Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-11

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Testing av Atekst

Da har vi kommet så langt at nokså mange har fått prøvd ut Atekst. Tjenesten ble annonsert tidligere på Tinget og nokså mange har hatt tilgang på bruker og passord.[1] Er dette noe vi skal fortsette med? Bør vi legge arbeid i å få til en bedre metodikk for lenking? Og må vi sikre tjenestenøytralitet ovenfor alle tilbydere av slike tjenester? Det kan se ut som om vi har hatt en tilvekst på 1-2 lenker daglig til artikler i Atekst, det vil si til artikler i tidligere papirutgaver. — Jeblad 11. mar 2010 kl. 00:27 (CET)

Jeg mener vi skal fortsette. I vårt arbeid for å dekke stoff fra de siste 60 år er vi helt avhengige av Atekst for stoff som er eldre enn 10 år. Selv oppgir jeg papirkilde når jeg bruker stoff herfra ut fra vår policy om ikke å lenke til betalingssider. Om man kunne få en ordning hvor folk kunne se artikkelen uten å betale når de gikk fra oss, ville det vært en stor fordel, selv om lenkene er milelange slik de nå fremstår. Det hadde jo vært bedre om de var forkortet på et vis. Om tilveksten bare har vært et par artikler daglig, blir jo det nærmere tusen på et år. I tillegg kommer oppslag man gjør for å verifisere stoff man finner utenfor A-tekst. Harald Haugland 11. mar 2010 kl. 09:26 (CET)

Ja jeg er veldig for videre bruk og tilgang. Selv skulle jeg ønske at vi fikk full tilgang til flere slike kilder. Særlig DN og VG (tilbake til 1945 savnes sterkt). Som HH sier så er enklere lenke en fordel (bare en id, så kunne vi laget en mal som fylte ut resten enten manuelt eller automatisk ... hint hint ). nsaa (disk) 11. mar 2010 kl. 09:56 (CET)

Jeg er veldig fornøyd med Atekst og mener det er av særdeles høy verdi for prosjektet. -- Hans-Petter 11. mar 2010 kl. 11:33 (CET)

Selv om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg til en viss grad har benyttet tjenesten mer som et utvidet google-søk, har jeg da fått brukt det til noe nyttig, blant annet til å finne litt kjøtt på beina til biografier. Også i forsøk på å redde slettekandidater og substubber, kan denne tjenesten være gull verdt. Jeg var også i gang med å samle bakgrunn til et par artikler om norske band vi mangler. Jeg skulle derfor gjerne fortsatt å bruke atekst. Men over til hvordan vi lenker dit; jeg åpnet ikke kjeften da dette ble diskutert sist, men jeg har ikke direktelenket til Retriever. Jeg skrev ned hvilken avis, dato og side jeg hentet fra. Jeg likte ikke helt den «hengelåsen», og for leserne er det ikke til hjelp å bli henvist til en inloggingsside. Men jeg kan skjønne det om Retriever setter krav til hvordan vi lenker til dem, det er tross alt ikke en billig tjeneste de gir oss adgang til. Men jeg håper vi får en videre ordning med dem, dette var et kjempeverktøy. Paaln 11. mar 2010 kl. 16:50 (CET)

Jeblad, dette må jeg ha oversett. Kunne jeg fått tilgang til denne tjenesten dersom det er mulig? Det høres veldig nyttig ut, spesielt i tilfeller hvor nyere kilder er en knapphetsvare. Send brukeropplysninger på e-post. Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 20:52 (CET)

Foreløpig er testperioden over, vi er nå igang med en evaluering. — Jeblad 12. mar 2010 kl. 01:56 (CET)

Det er kanskje verdt å påpeke at studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler i Norge ofte har gratis tilgang til Atekst gjennom sitt institusjonsbibliotek? Vil tippe at dette gjelder en ikke ubetydelig andel av bidragsyterne på Wikipedia? TommyG (d^b) 11. mar 2010 kl. 21:18 (CET)

Gikk innom i dag for å finne noe og fikk melding om at tjenesten var stengt. What a pity! Mvh Harald Haugland 15. mar 2010 kl. 01:42 (CET)

Vanvittig nyttig verktøy. Som Paaln har jeg skrevet referansene som om de var papirkilder, men om Retriever stiller lenking til deres side som betingelse for videre bruk, er jeg 100% positiv til det. decltype (kontakt) 15. mar 2010 kl. 01:53 (CET)

Brukere rømmer Wikipedia, eller…?

Det er flere som kommer med påstander om at brukere rømmer Wikipedia. Dette er en avisand som er tilbakevist i flere artikler. Bakgrunnen er at modellen som José Felipe Ortega Soto brukte i sin doktorgradsavhandling Wikipedia: A quantitative analysis bryter sammen når den nærmer seg nå-tiden. En del aviser har grepet tak i dette og trukket sine egne konklusjoner, uten at de har klart å påvise den korrekte sammenhengen – når tidsrommet som observeres går mot null så blir levetiden for en skribent, vel null. Tegnes det en graf så ser det ut som om levetiden til nye skribenter stuper når en nærmer seg nåtiden. Feilslutningene har sirkulert i flere aviser og kommer sannsynligvis fra Wall Street Journal’s artikler Volunteers Log Off as Wikipedia Ages og Wikipedia editors are leaving in droves. Se også artiklene New editors are joining English Wikipedia in droves!, Wikipedia er mer enn «fire and forget» og diskusjonstråden Sletting og slikt – og rykter om Wikipedias død. Det er fint om aviser som skriver om dette doktorgradsarbeidet informerer sine intervjuobjekter før de gjentar feilslutningen, avisanden blir ikke sann om den gjentas ofte nok. — Jeblad 17. mar 2010 kl. 11:48 (CET)

Bruk av historielag

Jeg er en relativt uerfaren Wikipedia-bidragsyter, men satt å lurte på om mange historielag rundt om i Norge har bidratt her på Wikipedia. Der jeg kommer fra vet jeg at det finnes et historielag som sitter på fryktelig mye materiale fra lokalhistorien. Ikke alt er relevant for et leksikon, men mye kunne ha løftet mange artikler om småstedene i Norge mange hakk. Det finnes sikkert mange bilder som man kunne fått tillatelse til å publisere også. Er dette noe som har vært diskutert før? Ligger det en problematikk i dette? Har ikke tid til å engasjere meg i dette selv, men hadde vært spennende å se om man kunne fått "de gamle" i Norge til å bidra på Wikipedia! kmbergem 17. mar 2010 kl. 13:58 (CET)

Det finnes flere lokalhistoriwikier hvor lokalhistorikere kan skrive om emner som ikke er verdig en Wikipediaartikkel. Dessuten har NLI den glimrende fagwikien Lokalhistoriewiki. Det har vært endel debatter på Tinget om hver matrikkelgård er verdig en leksikonartikkel. Svært mye arbeid som gjøres av ikke-profesjonelle lokalhistorikere er av typen bygdesoge. Det har vært ganske unison enighet på Tinget om at 60000 nye artikler med gårds og slektshistorie ikke er ønskelig.

H@r@ld 17. mar 2010 kl. 15:17 (CET)

Gards- og ættesoge er sikker ikke det vi ønsker oss, men man kan også snu på det hele og heller spørre - slik kmbergem inviterer til - «hva kan historielagene bidra med»? Jeg vil tro det er ganske mye! Utfordringen vår er å formidle til historielagene hvilke typer artikler medlemmer hos dem kan bidra med, artikler av en art som oppfyller Wikipediaprosjektets relevanskriterier. Det kan være artikler om den enkelte kommune med bydeler (det finnes historielag i byene også) eller bygdelag, kjente personer, steder, kirker, vernede kulturminner, viktige bygninger, sentrale historiske hendelser i kommunen, osv, osv. Hvem er bedre enn historielagene til å svare på hva kommunevåpenet betyr og hvorfor det ble valgt? Jeg vil tro at informasjonsopplegg, kurs og annen skolering rettet inn mot historielagene ville være en god investering for Wikipedia. Skulle ønske så mange som mulig av historielagenes folk engasjerte seg her hos oss. –Ordensherre 17. mar 2010 kl. 16:07 (CET)

Enig i at lokalhistorikere i all høyeste grad har noe å bidra med her. Riktignok er ikke gårder fra 17- og 1800 så relevant for WP, men vet mange sitter på veldig mye om historien til diverse byer og notable tettsteder. Men samtidig har jeg inntrykk av at ikke alle historielag anser WP for å være seriøse, og ikke helt har skjønt hvilken verdi WP har. Har selv tatt opp med min far som er styremedlem og en av ildsjelene i Ofoten slekt- og historielag om det kunne være aktuelt for historielaget å engasjere seg her på WP, og svaret jeg fikk, var at det nok ikke var aktuelt da de ikke anså WP som seriøse. Det er egentlig litt synd synes jeg fordi jeg vet at historielaget sitter på store mengder stoff om Narviks historie. Da spesielt om perioden under anlegginga av Ofotbanen samt slaget om Narvik under 2. verdenskrig. Dette er relevant stoff for WP som jeg har registrert at i stor grad mangler her på WP. Så vil i aller høyeste grad si meg enig med Ordensherre om at kursing og bevisstgjøring om WP blant historielag, vil være av stor verdi for WP, fordi det er ingen tvil om at historielagene har mye de kan bidra med på WP. Howie! 17. mar 2010 kl. 16:38 (CET)

Enig med ovennevnte herrer! Klart historielag har noe på Wikipedia å gjøre! Er man interessert i historie kommer man ikke utenom Wikipedia! Jeg vil anbefale at man finner en artikkel, eksempelvis Slaget om Narvik og studere den kritisk. Den engelske er klart lengre, og da kan vi ikke leve med at vår er mindre. Eller kan vi? I bearbeidelsen av én artikkel oppstår gjerne behovet for andre artikler, og da skjønner man raskt hvor genial Wikipedia er og hvilken egeninteresse man kan ha i å bidra på Wikipedia. Jeg har selv familie fra Narvik som opplevde krigen og jeg har tatt vare på familiens fotografier som jeg kommer til å laste opp på Commons. For eget vedkommende er krigen for moderne historie til at jeg føler at det er mitt område, og vil sette stor pris på om noen med kunnskap tar for seg dette emnet. Det er viktig at Historielaget ikke redigere som et lag (altså en konto med flere brukere), men at de registrere seg som enkeltpersoner. Som enkeltpersoner kan de deretter danne en Wikipedia-gruppe for et bestemt emne eller mer. Man kan tilogmed oppdage at det er eksisterende brukere som er interessert i de samme emnene.

Det er noe forskjeller på hva og hvordan man kan og bør skrive på Wikipedia. I for eksempel Bygdebok for Lurøy kan man skrive i mange forskjellige genrer; personlig, som dikt, historisk, tilbakeblikk og erindring, og man kan være så detaljert eller overfladisk som man selv vil. På Wikipedia er enhver artikkel i prinsippet en kollektiv artikkel og genren er hovedsakelig leksikalsk. Vi oppfattes kanskje som useriøse av enkelte, og straks de begynner å redigere en artikkel oppdager de at vi paradoksalt nok mer seriøs enn hva godt er - tilsynelatende. Man trenger ha en tilnærming til hva en Wikipedia-artikkel er og bør være. Selv fikk jeg tilbakemeldingen på mitt første forsøk at «Dette er bullshit!» Det var den dog ikke, men likevel ikke presist nok formulert for kritiske Wikipedia-øyne. Siden den gang har det gått bedre med mine bidrag. Uoverstigelig er det ikke. Kan man skrive kan man også lese - mitt råd er: les først noen artikler på Wikipedia innenfor de emner man selv er interessert i. Vi har også ekstremt dyktige nordnorske bidragsytere, og er det behov for det, og mulig, kan vi antagelig klare å organisere et kveldskurs. Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 18:07 (CET)

Slik Ordensherre påpeker var det ikke min tanke at man skulle fylle Wikipedia med gårds og slektshistorie. På ingen måte. Historielagene sitter på lokalhistorie som er et leksikon verdig, som feks. grunnleggingen av bygder, valg av stedsnavn, kommunevåpen osv. Med slikt innhold på Wikipedia tror jeg respekten blant det norske folk ville økt betraktelig, og kanskje de eldre ville sett verdien av å både bruke Wikipedia, og også bidra. Som flere påpeker vil nok utfordringen ligge i å overbevise lagene om at det er seriøst, samt kursing og slikt. Ser for meg at mange vil slite med formattering og oppsett av artiklene, men med så mange bidragsytere som gjerne lager fine oppsett, så ville bidragene i ren tekst, klar til å formateres være et stort bidrag i seg selv. Idéen er i hvertfall luftet nå, så får de som ønsker ta den videre. kmbergem 18. mar 2010 kl. 14:05 (CET)

Hei, kmbergem. Takk for godt initiativ. Jeg er sikker på at historielagene har mye å tilføre wikipedia; f.eks. engasjerte medlemmer, gode basiskunnskaper, og et bredt tilfang av publisert kunnskap i årbøker og medlemsblad. Jeg har for en stund siden holdt kurs i bruk av lokalhistoriewiki for et historielagsmiljø på Innherred, jfr denne lenka. Mye av det jeg sier der kan, med modifikasjoner, brukes her på wikipedia også. Og hvis du ser på f.eks. Ørland#Referanser, så vil du se et eksempel på hvordan vi i noen tilfeller har brukt lokalhistoriske publikasjoner som kilder i artikkelen. Mvh MHaugen 18. mar 2010 kl. 15:03 (CET)

Geolocations i Norske Wikipedia?

Hei

Jeg lurte på om det vil bli satt i gang prosjekt for å geotagge forskjellige artikler på Norske Wikipedia for å kunne gjøre nytte av wikipedia for kontekstbasert informasjonsopphenting. Engelsk wikipedia har begynt med dette allerde, men med norske landemerker så er det gjerne mer insentiv for å ha god informasjon tilgjengelig her, på vårt språk?

Jeg er ny til det å bidra til Wikipedia, så tilgi meg om dette er et gammelt tema eller noe det finnes informasjon om allerede.

- Eivind – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Trynemjoel (diskusjon · bidrag) 18. mar 2010 kl. 00:49:50 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Ikke glem at det finnes to norske Wikipedia. En på bokmål/riksmål (denne) og en på nynorsk/høgnorsk (her). - Soulkeeper 18. mar 2010 kl. 20:53 (CET)

Svært mange artikler om byer/tettsteder/plasser/landemerker etc er jo alt tagget med koordinater, og flere blir vel stadig lagt inn. Jeg vet ikke om det er noe som har blitt spesifikt diskutert tidligere, men at det alt blir gjort allerede er det ingen tvil om :) TommyG (d^b) 18. mar 2010 kl. 06:48 (CET)

Hei Eivind - veldig bra om du blir med og legger inn koordinater! En del artikler har allerede koordinater, som artikkelen om Oslo og om det ikke er lagt inn er det lett å finne det fra tilsvarende på andre språkversjoner. Endel artikler krever mer arbeid, som MS «Norse Variant». Du finner mer informasjon om hvordan du går frem på vår prosjektside om geografiske posisjoner. mvh - Ulf Larsen 18. mar 2010 kl. 07:29 (CET)

Minner om denne Hjelp:Koordinater.js. Vidariv 18. mar 2010 kl. 09:26 (CET)

Ser ut som at Google Maps sin epostlenke er blitt endret siden det scriptet ble skrevet. Den vil ikke gi en automatisk tolkning av lenken lenger. --- Eivind 18. mar 2010 kl. 13:19 (CET)

Det funker bra hos meg. Hva skjer hos når du trykker på "Sett inn koordinater"-knappen etter å ha limt inn en lenke? Mvh. Kjetil_r 18. mar 2010 kl. 15:12 (CET)

Jeg har heller ingen problemer med innsetting av geografiske koordinater. Både «manuell» innsetting og «Sett inn koordinater»-knappen fungerer utmerket. Sandip90 18. mar 2010 kl. 17:05 (CET)

Beklager, jeg fant frem til lokasjonen ved bruk av søk, så når jeg da dro ut lenken ettersom søkeresultatet samordnet med virkeligheten fikk jeg en URL forskjellig fra det som .js funksjonen kan gjenkjenne. Brukerfeil altså. Kan godt nevne grunnen for vekket interesse rundt geolokasjoner til stedsrelaterte artikler. iPhone-applikasjonen Articleshar en flott funksjon som heter Nearby, som finner artikler som steder rundt deg, og den engelske versjonen av Wikipedia hadde flere hits her i Trondheim enn den Norske hadde. Så jeg tenkte jeg skulle bidra litt med å gjøre også den norske wikipedia til en god plass å søke opp informasjon basert på lokasjon. Nå oppdaterer jeg noen artikler fra Trondheimsområdet med koordinater, så får jeg se hvor fort programmet klarer å gjenkjenne at artiklene nå inneholder den informasjonen. Om det skjer fortløpende så kan det bli kjekt å sette sammen en liten "task force" for å kunne dekke Trondheim ganske fyldig på denne måte. Ellers tusen takk for hjelpen som er gitt til nå, blir satt stor pris på. :) --Eivind 18. mar 2010 kl. 20:39 (CET)

Jeg benytter sjansen skamløst til å gi et underprosjekt jeg har satt igang en plugg, Underprosjektet Oslobilder. Der har vi samlet en god del ting og tang i Oslo som vi ikke har bilde av per dags dato, men som vi burde ut å ta et ordentlig bilde av. I den forbindelse har vi samlet sammen koordinatene på alle stedene, og satt disse koordinatene inn i hver enkelt artikkel (som en positiv bivirkning), for å gjøre det lettest mulig for alle å finne hvor vi trenger bilder. Jeg vil absolutt anbefale andre å gjøre det samme for sine nær-områder! Koordinater er nyttige for prosjektet, og jeg håper folk kan være med å bidra til å legge inn koordinater. De har også nytte utover wikipedia-prosjektet. -- Hans-Petter 18. mar 2010 kl. 21:56 (CET)

Beskyttet i lang tid

Noen sider på http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial%3ABeskyttede_sider&namespace=0&type=edit&level=sysop&indefonly=1&sizetype=min&size=1000 har vært beskyttet i lang tid. Bør det vurderes avbeskyttelse nå? Iceblock (d) 18. mar 2010 kl. 21:11 (CET)

Artiklene skal generelt være tilgjengelig og langtidslåsing skal unngås - det skal være unntaket og ikke regelen, jeg går derfor ut fra at nevnte artikler låses opp. Dersom det igjen blir mye vandalisme så får en heller vurdere ny låsing. mvh - Ulf Larsen 19. mar 2010 kl. 11:55 (CET)

Enkelte er blitt låst opp. Andre lar jeg stå. Det var ikke alle jeg følte for å låse opp, men om andre admins gjør det så gjør det sikkert ingenting. -- Hans-Petter 19. mar 2010 kl. 12:05 (CET)

Jeg endret beskyttelsesnivå på alle tegnefilmene slik at alle erfarne kan redigere disse. Spammes de av erfarne, så blokker disse er vel da løsningen. nsaa (disk) 19. mar 2010 kl. 14:05 (CET)

Det er min erfaring at det beskyttelsesnivået ikke er tilstrekkelig for å hindre Bambifan, men nå som du har alle på din overvåkningsliste kan du være med på å rydde etter ham neste gang han slår til. Jeg låste alle fordi han har et arbeidskrevende spammemønster hvor han først gjør den redigeringen han ønsker at skal bli stående, og deretter gjør en hærverksredigering med en annen bruker; på den måten vil en enkel tilbakestilling ikke være nok til å fjerne spam. Mvh MHaugen 19. mar 2010 kl. 20:08 (CET)

Det er som oftest en eller annen veldig god grunn til at en artikkel er låst. — Jeblad 19. mar 2010 kl. 14:36 (CET)

Når artikler blokkeres, så bør endringer diskuteres på debattsiden før de legges inn også for administratorer. Om ikke blir det veldig klasseforskjell på menige brukere og administratorer. --Osvald 19. mar 2010 kl. 15:04 (CET)

Enig med Ulf. 2,5 - 3 år er veldig lang tid. Det som var brennhett og kontroversielt på det daværende tidspunkt kan være glemt av de fleste i dag. decltype (kontakt) 19. mar 2010 kl. 15:04 (CET)

Det er fortsatt full krig på halvparten av de gjenstående, og det er grunn til å tro at det vil bli fornyet krig på stort sett alt hvis riktige personer oppdager at artiklene er nedbeskyttet. Det er greit nok at vi søker å holde mest mulig av våre artikler åpne for redigering, men det er ingen mål i seg selv at alt skal være åpent hele tiden. Hvis vi skulle ta det som utgangspunkt så ville vi måtte organisere vaktordninger for å holde søpla ute av et titalls artikler, noe jeg mener er uaktuelt. — Jeblad 19. mar 2010 kl. 15:12 (CET)

Det var en generell observasjon. Jeg kjenner ikke bakgrunnen for beskyttelsen i de konkrete tilfellene, men dersom det dreier seg om enkeltpersoner som innfører problematiske revisjoner, finnes det jo andre måter å løse det på :) decltype (kontakt) 19. mar 2010 kl. 15:22 (CET)

Utestengelse av den n-te sokkedukken deres? God ide! 95.34.215.67 19. mar 2010 kl. 20:39 (CET)