Gastrulasjon

Gastrulasjon er en den første store begivenheten i fosterutviklingens tredje uke hos menneske. Blant de mest primitive dyrene som maneter og flatorm gir gastrulasjonen opphav til det voksne dyrets grunnleggende bygning, mens det hos mer avanserte dyr bare er det første i en serie utviklingstrinn. Hos pattedyr, både dem med stor plomme og morkakedyrene som ikke har plomme, starter det med primitivfuren, en svak midtlinjestruktur, som kommer fra epiblast nær den haleenden av det tolagede kimlaget. Den samme formen for organisering finnes hos alle amnioter (pattedyr, fugler og krypdyr. Hos

Gastrulasjon hos amnioter

På grunn av den store plommemassen hos amnioter er ikke cellekløyvingen i stand til å bryte opp eggcellen, og fosteret dannes som en liten skive på toppen av plommen. Gastrulasjonen kan derfor ikke foregå på samme måte som hos dyr med mindre plommemasse, men foregår som cellebevegelser i fosterskiven. Den cephale enden av primitivfuren har en innsynkning som kalles primitivgropen, omkranset av en forhøyning av epiblast som kalles primitivknuten.

Epiblastceller frigjør seg langs primitivfuren og migrerer ned i rommet mellom epiblast og hypoblast. Cellene presser hypoblast til side og bytter ut den originale hypoblast med et lag av definitivt eller sekundært endoderm. Andre migrerer lateralt eller kranialt mellom endoderm og epiblast og samler seg til et tredje kimlag, det intraembryonale mesoderm. Etter at gastrulasjonen er ferdig kalles epiblast ektoderm.

Epiblasten gir altså opphav til alle de tre kimlagene.

Hos lavere organismer vil gastrulasjonen gi opphav til en gastrula.