Et tillitsvotum er en votering i en lovgivende forsamling med parlamentarisme der medlemmene gir sin støtte til regjeringen.

Investitur (tiltredelsesvotering eller innsettingsvedtak/innsettingsvotering) er en annen form for tillitsvotum, i systemer med positiv parlamentarisme. Investitur innebærer at parlamentet skal gi regjeringen, når den tiltrer, uttrykkelig tillit.

Tillitsvotum i Norge rediger

I Norge har det vært lagt frem forslag om å innføre investitur.[1] Dette forslaget ble nedstemt av Stortinget i 2007.

Da parlamentarismen ble grunnlovsfestet i Grunnloven § 15 i 2007, var heller ikke en ordning med investitur blant det som ble foreslått eller vedtatt.[2][3]

Et tillitsvotum kan likevel oppnås i Norge ved at en regjering stiller kabinettsspørsmål. Et kabinettsspørsmål er et forslag som fremmes for Stortinget. Når en regjering stiller kabinettsspørsmål på en sak, betyr det at den vil gå av dersom stortingsvedtaket går imot regjeringen.

Referanser rediger

  1. ^ Dokument nr. 12:2 (2003–2004) (PDF) Grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg (A), Jørgen Kosmo (A), Carl I. Hagen (Frp), Berit Brørby (A) og Kjell Engebretsen (A) om endringer i Grunnloven §§ 15 (ny), 20, 23, 82 (ny), 86 og 87 med sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur)
  2. ^ Innst. S. nr. 94 (2006–2007) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten)
  3. ^ Johs. Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge (11. utgave, 2017) side 250.

Se også rediger