Cellekløyving

Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang.

Grunneleggende oppdeling av en zygote hos et pattedyr

De første delingeneRediger

Den første delingen er vertikal, og deler det framtidige fosteret i det som skal bli en høyre og en venstre del hos de fleste protostomier (de fleste dyretyper). Neste deleing firegår vinkelrett på den første og danner 2 øvre og 2 nedre celler. Hos deuterostomier (pigghuder og ryggstrengdyr, herunder mennesker) deler zygoten seg i stedet horisontalt mellom den animalske pol og vegetative pol, slik at det dannes to øvre og to nedre celler. De to nedre cellene ender opp som buksiden av dyret.[1] De to øvre cellene etter hvert vil danne ryggsiden og (hos dyr som har) bein og andre bevegelsesorganer (den animalske pol). Hos alle dyr med plomme i egget vil cellene i den vegetative delen av dyret vær større en dem i den animalske delen.

Dette delingsmønsteret finner vi hos dyr der det er lite eller ingen plomme i eggcellen. Hos dyr med mer plomme, har celledelingen vanskelig for å splitte opp plommemassen i den vegetative (nedre) del av fosteret.[2]

Delingen av microlecithale eggeggcellerRediger

 
Radialdeling av mikrolecitale egg hos en sjøstjerne

Microlecitale egg har lite eller ingen plomme. Celledelingen går gjennom hele cellen og kalles holoblastisk eller fullstendig deling.[3] Delingsmønsteret kan variere:

  • Radial deling skjer ved at hvert nytt deleplan er perpedikulært på det foregående plan. Denne typen deling finner vi hos armfotinger, pigghuder og lansettfisk.
  • Spiraldeling skjer ved at de vegetative cellene på 8-cellestadiet legger seg som skrått på dem over, slik at det dannes foran-bak og høyre-venstre celler i stedet for to fremre og to bakre. Denne typen deling finner vi hos bløtdyr, leddormer og flatormer.
  • Bilateral deling, der det hele tiden skjer lik deling på høyre og venstre side, men fosteret fort får en distinkt for- og bakende. Slik deling finner vi hos sekkdyr.
  • Rotasjonsdeling der de bakre cellene på 4-cellerstadiet legger seg som opp/ned, mens de fremre fortsetter å være høyre/venstre. Slik deling finner vi hos pattedyr og rundormer.[4]

Delingen av mesolecitale eggcellerRediger

Mesolecitale egg har moderat med plomme, og har mesteparten av plommen sentrert i den nedre (vegetative) delen av eggcellen. På grunn av plommemassen foregår mesteparten av delingen i den øvre delen og gir meroblastisk eller ufullstendig deling.[3] Dette gir opphav til radialdeling, der delelinjene stråler ut fra den øvre (anaimalske) delen av egget. Slik deling finner vi hos niøyer, pansergjedder, dynnfisk og de fleste amfibier.[5]

Deling av macrolecitale eggcellerRediger

I egg med mye plomme foregår delingen bare i en del av egget eller celleveggene dannes på et mye senere stadium. Det finnes flere mønstre:

  • Discordial deling foregår ved at det bare dannes celler i en linen skive på toppen av egget. Slik deling finner vi hos fisker, krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr.
  • Ufullstendig bilateral deling foregår ved at egget deles bilateralt, men at de nye celleveggene ikke går fullstendige gjennom plommen. Slik deling finner vi hos blekkspruter.
  • Overflatisk deling foregår ved at det dannes nye cellekjerner, og at disse først danner cellevegger på et senere tidspunkt. Slik deling finner vi hos de fleste insekter.[3]

Gangen videreRediger

 
Celledeling: 1morula, 2blastula.

Utdypende artikkel: Fosterutvikling

Etter at egget har delt seg i omkring 100 celler har det nådd morulastadiet. På dette tidspunktet har cellene kommet ned i en mer normal størrelse, og celledeling heller enn cellekløyving langs symetriplan overtar i fosterutviklingen. Celledelingen skjer nå ikke lenger koordinert i hele fosteret, men foregår separat i de forskjellige delene av fosteret etter hvert som organsystemene tar form.

ReferanserRediger

  1. ^ What is a cell? Arkivert 2006-01-18 hos Wayback Machine 2004. A Science Primer: A Basic Introduction to the Science Underlying NCBI Resources. NCBI; and Campbell, Neil A.; Reece, Jane B.; Biology Benjamin Cummings, Pearson Education 2002.
  2. ^ Hildebrand, Milton Hildebrand ; G.E. Goslow, Jr. Pprincipal ill. Viola (2001). Analysis of vertebrate structure (5. ed. utg.). New York [u.a.]: Wiley. s. 72-74. ISBN 0471295051. 
  3. ^ a b c Patrick K. Schoff (25. november 2005). «Cleavage» (PDF). Developmental Biology Biology 4361. University of Minnesota Duluth. Besøkt 26. november 2014. 
  4. ^ «Early Development of the Nematode Caenorhabditis elegans». Besøkt 17. september 2007. 
  5. ^ Kardong, Kenneth V. (2006). Vertebrates: Comparative Anatomy, Function, Evolution (4th utg.). McGraw-Hill. s. 158–64.