Wikipedia:Bidrag fra forskere

Bidrag fra forskere er om hvilken problemer forskere kan støte på når de skriver artikler Wikipedia. Slike forskerbidrag er gjerne tett på original forskning og det kan være vanskelig å unngå å bevege seg tett på grensene for dette. Wikipedia egner seg for definisjon av termer som brukes i forskningarbeider, og egner seg også for popularisering av stoff, men ikke for førstegangspublikasjon av nye funn og og analyser.

Denne teksten er for å gå opp noen få grensetilfeller og definere noen generelle regler. Teksten tar ikke opp problemene som oppstår når en skal gjøre forskningsarbeider om Wikipedia.

Bakgrunn rediger

På Wikipedia er ikke artikler resultatet av en enkelt persons arbeid, det er et fellesprosjekt hvor mange bidrar på en kollektive måte. Artikler kan være en persons arbeid en tid men over tid vil flere bidra i en kollektiv prosess. Slike prosesser blir på engelsk omtalt som Crowdsourcing. Wikipedia er et av de aller største prosjektene som er kjent som har fått dette til å fungere. Vi sier at vi ikke er et sosialt prosjekt, men reelt sett er det mye sosiale relasjoner som er med på å drive prosjektet fremover. En fullstendig beskrivelse av hvordan Wikipedia fungerer vil nok være forskningsmateriale i mange år fremover.

For en forsker er det helt essensielt å operere i fronten av kjent kunnskap, det betyr som oftest at vedkommende vil bedrive original forskning eller anvendt forskning, ofte i ensomhet og i strid med allment aksepterte sannheter. I mange tilfeller beveger forskeren seg i grenselandet mellom disse, og anvender andres forskning til selv å bedrive original forskning på nye felt eller på nye måter.

For Wikipedia er det original forskning når noen skriver om forhold hvor en som senere skal kvalitetssikre artikkelen selv må gjøre forskningsrelaterte oppgaver for å kontrollere teksten. Det betyr ikke det ikke kan skrives om forskning, men at forskningen og resultatene må være publisert i velrenommerte publikasjoner slik som tidsskrifter og bøker.

Disse to tilnærmingene til hva som er forskning gjør at det lett oppstår missforståelser i kontakten mellom skribenter på Wikipedia og forskere som skriver om sine forskningsresultater. Det er altså ikke slik at forskningsresultater er bannlyst på Wikipedia, det er forskningsresultater som ikke er verifiserbare og som ikke holder adekvat kvalitet som er bannlyst.

Når en forsker skriver om sine resultater vil vedkommende komme i kontakt med andre skribenter, men spesielt de som vedlikeholder og kvalitetssikrer innholdet på Wikipedia. Dette er patruljører og administratorer. Disse prøver å holde et våkent øye med hva som lar seg verifisere og hva som synes å være oppspinn. Fordi disse ofte mangler spesialkunnskaper om de enkelte feltene så kan de skrive beskjeder i artikkelen om at noe trenger referanse, på dens diskusjonside med spørsmål om hva som er problemet, på din diskusjonside når det oppstår kommunikasjonsproblemer, eller endatil sette den opp på Wikipedia:Sletting hvis artikkelen er spesielt vanskelig. I det siste tilfellet er det viktig at du gir en grei forklaring om hvorfor den skal beholdes, og at denne er på en slik form at ikke-spesialister kan forstå det du skriver.

Egenreferanser rediger

Kravet til artikler er Verifiserbarhet. Dette betyr ikke at artiklene skal gjennom fegfellevurdering utført av andre, selv om det skjer en implisitt fagfellevurdering gjennom stadig gjennomlesning av både kunnskapsrike personer og personer som er på leting etter grunnleggende opplysninger, det betyr at artiklene skal kunne verifiseres gjennom henvisning til andre kilder. Ofte blir imidlertid dette misforstått slik at artikler ikke kan verifiseres ved å vise til andre artikler av samme forfatter. Slike egenreferanser og egensitater er uproblematiske der det er allmenn konsensus blant forskere at dette er et solid arbeid. Hvis det publiserte arbeidet er avvist av andre forskere så kan det likevel omtales og grunngis hvorfor det er avvist. Hvis arbeidet er uten dekning og omtale i andre fora, skrevet av det som omtales som oppspinn eller kvasiforskere, så er det ikke holdbart som kilde.

Eksempel
Det finnes et samfunn kalt Flat Earth Society som hevder at Jorden er flat. En slik verdensanskuelse kan omtales i en artikkel om samfunnet, men å bruke informasjon fra samfunnet i en modell for å beskrive Jorden er en form for original forskning som ikke er akseptabel.
Eksempel
Hvis det på en arkeologisk utgravningslokasjon i Oslo påvises deler av skipstyper som tidligere ikke er funnet i Norge, så kan ikke dette publiseres i en artikkel på Wikipedia før det er omtalt i åpne fagtidsskrifter. Det er ikke tilstrekkelig å dokumentere artikkelen med bilder og henvisning til interne publikasjoner.

Husk på at egenreferanser og egensitater må vise til publiserte arbeider, det holder ikke å si at «jeg er denne personen og jeg vet best». Bakgrunnen er at det er svært vanskelig å lage et globalt system som kan verifisere at personer er den de sier de er, og at disse innehar den kompetansen de påstår. Da er det langt enklere å verifisere om det de skriver faktisk er korrekt.

Leksikonformen rediger

Artikler på Wikipedia følger en form som lever noe sted mellom en tradisjonell leksikonartikkel og et essay. Det gjør at formen kan synes noe ukjent for en forsker, likevel er det store likhetstrekk. Wikipediaartikler skiller seg fra klassiske leksikonartikler ved at de ikke bruker telegramstilen som papirleksikonene er kjent for. Innledningen til en wikipediaartikkel har mest til felles med sammendraget til en tradisjonell vitenskaplig artikkel. En av de viktigste forskjellene mellom en wikipediaartikkel og et essay er nettopp at wikipedia-innledningen skal være distinkt og innen få setninger skal artikkelens tema defineres. Innledningen har ikke form av et abstrakt, den ligner mer på en ingress fra en nettavis. I tillegg til å fungere som innledning så skal den også definere artikkelens grunntema såvidt utfyllende at innledningen er tilstrekkelig for de som kun trenger den klassiske leksikonoppføringen til et konversasjonsleksikon.

Eksempel
Øret (lat. auris) er en av kroppens legemsdeler og dets hovedfunksjon er å oppfatte (høre) lyd.

Artikkelen om øret definerer deretter flere deler av øret, hvoretter den utdyper i mer detalj om øret generelt. Den prøver ikke å omtale alle forhold ved øret, det overlates til andre artikler. Det er litt viktig å begrense artiklenes størrelse og gjøre de konsise. Artikler om store tema har ofte en overordnet artikkel, og flere andre artikler som omtaler mer begrensede områder. Artikkelen om øret viser tidlig til artikler om ytre øre, mellomøre og indre øre. Det er viktig at alle artikler har titler som er såvidt konsise at de egner seg for direkte oppslag.

I en eller flere større mellomliggende seksjoner kan en så gå i detalj om artikkelens hovedtema, med bilder og grafer og annet som en synes er passende.

I bunnen av artikkelen tar en med litteratur og eksterne lenker, og ikke minst det en finner passende av referanser på punkt som trenger slikt. Spesielt der noen merker tekst med {{trenger referanse}} er det viktig at dette kommer på plass. Hvis noen har satt opp artikkelen til sletting på grunn av manglende referanser så er det overordentlig viktig at referansene kommer på plass raskt og uten opphold!

Bakgrunnsinformasjon vs referanser rediger

I akademiske publikasjoner blir gjerne alt som tas med av henvisninger oppfattet som en eller annen form for kilder. På Wikipedia gjøres det en nokså klar distinksjon mellom bakgrunnsinformasjon og referanser, i tillegg til at det brukes et begrep videre lesning som er nokså løst definert. Nettaviser bruker gjerne noen form av videre lesning hvor de uttrykkelig gjør oppmerksom på at de ikke går god for innhold på eksterne nettsteder. Vi har valgt å overlate denne slutningen til leseren.

Når vi bruker referanser så er disse i noen tilfeller eksplisitte ved at de angis i teksten og vises til fra en underseksjon «Referanser», eller ved at de vises til som implisitte kilder under «Litteratur» og «Eksterne lenker». Da vil de angis sammen med annet av typen videre lesning. For en akademiker kan denne metodikken synes noe uklar, men den er delvis motivert av hvordan vi har gjort ting de siste årene, og delvis har den bakgrunn i manglende systemer for å sikre tilstrekkelig referansebelegg i teksten.

Det som for en akademiker vil virke mest uvant er den omfattende lenkingen i teksten til ytterligere bakgrunnsinformasjon. Slik intern lenking mellom artikler er svært viktig for encyklopediens store bruksverdi. Slik lenking impliserer ikke noen spesifikk kvalitet ved artiklene det lenkes til, i praksis sier den ingen ting om kvaliteten på lenkingen. Hver artikkel må bedømmes på individuell basis.

Generelt er ikke Wikipedia egnet som referansekilde for kritiske resultater i forskningsarbeider. Det betyr ikke at Wikipedia er uten verdi i de samme arbeidene, men en må vurdere hva en faktisk lenker til – og hvorfor. I artikler hvor en trenger å lenke til en artikkel, og må ha en lenke til versjonen slik den ser ut i øyeblikket, så kan lenken i verktøyboksen med teksten «Permanent lenke» brukes. Denne lenken vil alltid gå til versjonen du ser, og eneste grunnen til at den ikke vil gå til denne er at en administrator sletter siden på grunn av at den er vandalisert. Hvis du trenger andre versjoner av artikler så kan slike hentes opp hvis du går inn på artikkelens historikk.

Det er imidlertid en form for bruk av Wikipedia som er særdeles interessant i akademiske arbeider, og det er å bruke artikler fra Wikipedia på samme måte som inne på Wikipedia. Istedenfor å skrive omfattende tekster om bakgrunnstoff som er perifert for selve arbeidet, så kan en isteden lenke rett ut på bakgrunnstoff på Wikipedia. En slik lenking vil ikke være referanser, den er til bakgrunnstoff for å forklare begreper og annet som en med god grunn kan anta at de fleste lesere av arbeidet kjenner. I de tilfellene hvor leseren ikke kjenner begrepene så forenkles lesingen for de som ikke er familiære med stoffet, noe som er spesielt interessant når arbeidet skal presenteres for personer som ikke har intimt kjennskap til stoffet.

Kvalitetssikring rediger

Forskere er vant til en kvalitetsikringsprosess hvor prosessen er av deterministisk natur; noen skriver en tekst, noen leser korrektur, teksten blir oppdatert, den går videre til faglig vurdering, den blir rettet etter faglig vurdering, den går til en publikasjon som får enda andre til å vurdere den, og så videre inntil den omsider blir trykket. Denne prosessen er forutsigelig og vil kun fortsette så lenge som de foranstående i kjeden går god for arbeidet. Dette sikrer artikkelens kvalitet, men er en forferdelig langsom prosess. For nettsteder med hundrevis eller tusenvis av nye artikler hvert døgn blir en slik prosess vanskelig, for ikke si umulig.

Skribenter på Wikipedia bruker en helt annen tilnærming, og metoden som brukes på forskjellige språkversjoner er ikke helt lik. På bokmålsutgaven vil alle bidrag havne i oversikten på Spesial:Siste endringer, alle nye artikler havner i tillegg på Spesial:Nye sider. Det finnes så noen brukere med mer tiltro enn andre som er gitt oppgaven å kontroll-lese alle bidrag, og på den første spesialsiden vil det for disse brukerne bli vist små utropstegn ved de bidragene som er upatruljert. Dette er vårt førstelinjeforsvar, og svært effektivt mot opplagt vandalisme.

Den neste forsvarslinjen er en veldig langsom prosess som er av stokastisk natur; noen av våre lesere besitter fagkunnskaper og vil på ett eller annet tidspunkt finne en artikkel med feil, og noen av disse er villig til å gå inn og rette artikkelen. Er artikkelen populær og har mange lesere så går dette ganske raskt, men er den en ordinær artikkel utenfor popkulturen og nyhetsbildet så kan det ta uker og måneder før det skjer en feilretting – men feilretting vil skje. Da skjer det også noe annet, de som patruljerer vil igjen bli oppmerksom på artikkelen og også andre feil kan bli rettet. Slik går feilrettingen i rykk og napp. Prosessen er vist å gå mot samme sluttverdi som ordinær peer review.

Forhold til forskningsinstitusjoner rediger

En del forskningsinstitusjoner søker å beskytte sine forskningsresultater via patentering, merkevarer og annet. Dette gjør at en del arbeider vanskelig kan omtales uten å komme i vanskelige avveininger om hva som er åpent tilgjengelig og hva som er beskyttet. Dette er forhold som de involverte skribentene selv må avklare med forskningsinstitusjonene.

Det finnes også forskningsinstitutter som har formulert interne regler om å ikke bidra på nettsteder som Wikipedia. De som er ansatt på slike steder må selv avklare forholdet da andre brukere på Wikipedia vanskelig kan avklare disse forholdene. Når bidragene er på Wikipedia så er de å anse som frigitt under Gnu fri dokumentasjonslisens, og selv om bidrag kan fjernes så er det i praksis veldig vanskelig å sikre at alt blir fjernet. Det er også grunn til å tro at forskningsinstitutter som gjør slikt vil bli oppfattet som useriøse.

Studentarbeider rediger

Når Wikipedia brukes som plattform for større prosjekter i forbindelse med skoler, høyskoler og universiteter så er det viktig at nettsamfunnet orienteres om arbeidet og at det bringes inn i former som gjør at det ikke overføres et merarbeid på de faste skribentene. Slikt vil meget raskt medføre uheldige diskusjoner. På siden Wikipedia:Skole og universitetsprosjekt er det en gjennomgang av hva prosjektleder og involverte bør huske på.

Det er gjort en del arbeider om og på Wikipedia av skoleelever og studenter som har overordentlig høy kvalitet. Slike arbeider gjør at selv om de ofte utløser en betydelig mengde merarbeid for patruljører og administratorer så gir de et meget positivt tilskudd til Wikipedia. For å hjelpe disse i riktig retning på et tidlig tidspunkt er det viktig at de kommer i dialog med de personene som kan hjelpe dem, på lik linje med forskere som trenger hjelp for å finne ut av de mer uoversiktlige delene av Wikipedia.

Wikipedia Academy rediger

Lokalavdelinger i flere land har i samarbeid med Wikimedia Foundation og lokale høyskoler og universiteter arrangert, eller planlegger å arrangere såkalte Wikipedia Academy. Dette er seminarer spesielt rettet mot akademikere og andre som trenger en innføring i hvordan Wikipedia fungerer, enten fordi de trenger å bidra med informasjon eller fordi de stadig henter ut informasjon og dermed trenger å vite mer om Wikipedia.

I Norge arbeider Wikimedia Norge med å få til et slikt arrangement. Se også Wikipedia Academy 2008.

Aktuelle sider rediger

Se også rediger