Psykiatri er formelt en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. I dagligtale brukes psykiatri om hele feltet innen psykisk helsevern. Psykiatri som fag skal avspeile medisinens biopsykososiale forankring, og vektlegge de biologiske, psykologiske og sosiale aspektene av psykisk lidelse like mye i forståelsen og i møtet med pasientene. Faget er til en viss grad overlappende med faget klinisk psykologi. Psykiatri omhandler i tillegg blant annet kunnskap om hjernens og psykens samvirke med resten av kroppen, og hvordan kroppslig og psykisk sykdom påvirker hverandre. Dette innebærer også kunnskap om medikamentell behandling og andre biologiske behandlingsformer, i tillegg til psykologiske og sosialpsykiatriske behandlingstilnærminger.

Retninger innen psykiatrien rediger

Spesialfelt innen psykiatrien:

  • Barne- og ungdompsykiatri
  • Voksenpsykiatri
  • Psykiatri for eldre (Psykogeriatri)
  • Lærevansker
  • Atferdsmedisin
  • Konsultasjon-liaison psykiatri
  • Krisepsykiatri
  • Misbrukspsykiatri
  • Spiseforstyrrelse
  • Rettspsykiatri
  • Sosialpsykiatri
  • Kombinert Indremedisin og Psykiatri (Med-Psyk)
  • Kombinert Familiemedisin og Psykiatri
  • Kombinert Nevrologi og Psykiatri
  • Kombinert Pediatri, Psykiatri og Barnepsykiatri

Spesialister på spesielle grupper av individer:

  • Barn og Voksen
  • Eldre
  • Arbeidsplass
  • Rettsvesenet (rettspsykiater)

Diagnose ved psykiske lidelser rediger

To klassifikasjonssystemer for mentale helsetilstander brukes i dag.

Chinese Society of Psychiatry har også laget en diagnosehåndbok; Chinese Classification of Mental Disorders (CCMD).

Psykiatrien i Norge rediger

Behandlingen foregår enten ved psykiatrisk sykehus, på Distriktpsykiatriske senter (DPS), i kommunehelsetjensten eller privat. Tendensen de siste årene har vært å unngå institusjon i størst mulig grad. Integrering i samfunnet har vært hovedmålsetningen. Samhandlingsreformen vektlegger stadig større ansvar på kommunene, og tilsvarende mindre på sykehus og spesialisthelsetjenestene.

Organiseringen og rammer for utøvelsen av psykiatrifaget i norsk helsevesen er regulert i lov om kommunehelsetjenesten, lov om spesialhelsetjeneste, lov om pasientrettigheter og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, datert 2. juli 1999. Denne avløste den tidligere lov om psykisk helsevern.

Leger, og i Norge også psykologer, er de eneste som har formell kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker. Psykisk helsevernloven av 1999 gir psykiatere og spesialister i klinisk psykologi spesielle rettigheter (og plikter) innen utøvelsen av psykiatri. I Norge er «psykisk helsevern» den offisielle betegnelsen på de psykiatriske helsetjenestene. Både psykiatere (legespesialister) og psykologspesialister kan være faglig ansvarlige for vedtak i norsk psykisk helsevern, etter psykisk helsevernloven.

Psykiater rediger

En psykiater er en lege som i tillegg til minst seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksis (turnustjeneste) har videreutdannet seg i minst fem år. Alle leger har dessuten studert psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning fra ferdig legespesialist og følger et strukturert undervisningsopplegg. For å sikre bredde hos den ferdige spesialisten skal prakisen være fra alle hovedområder av psykiatrien, og det stilles spesifikke minstekrav til forskjellige typer av tjeneste. For å bli psykiater må legen dessuten ha tre års psykoterapierfaring under veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).

Psykolog rediger

En psykolog har, i sin 6-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi, psykopatologi og i generell klinisk psykologi. Psykologer kan deretter videreutdanne seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved i løpet av fem år å følge bestemte videreutdanningskurs, motta løpende veiledning fra psykologspesialist, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog innen forskjellige områder (voksenbehandling, barn/unge, rusbehandling etc.). Psykologer har ikke legeutdannelse og kan ikke utrede kroppslige lidelser eller skrive ut medisiner. Deres utdanning omfatter kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, organisasjonspsykologi, biologisk psykologi, samt klinisk psykologi. Arbeidsoppgavene er f.eks utredningsarbeid/diagnostisering, og administrering av psykologiske intervensjoner til pasienter med psykiske lidelser.

Psykiatrisk sykepleier og sykepleier rediger

En psykiatrisk sykepleier er en sykepleier med spesialisering innen psykisk helsearbeid og psykiatri, enten med videreutdanning på 1,5 år eller med mastergrad over 2 år. Yrkestittelen krever autorisasjon gitt av Helsedirektoratet.[trenger referanse]

Vanlige arbeidsoppgaver for en spesialsykepleier innen psykisk helse er

  • å forebygge lidelser
  • administrere legemidler
  • hjelpe til med å finne ut hva pasienten sliter med
  • hjelpe pasienten til å mestre hverdagen sin, blant annet ved å ha samtaler med pasienten og familien
  • organisere aktiviteter og treningsopplegg, enten individuelt eller i grupper hvor pasienten møter andre i liknende situasjon
  • hjelpe pasienten med eventuelle andre psykiatriske eller somatiske sykdommer
  • veilede og undervise kolleger, sykepleierstudenter, pasienter og familiene deres i psykisk helse
  • hjelpe til når det oppstår større krisesituasjoner i kommunen, som for eksempel ved store ulykker der du bistår de skadde og familiene deres
  • Ta imot akutt syke pasienter og skrive og utarbeide behandlingsplaner
  • Skrive ulike vedtak (eksempelvis mekaniske tvangsmidler)

Annet helsepersonell rediger

Andre faggrupper som jobber i psykisk helsevern er sykepleiere, kliniske sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, musikkterapeuter, miljøterapeuter og helsefagarbeidere.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Ford-Martin, Paula Anne Gale (2002), "Psychosis" Gale Encyclopedia of Medicine, Farmington Hills, Michigan
  • Hirschfeld et al 2003, "Perceptions and impact of bipolar disorder: how far have we really come?", J. Clin. Psychiatry vol.64(2), p.161-174.
  • McGorry PD, Mihalopoulos C, Henry L et al (1995) Spurious precision: procedural validity of diagnostic assessment in psychiatric disorders. American Journal of Psychiatry 152 (2) 220-223
  • MedFriendly.com, Psychologist, Viewed 20 September, 2006
  • Moncrieff J, Cohen D. (2005). Rethinking models of psychotropic drug action. Psychotherapy & Psychosomatics, 74, 145-153
  • National Association of Cognitive-Behavioral Therapists, What is Cognitive-Behavioral Therapy?, Viewed 20 September, 2006
  • van Os J, Gilvarry C, Bale R et al (1999) A comparison of the utility of dimensional and categorical representations of psychosis. Psychological Medicine 29 (3) 595-606
  • Williams, J.B., Gibbon, M., First, M., Spitzer, R., Davies, M., Borus, J., Howes, M., Kane, J., Pope, H., Rounsaville, B., and Wittchen, H. (1992). The structured clinical interview for DSM-III-R (SCID) II: Multi-site test-retest reliability. Archives of General Psychiatry, 49, 630-636.

Eksterne lenker rediger