviks andre regjering 28.11.2001 under debatten om statsbudsjettet for 2002, for å få regjeringens forslag til statsbudsjett vedtatt. Forslaget det ble stilt kabinettsspørsmål om (statsbudsjettet) ble vedtatt, og regjeringen ble dermed sittende.[4] [5] [6]

Bruken av kabinettsspørsmål er ikke regulert i Grunnloven, men andre sider av parlamentarismen er grunnlovsfestet i § 15.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» av Per E. Hem og Tanja Wahl, side 4, utgitt av Stortingets utredningsseksjon, i serien Perspektiv 01/18
  2. ^ «Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» side 15: «Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. statsministeren stilt under debatt om gasskraftverk 9.3.2000. KrF, Sp og V sitt forslag om forurensingsloven ble ikke bifalt med 81 mot 71 st. Regjeringen søkte dermed avskjed.»
  3. ^ Stortinget – Møte torsdag den 9. mars 2000 kl. 10: «Statsminister Kjell Magne Bondevik: Stortingets flertall, bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, har nå forkastet et forslag om at forurensningsloven ikke skal svekkes som miljøpolitisk virkemiddel, forslag nr. 17.

    Som jeg varslet før votering, kan ikke sentrumsregjeringen ta videre regjeringsansvar på et slikt grunnlag. Jeg vil derfor i morgen søke Hans Majestet Kongen om Regjeringens avskjed. Jeg vil gi Kongen det naturlige råd å henvende seg til den parlamentariske leder for det største parti i den gruppering av Arbeiderpartiet og Høyre som gjennom avstemningen har skapt denne situasjonen, altså Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg

  4. ^ «Mistillitsforslag, kabinettsspørsmål og kritikkforslag – en oversikt» side 16 (der feilaktig benevnt nasjonalbudsjettet): «Kabinettsspørsmål fra regjeringen v. statsministeren den 28.11.2001 under debatt om nasjonalbudsjettet for 2002. Regjeringen signaliserte at den ville gå av dersom budsjettet ikke oppnådde flertall, og med bakgrunn i dette stemte FrP for.»)
  5. ^ NRK.no 28. november 2001: Bondevik varslet kabinettsspørsmål, «Statsminister Kjell Magne Bondevik varslet i finansdebatten i formiddag kabinettsspørsmål på forslaget til statsbudsjett for neste år.»
  6. ^ Stortinget – Møte onsdag den 28. november 2001 kl. 10. Kjell Magne Bondevik uttalte: «Vi må konstatere ut fra innstillingen fra finanskomiteen og første dag av debatten at det ikke har avtegnet seg et flertall for rammene for statsbudsjettet 2002. Men et budsjett må landet ha og et rammevedtak må fattes for å komme videre i budsjettprosessen. Jeg vil derfor gjøre det klart at dersom ikke regjeringspartienes forslag i dag blir vedtatt, vil jeg ta konsekvensen av det, fordi Regjeringen da ikke har det grunnlag vi mener vi trenger for den økonomiske politikk.» (Sakene 1–4 ble behandlet i samme debatt: sak 1, 2, det som ble debattert var altså ikke bare forbruksavgift på elektrisk kraft.)
 Denne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)