Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-37

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Faglig (for) tunge artikler

Innimellom dukker det opp bidragsytere som legger inn kjempestore artikler om forskjellige, av og til ganske så snevre temaer. Noen ganger kan det virke som der utvikles lærebok, eller i det minste kompendier til små deler av et stort fagfelt. Resultatet får meg svært ofte til å falle tungt av lasset, til og med når det gjelder fag jeg ellers har interesse av.

Hovedartikkelen vil trolig ha interesse for et begrenset publikum, mens en kort sak om hva det hele går ut på kan være bra almennopplysning. I slike tilfeller (Vi har i hvertfall en filosofisk, og nå en psykologisk og en del større og mindre i det matematiko-fysiske feltet) lurer jeg på om det kan fungere at den store artikkelen flyttes til samme navnerom, men slik at den kan utløses for den som er spesielt interessert fra en resymerende kortversjon. Som eksempel:«Mikkemusismen» er blitt en en kjempelang avhandling. Den flyttes til navnerom «Mikkemusismen/hele saken», mens hovednavnerommet har en kortversjon med lenke: «Hvis du vil lese «hele saken», klikk her». --Bjørn som tegner 28. aug 2007 kl. 12:18 (CEST)

På den ene siden er det jo et leksikon vi skriver, derved bør (i norsk tradisjon) artiklene kanskje ikke være for lange... Men det er ulike måter å organisere dette på, EB har f.eks delt leksikonet i flere deler, en del kalles macropedia og har svært lange artikler. Som et minimum bør lange artikler ha en innledning som gir en oversikt over emnet. Ulf Larsen 28. aug 2007 kl. 13:10 (CEST)

støttes. Jeg finner ofte svært lange og omfattende artikler på engelsk wikipedie uten noen skikkelig innledning--Ezzex 28. aug 2007 kl. 14:27 (CEST)

Hvis noen finner at de vil skrive en tyngre fagartikkel på Wp så synes jeg det er helt uproblematisk. Våre artikler merket utmerket og anbefalt tilsvarer feature i andre leksika. I noen tilfeller bør de nok få en bedre ingress, eller også en mer omfattende lenking til stoff som forklarer begreper, men derifra og til å fragmentere artikler eller å vanskeliggjøre tilgangen til dem er nok litt drastisk. — Jeblad 28. aug 2007 kl. 14:56 (CEST)

Må si meg stort sett enig med Jeblad her. Tror nok en god ingress ofte gjør susen, og dersom det er for mange begreper, konsepter o.l. som introduseres i en artikkel kan det jo eventuelt kortes ned i hovedartikkelen slik at det blir mer et sammendrag, og heller henvise til en mer utfyllende artikkel som man oppretter og som inneholder all informasjon, slik som f.eks. artiklene våre om diverse land, som har lenker til mer utfyllende informasjon om landets historie, geografi etc. — Galar71 28. aug 2007 kl. 15:37 (CEST)

Det største problemet gjenstår: Hvem skal henge hvilken bjelle på hvilken katt? Vi har fått en stor og tungtfordøyelig artikkel her. Jeg føler at der er en agenda bak, men klarer ikke å sette fingeren på noe spesifikt utover bruk av et mindre akademisk ord som pionérpsykolog om hovedpersonen i utviklingen - og det er ikke helt uten grunn at det er brukt. Som god akademiker, burde nok skribenten selv ha plassert sitt revir inn i linjer og tradisjoner som gjelder faget. Det ville blitt en passende ingress. Å korte ned artikkelen er en utfordring. Det er faktisk enklere å legge den litt tilbake i sin nåværende helhet - med alle fremmedord og annet. --Bjørn som tegner 28. aug 2007 kl. 16:03 (CEST)

(Redigeringskrasj) Helt enig med Bjørn, denne artikkelen må vel (for å si det brutalt og åpent) være ubrukelig i et allmen-leksikon? Sjøl med en rimelig innsikt i, og interesse for, emnet var dette ugjennomtrengelig stoff. Vårt tenkte publikum er vel «den opplyste allmenhet», gjerne med en spesiell interesse? Og da er jo dette overkill så det holder. --Ekko 28. aug 2007 kl. 20:21 (CEST)

Det jeg svært ofte merker er at folk ikke lenker ord som kan fortjene en egen artikkel, og som kan være oppklarende for å forstå en artikkel om faglig tunge ting. Det virker som om mange er "redde" for å lenke til artikler som ikke eksisterer, fordi det da blir en rød lenke - som ser «stygt» ut i manges øyne? Opprett lenker hvor det passer, og skriv heller inn på de røde lenkene ved en senere anledning, dersom du selv er stand til det! Om du ikke kan det, så spør en som kan - eller vent.

Artikler med tungtfordøyelig stoff bør ha en god innledning, som forklarer artikkelens hovedelementer på en forståelig måte, også for dem som ikke har utdanning eller særlig interesse innenfor emnet. Noen fenomener er vanskelig å forklare, men les på andre wikipediaer (på de språkene du kan stave deg gjennom, prøv også språk du ikke er så stø på - det kan være det dukker opp noe du kan bruke) og bruk oppslagsverk og lignende. Synes du forklaringen lyder barnslig, så la den stå! En skal ikke overdrive («stating the obvious») men ofte er det som høres enkelt ut for en som kan det, grensen for hva en som ikke kan det klarer å forstå. Om ikke alle pløyer seg gjennom hele artikkelen, bør innledningen i alle fall bli forståelig for de fleste. De med en dypere forståelse, kan da få gleden av å begrave seg i stoff som for andre kan virke fjernt. Sindre Skrede 28. aug 2007 kl. 18:11 (CEST)

Dette er meget fornuftige ord. Haros 28. aug 2007 kl. 18:24 (CEST)

Liker måten Sindre tenker på her. Innledning som er brukbart generell, og en artikkel som kan gå dypere. Smart. Noorse 28. aug 2007 kl. 20:23 (CEST)

Sindre skriver noe jeg finner er helt i tråd med det jeg ikke klarte å få fram. Men vi sitter fortsatt med problemet med bidragsytere som ikke legger innledning - og om de gjør det, er lista for høy allerede. Så må vi vente på en ny persom med interesse for fag og hjelpsomhet nok til å gjøre jobben. På toppen av dette, kan vi lett risikere å støte fra oss ellers gode krefter ved å legge lista for lavt etter deres mening. Ensidig redigeringskrig kan lett bli resultatet: Lag innledning - revers - en gang til - revers ad nauseam. Nå skriver jeg generelt, uten å kunne henvise til aktuelle saker. Skikkelig gode popularisatorer er sjeldne. (Men jeg skulle gjerne hatt bedre ferdighet når det gjelder å lage sammendrag og trekke ut essens - det tror jeg også noe av det jeg har oversatt ville hatt godt av.) --Bjørn som tegner 28. aug 2007 kl. 21:45 (CEST)

Det er fristende å foreslå en liste eller ett eller annet som gjør at man kan samle artikler som brukere føler har for korte/dårlige innledninger. Litt som «ønskelisten», eller listen over «sider vi bør ha»? Men - dette kan bidra til å øke en allerede svært stor «byråkratmølle» av side opp og side ned med maler, merker, tags og så videre som allerede finnes på wikipedia. Det er ikke alltid like lett å holde oversikten. Nominasjonssystemet er vel også laget for å ta seg av dette - men artikler med tung innledning og vanskelig/innviklet stoff, blir ofte ikke nominert. Som Bjørn skriver, er det også fare for redigeringskonflikter og det som kan bli betraktet som fornærmende av hovedforfatter av artikkelen. I verste fall kan det skremme nenvte forfatter bort fra wikipedia, med sure miner og mindre samlet kompetanse.

Selv om jeg har hatt fysikk på videregående kan jeg ikke uten videre skrive i vei om alskens fysiske fenomener - det jeg har lært er bra skraping i overflaten, men er på den annen side sikkert mer enn nok for den jevne bruker. Likevel kan det lett bli for tynt i forhold til en fysiker - så hva skal man prioritere? Poenget med et leksikon er vel også å gi folk en viss innføring i det emnet man slår opp på, uten at leseren nødvendigvis har kunnskaper om emnet fra før av. Ikke trenger man å kunne gå ut fra wikipedia med en doktorgrad i emnet heller. Hovedfordelen med wikipeda er at man raskt kan finne informasjon, og ikke minst kunne søke på andre emner med relevans til artikkelen samtidig - som oftest lenket fra artikkelen man leser. Hvor mange ganger har man ikke sittet med wikipedia, og plutselig har man ti-femten sider oppe som man skal lese gjennom? Man må nok legge listen litt lavt, men som noen sa her en gang (og sikkert flere) - plass har vi nok av. Det går også an å dele opp artikler i flere deler, og kun presentere et utdrag av det viktigste i en slags «samleartikkel», slik det er gjort på mange sider her. Nærmest en slags innledning under hver overskrift - ulempen er at det lett blir et springende språk som overfladisk røsker med seg litt viktigheter og fort kan bli anstrengende å lese. Det er ikke noen lett balanse å skrive en god innledning, men fordelen (er nesten bare fordeler her, jo) er at man kan hjelpe hverandre med å komme frem til et god resultat. Noen vil nok ta dette ille opp, men prinsippet her er at ingenting er noen som helst sitt - so there! Sindre Skrede 28. aug 2007 kl. 22:27 (CEST)

Det er viktig med en skikkelig ingress når artikkelen vokser og blir stor. Ofte gir dennne tilstrekkelig informasjon til at leseren har funnet konteksten for begrepet og vedkommende har fått svar på det viktigste spørsmålet, hva begrepet betyr. Hvis vedkommende leter etter informasjon om hva som er den spesielle relativitetsteorien så holder det ikke å si at dette var en teori som ble formulert av Albert Einstein. Det er også sannsynlig at de fleste leserne vil falle av lasset ganske raskt. Det samme skjer med artikler innen de aller fleste felt hvor en mangler bakgrunnskunnskaper. Det betyr ikke at vi skal fordumme artikler for å holde på flest mulige lesere. Vi skal både ha en tilstrekkelig innledende seksjon slik at brukere flest får et innblikk i det artikkelen beskriver og ha tyngre omtale. At artikler halter og mangler tilstrekkelig innledning er noe vi må forvente da brukere flest nok er mest vant med artikler om dette slik det står i Caplex om relativitetsteori enn hvordan vi omtaler Relativitetsteorien (en), Den spesielle relativitetsteorien (en) og Den generelle relativitetsteorien (en). Den siste om den generelle relativitetsteorien er helt klart en stubb på bokmålspedia, mens den om den spesielle begynner å bli akseptabel. Så kan en sammenligne dette med artikkelen om Kjernefysisk fusjon og se hvordan slike artikler omtales i andre leksika. Jeg har et relativt solid teknisk leksikon liggende og det matcher artikkelen, men dette går utenpå det meste av leksikon i tekniske spørsmål. Det kan være lurt å ha i bakhodet at våre større artikler etter hvert vil måtte ha ingresser som er større enn andre leksikons artikler. — Jeblad 29. aug 2007 kl. 00:17 (CEST)

Vi har malen {{Forbedringspotensiale}} som kan og bør benyttes på artikler av den typen som Ekko nevner, og med en høflig anmodning om hva som mangler på diskusjonssiden (eksempelvis angående innledning som bør kunne stå selvstendig, ord som bør forklares, formatering, etc). --Finn Bjørklid 29. aug 2007 kl. 00:25 (CEST)

Jeg har også tenkt på det med mindre sideartikler for dem som ønsker ikke å vite alskens detaljer om et emne de kanskje bare ønsker å finne ganske få opplysninger om. Ser ut til å være en god idé Alexanderkg 29. aug 2007 kl. 01:08 (CEST)

Som det ble nevnt over her - artikkelen må ikke fordummes for å fenge et bredt publikum; men det kan innledningen (til dels) være. Litt på spissen der, men det virker som om vi alle er enige. Da gjenstår det bare å finne en artikkel du kan noe om, og hvor innledningen er for dårlig i forhold til det vi har nevt her - hva var det Churchill skrev, «Action this day»! Sindre Skrede 29. aug 2007 kl. 07:29 (CEST)

Jeg synes dere skal tenke på følgende: Om en tekst er god eller ikke, avhenger bl.a. av hvilken sjanger den leses som. En skriftstykke i ei avis kan være svært bra om det leses som humoristisk petit-artikkel, svært dårlig om det leses som leder. Tilsvarende kan eksempelet over etter min mening leses som et godt kapittel i en lærebok eller kompendium i psykologi, som artikkel i et allmen-leksikon er det skivebom, rett og slett feil sjanger. Og det trur jeg man bør tørre å si. Akkurat som man sier i fra hvis noen skriver et humoristisk kåseri om et tema her. Og dette har ingen ting med fordumming å gjøre. F.eks. skriver jeg om hjertefeil. Når jeg skal koke ned et tema (f.eks. koarktasjon, som kan kan holde tredagers-symposier om, ned til en artikkel som gir fornuftig informasjon til en engstelig bestefar eller interessert medisinerstudent, så må informasjonen nødvendigvis forenkles. Å komme med alt jeg har lært om emnet på femten år på en gang vil ikke gi økt forståelse, bare en uleselig artikkel. --Ekko 29. aug 2007 kl. 09:12 (CEST)

Fagartikler burde kunne legges inn i en mal med klare retningslinjer for oppbygningen avhengig av fagområde. Når artikler vokser, kan en som sagt over linke deler av artikkelen til utfyllende sider. Dessuten kan det etter en tid være en ide å samle stoff og legge det til Wikibøker med link dit. --SOA 29. aug 2007 kl. 11:18 (CEST)

Jeg tror vi bør unngå enda flere maler for sortering, utvelgelse og dill. Det gjør bare det hele mer uoversiktlig. Malen «forbedringspotensiale» burde kunne brukes her. Hver eneste artikkel er vel egentlig på en eller annen måte en fagartikkel, så utvelgelsen kan bli litt vanskelig. Vi er nå klar over problemet, og burde kunne handle ut fra det. Sindre Skrede 29. aug 2007 kl. 13:23 (CEST)

Enhver som skriver på wikipedia bør tenke over hvem som er målgruppen eller leseren. Vi skriver ikke for et fagtidskrift, men for at alle som søker kunnskap skal ha mulighet til å forstå det som står i artikkelen. Der er kommet noen artikler i det siste hvor jeg ikke tror at bidragsyteren har hatt dette i tankene. Når en selv ikke har nok kunnskap om fagområdet er det omtrent umulig å rydde i slik artikler. Problemet er hva vi skal gjøre med dem. Jeg tror heller ikke på flere maler, men i noen tilfeller bør vi vurdere å ta vare på det som er mulig å forstå og å slette resten. --Nina 29. aug 2007 kl. 13:35 (CEST)

Det var den varianten jeg ikke hadde lyst på. Der er vel plass for begge, men med mulighet for en totrinns behandling, med en kort samleartikkel og den tunge pent servert som: «Mere grundig oversikt og gjennomgang finner du her» skulle vi gjøre alle bedre tjent med saken. Hvis jeg finner de gode ordene til det i løpet av de nærmeste dagene, skal jeg prøve på en innledning - men vil deretter trenge litt redigeringshjelp. Sletter vi for mye, blir vi bare kvitt bidragsytere som der kan være håp om å få bedre ting fra senere.--Bjørn som tegner 29. aug 2007 kl. 13:46 (CEST)

Hm, ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg er også enig i FinnBs oppfordring til høflig tiltale til medskribenter. Samtidig er enhver artikkel et mulig møtepunkt for nye skribenter; de leser den og tenker «jasså, er det sånn det skal være her?». Og da er det viktig at lista ligger på et høvelig nivå. Men nå skal jeg ikke mase mere, godt oppsumert av Nina forresten. --Ekko 29. aug 2007 kl. 14:38 (CEST)

Det er dumt å slette ting med faglig tyngde som er kommet inn - da er det bedre som Bjørn foreslår, å flytte det til en annen side og linke fra hovedartikkelen. Generelt sett har jeg dog troen på en god og oppsummerende innledning, og eventuelt en artikkel med mer utførlig forklaring - selv om den kanskje blir for tung for mange. En skal heller ikke se bort i fra at enkelte skriver for selvhevdelsens del, selv om det er slemt å si det. Mennesker er ikke så veldig avanserte når det koker ned til sånne ting.. Men i alle fall - Ikke alle kan forstå alt, men alle kan forstå litt? Vi får prøve å la listen ligge et sted sånn midt i mellom, hvor artiklene ikke blir banalt enkle, men med et faglig innhold skrevet med forståelse og formidling som hovedformål - ikke å stappe så mye opplysninger og detaljer inn som mulig. Sindre Skrede 29. aug 2007 kl. 16:11 (CEST)

Vi deler opp artikler når de omtaler et felt av en gitt bredde og blir så omfattende at stoff tilhørende et smalere område kan skilles ut i en egen artikkel. Vi deler ikke opp artikler utfra en karakteristikk av lett tilgjengelig og vanskelig stoff. En slik oppdeling vil skape en del svært vanskelige avveininger og vil bli umulig å vedlikeholde. Sagt på en annen måte, vi kan dele omtale av unionen mellom Sverige og Norge i to men vi kan ikke dele omtale av relativitetsteori på to bolker på bakgrunn av hva som er lett å forstå. Hva er kriteriet for hvor vi skal dele? Skal vi ta utgangspunkt i barneskolepensum? Ungdomsskole, eller skal vi bruke en pensjonist med framhaldsskole som kriterium? Hva er egentlig vanskelig? Hvordan skal vi navngi slike artikler? Ta utgangspunkt i at artiklene skal være lesbare, at de er veldefinerte, at de er mest mulig komplette, osv. Med andre ord at det skal være gode artikler. Hvis artiklene ikke er nøyaktige og komplette så ta det opp på diskusjonssidene slik at forfatterene blir klar over problemene, ikke fordum og forflat artikler bare for at middelmådigheten skal regjere. Vi skriver ikke VG hvor målet er seks enstavelsesord i hver setning! — Jeblad 29. aug 2007 kl. 21:16 (CEST)

Støttes. Vi er vel her alle i stand til å gjøre en grei vurdering av hva som er banalt, hva som er normalt og hva som er for smalt. Om det blir for store problemer, går det an, som Jeblad skriver her, å ta det opp på artikkelens/hovedforfatterens diskusjonsside. Eventuelt også merke artikkelen med «forbedringspotensiale». Enhver burde tåle konstruktiv kritikk. Om man ikke kan samarbeide om artikler og forberding, vil en nok få en vanskelig tid på wikipedia, dessverre.

Idealartikkelen har altså en god, oppsummerende innledning som gir en kort innføring i hva det går i, mens selve artikkelteksten søker å beskrive og forklare fenomenet så langt råd er, innen rimelighetens detaljnivågrenser. Eventuelt inndelt i biter, dersom den blir for lang, men altså ikke inndelt etter vanskelighetsnivå. Sindre Skrede 29. aug 2007 kl. 21:41 (CEST)

Vitenskapelige artikler skal alltid bygges opp på en bestemt måte, og alle vitenskapelige tidsskrifter har også faste kriterier i tillegg til grunnmalen. Det skulle ikke være så vanskelig å innføre slike kriterier her også, men dette vil antagelig etterhvert med fordel kreve en redaktør. --SOA 30. aug 2007 kl. 12:17 (CEST)

Vi har ikke redaktører og kan vanskelig innføre noe slikt. Dette kommer av at en redaktør godkjenner noe som skal på trykk. Her inne blir ikke ting godkjent før det legges ut, det ryddes i etterkant. Det blir dermed umulig for noen å ha et ansvar for publisering av stoff de ikke selv godkjenner. — Jeblad 30. aug 2007 kl. 13:36 (CEST)

Jeg er absolutt enig med Jeblad at vi ikke skal fordumme artikler. Komplisert stoff er komplisert, og vi lager ikke nødvendigvis leksikon kun for ungdomsskolen. Å splitte opp artikler i en enkel del og komplisert del er ikke vegen å gå. Men. Jeg er overbevist om at det er mye å hendte i bedre formatering og å skrive gode ingresser. Der kan vi bli bedre med å påpeke forbedringspotensiale når vi ser det. --Finn Bjørklid 30. aug 2007 kl. 15:04 (CEST)

Mitt poeng med redigering var ikke å endre innholdet, men renskriving og eventuelt kategorisering og fiksing av lenker. Samsvarende oppbygning som de andre språkene gir et klart fortrinn for leksikonet. --SOA 31. aug 2007 kl. 15:19 (CEST)

er det mye forsøk på herverk her på norsk wikipedia?

på siden "siste endringer" ser jeg altid at det er flust av blokkeringer ?--Ezzex 30. aug 2007 kl. 18:04 (CEST)

Det er stadig hærverk, ta en titt på tilfeldig differanser eller bidragene til de som blir blokkert. Btd 30. aug 2007 kl. 18:09 (CEST)

Det er nok en oppgang i mengden vandalisme akkurat nå. Det var skolestart i forrige uke, og da var det ikke noen stor endring ettersom elevene i stor grad var opptatt med å få nye bøker og organisere seg. Denne uken har de begynt med skolearbeid, og da blir de sittende foran PC'er og kan finne på tull. Cnyborg 30. aug 2007 kl. 19:14 (CEST)

Jeg tror det du ser er tornodene som blokkeres. De blokkeres nå automatisk og for en uke av gangen. Dette er langt kortere enn vi blokkerte disse dengang vi gjorde det manuelt. Derfor blir det flere blokkeringer av det. Men hvis du går til dine innstillinger kan du få disse samlet til en linje for hver kjøring ca. hver halve time. Haros 30. aug 2007 kl. 19:57 (CEST)

det er enkelte sider som ikke er med i overvåkningslisten

jeg har merket flere tilfeller av dette i det siste, at sider som jeg enten har oppdrettet eller gjort større endinger ikke er på min overvåkningsliste. Jeg skjekket påå en av disse sidene, men da stod de merket for oppført på listen selv om de ikke er det. Noen som har merket lignende--Ezzex 31. aug 2007 kl. 13:19 (CEST)

Ja, jeg har sett et par tilfeller der endringer på artikler jeg overvåker ikke har dukket opp på overvåkningslisten. Btd 31. aug 2007 kl. 13:27 (CEST)

I skrivende stund så viser ikke denne "tråden" i boksen for Aktive tråder på min PC ihvertfall, og da har jeg såklart oppdatert cachen. Det er vel mulig dette er relatert til samme problem? Nå vet jeg ikke hvordan "ny(lig)" aktivitet registreres, men kan det være en bakgrunnsjobb som har fått hikke eller noe sånt? — Galar71 31. aug 2007 kl. 13:42 (CEST)

Aktive tråder oppdateres bare hver time. Btd 31. aug 2007 kl. 13:59 (CEST)

det snedige er at de er lagret på listen i det ene øyeblikket, men så er de borte fra oversikten det neste. Dette har skjedd flere ganger både med sider jeg har opprettet og sider jeg har gjort større endringer på (og som jeg vet er listet som overvåket)--Ezzex 31. aug 2007 kl. 13:46 (CEST)

PROBLEMET LØST: på innstillinger hadde jeg for noen dager siden skrudd av for "vis Robotendringer" slik at disse endringene ikke blir vist på overvåkningslista. Da jeg klikka på "Vis robotendringer" viste det seg at en robot hadde gjort noen endringer på artikelen jeg hadde på overvåkning slik at den derfor ikke kom frem på lista. --Ezzex 31. aug 2007 kl. 13:52 (CEST)

Bannskap!

Får en tid tilbake fikk jeg en advarsel av Ctande for noe han påstod var banning, konsekvensene av dette var en trussel om utestengning. Dette respekterer jeg fra han, selv om jeg ikke hadde bannet, men i den senere tid har jeg sett banning fra flere av moderatorene uten at noen har reagert på samme måten. Faktisk så er det bare jeg som påpekte det i et tilfelle. Betyr dette at banning ikke er utestengningsgrunn? Vi vet jo at moderatorer er helt vanlige brukere, bare med noen flere knapper. Derfor skal de jo også fra dagens regler kunne utestenes for de samme som alle andre. Jeg må derfor tolke at Ctande tar feil i at banning er blokkeringsgrunn. Vi kan jo ikke ha regler som sier at moderatorer kan banne i det vide og breie, men om en ”vanlig” bruker banner så blir h*n blokkert. Jeg forventer en avklaring på dette. Samt en bekreftelse på at admin skal bli blokkert på lik linje med andre brukere, en admin er jo en vanlig bruker. --Harry Wad (HTM) 1. sep 2007 kl. 00:56 (CEST)

Det du driver på med her, fortoner seg som konfliktoppsøkende trolling. Ctande 1. sep 2007 kl. 01:00 (CEST)

Jeg har også sett tilfeller av dette, og jeg tror rett og slett at man har forskjellig oppfatning av banning. Harry skrev "Fy f.....", og det kunne vært like mye "fillern" eller "flate" som "faen". Jeg tror at manglende reglement for språkbruk gjør det vanskelig å definere hva som er akseptabelt og hva som ikke, for ja; man kan banne på en god tone også! (Jeg håper ikke dette innlegget her også blir oppfattet som konfliktoppsøkende trolling, men som et forsøk på å løse en eventuell konflikt) — H92 (d/t · b/c · @) 1. sep 2007 kl. 01:07 (CEST)

Beklager Ctande, det er ikke min mening, jeg bare lurte og vet ikke hvor jeg kan spørre om slikt andre steder enn her på tinget. Jeg tar det gjerne andre steder om jeg kan få en avklaring på dette. Gjerne helt privat på e-post eller et annet sted uten for wp.--Harry Wad (HTM) 1. sep 2007 kl. 01:09 (CEST)

Tøv. Du vet utmerket godt hvordan du kan ta opp slikt på andre måter, ettersom du i juni gjorde det i denne saken på e-post med meg. Den korte utvekslingen endte med at du skrev «Derfor ser jeg ingen grunn til at jeg skal dra dette videre.». Allikevel får vi plutselig en reprise her, fremstilt som om det er en stakkars bruker som ikke vet sin arme råd; H92 går rett på limpinnen under her. Har du en annen vinkling som igjen gjør problemet aktuelt er det ingen grunn til at det skal være vanskeligere å bruke andre kanaler enn Tinget denne gangen også. Dette er ikke bare trolling, det er grov uredelighet overfor medwikipedianere. Cnyborg 1. sep 2007 kl. 15:03 (CEST)

Jeg skjønner godt du lurer. Innlegget ditt var ikke trolling. Det bør definitivt bli en avklaring. — H92 (d/t · b/c · @) 1. sep 2007 kl. 01:10 (CEST)

Ja, jeg må også avklare at jeg ikke driver med bannskap, verken privat eller på nettet. Jeg har derfor selv syntes at det har vært en del ”stygg” ordbruk her innen, og ville ha dette avklart. Det var ikke ment som et angrep på noen, spesielt ikke på Ctande som jeg forsto tolket mitt utrykk som bannskap. Om jeg hadde bannet så er jeg enig med han i at jeg burde bli blokkert, bannskap bør ikke forekomme på wp.--Harry Wad (HTM) 1. sep 2007 kl. 01:19 (CEST)

Enig med Ctande. Dette er det ingen vits i å bruke folks tid på. Det sier seg selv at upassende språkbruk kan bli sanksjonert dersom det er nødvendig. Kph 1. sep 2007 kl. 01:17 (CEST)

Takk for svaret, glad for at dette blir presisert og at ikke bannskap blir tolerert fra noen her på no.wp.--Harry Wad (HTM) 1. sep 2007 kl. 01:22 (CEST)

Upassende språkbruk er ikke nødvendigvis bare bannskap - og all bannskap er ikke nødvendigvis upassende språkbruk. Men jeg vil råde folk til å ikke benytte bannskap som virkemiddel, da det fort kan eskalere eller spore av en debatt. ZorroIII 1. sep 2007 kl. 01:39 (CEST)

Jeg tror også det er håpløst å definere bannskap, og antakelig er det mye enklere å definere hvordan vi behandler andre brukere. Grensene for hva som er akseptabelt endrer seg med hvem som er mottakeren og hva som er konteksten. Hvis mottakeren er «fruene på Frogner» vs en nordlending vil helt klart være med å påvirke hva som er akseptabelt språk. — Jeblad 1. sep 2007 kl. 11:03 (CEST)

Generelt har vi alltid prøvd å ha en saklig og høflig omgangstone på dette prosjektet. Om noe er bannskap avhenger som Jeblad nevner helt av sammenhengen. Kph 1. sep 2007 kl. 14:17 (CEST)

Stubbmal

Nå har ikke jeg vært verdens mest aktive wikipedianer den siste tiden, men jeg greier ikke å finne noen forklaring på spørsmålet mitt her når jeg leter... Det gjelder stubbmalen, som nå er utvidet med en tekst som sier at hvis det ikke er oppgitt noen grunn for stubbmerkingen, så kan malen fjernes. Etter litt smugtitting på malene som er grunnlaget til de forskjellige temastubbmalene, ser det for meg ut som om det skal gå an å legge til en grunn i selve malen... Dette får jeg imidlertid ikke til å fungere.. Er tanken en annen (grunnen legges på diskusjonssiden eller lignende), eller er det bare slik at malen ikke funker? OPus- (mld, film) 1. sep 2007 kl. 13:15 (CEST)

Wikimedia Foundation - lokalforening Norge - vedtekter underkjent

Våre vedtekter er nå formelt underkjent. Vi har et Catch-22 her, for å vise vår uavhengighet må vi følge det ledelsen sentralt sier... Forstå det den som kan, ei heller forstår jeg at de gidder bry seg med slike detaljer. Men la oss bli ferdig med det, innkalle til nytt møte og revidere vedtektene, så vi kan komme igang - det er vel ikke noe annet vi kan gjøre. Har foreslått at de tre skal komme med en omforent forslag til ny tekst så vi slipper nye runder. Ulf Larsen 1. sep 2007 kl. 22:09 (CEST)

Kommentarene er desverre godt gjemt der - ser ut som de fleste er som meg, man følger med her på Tinget eller de andre wikiene hvor en er aktiv... Ser ikke ut som det har vært noen aktivitet der siden de tre fra Chapters Committe postet sine innlegg for en uke siden. Hva som skal gjøres med det er ikke godt å si. Ulf Larsen 1. sep 2007 kl. 22:21 (CEST)

Det vi trenger er ikke nødvendigvis en nasjonalforening i Wikimedia, men en forening som arbeider med spørsmål vi er opptatt av, knyttet til lisensproblematikk, bilder, støtte o.l. Det kan like gjerne være en uavhengig forening à la «Foreningen til fremme av fri kunnskap» e.l. Jeg vil nok egentlig si at det kanskje er bedre og mer demokratisk - styret i Wikimedia utnevnes jo ikke helt demokratisk, men har mange utnevnte styremedlemmer og de som velges velges i realiteten av engelsk Wikipedia, og likevel så er organisasjonen blitt stadig mer sentralistisk - noe som klart strider mot prosjektets ånd. I tillegg vil det være klart for alle at en uavhengig forening ikke er ansvarlig for innholdet i Wikipedia. Da kan den konsentrere seg om det som det er viktig å ha en slik forening i Norge for, og foreningen kan lage de vedtektene som bidragsyterne på norske prosjekter vil ha. Kph 1. sep 2007 kl. 22:29 (CEST)

1. Dette problemet arbeides det med. Det har vært diskusjoner pr email om hvordan vi kommer ut av denne situasjonen uten at det er funnet en konklusjon på dette ennå.
2. Problemet er først og fremst at de vedtektene vi har vedtatt ikke gjør oss selvstendige nok, så vår vilje slik den ble uttrykt på stiftelsesmøtet var at vi ville være mer underlagt enn det vi får lov til å være. Haros 1. sep 2007 kl. 22:57 (CEST)

Det er nokså mye aktivitet rundt det her, og hovedsaklig dialog direkte med de det gjelder. I og med at vi har hatt et stiftelsesmøte for WM Norge så må vi forholde oss til vedtatte vedtekter så langt det går. Overstyring av stiftelsesmøtet uten meget gode grunner, og uten å kunne klargjøre disse grunnene for et årsmøte vil være svært så hårete. Hvis et styre skulle avvikle en vedtatt organisasjon og innkalle til nytt stiftelsesmøte er ikke akkurat bedre. Nå gjør vi ting steg for steg og by the book. Chapters Committee er inneforstått med at enkelte prosedyrer må på plass og alle involverte har lært en del om organisasjonskulturer og hva de valg en tar innebærer. — Jeblad 2. sep 2007 kl. 00:00 (CEST)

Hva er status så lenge dette ikke er avklart? Grunnen til at jeg spør er at vi i valg- og kontrollkomiteen arbeider med å utvikle retningslinjer for komiteen, og de baserer seg selvfølgelig på de vedtektene vi ble enige om. Bør dette arbeidet vente?Johannes Kaasa 2. sep 2007 kl. 09:34 (CEST)

Status er Uklar. Jeg kan imidlertid ikke se at dere behøver vente hvis dere er forberedt på at dere kan komme til å måtte gjøre justeringer på et senere tidspunkt. Tankearbeidet dere gjør vil sikkert ikke være bortkastet i noe fall. Haros 2. sep 2007 kl. 11:23 (CEST)

Jeg har purret på Chapters-kommiteen senest nå på fredag for å få svar på om de vil la oss gå videre med å registrere organisasjonen i Brønnøysund før vi blir offisielt godkjent som lokal avdeling. Registreringen er nødvendig for at vi skal kunne samle medlemmer til årsmøte og gjøre de endringene i vedtektene Haros nevner. Chapters-kommiteens leder, Delphine Ménard, har stilt seg positiv til denne løsningen. Jeg håper det er forståelse for at dette arbeidet gjøres off-wiki inntil vi har konkrete resultater å vise til. -- SLB (diskusjon) 2. sep 2007 kl. 13:22 (CEST)

Om dere ønsker så jobb gjerne «off-wiki», for min del er jeg bare glad for at noen vil ta på seg dette. Vil imidlertid tro at det er en fordel å informere jevnt, bedre med lite informasjon enn ingen. En melding om at det ikke er noen fremgang er også en melding. Må også si at jeg synes de innvendingene som har kommet har svært lite substans. Vektige innvendinger her ville vært om foreningen faktisk kunne komme i et erstatningsmessig forhold til innholdet på Wikmedias prosjekter, og det kan jeg vanskelig se (men jeg er ikke jurist). På meg virker kommentarene som en blanding av ønske om å detaljstyre og overføring av amerikanske forhold til Norge. De burde kanskje lære litt av den «hands-off» ledelsesfilosofien som Jimmy Wales har praktisert og som har brakt gode resultater til nå... Men uansett, lykke til med diskusjonene. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2007 kl. 23:10 (CEST)

Kartkoordinater på bilder

I forlengelsen av diskusjonen om wikiminiatlas, det er flott om alle dere som laster opp egne bilder kan legge til kartkoordinater (kameraposisjon) der det er mulig. Det er først og fremst relevant for landskapsbilder og bilder av byggverk og monumenter. Bildene vil da vises på WikiMiniAtlas og på Google Earth Commons-layer. Det ligger en forklaring på hvordan dette gjøres på Commons:Geocoding. Finn Rindahl 3. sep 2007 kl. 00:14 (CEST)

Rettelse av lenker:

• • Commons:Geocoding
  • WikiMiniAtlas

--Helt 3. sep 2007 kl. 00:26 (CEST)

En bedre side for beskrivelse av WikiMiniAtlas er på meta, m:WikiMiniAtlas/en. Siden på Commons kan misforståes slik at tjenesten bruker Google Maps. Tjenesten WikiMiniAtlas er en Ajax-applikasjon som henter billedtiles som er lagret på tools.wikimedia.de [1]. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 04:04 (CEST)

Det er en del kart som ble lagd rett etter århundreskiftet og oppover til den andre verdenskrig som såvidt jeg har forstått bør være PD nå eller i løpet av kort tid. Disse kartene kan digitaliseres og tilpasses denne karttjenesten hvis det er interesse for det. Det finnes også noen andre kart som kan være av interesse. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 04:48 (CEST)

Antall artikler i været

Jeg la akkurat merke til at antall artikler har økt betydelig i løpet av kort tid, sist jeg sjekket telleverket for noen dager siden var det 126K, i kveld er det over 130K. Er det noen som vet hvorfor? Er det blott fordi høstmørket, og dermed skrivelysten er i ferd med å sige inn over oss!? --Lipothymia 3. sep 2007 kl. 22:48 (CEST)

Årsaken er at det legges inn en lang rekke stubber om kommuner i Brasil. Haros 3. sep 2007 kl. 22:52 (CEST)

Normalveksten ligger i underkant av 4000 påbegynte artikler hver måned. I løpet av høsten tipper jeg vi når 5000 påbegynte hver måned. En gang i slutten av januar neste år vil jeg tro vi når 150K, hvis da ingen kommer opp med en stor artikkelsamling som lastes inn. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 23:39 (CEST)

Da runda vi 125 000.

Hipp hurra og alt det der. Santa Fé do Sul ([2]) ble nr 125 000 ifølge treskeverket (jeg kikka på statistikk-siden, siste endringer og nye sider samtidig for å verifisere dette). --Stigmj 24. aug 2007 kl. 00:34 (CEST)

Oppføringen på siste endringer er riktig da denne siden unngår caching. — Jeblad 24. aug 2007 kl. 01:04 (CEST)

grattis til alle. Noen som tør vedde om hvilket år vi runder 1 million artikler?? 2011-2012 ?--Ezzex 24. aug 2007 kl. 01:07 (CEST)

Opptil flere har «vedda» allerede. Se Wikipedia:Tipping.. :) --Stigmj 24. aug 2007 kl. 01:25 (CEST)

Hva skjer - veldig rask økning av artikler, på 4 dager har vi fått 2 tusen nye artikler. Det gir omlag 500 artikler om dagen, milevidt over det vi vanligvis ligger på (litt over 100 pr. da). Er det noen som spammer oss, eller er noe annet i arbeid? Ulf Larsen 28. aug 2007 kl. 14:21 (CEST)

For tiden er det en bot (Bruker:StigBot) som automatisk oppretter artikler over kommuner i Brasil - se Liste over kommuner i Brasil per delstat. BjørnN 28. aug 2007 kl. 14:28 (CEST)

Håper disse utvides fortere enn alle USA-stubbene som kom har blitt. Noorse 28. aug 2007 kl. 20:25 (CEST)

Ser at det er en rekke artikler på en linje, «den polske syken»... Enda en god grunn til å se bort fra passering av «runde tall». Beklager, men jeg ser mest negativt ved dette, med mindre det er en plan om å legge inn et omfattende arbeide med å utvide disse artiklene. Ulf Larsen 29. aug 2007 kl. 19:53 (CEST)

Og der runda vi 130 000 med Chapada ([3]). --Stigmj 2. sep 2007 kl. 19:52 (CEST)

Søren og, jeg ville ha artikkel 130 000 !!! ;P Alexanderkg 2. sep 2007 kl. 21:57 (CEST)

Jeg syns ikke dette med boten er negativt så lenge artiklene faktisk inneholder en god del informasjon. Hvis jeg en dag skulle slått opp for eksempel Barra do Rocha, tror jeg ikke jeg ville hatt behov for å få vite mer enn hvor kommunen ligger, i hvilken delstat den ligger, avstsnden til hovedstaden, hvor stor den er, hvor mange innbyggere den har, klimaet, tidssonen, HDI-en og BNP-en. I disse artiklene får man greie på alt dette, pluss litt til. De er bare på én linje, men har tross alt en omfattende infoboks i tillegg. Litt informasjon er alltid bedre en ingen informasjon. Så får man heller utvide noen av artiklene etter hvert. Haakon K 3. sep 2007 kl. 00:54 (CEST)

Hvor mange artikler oppretter den boten? Alexanderkg 3. sep 2007 kl. 19:28 (CEST)

Det er ifølge artikkelen Liste over kommuner i Brasil per delstat 5564 kommuner, og det var vel ikke mange som var opprettet i utgangspunktet, så tallet blir ikke så langt unna det. Apple farmer 3. sep 2007 kl. 22:37 (CEST)

Nå ser det ut som om alle kommunene er opprettet. — Snoddy 4. sep 2007 kl. 15:08 (CEST)

Kategori:Nordmenn kjent for lovbrudd

Jeg har lenge hatt et ubehag knyttet til "Kategori:Nordmenn kjent for lovbrudd". Her er det folk som har gjort et eller annet i unge år og som senere er best kjent for noe helt annet, det er tilfeldigheter som råder (en tidligere HEF-leder er med, men ikke en ledende politiker som ble henrettet etter krigen, en Bellonaleder eller en tidligere ordfører). Det spørs om vi trenger en kategorisering som fastholder "til evig tid" noen av og til beskjedne lovbrudd og skaper en bås for både stort og smått, og dessuten fylles opp såpass tilfeldig at det kan fortone seg som en POV-lapskaus. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre istedet. Enten avvikle kategorien, eller prøve oss med stringente kriterier som gjør at visse lovbrudd kun fastholdes evt i selve artikkelen, men ikke blir et "identitetsmerke" ved kategorisering. Ctande 31. aug 2007 kl. 17:27 (CEST)

Hvis personen er kjent for lovbrudd så virker det akseptabelt, men hvis ikke lovbruddet er det som gjør personen kjent så virker det noe kunstig å kategorisere personen som en som er kjent for lovbrudd. Vi har noen i ymse A, B og C-gjenger, noen som ble kjent fra et klønebrekk hos NOKAS, osv. En gjeng skapsprengere fra 50-åtene, en Benny med noen bankbokser, ol. Så har vi en ordfører som nok ikke bør med for han ble aldri tiltalt, en bellonaleder som helelr ikke bør med for det er andre ting han er vesentlig mer kjent for (I didn't inhale!), osv. Personer som ble henrettet under oppgjøret etter krigen blir vel kategorisert i egne kategorier. I sum er det nok litt vanskelig å finne ut hva som bør med. — Jeblad 31. aug 2007 kl. 17:38 (CEST)

Tok en titt på kategorien og for meg ser det ut som de fleste har sin leksikalske verdi ved lovbruddet. På tross av det er jeg enig med Ctande, det gir et visst ubehag med en slik kategori. Men hva med å se om vi faktisk kan klare oss uten kategorien? Mons Aslaksen Somby holder det f.eks å kategorisere som same og at han ble halshugget, for den saks skyld kan også den kategorien fjernes. Han er tilgjengelig via lenken fra Kautokeinoopprøret. De som ønsker å lese mer om han finner han da via hovedartikkelen, dvs det som har gjort han kjent. Å gå inn på artikkelen om han via kjent for lovbrudd eller Personer henrettet ved halshogging blir begge spekulativt etter min mavefølelse. Så jeg støtter Ctande, og vi kan gjerne fjerne noen andre tilsvarende kategorier.

Om vi skal sette et kriterie for om vi trenger en bestemt kategori eller ei, så må det vel være om vi faktisk kan finne personen ved andre kategorier og/eller hovedartikler. Når det gjelder noen forhold er kategorier nyttig for å finne informasjon, jeg har f.eks brukt det i forbindelse med byer osv. Men i forhold til personer så tror jeg den type informasjon som samles ved en slik systematisert kategorisering mest blir å ligne med kikking, og det bør vi holde oss for gode til. Ulf Larsen 31. aug 2007 kl. 21:18 (CEST)

Er enig i at noen kan være problematiske, men samtidig er det noen som ikke er kjent for noe annet enn lovbrudd, og heller ikke er kategorisert som noe annet (med unntak av fødselsår), for eksempel Sven Høgda og Kristin Kirkemo. Jeg kan heller ikke se hvor ellers de kan kategoriseres, og derfor tror jeg at jeg mener at kategorien bør opprettholdes så fremt man ikke oppretter en tilsvarende kategori. I tillegg er det et poeng at veldig mange andre Wikipedia-versjoner har tilsvarende kategorier.--Pungmose 2. sep 2007 kl. 22:23 (CEST)

I andre sammenhenger opereres det med primær og sekundær kategorisering. Det første er viktig kategorisering, det neste er ikke viktig. Fødselsår er i beste fall en sekundær kategorisering. Hvis en kategorisering på lobrudd skal være aktuell så må det være som primær kategorisering, det vil si at lovbruddet er det som vedkommende helt klart er mest kjent for. At en miljøaktivist har blitt ferska i tollen med en tvilsom sneip er ikke sentralt for hva vedkommende ellers har bedrevet. Personer fra klønebrekket i Stavanger er derimot så kjent for dette at det vil bli deres primærkategorisering. Hans Nilsen Hauge er litt problematisk for han er kjent som evangelist, industribygger og tukthusfange. Hans virke som evangelist er for en stor del blitt kjent fordi han ble satt på tukthus på grunn av denne. Han ble likevel ikke kjent på grunn av lovbrudd, men fordi stat og kirke definerte hans omfattende evangelistgjerning som et lovbrudd. Det primære er her evangelistgjerningen. — Jeblad 2. sep 2007 kl. 22:36 (CEST)

Vet ikke helt om jeg går god for dette med Nilsen Hauge. Evangeliseringen han drev var like forbudt den gang som for eksempel den telefonterroren Sven Høgda drev med, så sånn sett var det jo et lovbrudd som gjorde ham kjent utover den kretsen han virket i tidligere. Spørsmålet er vel snarere hvor grensa skal gå. Jeg har for eksempel kategorisert artikkelen om Louis Althusser i den internasjonale varianten av denne kategorien, og selv om han først og fremst var kjent som filosof og marxistisk teoretiker er jo definitivt det å slå ihjel kona si en svært grov forbrytelse, mye grovere enn det mange som er kjent som forbrytere har gjort. Så spørsmålet blir dermed om han ikke skal kategoriseres for dette, samtidig som for eksempel Sven Høgda er primærkategorisert for et langt mildere lovbrudd, i hvert fall i henhold til strafferammer etc., enn det Althusser begikk.--Pungmose 4. sep 2007 kl. 13:49 (CEST)

Problemer med referansebruk

Hei, jeg ønsker å ta opp et problem anngående krav til referanser. For tema eldre enn 10 år kan det være svært vanskelig/umulig å finne referanser på nettet. Krav om at man da må "krydre" teksten med referanser blir da umulig. De elste artikklene på nettet skriver seg fra 1995-96 og det er ytterst få av dem. De større avisene her til lands kom vel ikke med egne hjemmesider før i 1995-96. Den absolutt elste artikkelen jeg noen ganger har kommet over en en VG-artikkel fra høsten 1995 VRAKET LIKE FØR SENDING (så gammel at den er en kuriositet). Hva kan gjøres?--Ezzex 3. sep 2007 kl. 17:23 (CEST)

Denne er eldre ;-) Alexanderkg 4. sep 2007 kl. 21:07 (CEST)

Andre kilder enn internett er ofte en MYE bedre referanse. Det finnes mange useriøse og mer tvilsomme nettsider der ute, og det er ikke alltid at journalister som skriver en hastig sak på en nettavis gjør verdens grudigste research før artikkelen kommer ut. Bøker kan brukes som referanse, for eksempel? Det er like lurt å legge en referanse til en bok eller et tidsskrift som har omtalt emnet - et eller annet sted må du jo ha opplysningen fra. Internettadresser er ikke det eneste som kan puttes mellom <ref> og </ref>. Sindre Skrede 3. sep 2007 kl. 17:28 (CEST)

OK da vet jeg det. Hvem Hva Hvor er vel en grei referanse? --Ezzex 3. sep 2007 kl. 17:35 (CEST)

Også innenfor papirmediet finnes det både troverdige og mindre troverdige kilder. Kildekritikk er alfa og omega enten det nå er på nettet eller på papir, men Hvem Hva Hvor er helt greit. Vidarfe 3. sep 2007 kl. 17:41 (CEST)

Det viktige er at artiklene har kilder: Litteratur og/eller eksterne lenker noe jeg mener at de skal ha. Der en finner det nødvendig legger en inn en referanse til disse. Jeg ønsker alle kilder listet under disse overskriftene og referanser som henviser til dem. Dette fordi det er lettere å få oversikt over kildene på denne måten. Noen legger kildene inn bare som referanser som er helt ok, men som jeg syns er mer uoversiktlig. Jeg er helt enig med Sindre i at andre kilder enn internett er bedre og de kan også lede leseren til god litteratur om emnet og flere kunnskaper. Jeg har i noen tilfeller opplevd at en i slettediskusjoner har hevdet at noe ikke er leksikonverdig fordi det ikke finnes noe på nett om det noe som er helt feil. Vi skriver om mye mer enn det som finnes på nett fra før.--Nina 3. sep 2007 kl. 17:42 (CEST)

på nettet bruker jeg nesten utelukkende de større riksavisene og noen ganger større regionaviser. De virker å være de mest troverdige avisene med et høyt faglig krav. Hva med aviser som f.eks. Klasekampen og Ny Tid?, kan de brukes som ref--Ezzex 3. sep 2007 kl. 17:53 (CEST)

Enig med deg i det siste; et sted må da være det første! ;) — H92 (d/t · b/c · @ · admin?) 3. sep 2007 kl. 17:44 (CEST)

(redigeringskonflikt)Så lenge kildene HHH har brukt er greie, vil jeg tro det. Husk også at du kan legge til en litteraturliste nederst på siden, bare skriv ==Litteratur==<br />* Bokens tittel, bokens forfatter og ISBN etterfulgt av ISBNnummer, dersom det finnes

Se for eksempel Blaafarveværket#Referanser som kun har èn referanse, men en fyldig litteraturliste. Alle opplysningene i artikkelen kan man med andre ord finne i de bøkene - uten at en nødvendigvis bør legge referanser til hver eneste opplysning i artikkelen, og samtidig legge dem i litteraturlisten. Dog bør en legge referanser/fotnoter til utsagn som kan virke kontroversielle, for eksempel.

Har også sett et par eksempler på slettediskusjoner, for man fremhever det at det ikke finnes noenting på nettet om temaet som slettegrunn. Man har også brukt det faktum at det ikke finnes artikler om emnet på andre språk på wikipedia - og som dere begge nå har nevnt: en gang må jo være den første? Men det var nå en parantesbemerkning. Kilder er i alle fall viktig å ha, og det trenger absolutt ikke være internett. En kjapp lenke til en annen nettside er selvsagt kjekt å ha, men om det ikke finnes - ja, da har man ikke så mange valgmuligheter. Sindre Skrede 3. sep 2007 kl. 17:58 (CEST)

Tillegg: Jeg ville personlig vært forsiktig med aviser som Ny Tid og ikke minst de enda mindre avisene enn det igjen. Alle aviser har vel en eller annen politisk holdning, men aviser som helt klart tar et standpunkt og ofte holder seg partiske til én side av en sak (og de finnes jo der ute de også) vil være en dårlig kilde. --Sindre Skrede 3. sep 2007 kl. 17:58 (CEST)

synes teknikken med å lage ref er veldig kronglete. Jeg fikk det ikke til (fikk feilbeskjed). Jeg legger heller en link på de aktuelle tekststedene. Utover det synes jeg disse referansenummerene ikke er særlig pene da de skaper et unødvendig stort mellomrom mellom linjene. Burde endre det slik at de ikke lage mellomrom--Ezzex 3. sep 2007 kl. 19:33 (CEST)

Det ser lite pent ut med referanser av typen [4] i løpende tekst. Jeg er fristet til å sette {{opprydning}} på sider som har slike. Det er ikke spesielt vanskelig å bruke <ref>-systemet. --Kjetil r 4. sep 2007 kl. 19:52 (CEST)

Generelt kan en regne med at det vil være et krav om referanser når en artikkel med navngitte personer har noen form for kritikk. I disse tilfellene er det ikke mulig å komme unna noen form for referanser. Vi skal ikke ha original research og selv om brukere kan stoffet aldri så godt så holder ikke «tro på meg» og «jeg vet det er slik». — Jeblad 3. sep 2007 kl. 18:06 (CEST)

Referanser er ganske lett å lage. mellom <ref> og </ref> legger du en internettlink, en bok (med sidetall eventuelt) eller lignende. Under overskriften "Referanser" skriver du enkelt og greit <references/> . Ferdig arbeid! (Skriv dessuten innlegg her nederst, uansett hva du svarer på. Det gjør det hele mer oversiktlig.)Sindre Skrede 3. sep 2007 kl. 19:46 (CEST)

Personlig synes jeg det er en uting å oppgi aviser som kilde. Let heller etter primærkilden, som f.eks i domstolavgjørelser, vitenskaplige publikasjoner m.fl. ---Fredrifj 3. sep 2007 kl. 19:51 (CEST)

Med andre ord: bruk det beste du kan få tak i? Finner du ikke noe godt nok, så må du utelate den opplysningen, selv om du vet aldri så godt at det stemmer. Sindre Skrede 3. sep 2007 kl. 20:01 (CEST)

De store avisene er nokså nøye ed referanser og står noe i to av dem så er sjensen stor for at opplysningene stemmer. Hvis en avis skriver om en hendelse og selv mangler referanser og navn, da skal en være forsiktig. Svært ofte sjekker avsier bakgrunnsmateriale mot andre kilder, spesielt Atekst, og det er litt uheldig at vi ikke har samme muligheten. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 20:12 (CEST)

Ellers ser jeg at Bergens Tidende er flittig bruker av WP, og bruker oss som en av - vanligvis 4 og 5 referanser - til feature- og bakgrunnsstoff. Det går vanligvis ikke mange dagene mellom hver gang det dukker opp, men mest rundt helg.--Bjørn som tegner 3. sep 2007 kl. 21:08 (CEST)

(red.konflikt)Retningslinjer for referansebruk burde være det samme for wikipedia, som for enhver vitenskapelig artikkel. Det blir feil av meg å benytte lommelegen som referanse i en oppgave. ---Fredrifj 3. sep 2007 kl. 21:10 (CEST)

Et søk jeg bruker for å få oversikt over hva som skjer er prosjekter i nyhetene. Nokså grovt regner jeg med at dette finner 50-60% av stedene der vi er nevnt. Noe referansebruk hvor vi kun nevnes i url'er vil unngå dette søket. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 23:52 (CEST) (Volumet på antall treff er nokså konstant, selv om innholdet som oftest er noe hyggeligere.)

Hva med <references /> kontra {{reflist|3}}? - tidligere har jeg brukt references, men det ser ikke ut som den tar kolonner, noe som er veldig greit i endel tilfelle, se f.eks artikkelen om Victoria av Baden hvor det er tre kolonner. Er reflist og references likeverdige, bør vi bruke den ene eller andre - og om vi bør bruke references, hvordan får man da på en enkel måte 2 eller flere kolonner? Ulf Larsen 4. sep 2007 kl. 10:56 (CEST)

<div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"> <references /> </div>: gir 2 kolonner. --Nina 4. sep 2007 kl. 14:31 (CEST)

{{reflist|2}} gir også to kolonner, se {{reflist}}. nsaa 4. sep 2007 kl. 21:54 (CEST)

På svenska Wikipedia finns ett särskilt "underprosjekt" för referanser, sv:Wikipedia:Projekt källhänvisningar. Något liknande kanske vore en god idé för no.wiki? Jag har börjat lite på Wikipedia-diskusjon:Maler/Referanser_og_henvisninger#Underprosjekt och arbetar med att fixa ISBN och ISSN. --LA2 5. sep 2007 kl. 04:42 (CEST)

Kommunevåpen som svg

Fil:0101 Halden.svg Halden kommunes våpen på SVG-form

Halden kommunes våpen på PNG-form

Vi har for øyeblikket kommunevåpen som stort sett er kodet som png. Kvaliteten er varierende, men gjennomgående er den nokså dårlig da oppløsningen på bildene er meget lav. Det er noen filer på svg-form i omløp og gjennomgående er de av svært mye høyere kvalitet, selv om de i noen tilfeller ikke er helt i samsvar med de som kommunene bruker. Halden kommune sitt er i en form som er «offisiell» og i en eldre form som de etter mye diskusjon fikk lov til å bruke. Problemet med disse filene er at de har ukjent opphav. På den annen side så er heraldiske våpen insignia og ikke underlagt ordinær opphavsrett. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet i straffeloven § 328 nr.4. Det er imidlertid en sak i forbindelse med Hammerfest kommune (?) hvor hvor BONO frontet en sak hvor de hevder at kommunevåpnet til kommunen er et opphavsrettslig beskyttet verk. Såvidt jeg vet så endte denne med forlik og det er ingen rettskraftig dom i saken. I og med at disse filene er tilgjengelige så ville det være en fordel å oppdatere de eksisterende på Commons. Tidligere hadde vi en uformell diskusjon med Arkivverket om hvor grensene gikk men uten at de hadde mulighet til å komme med noen definitiv uttalelse. Jeg tror vi kan laste opp disse filene, vise til at de er heraldiske våpen, og så fjerne de enkeltvåpnene hvor rettighetshaver klargjør at de faktisk er opphavsrettslig beskyttet. — Jeblad 5. sep 2007 kl. 15:18 (CEST)

Aktuelle diskusjoner

• Rettigheter til kommunevåpen
• Kommunevåpen og riksvåpenet
• Spørsmål om korrekt lisens for norske våpen
• Logoer for norske offentlige institusjoner - rettigheter
• Hjertesukk

Fil:Oslo bydel, Alna.svg

Pictogram for Alna

I fortsettelsen av diskusjonen om logoer for offentlige institusjoner så er det aktuelt å få en vurdering av pictogrammene til Oslo kommunes bydeler. I stadig økende grad brukes disse som insignia for bydelene, selv om de ikke er beskrevet etter heraldiske regler. — Jeblad 5. sep 2007 kl. 15:27 (CEST)

Ap-politikere på Wikipedia

– Vi skal ha det fjernet, og vi kommer til å gå alle nødvendige skritt for å få det til

Odd Erik Stende sekretariatsleder
for Arbeiderpartiets stortingsgruppe
i uttalelse til Nettavisen

For de som ikke har fått med seg saken så har noen ved Kopervik videregående skole lagt ut svada om en politiker fra Arbeiderpartiet. [5] [6] [7] [8] Det er ytterst kjedelig når slikt skjer, men for enkelte blir friheten litt for stor og går rett til hodet på dem. Vi beklager på det sterkeste at rutinene sviktet på vårt søsterprosjekt. Forøvrig er det en lenke i toppen av artikkelen merket «edit». — Jeblad 3. sep 2007 kl. 20:17 (CEST)

Sukk... Det er veldig kjedelig når sånt skjer, men muligheten for det er vel prisen vi må betale for at vi er så åpne som vi er. Kanskje jeg drømmer, men vi kan jo håpe at dette får skolene til å ta problemet med vandalisme mer på alvor. Jeg vet det har blitt postet mye vås i det siste, ikke minst i dag. Blue Elf 3. sep 2007 kl. 21:13 (CEST)

Desto mer kjent vi blir, desto mer vandalisme vil det nok bli. Og det er en del artikler som går igjen. Vennlig hilsen --Jarvin 3. sep 2007 kl. 21:17 (CEST)

NTB var raske med å ringe meg, og vi gikk gjennom gangen i det; jeg ser av [9] at det også har blitt fanget opp raskt. Litt upresist at «det ikke er noen kvalitetskontroll av det som blir skrevet», men ellers greit. Reaksjonene fra APs stortingsgruppe gikk nesten over i det fornøyelige; de ville ta alle nødvendige skritt for å får det fjernet, men tok ikke skritt 1 som er å fjerne det selv, og ser ikke ut til å ha tatt skritt 2 som er å kontakte en erfaren bruker. Cnyborg 3. sep 2007 kl. 21:28 (CEST)

Jeg skulle ønske nettavisene kunne skrive litt om den jobben som faktisk gjøres med å holde Wikipedia mest mulig fri for tull og tøv. Men jeg skjønner jo at det ikke er særlig interessant for journalistene. Men dere som bruker tid på å sjekke forandringer og tilbakestille tullball-endringer (både administratorer og andre) nesten døgnet rundt fortjener mye ros, for den jobben er viktig og vel ganske omfattende etter hvert. (Jeg gjør litegrann selv innimellom, men lite i forhold til andre.) Blue Elf 3. sep 2007 kl. 21:41 (CEST)

Det var nok ikkje lika løgje for alle på Kopervik vrdg. i dag: Haugesunds Avis: «Innrømmet uthenging»--Jorunn 4. sep 2007 kl. 20:39 (CEST)

Når slikt skjer så er det veldig greit om noen retter teksten, eller eventuelt gjør noen andre oppmerksom på det som er problematisk i teksten. I tillegg er det ofte lurt å utvide teksten med noen avsnitt for dermed å tone vandalismeaspektet noe ned. — Jeblad 5. sep 2007 kl. 04:04 (CEST)

Er vel vanskelig å skrive en slik artikkel med en sex-relatert overskrift [10] [11], som kan lure folk til å klikke på den. :) Zaarin 3. sep 2007 kl. 22:24 (CEST)

Hva med «Dampende SEX-krig på Wikipedia» (administratorer tilbakestiller vandalisme to ganger på én dag i artikkelen om penis) eller «Norske mindreårige utestengt fra nettsamfunn - for mye SEX» (vandalene ble blokkert).... det er bare fantasien som setter grenser. - Soulkeeper 6. sep 2007 kl. 15:38 (CEST)