Et mistillitsvotum er en votering i en lovgivende forsamling med parlamentarisme der flertallet uttrykker mistillit til den sittende regjeringen som dermed konstitusjonelt tvinges til å gå av.

Negativ mistillit vil si at regjeringen må avtre uten at de som ytrer mistillit er ansvarlige for å ha klart et nytt alternativ til overtagelse av makten.

Positiv mistillit eller konstruktiv mistillit innebærer at et parlament i et parlamentarisk system ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina.

Innhold

NorgeRediger

 
Lasting av kull for Kings Bay Kull Compani, i samme område skjedde en rekke gruveulykker, den siste i 1962 som utløste en politisk krise i Norge hvor regjeringen Gerhardsen måtte avgå etter et mistillitsvotum.

To norske regjeringer har gått av som følge av mistillitsvotum: Regjeringen Hornsrud i 1928 (mistillitsforslaget ble fremmet allerede i debatten etter tiltredelsen) og regjeringen Gerhardsen i 1963 (Kings Bay-saken).[1][2] I parlamentariske situasjoner med flertallsregjeringer er det vanskelig eller umulig å få flertall for mistillitsvedtak, mens ved mindretallsregjeringer vil stortingsflertallet vegre seg for å fremprovosere en regjeringskrise med påfølgende problemer med å få dannet en ny regjering.[3]

DanmarkRediger

I Danmark er et mistillitsvotum, eller en mistillidsdagsorden, et forslag fremmet av medlemmer av Folketinget som ønsker å uttrykke mistillit til Danmarks regjering.

Danmarks grunnlov nevner i § 15 mistillitsvotum, idet det fastslås at «ingen minister kan forblive i sit embede, efter at Folketinget har udtalt sin mistillid til ham». I samme paragrafs annet ledd poengteres det dessuten at et mistillitsvotum mot statsministeren betyr regjeringens fall. Folketingets formann setter avstemningen om et begjært mistillitsvotum til avstemning med det samme i forbindelse med en redegjørelse fra statsministeren. For å kunne vedta et mistillitsforslag må minst halvparten av Folketingets medlemmer være tilstede. I forslagets formulering må ordet mistillit dessuten inngå – hvis det er brukt andre formuleringer, er regjeringen eller ministeren ikke tvunget til å avgå.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «NSD - Norsk senter for forskningsdata AS». www.nsd.uib.no. Besøkt 21. februar 2018. 
  2. ^ Østbø, Ivar Buch (1995). Stortinget: "all makt i denne sal" : håndbok - Stortinget. Oslo: Schibsted. ISBN 8251615461. 
  3. ^ Makt uten ansvar?: om Riksretten i vår tid. Oslo: Tano Aschehoug. 1997. ISBN 8251836379. 
  • Stortinget.no Oversikt over alle mistillitsvotum og kabinettsspørsmål i Stortinget 1945 - 2010.
 Denne politikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)