Endoderm
Endoderm (latin: Indre hud) er en av tre hovedgrupper av vev hos alle høyere dyr. Endodermen dannes tidlig i fosterutviklingen fra cellene som ligger rundt innsiden av urmagen i gastrulaen. Dette vevet vil i det voksne dyret danne slimhinnene som dekker hele innsiden av fordøyelsessystemet og alle hulrom som munner ut i det samt en del andre hulrom i kroppen som oppstår som utbuktinger fra svelget:[1][2]
- Slimhinnene i svelg, magesekken og tarmene
- Slimhinnenen i lungene
- Det indre laget av alle kjertler som munner ut i fordøyelsessystemet, inkludern lever og bukspyttkjertelen
- Huden i øretrompeten og mellomøret
- Innsiden av alle kjertler i skjoldbruskkjertelen og brisselet.
- Innsiden av urinblæren og deler av urinrøret
Grunnen til at endoderm finnes i øregangene er at disse dannes ved en serie parrede utbuktinger av svelget på tidlig fosterstadiet, kalt gjellebuer. Disse utbuktingene danner buer som blir til gjeller hos fisk og lavere ryggstrengdyr, men hos firbente virveldyr, og særlig pattedyr, gir buene opphav til en rekke strukturer rundt halsen, slik som tungebeinet, strupehode, skjoldbrusk- og brissel-kjertlene og deler av øret.[2] Selv om det finnes endoderm mange steder i kroppen, utgjør det ikke noen stor del av det voksne dyret. Mesteparten av et voksent individ vil være dannet fra mesoderm, mens endoderm bare kler et tynt lag på innsiden.
Referanser rediger
- ^ Grey, H. (1918). Anatomy og the Human body, 20. utg. Philadelphia og New York: Lea & Febinger. s. 49-50. Besøkt 8. desember 2014.
- ^ a b Parsons, Alfred Sherwood Romer, Thomas S. (1986). The vertebrate body (6th ed. utg.). Philadelphia: Saunders College Pub. ISBN 978-0-03-910754-3.