Åpne hovedmenyen
Gastrula av hydra:
a – urmunn
b – urmage,
c – endoderm,
d – ektoderm.
Gasturlasjon hos kylling, urmunnen nederst

Gastrula er et tidlig stadium i fosterutviklingen, og resultatet av prosessen som kalles gastrulasjon, der fosterets framtidige kimlag dannes. Gastrulaen er en hul ball og består av et dobbelt lag med celler med en urmunn som leder inn i hulrommet – urmagen.[1] Det indre cellelaget er det som hos det voksne dyret vil bli endoderm (slimhinner), det ytre cellelaget tilsvarer ektoderm (først og fremst hud, men også nerveceller). Uttrykket gastruala ble først fremmet av Ernst Haeckel i 1874.[2] Gastrulasjonen foregår ved at den ene enden av morulastadiet, typisk den vegetative polen, presses inn og blir innsiden av fosteret, mens den animalske polen blir utsiden.[3]

Innhold

Gastrula hos dyr uten gjennomgående tarmRediger

Hos enkle dyr som nesledyr har gastrulastadiet i prinsippet samme struktur som det voksne dyret, med en enkel åpning inn til magen, som også gjør tjeneste som anus. Hos flatormer finnes oppstår det et lag med celler mellom de to lagene i gastrulaen (mesoderm), men ellers har gastrulaen og det voksne dyret mye til felles.[4]

Gastrula hos høyere dyrRediger

Hos høyere dyr med en gjennomgående tarm vil gastrulaen gjennomgå store forandringer, og ikke alltid være gjenkjennbar i det voksne dyret, selv om urmagen vil forbli tarmen. Urmunnen hos protostomier, som omfatter mesteparten av dyreriket, forblir munnen til det voksne dyret. Hos deuterostome dyr (pigghuder, hemikordater og ryggstrengdyr) vil urmunnen lukkes, etterfulgt av en innforldning langs ryggsiden av gastrulaen (primitivfuren). En ny munn åpnes i motsatt ende.[5]

Hos amniotene som har store egg med mye plomme, er hele gastrulastadiet undertrykket, og gastrulasjonen sees best på at primitivfuren foldes inn langs det som ville vært ryggsiden av gastrulaen.[3]

Evolusjonære implikasjonerRediger

Siden alle dyr med unntak av svamper gjennomgår gastrulasjon, foreslo Haeckel at det første dyret liknet en gastrula, et hypotetisk stadium han kalte en gastrea. Gastrulasjon foregår imidlertid på til dels svært forskjellige måter i dyreriket, og Hackels teori har blitt sterkt kritisert. Gastrea-teorien blir i modifisert form blir likevel stadig forsket på, og er en av flere måter utviklingen av de forskjellige hovedlinjene i dyreriket forklares.[6]

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kingsley, J.S. (1912). Comparative anatomy of vertebrates. Philadeplhia: P. Blakiston's son & co. s. 9-10. 
  2. ^ Beetschen, JC (oktober 2001). «Amphibian gastrulation: history and evolution of a 125 year-old concept.». The International journal of developmental biology. 45 (7): 771-95. PMID 11732838. Besøkt 15. oktober 2015. 
  3. ^ a b Sastry, K.V.; Shukal, V. (2004). Developmental biology for university students (1. utg.). Meerut, India: Rastogi Publications. s. 131-132. ISBN 8171337341. Besøkt 16. oktober 2015. 
  4. ^ Ernst Haeckel (1874). «Die Gastraea-Theorie, die phylogenetische Classification des Thierreichs und die Homologie der Keimblätter». Jenaische Zeitschrift für Naturwissenschaft. 8: 1-55. 
  5. ^ Chea, HK; Wright, CV; Swalla, BJ (oktober 2005). «Nodal signaling and the evolution of deuterostome gastrulation.». Developmental dynamics : an official publication of the American Association of Anatomists. 234 (2): 269-78. PMID 16127715. Besøkt 16. oktober 2015. 
  6. ^ Grasshoff, Manfred; Gudo, Michael (juni 2002). «The origin of metazoa and the main evolutionary lineages of the animal Kingdom: The gallertoid hypothesis in the light of modern research». Senckenbergiana lethaea. 82 (1): 295–314. doi:10.1007/BF03043790. Besøkt 15. oktober 2015.