Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-15

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

DKM

Jeg har sett gjennom alle wiki med språk jeg begriper om artikler om det tyske slagskipet Bismarck. Norsk- og nynorsk- wiki er de eneste som bruker "DKM" Bismarck. Er det rett av oss å bruke denne formen? Jeg mener nei. Det mest relevante synes jeg er å bruke den tyske måten. Dermed blir f.eks. "DKM Blücher" flyttet til "Blücher (1934)" KG 16. mar 2007 kl. 21:23 (CET)

Jeg har tidligere lurt på det samme. Jeg ser på nettet at mange bruker DKM «Bismack», mens andre bruker KMS «Bismarck». Jeg har sett at enkelte har hevdet på diskusjonssider om tyske skip fra denne tiden at ingen av delene ble brukt. I de fleste bøker brukes ingen av delene, i noen brukes KMS. Siden vi ikke har noen troverdig kilde på at det var noen av de to, tror jeg det er like greit at vi unngår begge betegnelsene. Det er vel imidlertid artikkelnavn som Tirpitz (skip) som er den vanlige måten å gjøre det på på no.wikipedia i slike flertydige tilfeller. Kjetil r 16. mar 2007 kl. 23:19 (CET)

Har speidet litt mer. Enig med Kjetil. Det ser ut til at det mest vanlige på wiki er f.eks. Bismarck (tysk slagskip) eller Bismarck (slagskip). Dette er imidlertid ikke helt entydig. Det som imidlertid synes fremherskende på ty og en er at skipsnavn skrives i italic. Foreslår at vi utelater DKM og bruker «skipsnavn ((nasjonalitet) skipstype)» Videre at skipsnavn i teksten, ikke i artikkelnavnet, fra nå av skrives i italic og ikke settes i anførselstegn. KNM, USS, HMS inngår i navnet i italic. KjellG 16. mar 2007 kl. 23:46 (CET)

På tysk og engelsk skrives skipsnavn i kursiv, men på norsk skrives de i anførselstegn, se Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn. Cnyborg 17. mar 2007 kl. 01:02 (CET)

Takk for link, men: Ser i mitt gamle papirleksikon at det f.eks finnes en artikkel som heter: «Blücher», da bør vel vårt artikkelnavn også skrives slik? Neste spørsmål blir da, hvordan skrive «xxx» (riktige anførselstegn) i søkefeltet, jeg har ikke «» på nitt "norske" tastatur, derfor bruker jeg "xx" som nær alle andre.KjellG 17. mar 2007 kl. 14:44 (CET)

Du kan enten velge dem fra boksen under redigeringsvinduet, taste ALT-0171 for venstre og ALT-0187 for høyre, eller skrive « og ». Cnyborg 17. mar 2007 kl. 17:18 (CET)

Hittil har vi ikke brukt anførselstegn i artikkelnavnet. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men mulig det er gamle tekniske begrensninger som ligger bak. Nå som dette tydeligvis går fint kan vi jo begynne å gjøre det slik. Vi vil imidlertid få en stor ryddejobb foran oss Kjetil r 17. mar 2007 kl. 18:07 (CET)

Det stemmer at det er et gammelt teknisk problem; tidligere var det problemer med spesialtegn i artikkelnavn, men det er et tilbakelagt kapittel. Cnyborg 17. mar 2007 kl. 18:23 (CET)

Vi bør ha tungtveiende grunner for å bruke spesialtegn i artikkelnavnet da dette gjør at det ikke blir treff på artikkelen i enkelte søkemotorer. — Jeblad 25. mar 2007 kl. 10:57 (CEST)

Jeg synes nøyaktighet er en tungtveiende grunn. Å bruker ’x’ fremfor ’×’ osv. er en etterlevning fra skrivemaskinens dager. UTF-8 er såpass utbredt i web-verdenen nå at jeg synes det er ille at vi må tilpasse oss søkemotorer som lever i ASCII-verdenen. –Peter J. Acklam 30. mar 2007 kl. 11:22 (CEST)

Kommunevåpen og riksvåpenet

Jeg forstår ikke at vi kan ha kommunevåpen og riksvåpen på commons. Dette kan jo umulig være lovlig, se her fra Øvre Eiker: Forskrift for bruk av kommunevåpen: http://www.ovre-eiker.kommune.no/services.aspx?SCtopid=42&SCHid=42&docid=66&title=Forskrift+for+bruk+av+kommunev%C3%A5pen&maintitle=TJENESTER og om bruk av riksvåpenet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/lover_regler/retningslinjer/2002/Om-riksvapenet.html?id=107757--Harry Wad (HTM) 29. mar 2007 kl. 13:19 (CEST)

• Jeg vet at dette er diskutert andre steder, men jeg vi se lovhjemmel for at vi kan ha dem her.--Harry Wad (HTM) 29. mar 2007 kl. 13:19 (CEST)

Slike våpen går under insignia, og er generelt ikke mulig å opphavsrettslig beskytte. Det er noen formuleringer i norsk lovverk som kan tolkes som om de er beskyttet, men da dette ikke er i overensstemmelse med andre lands lovgiving er det vanskelig å få gjennomslag for dette. Slike våpen defineres gjennom en tekstlig beskrivelse og ikke ved den faktiske form den gis. Satt på spissen så kan vi tegne etter beskrivelsen og glemme hvordan kommunene har tegnet sine våpen. — Jeblad 29. mar 2007 kl. 13:27 (CEST)

Har du noen som helst rettskildedekning for de stadig vekk oppsiktsvekkende uttalelser du kommer med om opphavsrett? 208.101.16.85 29. mar 2007 kl. 19:23 (CEST)

Jeg vil også legge til at de restriksjoner som Harry lenker til ikke er opphavsrettslige, men styres gjennom andre lover. Kravet på Commons er kun at de skal være frie i opphavsrettslig forstand. Cnyborg 29. mar 2007 kl. 14:40 (CEST)

Finnes det noen rettspraksis på dette, eller er dette synsing?--Harry Wad (HTM) 29. mar 2007 kl. 16:01 (CEST)

Jeg kan heller ikke se dette i reglene fra UD http://www.fylkesmannen.no/digimaker/documents/Riksvapenet_LprpTZ73873et.pdf --Harry Wad (HTM) 29. mar 2007 kl. 16:19 (CEST)

Riksvåpenet er for gammelt til å være beskyttet etter åndsverksloven, så det er ikke noe problem i det hele tatt. Hvilke regler som finnes for bruk av dette er helt uavhengig av opphavsrettslige spørsmål. Cnyborg 29. mar 2007 kl. 18:38 (CEST)

Vi har fortsatt store mengder kommunevåpen liggende på no.wp. Det vil altså være greit å begynne en storstilt flytting til Commons? Kjetil r 29. mar 2007 kl. 19:08 (CEST)

Da er det bare å vente på slettediskusjonene - de har blant annet prøvet å få slettet Vatikanets flagg fordi de mente det var en logo... Noorse 30. mar 2007 kl. 01:04 (CEST)

Det har jo blitt akseptert på Commons. Meco prøvde å starte en diskusjon, og tok det opp en rekke steder, men det var ingen som så noen grunn til å vurdere lisensen på nytt. Cnyborg 29. mar 2007 kl. 19:12 (CEST)

Enkelte opphavsrettsorganisasjoner har støttet noen håndverkere som hevder at den faktiske representasjonen (engelsk blazon, svensk blasonering, dansk blasonering – legg merke til at danskene bruker det norske riksvåpenet sin blasonering på nynorsk som eksempel) ikke er kjøpt og betalt håndverk men åndsverk skapt av en kunstner. Tolkingen medfører at en må stille tilside den historiske konteksten som slike våpenskjold er en del av, og neglisjere at blasoneringen er den reelle beskrivelsen og ikke en hånverkers tegneferdigheter. En av sakene som har versert er en kommune i Finnmark som ville trykke opp nye brevark og møtte en opphavsrettsorganisasjon i retten på grunn av dette. Legg merke til at når en sier at slike våpenskjold er i det fri (eller public domain) opphavsrettslig så kan de fortsatt ikke brukes fritt, se også Våpen (heraldikk). — Jeblad 29. mar 2007 kl. 19:27 (CEST)

En liten korreksjon: Saken som nevnes var i Hammerfest, og den havnet ikke i retten. Det endte med forlik mellom kommunen og rettighetsorganisasjonen før det gikk så langt. Jeg tviler sterkt på om rettighetsorganisasjonen egentlig hadde noen skikkelig sak. Cnyborg 29. mar 2007 kl. 21:03 (CEST)

Tja, det er jo en veldig interessant sak dersom dette skulle komme for retten.. jeg mener å huske at for ikke så lenge siden så var det vel en sak hvor man fant at en spesiell framstilling av den tyske riksørnen faktisk var kopibeskyttet av kunsteren, selv om akkurat denne framstillingen var i utstrakt bruk.. I Brasil har de jo en litt annen vri på dette. Der er alle våpenskjold, flagg, insignia etc. faktisk i public domain samt alle virkelighetstro avbildninger av disse. Dvs. at man må lage så mange endringer på disse at de faktisk kan betraktes å være et nytt åndsverk før kunstneren får rettighetene til de. Selvfølgelig så må den nye representasjonen ikke være i forakt til det opprinnelige verket.. --Stigmj 29. mar 2007 kl. 23:15 (CEST)

På bakgrunn av diskusjonen her har jeg omarbeidet malen nesten totalt ([1]). Nå får vi se om CommonsTicker går bananas med ~450 meldinger, eller om den gamle versjonen av malen var så gammel at CommonsTicker ikke gjenkjenner den som en lisensmal. Kjetil r 30. mar 2007 kl. 01:39 (CEST)

Forresten, etter å ha lest Wikipedia:Tinget/Arkiv_16#Spørsmål om korrekt lisens for norske våpen, Template_talk:Norwegian_coat_of_arms#Update og Category_talk:Norwegian_coats_of_arms#Category:Norwegian coats of arms er jeg ikke like like sikker lenger. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt vet hva man bør gjøre med denne malen.

Når vi først er inne på våpen, så må nok vår Mal:Våpen redesignes. Den snakker om «offentlige norske våpen», men brukes til alt som kan minne om en eller form for våpen. Den trenger en del spesifiseringer, da den er nok en tag som blir misbrukt en del (den minner veldig om mal:logo, som er utfaset for lenge siden). Etter siste runde med utmattende bildediskusjoner tror jeg imidlertid at jeg for min del vil legge Mal:Våpen sånn halvveis på is. Kjetil r 30. mar 2007 kl. 02:20 (CEST)

• Alt dette er greit, men hvor står det at vi kan bruke riksvåpenet her på Wp?--Harry Wad (HTM) 30. mar 2007 kl. 04:33 (CEST)

Vår bruk er neppe «bruk» i den betydning ordet brukes i UDs regelverk for riksvåpenet. Riksvåpenet kan gjengis så lenge man ikke «uriktig gir inntrykk av at den som benytter riksvåpenet innehar noen offentlig stilling eller tjeneste.» Restriksjonene på hva man kan gjøre med det er ikke på grunn av opphavsrett (våpenet er vel 700 år gammelt eller så), og det er konsensus på Commons om at man bare tar opphavsretten i betraktning når det gjelder hvilke bilder man velger å ha. Kjetil r 30. mar 2007 kl. 05:04 (CEST)

Mal

Hvor finnes det en mal som viser at man holder på med en artikkel og at forandringer kan inntreffe i løpet av kort tid? På forhånd takk! Alexanderkg 29. mar 2007 kl. 16:34 (CEST)

Mal:Arbeid pågår --Mollerup 29. mar 2007 kl. 16:41 (CEST)

Om ingen skal endre den, ja.. Ellers {{Under utvikling}}. Marcus 29. mar 2007 kl. 16:46 (CEST)

Hvor lenge tillater vi at Mal:Arbeid pågår får stå på artikkelen. Har fjerna noen der artikkelen ikke varredigert på over 14 dager. Rettetast 29. mar 2007 kl. 19:36 (CEST)

Beste er å legge en melding til den som har satt den på, det hender at folk tar en pause når artiklene blir tunge. Noorse 30. mar 2007 kl. 01:06 (CEST)

Om arbeid pågår så syns jeg man bör arbeide kontinuerlig med den - mer enn en uke kan man ihvertfall ikke forlange at andre holder seg borte. For min del bruker jeg aldri den malen, om noen vil så må de gjerne redigere - er jo kjernen i Wikipedia. Ulf Larsen 30. mar 2007 kl. 17:09 (CEST)

Mal:Foto

Vi bruker en del bilder som eksplisitt krever kreditering i byline ved bruk. Kan det være en idé å lage en mal for dette, slik at vi standardiserer hvordan dette gjøres?

En slik mal kan kanskje ta fotografens navn som parameter, og dessuten ha en valgfri annen parameter som tar nettside. For eksempel vil {{foto|Magnus Fröderberg|norden.org}} gi Foto: Magnus Fröderberg/norden.org.

Selv er jeg ikke noen kløpper med avanserte maler, så kanskje noen andre kan lage noe slikt? Eller er det det unødvendig med en egen mal? Kjetil r 29. mar 2007 kl. 20:49 (CEST)

Det kan vel godt være en egen mal. Men det vi bør unngå er lenker til brukersiden til fotografen på nowiki dersom det er en av oss – en brukerside på Commons er OK, men lenker fra artikkelnavnerommet til brukernavnerommet her slår ut på en fy-liste. Cnyborg 29. mar 2007 kl. 21:00 (CEST)

En ulempe med slike maler er at det blir vanskeligere å lokalisere lenker. Normalt er lenking til ekstrene sider søkbart, men ikke når de ligger i slike maler. Anonymikon 30. mar 2007 kl. 01:12 (CEST)

Tid og rom

Mener at klokken en for en stund tilbake alltid lå med GMT, men at noen (Jhs?) fikk fikset denne til CEST/lokal tid. Denne ser ut til å ha blitt ødelagt på nytt etter overgangen til sommertid, noen som vet hvordan man kan få dette fikset? Mvh Røed (d · en) 30. mar 2007 kl. 01:02 (CEST)

Husker ikke helt hvem det var jeg snakka med, men jeg kan sikkert finne noen som kan fikse det igjen. (Men husker at vedkommende sa at han/ho brukte sommertid sjøl, og at det burde gå bra. Men tydeligvis ikke…) Jon Harald Søby 30. mar 2007 kl. 15:52 (CEST)

Det er riktig alt, det ser man på signaturene her. Du må bare endre det i innstillingene dine for at det skal funke på dynamiske sider som Spesial:Recentchanges og Spesial:Watchlist… Jon Harald Søby 30. mar 2007 kl. 15:57 (CEST)

Antall artikler

Inngår redirect-sider med i antall artikler (626 316)?

I så fall, «lyver» tallet. — MVH H92 (d · b · @) 31. mar 2007 kl. 00:08 (CEST)

Nei. Det er mye som ikke telles med. en:Wikipedia:What is an article? beskriver hva som er artikler. Omdirigeringer og blindveier er ikke med i tallet. Haros 31. mar 2007 kl. 00:18 (CEST)

Oppdater forsida

På tide å oppdatere forsida, Tromsø vant OL-kampen! Alexanderkg 30. mar 2007 kl. 14:07 (CEST)

Gjort, --Babaroga 30. mar 2007 kl. 14:42 (CEST)

Byen min<33 Heia Tromsø!! Så vakker by! Marcus 30. mar 2007 kl. 15:49 (CEST)

Konspirasjon.... -- Atluxity 30. mar 2007 kl. 19:07 (CEST)

Usj.. enda flere millioner på å fortelle hvor forferdelig kaldt vi har det her nord. La oss arrangere sommer-ol! Btd 30. mar 2007 kl. 20:52 (CEST)

Derfor støtter jeg global oppvarming. —Helland 30. mar 2007 kl. 21:45 (CEST)

Jeg lurte på en ting, om vi kunne endre aktuelt-boksen slik? Ikke konspirasjon altså, det bildet er mye finere enn det kjedelig flagget.. Marcus 30. mar 2007 kl. 21:41 (CEST)

Den ble nesten slik. Haros 30. mar 2007 kl. 21:44 (CEST)

Vi har lite stoff om dette da. Jeg opprettet Vinter-OL 2018, som sier litt om prosessen, men jeg synes egentlig folk burde kunne finne stoff om Tromsøs planer her, når planleggingen startet, motbører underveis, +++... Ssu 30. mar 2007 kl. 21:49 (CEST)

Uansett hvilken by som hadde vunnet den norske avstemmingen om OL (det er faktisk ikke klart om Tromsø får OL ennå) så er det en utmerket anledning for oss å ruste opp våre stoffområder rundt det aktuelle temaet. Nå som Tromsø er valget er det en flott anledning for å skaffe gode bilder fra Tromsø: fra byområdet, gater, stadium, kaianlegget, utelivet, Polarsenteret, brua, fjell, hav, dyreliv, og sportslige aktiviter, folk, kjentfolk og annet. Bokmålswikipedia bør være best i verden på Tromsø - og ikke minst Tromsøfolk bør kjennes sin besøkelsestid! --Finn Bjørklid 31. mar 2007 kl. 16:55 (CEST)

Ehm, Polarsenteret er et kjøpesenter... Like fantastisk interessant som kjøpesentre pleier å være. ;-) Forøvrig er jeg helt enig med deg. Skal prøve å se hva jeg får gjort. Vidarfe 1. apr 2007 kl. 10:26 (CEST)

Årsartikler om sport, musikk eller annet

Kunne det være en ide å lage spesialartikler om for eksempel sport eller musikk for hvert år? Som for eksempel "Sport i 1972" eller "Musikk i 1987"? Artiklene vi har om hvert år, med fødsler, dødsfall og viktige hendelser, nevner jo både sport, musikk og annen kultur, men egne årsartikler om ulike temaer kunne kanskje gjøres litt mer omfattende, samtidig som det kunne gjøre hovedartiklene for hvert år litt kortere. --Blue Elf 30. mar 2007 kl. 16:05 (CEST)

Helt enig. Støttes. Mvh Beagle84 31. mar 2007 kl. 12:36 (CEST)

En god ide, men som også krever arbeid (men når har det begrenset noe?). Det kan også gjenspeiles i kategori-systemet. Engelsk Wikipedia har dette systemet. Man starte med å studere det. --Finn Bjørklid 31. mar 2007 kl. 16:57 (CEST)

Jeg skal se om jeg får dratt meg til å lage noe. Hvis jeg blir for treig, så kan selvsagt andre sette i gang før meg. Jeg ser for meg at det vil være best å henvise fødselsår og dødsår på idrettsfolk og musikere til enten kategorisystemet eller de generelle årsartiklene, siden det kan bli veldig lange lister for sånt, særlig for de senere årene. Men med unntak for kjente personer som har dødd i ulykker, muligens (spesielle hendelser). Så tenker jeg meg lister over plateutgivelser og klassiske verk, med eller uten mer nøyaktigere datoangivelser enn årstallet de ligger under. For sport tenker jeg meg at en nevner viktige plasseringer og begivenheter pluss viktige rekorder, og mest mulig lenking til spesialsider for de enkelte arrangementene (som sider for OL og VM, for eksempel). På samme måte som det står i de generelle artiklene i dag, bare litt mer utfyllende. Kanskje kan en dele opp med overskrifter for hver idrett. Dessuten både for musikk og sport, ei liste over spesielle hendelser gjennom året. (Bare en foreløpig, helt løs disposisjon.) --Blue Elf 1. apr 2007 kl. 14:50 (CEST)

Blokkering av IP-adresser

Det er en liten ting jeg har tenkt på for lenge siden, men glemt å spørre om før nå. Det hender ganske ofte at folk som ikke har registrert seg poster sjikane eller hærverk, og IP-adressene deres blir da blokkert for en kortere eller lengre periode. For meg som verken er administrator eller kan spesielt mye om IP-adresser, så ser det ut til å fungere ganske bra. Men på enkelte former for chat har jeg hørt ganske sterke meninger om at det ikke nytter å sperre IP-adresser for å holde bråkmakere ute, fordi en del nettleverandører bruker "flytende" IP-nummer, slik at det bare er å logge seg av og på igjen, så har man et nytt nummer og kan fortsette å lage bråk. Har jeg forstått dette riktig, og er det i så fall noe problem for Wikipedia, eller fungerer det med å blokkere enkeltadresser faktisk så bra som det ser ut som?

Jeg skjønner jo at f.eks skoler og andre institusjoner gjerne har samme eller nesten samme IP-adresse for alle tilkoblingene sine. Og jeg vet at å prøve å banne folk tilknyttet America Online på IRC-chat er nytteløst, fordi AOLs IP-adresser (i bokstavform) er så generelle at en enten må blokkere hele hele IP-en, eller finne seg i at folk logger seg av og på igjen med ny adresse, og dermed kommer inn igjen med en gang. Men det er vel noe annet med Wikipedia, eller...? (Håper ikke jeg surrer for mye her, for jeg kan ikke veldig mye om dette. Men jeg har lurt på hvor bra blokkeringene faktisk fungerer her.) --Blue Elf 30. mar 2007 kl. 16:45 (CEST)

Det er riktig at mange kan bytte IP-adresse nokså enkelt, fordi de har såkalte dynmiske IP-adresser. Det fungerer allikevel å blokkere i de fleste tilfeller, fordi svært mange ikke aner hvordan de får byttet IP-adresse og mange gidder ikke å gjøre det bare for å vandalisere på Wikipedia, de finner heller på noe annet. Dersom noen velger å fortsette ved å hoppe mellom adresser er det mulig å blokkere en «range», det vil si det området av IP-adresser som de kan hoppe mellom. Det er sjelden ønskelig å gjøre det fordi man da gjerne stenger drøyt 65 000 adresser av gangen, men for kortere perioder fungerer det, spesielt dersom man kan stenge bare for anonyme og la registrerte brukere redigere innlogget.

På AOL er det visstnok veldig enkelt å bytte IP, ja. I Norge er det for mange ikke fullt så enkelt; jeg får f.eks. nesten alltid den samme IP'en når jeg logger på, fordi det er et begrenset antall som brukes til bredbånd i det området jeg bor i. Jeg kan derfor ikke uten videre få en ny adresse ved å logge av og på. Noen tilbydere har andre ordninger, og da kan det holde å logge av og på. Men min erfaring er at de fleste vandaler stopper når man blokkerer. De kommer noen ganger tilbake fra en annen IP før blokkeringen har utløpt (man kan kjenne igjen en del på hva de legger inn og hvilke artikler de vandaliserer), men det er gjerne en eller flere dager senere; den umiddelbare stoppeffekten av en blokkering ser ut til å være god. Cnyborg 30. mar 2007 kl. 17:20 (CEST)

En annen beskrivelse av dette er at du "leier" en dynamisk IP-adresse for en kortere tid, ofte 14 dager. I denne tidsperioden vil det fungere å blokkere adressen. 213.187.175.58 31. mar 2007 kl. 20:11 (CEST)

Takk for svaret. Jeg er glad jeg ikke var helt på vidda. :-) --Blue Elf 1. apr 2007 kl. 14:38 (CEST)

Hotellreklame

213.213.231.15 Har lagt inn hotellreklamen på Den doriske halvøy. Jeg har tilbakestlt artikkelen, men adressen bør vel blokkeres.--Frode Inge Helland 30. mar 2007 kl. 17:07 (CEST)

Jeg la inn en melding på brukersiden hans, men blokkerer ikke på dette grunnlaget. Det skal normalt mer til enn dette. Ssu 30. mar 2007 kl. 21:46 (CEST)

Samme IPen har spamma med samme lenken på andre språkutgaver av artikkelen. Har sjekka at disse er fjerna. Rettetast 30. mar 2007 kl. 22:04 (CEST)

Pleier blokkere slike, spesielt om de har gjort det samme på andre wikis. Noorse 1. apr 2007 kl. 20:39 (CEST)

Anbefalt og opprydding - en av to må fjernes

Her er to artikler som trenger opprydning, raskt, Frelsesarmeen og J.R.R. Tolkien, de er begge merket for opprydning. Ulf Larsen 28. mar 2007 kl. 14:36 (CEST)

La meldingen opprinnelig på diskusjonssiden for kandidater, men ingen respons så poster det her også. Ulf Larsen 31. mar 2007 kl. 11:36 (CEST)

Det var en endring 22 januar hvor {{viktig opprydning}} ble påført Frelsesarmeen. Det var ingen kommentar til hva som trenger ryddes. Dette er dessverre typisk, og jeg har gjort det selv. Men når malen påføres uten kommentar er det ikke mulig for andre å vite når den opprydningen er ferdig. Er det fakta som trenger sjekkes, er det kosmetiske endringer som må gjøres, er det språkvask eller er det noe annet. I tilfellet J.R.R. Tolkien følger det med en kommentar «Trenger språklig opprydning» på en redigering 15 mars. Her burde med andre ord {{språkvask}} vært påført istedet.

Mitt forslag er at vi fjerner den ubegrunnede av disse to malene, og endrer den andre til språkvask. Videre vil jeg foreslå at vi pensjonerer malene {{opprydning}} og {{viktig opprydning}}. De fungerer ikke etter hensikten. De påføres som regel uten at begrunnelse legges inn som argument i malen, og ofte uten begrunnelse i redigeringskommentar. Da skal det som regel tankelesning til for å finne ut hva som skal gjøres, i hvert fall etter en tid og malen blir stående uten at noen våger fjerne den igjen. Til erstatning kan vi bruke {{språkvask}}, {{wikifisering}}, {{trenger overskrifter}} og kanskje også noen andre. Haros 31. mar 2007 kl. 12:26 (CEST)

Enig at det burde vært presisert, men håper uansett å få oppmerksomheten til noen som har et forhold til artiklene, ikke bra at anbefalt har slike merker over tid. Ulf Larsen 31. mar 2007 kl. 12:43 (CEST)

Maler slik som {{opprydding}} bør gis en standardtekst når den ikke har en forklaring som sier at den kan fjernes uten diskusjon om ingen ytterligere forklaring blir gitt. 213.187.175.58 31. mar 2007 kl. 20:14 (CEST)

Har fjernet anbefalt på de to artiklene og lagt de til kategorien vedlikeholdt av anbefalt og utmerket. Ulf Larsen 1. apr 2007 kl. 15:37 (CEST)

Örekilsbron

Har «kladdet» en ny artikkel om nye «Örekilsbron» i Sverige. Er usikker på om jeg skal kalle den med norske bokstaver «Ørekilsbroen» eller det svenske navnet. Finnes det noen retningslinjer for dette? - Mvh AnneH 31. mar 2007 kl. 21:37 (CEST)

Jeg tror egentlig det er ganske fritt frem. Personlig ville jeg valgt det norske navnet, og så legge en redirect fra «Örekilsbron». (#REDIRECT [[Ørekilsbroen]]) Sindre 31. mar 2007 kl. 23:52 (CEST)

(Se forresten diskusjonen et par hakk over her - om artikkelnavn)Sindre 1. apr 2007 kl. 00:00 (CEST)

Her er nok Ørekilsbroen det beste, med redirect fra svensk navn. Ssu 1. apr 2007 kl. 09:53 (CEST)

Jeg har sett Kph lage noen artikler om noen polske folk, og da har hun tatt med i tittelen bokstaver som ó og á, og laget en redirect med o og a. Eks. Laszlo Paskai omdirigerer til László Paskai. Jeg vet ikke hva slags regler som gjelder når det er egennavn på språk vi forstår, men jeg ville brukt det svenske navnet, for det er da det den heter, men på den annen side er dette den norske Wikipedia. — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 10:01 (CEST)

Oi,da! Jeg mente Lazlo LEkai, den omdirigerer til László Lékai! Beklager! Lett å blande! — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 12:14 (CEST)

Göteborg ligger inne med ö i hovedartikkel... Følger man samme logikk burde da broen ligge inne med Örekilsbron som hovedoppføring... Ssu 1. apr 2007 kl. 10:09 (CEST)

Tror vi trenger en gjennomgang og avklaring av disse tingene, ref diskusjon lenger oppe... Ssu 1. apr 2007 kl. 10:16 (CEST)

Det jeg har fått inntrykk av, er at navn skal skrives med de spesialbokstavene som brukes på det lokale språket, så lenge det skrives på Det latinske alfabetet. Så kan en lage redirect med norske bokstaver hvis det trengs. Altså Göteborg i artikkelen og Gøteborg som redirect. Men jeg tror nesten at en administrator bør avklare hva som er offisiell praksis. --Blue Elf 1. apr 2007 kl. 14:35 (CEST)

Ja, jeg er enig med det første, men så vidt jeg har forstått: WP:A bestemmer ikke admins over vanlige brukere. De har bare flere verktøy. — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 14:37 (CEST)

Informasjon fra wikimedia

For å motstå andre nettsteder som er i konkurranse med wikipedia er det blitt besluttet at alle anonyme kontoer skal slettes. Om en ønsker fortsatt å redigere på wikipedia og har en anonym konto må en ta kontakt med en byråkrat og oppgi fullt navn og mailadresse. Byråkrater har plikt til å holde denne informasjonen hemmelig.

De nye reglene trer i kraft umiddelbart.--Informasjon 1. apr 2007 kl. 01:48 (CEST)

Medarbeidersamtaler

Wikipedia er nå blitt så store at for å fungere som en velsmurt organisasjon må vi som andre bedrifter gjennomføre medarbeidersamtaler slik at den enkelte bruker kan bli hørt og få rettledning for både sin trivsel, forhold til andre og se på egne utviklingsmuligheter for framtiden. Jeblad og Finn Bjørklid vil i første omgang ta medarbeidersamtalene. De vil starte i nordligste fylkene og jobbe seg sørover. Det er viktig at hver enkelt bruker leser gjennom skjemaet Medarbeidersamtaler for Wikipedia-brukere slik at alle møter opp forberedt til samtalene. Arbeidet med å etablere tillitsmannverket og fagorganiseringen vil skje senere på året. --Informasjon 1. apr 2007 kl. 12:08 (CEST)

Grov personsjikane på Wikipedia og andre prosjekter

Enkelte brukere blir fra tid til annen utsatt for tildels meget grov sjikane på Wikipedia og andre prosjekter for Wikimedia. For å gjøre det helt klart for brukere som driver med slikt, verktøyet Check user vil avsløre IP-adresser brukere redigerer fra, også om de logger på. Fra tid til annen klarer enkelte brukere å lage så mye problemer at det blir tatt kontakt med vedkommendes ISP (Internet service provider, aka Telenor, NextGenTel, ol) for å begrense problemet. I noen tilfeller reulterer dette i at vedkommendes internett-tilgang blir stengt ned.

Vi ønsker ikke å gjøre slikt, men når brukere blir utsatt for grov og langvarig sjikane er det lite annet å gjøre. Moralen er, hold argumentene på et saklig nivå, og om du ønsker å bruke nordlandske eller sørlandske kraftuttrykk så ta deg heller en tur på det lokale treningsstudioet og sloss med maskinene der. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 09:08 (CEST)

Kan det være en ide å få inn noe om dette i velkomsthilsen? At man vet at saker kan spores vil kanskje legge en demper på de verste vandalene....? Ulf Larsen 1. apr 2007 kl. 11:15 (CEST)

Ja, men på den annen side, er det kanskje ikke så hyggelig å komme med advarsler første gangen. Det som går an istedet, er å kjøre CheckUser på sjikanøren, og blokkere både brukernavn og Ipadresser som skulle komme opp på CheckUseren. Dette kan umulig skje så ofte at det blir for mye jobb å gjøre slik jeg skrev... — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 12:54 (CEST)

Det er slik check user blir brukt. Det er ingen generell adgang til å kjøre dette verktøyet utover ved spesielle behov, og det er heller ikke mange på bokmålspedia som har adgang til å bruke det. Normalt vil en forespørsel om check user bli postet på en side på meta, hvoretter en steward utfører oppdraget. 213.187.175.58 1. apr 2007 kl. 13:25 (CEST)

Vi har jo Jon Harald Søby her, som er steward. Men kanskje vi skulle lage en spesiell blokkeringsmal, som begrunner blokkeringen personangrep o.l., og at brukeren automatisk havner i en kategori over sjikanører. På den måten har vi en helt OK oversikt over hvem, og hvos mange ganger vedkommende har sjikanert o.l. — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 14:59 (CEST)

Vedkommende havner i blokkeringsloggen, og et utdrag av denne blir automatisk gjort tilgjengelig ved neste blokkering. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 16:19 (CEST)

Det kommer an på hvordan velkomstmeldingen er ordlagt, H92. Tror de fleste ville oppfatte det positivt med en velkomstmelding som blandt annet forklarer at «Personsjikane skal ikke forekomme på Wikipedia. Blir du utsatt for dette kan du kontakte en administrator. Verktøyet Check user vil avsløre IP-adresser brukere redigerer....» osv. Samtidig som det forhåpentligvis virker som en advarsel. LassiS 1. apr 2007 kl. 18:01 (CEST)

Ja, det var en god idé. Kanskje vi skulle ha med at flere av oss er på IRC også, jeg vet det gjorde det før, i en eller annen mal — MVH H92 (d · b · @) 1. apr 2007 kl. 19:29 (CEST)

Status på Citizendium

Det sies på Wikipedia-konkurrent starter opp at Citizendium har startet. En liten titt på recent changes klokken 1300 viser at en side med endringer strekker seg over 6 timer. Til sammenligning har bokmålspedia 10 minutter i siste endringer. — Jeblad 27. mar 2007 kl. 13:02 (CEST)

forsiden deres lignet veldig poå wikipedias.--Ezzex 28. mar 2007 kl. 17:12 (CEST)

Om Citizendium blir bra så er det vel bare en fordel for oss siden de bruker en åpen lisens, men tviler på at de får det til. Virker som de satser på å få over de mest aktive/beste bidragsyterne herfra, og det tror jeg er en dårlig strategi... Ulf Larsen 27. mar 2007 kl. 13:43 (CEST)

Da kan vi jo lage en mal ala denne som vi bruker for å lenke til Citizendum? ;) ZorroIII 27. mar 2007 kl. 14:10 (CEST)

Det kan alltids være noen misfornøyde herfra som går over på samme måte som noen har forlatt bokmåls-wiki til nynorsk-wiki (og vet ett tilfelle den mostsatte vegen). Men jeg tviler på Citizendium klarer være både et kvalitetsleksikon og samtidig friksjonsfritt blant brukerne. For mitt eget vedkommende er det mye mer interessant å være på «det vinnende laget», men også for det utrolig nettverket som vi har blant de ulike nasjonale wikier. Det vil det ta tid for Citizendum å etablere, om de noen gang klarer det. --Finn Bjørklid 27. mar 2007 kl. 23:13 (CEST)

Noen hevder jo at uregistrerte bidragsytere står for store deler av Wikipedias innhold. Om dette stemmer, vil Citizendium ha et problem. Flesteparten av oss kom vel først innom her mer eller mindre tilfelig, og ble senere mer etablerte bidragsytere. Det er klart at man vil støte fra seg store deler av disse når man krever en søknad via e-post med et 200 ords resyme for at folk skal få redigere.

Et annet problem er jo dette med å skaffe en kritisk masse i leksikonet, så andre synes det er morsomt å bli med. Fiaskoen med no.wikinews viser at dette ikke er så lett.

Det hadde imidlertid vært kjempemorsomt om Citizendium ble en suksess. Det ville nok ført til at Wikipedia importerte noen av elementene fra Citizendium, som for eksempel dette med stabile versjoner av (kontroversielle) artikler. Slik det er nå er det jo et sjangespill å lese en.wp-artikler om omstridte emner som Israel/Palestina, grenseendringer i Øst-Europa etter andre verdenskrig, og om presidenten i USA - disse artiklene har jo en tendens til å endre seg drastisk i løpet av få minutter.

En annen mekanisme det skal bli spennende å følge er dette med at fagfolks argumenter skal telle mer en menige brukeres. På enkelte Wikipedia-utgaver er det jo slik at det er de som gidder å krangle lengst og roper høyest som får «sin» versjon igjennom (dette er ikke noe stort problem på no.wp). På Citizendium er det jo slik at administratorer kan si at «Brukere A, B, og C er ingeniører og sier med stor faglig tyngde at 'alternative' 9/11-teorier er uten rot i virkeligheten. Brukere D og E er vaktmestere og sci-fi-forfattere, og kan derfor ikke tillegges stor vekt i denne saken, selv om de siterer WP:NPOV som sier at 'man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak'». Man trenger forresten Bachelor-grad eller tilsvarende for å bli admin på Citizendium. –Kjetil r 27. mar 2007 kl. 23:58 (CEST)

En kommentar i forhold til det å importere stabile versjoner av kontroversielle artikler: Det er absolutt ingen garanti for at det vil hjelpe med fagfolk som kan overstyre beslutninger. Innen mange felter er det vanlig at fagfolk klart tar side for den ene eller andre løsning, og del tror jeg de kan bli stående å stange mot hverandre uten å ha en stor gruppe brukere som kan bidra med innspill, og dels tror jeg de kan ende med at man har et par-tre fagfolk som har helt samme vinkling slik at det blir en del POV-artikler der. Et homogent miljø, der alle som tar avgjørelser er over 25, har minst en bachelorgrad og er godkjent av en engere klikk er ikke et miljø som innbyr til å løse POV-problemet. Cnyborg 28. mar 2007 kl. 00:37 (CEST)

Et stort problem som Wikipedia sliter med og som Citizendium kan løse er hvordan partene i en konflikt «kaprer» artikler. Har selv endel erfaring med dette på enwiki, i artikkelen om LTTE. Har gitt opp å redigere der, bruker masse tid til ingen nytte. Endeløse diskusjoner - og når en endelig har fått overbevist en rabiat så kommer en ny og erstatter han (ser ut til å være menn).

En mulig løsning for «betente emner» kunne vært å la spesielle artikler redigeres av en komite, men det ser ikke ut som det er noen interesse for det. Så for min del har jeg trukket meg ut av redigering av artikler rundt konflikten på Sri Lanka - om Citizendium får til noe der ville det vært svært interessant. Ulf Larsen 2. apr 2007 kl. 08:32 (CEST)

Kulturdel på forsiden

Wikipedia er god på dekningen av mange kulturområder, særlig populærkultur. Jeg kunne tenke meg en egen seksjon for kulturnyheter på forsiden, der vi kunne omtale film-, teaterpremièrer, musikknyheter o.l. (der verket det gjelder har egen artikkel). Noen synspunkter på dette? Kph 31. mar 2007 kl. 16:27 (CEST)

En slik seksjon vil jo koble våre artikler opp mot aktuelle begivenheter, kan gi våre lesere et videre leseperspektiv og slik sett syns jeg det er en god ide. Dersom vi klarer å gjennomføre det (legge inn nytt, fjerne gammelt osv) så støtter jeg det. Ulf Larsen 2. apr 2007 kl. 14:28 (CEST)

Kirker

Takket være Bruker:Anonymikon har vi nå fått inn de fleste norske kirkene, alle med malen Infoboks katedral. Selv om mange artikler bare er stubber av typen x kirke er en y kirke i z kommune, er de et godt grunnlag for å legge til mer informasjon. Men i noen tilfeller blir det en parodi; eksempel på hvordan det kan utarte finnes på Talgje kirke. Der er lagt på mal:Norske middelalderkirker i stein og nederst mal:Kirkearkitektur. Mellom disse ligger en stubbmal. Sluttresultatet er at hele artikkelen blir drept typografisk.

På diskusjonssiden til Mal:Kirkearkitektur sier Nina at hun har lagt den inn når artikler begynner å bli litt større, noe jeg ikke kan skjønne, for Talgje kirke er på 30 ord (stubb) og kan vel ikke sies å være «litt større». Jeblad støtter henne og sier at det går mot at slike oversikter brukes i flere enn i færre artikler. Der stoppet diskusjonen 25. februar, men en sjekk viser at malen nå ligger på opp mot 150 kirker, svært mange av dem er stubber.

Etter min mening bør diskusjonen gå videre. Vi kan ikke ødelegge kirkeartiklene med maler som dreper artikkelstoffet. Jeg ser betydningen av å kunne lede leseren til tilleggsinformasjon. Men det bør gjøres uten all den typografiske støy som de nåværende maler lager. Vi kan lære av hvordan det er gjort på andre språks wikipediaer: I stedet for å ha en mal med lenke til alle mulige ord innen kirkearkitektur, bruker de et stilisert eller typisk bilde som malsignal. Da får man via det signalet tilgang til hele listen. Det samme kan gjøres med Norske middelalderkirker i stein, hvor man jo allerede har et bilde. Se for eksempel Westminster Abbeys franske versjon, hvor dette er løst med Portall architecture et urbanisme, Portall de Londres og Portall du christianisme. --Harald Haugland 31. mar 2007 kl. 16:35 (CEST)

Artikkelen mangler opplagt tekst - bør ikke den mangelende teksten være en spore for å legge inn nettopp tekst? --Finn Bjørklid 31. mar 2007 kl. 16:42 (CEST)

Jeg synes ikke Mal:Kirkearkitektur bør tas vekk fordi den er informativ til de grader, men en mulighet vil være å modifisere malen til en navigasjonsmal med skjul–funksjon. Da vil den ligge som en linje nederst og dermed tar den ikke opp så mye plass. Mvh Beagle84 31. mar 2007 kl. 16:47 (CEST)

mal:Norske middelalderkirker i stein var ment å bruke i hovedartikkelen som omhandler de norske kirkene for å lage en naturlig lenke til en del av de fineste eksemplene. Jeg kommer til å slette denne malen om den skal brukes på de enkelte kirkene, det har aldri vært hensikten med den da det er nok med lenken i mal:Kirkearkitektur og den kolliderer med kirkeboksene. Jeg har heller ikke 100% kontroll på hvor mal:Kirkearkitektur blir lagt inn. Det er fryktelig synd at en er så misfornøyd med denne. Da undertegnede begynte å skrive på wp var omtrent ingenting av det som er i den skrevet om. Jeg fant en slik mal på Fransk Wikipedia som er en av de beste når det gjelder arkitektur og fikk laget en norsk utgave som så møysommelig fikk bare blå lenker. Denne diskusjonen som dukker opp om og om igjen og artikkelen Kirke som til og med har fått norgesfokus gjør at undertegede IKKE kommer til å ville jobbe mer med dette stoffet på wikipedia. --Nina 31. mar 2007 kl. 16:56 (CEST)

En artikkel som i det store og der hele består av en mal kan ha mye systematisk informasjon, men den kommuniserer stoffet dårlig. Jeg er helt enig i at malene er et systematisk tillegg til komplette artikler. Slik utviklingen nå er bærer dette galt avsted. Vi ender opp som et tabellverk med svært lav leselighet. Kanskje vi skal ha i tankene at artiklene bør ha en rimelig lesbarhetsindeks før malene settes på. Jeg er ikke av den opfatning at dette inspirerer til videre utvikling av artikkeldelen. Tvert i mot. Det er mer fristende å se seg om etter mere appetittlige oppgaver.--Frode Inge Helland 31. mar 2007 kl. 18:16 (CEST)

En bør være klar over at størstedelen av kirkeartiklene er under utvikling. I tilfellet Talgje kirke er det veldig mye informasjon som er i infoboksen og som en kan skrive ut i artikkelen. Det er vel bedre å ha noe enn bare en linje? --Nina 31. mar 2007 kl. 20:17 (CEST)

Malene settes inn en del steder der en av erfaring vet at stoffet blir forsøkt beskrevet på en måte som knapt er amatørmessig, og hvor forklaringen ytterst sjelden er faglig holdbar. Det er diskutert å lage en kirkeportal istedenfor eller i tillegg til noen av malene for å samle dette stoffet, men det vil ikke gjøre begrepene mer tilgjengelige i artiklene. Det er noe ekstra stoff som skal inn i infoboksene, blant annet lenking til eksternt stoff om de enkelte kirkene, og den ene av de omdiskuterte malene bør også inn på de resterende kirkene. Malen om middelalderkirker bør ikke inn på andre artikler enn de som er nevnt i lista i malen. Anonymikon 31. mar 2007 kl. 20:32 (CEST)

Det er klart at infobokser uten informasjon ikke er en styrke for en artikkel, men de viser i alleflal hvilken info som mangler. Jeg skjønner ikke argumenstsjonen rundt Talgje kirke. Der står relevant info saklig og greit i boksen, og jeg kan ikke skjønne at dette faktastoffet heller bør stå i mer eller mindre vellykkede tekstavsnitt. Det er greit at detaljerte maler er for hånden når stubber blir lagt inn, det gjør det enklere å se hva som bør inn. Så kan de heller fjernes dersom en ser at de ikke er relevante, jeg tok selv bort en malplassert(!) mal i artikkelen om de(n) nedlagte sjømannskirken(e) i Kobe. FinnR 31. mar 2007 kl. 22:35 (CEST)

Kritikken dreide seg ikke om artikkelen slik den ser ut nå, men slik den så ut da kritikken ble skrevet. Og da fantes en ekstra boks ved siden av den som er der nå. Det så ikke bra ut, det er ingen tvil om det. Infoboksene for kirker fungerer slik at den informasjonen som ikke er der ikke vises, så i de inforboksene er manglende informasjon intet problem. Haros 31. mar 2007 kl. 22:54 (CEST)

Jeg foreslår at vi legger typebokser ala {{Norske middelalderkirker i stein}} nederst da den kolliderer med {{infoboks katedral}} om den står på siden. Det kan forøvrig være verd å nevne at Norske middelalderkirker i stein ikke er uttømmende men et mindre utvalg som brukes i en del andre kilder. Ellers ble det observert tidligere at slike stubb-artikler oppfører seg vesentlig forskjellig over tid hvis de lenker til ytterligere informasjon, versus at de ikke gjør det. Artikler over innsjøer vokser i liten grad, mens artikler om forfattere og artikler om muikere har et jevnt tilsig. Forskjellen i tekstvekst er ikke forsøkt kvantisert. Jeg vil derfor sterkt anbefale at vi lager bokser for å peke videre til ytterligere informasjon i slike artikler, og jeg vil sterkt anbefale at vi påser at vi lenker til eksterne sider der de finnes istedenfor å etterlat artikler helt uten noen form for referanser. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 10:38 (CEST)

Kirkeartiklene har utviklet seg slik at jeg har mistet lysten til å arbeide med disse. Å ha lyst er en svært viktig motivasjonsfaktor for meg på Wikipedia. Blant annet hadde jeg lyst til å bruke litt av påsken til å ta bilder av kirkene her i nærheten. Nå har jeg ikke lyst til det mer, så jeg kan heller konsentrere meg om å lese til eksamen. Takk. —Helland 1. apr 2007 kl. 13:04 (CEST)

For det første synes jeg at kirkearkitekturmalen virker mot sin hensikt mange steder. Malene blir svært omfattende, både visuelt og informasjonsmessig, og treker oppmerksomheten bort fra det som er det viktigste i artikkelen (brødteksten). For det andre: Når det er uenighet om å bruke disse malene (se flere av innleggene over), synes jeg det er litt uklokt å starte en bot for masseinnleggelse av disse malene på samtlige store og små kirkeartikler. Guaca 1. apr 2007 kl. 15:19 (CEST)

Noen små problemer

1. Uten lenker til bakgrunnststoff blir det ingen tekst i artiklene
2. Uten tekst i artiklene blir det ingen treff i søkeroboter
3. Uten treff fra søkeroboter er det ingen fagpersoner som leser artiklene
4. Uten fagpersoner er det ingen som rydder i artiklene
5. Uten at tilfeldige skribenter blir ledet til fagstoff vil artiklene skli ut i vås
6. Uten et faglig minimum vil ikke fagpersoner involvere seg

… er det noen som ser en sammenheng her? Det er en betydelig mengde stoff som burde legges inn i artiklene, men dette må tas innimellom andre og viktigere ting. Hvis noen mener at det er så inn i hampen viktig å få to eller tre setninger til inn i artiklene før en mal kan settes på så skriv disse setningene, men ikke kom å synse at å fjerne denne malen skal øke sjansen for å få en faglig holdbar artikkel! Hvis noen seriøst mener å hevde noe slikt så regner jeg med at de kan fremlegge faglig holdbar dokumentasjon som viser dette. Uten å bli ledet inn til stoff som klargjør begreper vil en stor mengde brukere legge inn stoff som er reinspika vås. Den tiden jeg har sittet og jobbet med kirker har jeg funnet artikler hvor brukere roter sammen apside og tårn, tårn og takrytter, ymse perioder, støpul blir til kapell, skip og kor, korskirker og langkirker, og for ikke å nevne hvor mange basilikaer vi har, om vi da faktisk har noen. Eller hva med kirke som ble til en gotisk middelalderkirke? Den er bygd i 1880. En annen fin en var en som mente at det under den lokale kirka var et gudehov for under golvet lå det brente tømmerstokker. Kirka var bygd på stedet for en nedbrent kirke fra 1850-årene. Det er helt usannsynlig at kvaliteten på disse artiklene vil øke hvis malen fjernesog det ikke blir klargjort for skribentene hva som er hva. Malen burde utvides til å omtale en serie forhold som nå ikke er med, slik som problemer med forskjellige dateringsmetoder, og hvordan en avgrenser slike artikler. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 16:38 (CEST)

Om man ønsker å utdanne artikkelforfatterne i kirkearkitektur er det mange måter å gjøre det på uten å lime inn maler på artikkelsidene. Maler av denne typen (navigasjonsmaler) er til bruk for navigasjon. Når man leser om Skiptvet kirke har man intet behov (ihvertfall ikke pga. den artikkelen) for å navigere videre til artikkelen om ikonostasis. Om kirken hadde hatt en ikonostasis, vil det selvsagt være lenka til den artikkelen, men ellers er det ikke noe behov for det. At artikkelforfattere blander sammen begreper er uheldig, men det er ingen grunn til å spamme hundrevis av kirkeartikler med maler som ikke er direkte relatert til artikkelen. Jon Harald Søby 1. apr 2007 kl. 17:27 (CEST)

Jeg er også dypt oppgitt over den typen overkill som {{Kirkearkitektur}} representerer i de norske kirkeartiklene vi har. Malen i seg selv er god, og emnene den behandler er gode, men å legge denne samlingen med kirkearkitektoniske fagtermer i bunnen av samtlige artikler om norske bygdekirker og vigslede menighetshus er respektløst og uhistorisk. Malen svarer på en rekke spørsmål som i prinsippet skal være relevante, men som meget meget få tenker på å stille når de ønsker å lese om en vanlig norsk bygdekirke, som f.eks. min dåpskirke Østby kapell. Den nærmeste sammenligningen jeg kan komme på, ville være å legge en mal med 25-30 termer fra generell kommunal forvaltningsrett i bunnen av samtlige 431 kommuneartikler - helt uavhengig av hvor mye tekst som finnes i artikkelen fra før.
Jeg har skjønt at man sjelden kommer noen vei med å "kreve" på Wikipedia, men jeg vil på det aller aller sterkeste anbefale at Agtbot tilbakestiller denne jobben. Denne misbruken av malen vil utelukkende skape forvirrig hos leserne våre, for å si det mildt. --MHaugen 1. apr 2007 kl. 21:58 (CEST)

Og jeg er oppgitt over generaliseringen som her finner sted. Denne malen er på sin plass, slik at vi ikke får ørten ulike definisjoner på elementære begrep. Hvorfor sletter vi da ikke hele dritten isteden for å sitte her å zaniken?! Jeg lurer på hvor mange av klagerne som har noe fagbakgrunn her. Noorse 1. apr 2007 kl. 22:02 (CEST)

Igjen.. Kan man ikke finne en middelvei her? Hva med å gjøre om denne malen til en navigasjonsmal med skjul-funksjon? Da vil hvertfall argumentet mot at malen er visuelt forstyrrende falle bort hvis den kan ligge som en linje nederst og hvor de som er interessert i kirkearkitektur kan velge å vise malen. Mvh Beagle84 1. apr 2007 kl. 16:47 (CEST)

For de som ikke ser sammenhengen ovenfor, det er tross alt 1. april, så er poenget at artikler må seedes med et vist minimum av informasjon før de starter å vokse. Veksten til artikler følger en dobbelt eksponensialfunksjon. I starten har den en hale som vokser veldig langsomt. Deretter vil veksten aksellerere, før den igjen bremses ned. Artikkelen gjennomgår altså 3 faser. Typisk for den første fasen er at den starter med at artikkelen blir synlig på søketjenester og den varer inntil artikkelen referer tilstrekkelig bakgrunnststoff. Fase nummer to varer så inntil artikkelen når et nivå der en må ha spesialkunnskaper for å bidra ytterligere. Den siste fasen vil fortsette indefinitt, men veksten vil stadig avta. — Jeblad 1. apr 2007 kl. 16:49 (CEST)

Det er mulig at artikkelveksten følger en «dobbelt eksponentialfunksjon», hva vet jeg. Jeg tror imidlertid ikke veksten blir svært annerledes med en mindre overlesset mal, og jeg synes fremdeles det var meget uheldig at agtbot-eieren ikke tok noe hensyn til at bruken av malen ble møtt med betydelig mostand. Guaca 1. apr 2007 kl. 17:44 (CEST)

Malen var alt i bruk på noen hundre artikler, og jeg ser ikke problemet overhodet. Jeg ser derimot flere problemer ved å ikke bruke den, noe jeg har gjort klart en del ganger. 213.187.175.58 1. apr 2007 kl. 17:51 (CEST)

Problemet, slik jeg ser det, er at det ble gjennomført en svært omfattende endring som det ikke var konsensus for. Guaca 1. apr 2007 kl. 17:56 (CEST)

Jeg har nå flikket på {{Kirkearkitektur}}, slik at den er skjulbar. Det er også mulig å stille den inn slik at default er at den er skjult. Det er en endring som uansett var på tide å få utført, men kanskje kan det også bidra til å løse denne floken. Cnyborg 1. apr 2007 kl. 22:15 (CEST)

Tillegg: Haros har nå satt den til skjult som default. Det gjør den veldig lite påtrengende. Cnyborg 1. apr 2007 kl. 22:23 (CEST)

Jeg kom for sent til å gjøre den skjulbar, men har lagt det inn som default at den er skjult. La oss prøve det og se om det fungerer tilfredsstillende. Haros 1. apr 2007 kl. 22:22 (CEST)

Har sagt det før og sier det igjen, bruken av skjulbare bokser er fullstendig meningsløs. I disse tilfellene bør det heller lenkes til en separat side. Det er velkjent fra usabillity at information hiding er en uting. 82.199.0.130 2. apr 2007 kl. 10:20 (CEST)

Feminister til aksjon mot Wikipedia

The Sun skev i sin lørdagsutgave om feminister i London som går til aksjon mot det de mener er "et undertrykkende og fordomsspredende Wikipedia". Aksjonistene skal ha vist til artikler hvor særdeles grove påstander har blitt publisert av både administratorer og vanlige brukere. De advarer nå alle mot å bruke leksikonet. Les mer om det her. Alexanderkg 1. apr 2007 kl. 15:06 (CEST)

fillern!

Tegning: Frode Inge Helland

Je gikk i fella je. --Blue Elf 2. apr 2007 kl. 03:09 (CEST)

De andre skar jeg klar, men her gikk jeg fem på. Denne her var fenomenalt tilforlatelig. Jeg slikker sårene.--Frode Inge Helland 2. apr 2007 kl. 08:56 (CEST)

mumle… 82.199.0.130 2. apr 2007 kl. 10:14 (CEST)

Nokia Siemens

Vi må oppdatere vår informasjon om Nokia og Siemens som fra og med idag, 1. april 2007, er fusjonert til det nye selskapet Nokia Siemens Networks. Jeg har oppretta sistnevnte side, men de to tidligere adskilte selskapenes respektive artikler må oppdateres. Alexanderkg 1. apr 2007 kl. 20:39 (CEST)

Det var flere faktafeil i disse artiklene, blant annet at NSN skal produsere mobiltelefoner. Dette skal nå være rettet opp i. MD 2. apr 2007 kl. 08:50 (CEST)

Evidensbasert medisin og Evidence

Artikkelen «Evidensbasert medisin» har fått et tillegg i teksten med lenke til kursarrangøren «Evidence» (Evidence Knowledge Exchange) som startet sin virksomhet for 9 måneder siden. Dette mener jeg er en upassende lenking og misbruk av Wikipedia. Jeg har redigert artikkelen vedr. Evidence tidligere i kveld i hht. det som er tilgjengelig på nettet, bl.a at virksomheten har base i Trondheim samt fullt navn. Deler av redigeringen er gjort om av en ikke registrert bruker i 3-4 omganger og bl.a erstattet med en formulering om "balansert formidling" (skulle bare mangle). Sannsynligvis en insider som vil ha presentasjonen på sitt vis. Evidence virker heller ikke som det vi tradisjonelt kategoriserer som helseorganisasjoner i Norge. Ber om at noen andre ser kritisk på disse to artiklene. 91 1. apr 2007 kl. 21:08 (CEST)

Har tilbakestilt det, om det blir mer kan jeg eventuelt blokkere vedkommende. Ulf Larsen 1. apr 2007 kl. 22:40 (CEST)

Jeg har fjernet noen eksemplarer av denne lenken fra andre artikler. Reaksjonen var at lenken ble lagt tilbake, og en kommentar om at vedkommende avventer diskusjon ble lagt inn på diskusjonssidene. Dette er ikke et felt jeg har satt meg inn i, så det blir meningsløst for meg å bruke energi på å diskutere det. Men jeg kjenner da igjen spam når jeg ser det....? - Soulkeeper 2. apr 2007 kl. 10:28 (CEST)

Jeg har nettopp hatt en telefon med rette vedkommende i Norsk Sykepleierforbund, og hun er ikke bekvem med at forbundet brukes som "garantist" for Evidence, verken her på Wikipedia, eller på deres hjemmesider. Nå er vel også namedropping av typen "Vi er godkjent av x, y og z" en sjanger som i seg selv er mer egnet til å vekke skepsis enn tillit. Det er også provoserende at de samme som skriver på denne artikkelen også spammer andre helseartikler med lenke. Jeg følger opp dette på artikkelen, og mot brukere. --MHaugen 2. apr 2007 kl. 13:01 (CEST)

Fundamentalisme

Journalisten Stian Bromark skriver i Dagbladet i dag om fundamentalisme. På slutten av teksten skriver han: "Ps: På norske Wikipedia er artikkelen om "fundamentalisme" kort og upresis, og den avsluttes med: Se også "islamisme"." Han har nok rett i at artikkelen er upresis, men jeg har ikke forutsetninger for å forbedre den. Føler noen andre seg kallet til å utvide og forbedre den? --Blue Elf 2. apr 2007 kl. 15:40 (CEST)

Artikkelen på nynorsk wikipedia er ganske utfyllende, du kan jo oversette den - det bør holde i første omgang. Mvh - Ulf Larsen 2. apr 2007 kl. 16:14 (CEST)

Uten å ha lest Dagbladartikkelen (nettversjonen av D. er den eneste jeg har tilgang til og der er den ikke) våger jeg likevel å mene at Bromark her enten pga slurvete journalistisk arbeid eller med vilje presenterer et vrengebilde av vår artikkel. Enhver leser som fester sin lit til ham, vil konkludere fra «... kort og upresis, og den avsluttes med: Se også "islamisme"» at vår artikkel gjør den elementære bommert å nærmest likestille fundamentalisme med islamisme. Det gjør den jo slett ikke. Og når den ikke er mer "presis", er det ikke minst fordi det dreier seg om noe som blitt et moteord, et ord som skifter mening som en kameleon; et skjellsord som skifter mening etter hva som skal skjelles ut. Vår artikkel åpner med et viktig og korrekt utsagn, og sporer deretter umiddelbart og helt korrekt ordets første betydning tilbake til et ord med meget presis betydning innen amerikansk protestantisme ved begynnelsen av forrige århundre. At vår artikkel kunne vært lenge og bedre, er sant. Men Bromarks lille setning er egnet til å narre hans lesere. Ctande 2. apr 2007 kl. 16:49 (CEST)

Artikkelen på nynorsk har mer tekst og flere eksempler enn den vi har her, men jeg synes ikke vi bør erstatte dagens med en oversettelse av nn versjonen. Det som virkelig er et pre med vår artikkel er at den er presis i forhold til å definere et begrep som brukes veldig upresist av slurvete journalister og andre. FinnR 2. apr 2007 kl. 16:59 (CEST)

Jeg startet denne artikkelen [2] med det utgangspunktet at fundamentalister forholder seg til de mener er en "bokstavelig tolkning av de grunnleggende kildene for et fenomen", f.eks Bibelen. Det er ikke noen lærd definisjon, så da en annen bruker skrev om artikkelen var det greit, men artikkelen slik som den framstår idag har klart forbedringspotensiale. Å vise videre til Islamisme synes jeg må være ok, siden det vel er en form for fundamentalisme, selv om vi burde hat flere eksempler. --Svart 2. apr 2007 kl. 18:25 (CEST)

En eventuell videre bearbeidelse av artikkelen synes jeg skal holde seg til den lest artikkelen nå har. Ingen entydig definisjon er mulig om fundamentalisme, uttrykket brukes og misbrukes om mangt og meget. Angående "bokstavelig tolkning av de grunnleggende kildene for et fenomen" -- tja: Man kan vel foruten det dessuten mene at de mest markante fundamentalister i norsk debatt er de som kjemper for "relativismens diktatur", nemlig en trosholdning om at det i ingen etiske eller livssynsmessige spørsmål kan gjøres gjeldende noen definitive hjørnesteiner, og derfor fordømmer uhemmet dem som mener at ikke alt er relativt. Derfor synes jeg man skal være forsiktig med å lete etter definisjoner eller fellestrekk. Ctande 2. apr 2007 kl. 22:47 (CEST)

Svaret ditt illustrerer vel godt hvorfor det på norsk wikipedia er vanskelig å produsere gode artikler om tema som er i nærheteten av å være kontroversielle. Andre wikipediaer og oppslagsverk som f.eks Store Norske Leksikon [3] ser ikke ut til å ha de samme problemene. I dagbladartikkelen som er utgangspunkt for denne diskusjonen skriver Stian Bromark - "Å være en fundamentalist avhenger av at du har en grunntekst du kan basere din rigide overbevisning på, samtidig som det forutsetter at du er omgitt av et moderne samfunn som du mener er korrumperende". Det er mulig å gå ut fra en grunndefinisjon av Fundamentalisme og behandle begrepet ut fra denne, det er mulig at det er umulig å gjøre det på norsk wikipedia. --Svart 3. apr 2007 kl. 07:46 (CEST)

Jeg synes Bromarks definisjon svikter i begge ledd. Det forutsetter at man har en eller flere grunntekster å forholde seg til, noe som impliserer at politiske eller religiøse retninger som ikke har det ikke kan utvikle fundamentalisme. Videre innebærer Bomarks definisjon at det øyeblikk fundamentalisten får gjennomført sitt prosjekt innen sin samfunnssammenheng, dvs samfunnet opphører i hans øyne å være korrumperende, da er man simsabim ikke lenger fundamentalist. Etter Bromarks definisjon ville det følgelig være forfeilet å bruke ordet fundamentalistisk f.eks. om den de japanske militaristenes keiserkult, en kult som ga seg utslag i selvmordsbombing og rituelle selvmord (mangler grunntekst, mangler grunnleggende kritikk av eget samfunn), eller det kommunistiske Albania under Enver Hoxha (manglet indre samfunnskritikk), eller nåtidens økoterrorister (mangler grunntekst). SNL krever såvidt jeg kan se av den avkortede setningen at fundamentalisten skal være religiøst begrunnet; rasistisk-nasjonalistisk eller politisk fundamentalisme finnes således ikke.

Jeg oppfatter ikke et prosjekt om å skrive artikkel om fundamentalisme som kontroversielt, det kontroversielle er å gi flytende eller flertydige begreper kun én betydning. Ctande 3. apr 2007 kl. 17:36 (CEST)

Alle gærninger er ikke fundamentalister. Ut fra de eksemplene du kommer med er det ikke vanskelig å skjønne at du har problemer med å definere uttrykket Fundamentalisme. Jeg har ikke oppfattet japanske militarister som fundamentalister selv om de hadde alvorlige problemer med "moderniteten". Albania mente vel at de absolutt var omgitt av "korrumperende samfunn", og hva er økoterrorister?
Jeg er enig i at en definisjon ikke bør være for avgrensende, derfor laget jeg en som definerte fenomenet uten å avgrense det til religion eller noe annet. --Svart 3. apr 2007 kl. 18:34 (CEST)

Jeg tror ikke du grep poenget. Når de facto-bruk av ordet fundamentalisme er så grensesprengende, og ordet fortrinnsvis brukes brennemerkende (jfr upresis bruk av ord som fascist, reaksjonær), da kan man ikke opprette et wikipediareservat der verden og virkeligheten fremstår som ryddigere. Dine tre innvendinger til eksemplene. Japan: Kriteriet at man skal ha problemer med "moderniteten" er noe du nå kaster inn i ringen som noe nytt, for et annet er moderniteten et annet slikt amøbeord, for det tredje var Japan et meget moderne samfunn. Det fundamentalisiske element her uttrykkes kanskje tydeligst av den shintoistiske statsreligions stilling som ble utnyttet slik at man - hvorfor ikke? - gjerne kan kalle resultatene fundamentalistiske. Albania: Så du er omgitt av et moderne samfunn som du mener er korrumperende burde utvides slik - du er omgitt av et moderne samfunn som du mener er korrumperende, eller de samfunnene ditt eget samfunn er slike?. Javel - en fundamentalist kan dermed ikke samtidig være fokusert på eget samfunn. Økoterrorister: du kan google på norsk og på engelsk, så kommer eksemplene. Ctande 3. apr 2007 kl. 21:18 (CEST)

Manglende bilde

Av en eller annen grunn ser jeg ikke bildene ved hovedartiklene på forsiden. Jeg tenkte det var kun en feil hos Opera, men da jeg fyrte opp Internet Explorer fikk jeg det samme resultatet der. Bildene mangler og blir erstattet av en prikk. Er det meg eller noe annet? --Finn Bjørklid 2. apr 2007 kl. 19:16 (CEST)

Jeg tror det er en feil i Windows. Har samme problemet, fant ut at det foreløpig ikke kan rettes. Shauni 2. apr 2007 kl. 19:23 (CEST)

Pink Floyd? Har ingen problemer med den her (IE 6.0) Noorse 2. apr 2007 kl. 19:24 (CEST)

Prøv diskopprydding, dere kan ha fått bugs i maskina, jeg har heller ingen problemer, men rensker flittig.--Bjørn som tegner 2. apr 2007 kl. 19:35 (CEST)

Jeg undersøkte det nøye tidlig på høsten i fjor, og fant ut at dette var en feil som ville rettes opp med IE7. Det er en bug, men ikke en som løses ved diskopprydning. Shauni 2. apr 2007 kl. 19:38 (CEST)

Reklameblokkeringa i Antispam i Norton Internet Security blokkerer bilder av en viss størrelse, den kan være synderen. --Jorunn 2. apr 2007 kl. 23:17 (CEST)

Det har du helt rett i. Tusen takk! :) Det har vært ekstremt irriterende å lete etter passende bilder til artikler på Commons når halvparten av bildene ikke viste... Shauni 2. apr 2007 kl. 23:20 (CEST)

Norten ja, den har jeg også! --Finn Bjørklid 3. apr 2007 kl. 00:08 (CEST)

På en måte gjør Norton seg selv overflødig: Den som har Norton trenger ikke virus. ;) - Soulkeeper 3. apr 2007 kl. 12:28 (CEST)

Mulig jeg er treg, men trenger noen virus? Jeg forstår ikke hva du mener... Shauni 3. apr 2007 kl. 12:32 (CEST)

Dersom du bruker Norton får du så mye problemer av ymse slag at du (nesten) like gjerne kunne hatt virus. (se ironi) ;-) FinnR 3. apr 2007 kl. 13:17 (CEST)

Jeg var kanskje litt vag ja, men FinnR gjorde en utmerket tolkning av mitt lille forsøk på humor. :) Avast har forresten gratis antivirus til privat bruk. Min erfaring er at selv om det bruker mye ressurser på PCen, lager det ikke nært så mye krøll som Norton gjør. Bare husk å ikke velge norsk språk hvis du installerer Avast: Da jeg gjorde det ble jeg «nødt» til å bruke flere timer på å skrive korrektur som jeg sendte til utviklerne pr. epost— rettelser som de enda ikke har lagt inn såvidt jeg vet... :p - Soulkeeper 3. apr 2007 kl. 14:18 (CEST)

AP bilder

Jeg har nå søkt om akredittering til Arbeiderpartiets landsmøte 19. - 22. april 2007. Håper jeg kan få tatt noen bilder til oss. Der er det jo vanligvis også en del av de ”gamle”. Noen jeg bør jakte på?--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 03:07 (CEST)

Det er vel nesten bare å slå opp på AP her og se hvem vi har artikler om. Men jo flere bilder der jo bedre sier nå jeg - en vet aldri hvem av politikere som blir aktuelle. Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 05:36 (CEST)

Alle som er, var eller vil komme til å bli kjente nok til å nevnes her. Både de som er nevnt, og de som burde vært nevnt. Det foregår noe for å kunne få ut bilder fra Stortinget, men å ha flere bilder av samme person er ingen ulempe. Fortell dem at det er til Wikipedia og at det vil bli lagt under cc eller GFDL lisens alt ettersom hvilken du bruker. Dette for å drive opplysningsarbeide den veien også.

Noen mulighet for at du kommer til andre landsmøter også? Haros 3. apr 2007 kl. 09:14 (CEST)

Glimrende Harry! Ta for deg gjestelisten. Sikkert mange der som vi har art. om både norske og utenlandske. Reiulf Steen kommer sikkert, han mangler vi bilder av. Vennlig hilsen --Jarvin 3. apr 2007 kl. 10:44 (CEST)

• Denne turen tar jeg vel mest for oss her på Wp, regner meg som ”hoffreporter” for Wp.:-). Når det gjelder andre landsmøter varierer det på hvor i landet det er. Ting kan jo bli litt annerledes når vi har Wikimedia Norge på beina, da kan jo utgifter til slikt bli dekket.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 10:59 (CEST)

Tror du det er mulig for oss vanlige wikipediafanter å få noe i nærheten av akkreditering, eller slippe inn på annet vis på slike arrangementer for å ta bilder til wikipedia? --Svart 3. apr 2007 kl. 11:17 (CEST)

Er du så vanlig du da? Det lønner seg vel med et pressekort tror jeg. Jeg har i alle fall fått spørsmål om slikt ved akreditteringer tidligere, det er vel også noe de forventer, akreditteringen er jo for pressen. Man kommer jo også gratis inn på messer museum med pressekort.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 12:51 (CEST)

Jeg har vært delegat på nevnte landsmøte ved tidligere anledninger og anbefaler å stille opp i god tid utenfor til landsmøtefesten. Der kommer de som fremdeles kan gå av fremtredende folk fra arbeiderbevegelsen. Arne81 3. apr 2007 kl. 14:50 (CEST)

Stubbmerking hytt og pine.

Nye administratornavn dukker opp og setter ivrig i gang med stubbmaler. Det virker ganske hjernedødt når rene veikryss, som omtales bredere enn mange emner med stor bredde, påføres stubbmaler. Skjermfyll bør ikke være kriteriet. Det er lov å bruke hodet - for den som har.--Frode Inge Helland 31. mar 2007 kl. 18:21 (CEST)

Det kunne kanskje være en idé å innføre et krav til stubbmerkeren: Han eller hun må komme med minst én konkret mangel i artikkelen. Når denne manglende informasjonen er lagt til artikkelen, så kan stubbmerket fjernes eller oppdateres. Hvis det ikke finnes noen fler konkretiserte mangler, så kan stubbmerket fjernes. --Mollerup 31. mar 2007 kl. 18:43 (CEST)

Nå vokser byråkratiet litt fort for min smak. Det burde ikke være noe særlig problem å bli enige om hva som er stubber og ikke... Btd 31. mar 2007 kl. 18:48 (CEST)

Det er allerede nå mulig å gi en kommentar ved å skrive: {{Stubb|annet=Denne artikkelen mangler info om N.N.}}. Jeg oppfordrer til å benytte denne muligheten. --Mollerup 31. mar 2007 kl. 18:53 (CEST)

Jeg har lenge hatt problemer med å se vitsen med hele stubbmerkingen. Det at en artikkel er svært kort er lett å se. {{Substubb}} synes jeg en stund har vært langt mer produktiv, her skjer det noe med stubbene når de merkes. En kan si at stubbene kan finnes igjen dersom de merkes. På spesialsidene finnes funksjonen Spesial:Shortpages. Er det teknisk mulig å lage en tilsvarende spesialside for korte artikler som luker bort de sidene som er merket pekere? En slik spesialside mener jeg kunne luket bort behovet for hele stubbmerkingen... Shauni 31. mar 2007 kl. 19:28 (CEST)

Jeg må bare si meg helt enig med deg. --Frode Inge Helland 31. mar 2007 kl. 20:11 (CEST)

Om ikke en spesialside så er jeg 110 % sikker på at en av våre botførere enkelt kunne skrive et skript som lager en slik oversikt. Jeg synes vi bør fjerne hele stubbmerkinga. Jon Harald Søby 31. mar 2007 kl. 20:12 (CEST)

Jeg er helt enig. --Nina 31. mar 2007 kl. 20:14 (CEST)

Det er bare å høre med dem. Vi er så heldige å ha mange dyktige botførere her! — MVH H92 (d · b · @) 31. mar 2007 kl. 20:53 (CEST)

Vil bare tilføye at en stor artikkel kan være så mangelfull at den er fullstendig unyttig, og mange stubber er større enn fullgode artikler i bytes. Btd 31. mar 2007 kl. 20:20 (CEST)

Jeg blir helt enig med stadig fler - hm :o))--Frode Inge Helland 31. mar 2007 kl. 20:39 (CEST)

Det er ikke så vanskelig å lage en vesentlig bedre løsning enn Spesial:Shortpages, problemet er å bli enig om kriteriene. En slik Special:Stubb ville sannsynligvis analysere artikkelen for å finne lengden, sjekke om det brukes malverk, sjekke om den er kategorisert, om den har iw-lenker og om den er foreldreløs. Tidligere har det blitt en del diskusjon om slike kriterier og dermed kan det bli vesentlig mer jobb å lage en slik løsning enn å bare kopiere en eksisterende ekstensjon og modde litt på den. — Jeblad 31. mar 2007 kl. 21:10 (CEST)

Har litt problemer med hele «stubb» terminologien. For meg legger både ordet stubb og formuleringen i boksen for stor vekt på at artikkelen er for kort, i.e. ikke nyttig slik den står. Der har våre søsken på nynorsk et bedre uttrykk i spire - noe som er smått men som kan vokse dersom vi i fellesskap bidrar til det. En (for) kort artikkel kan fortsatt være utgangspunkt for en bærekraftig utvikling. FinnR 1. apr 2007 kl. 00:17 (CEST)

Å sette stubmerking på en artikkel er noe enhver idiot kan gjøre og som noen idioter gjør der det ganske enkelt ikke er passende. En stubemerking betyr at artikkelen er utilfredsilllende kort og etter vedkommende stubmarkørs mening . Men i (svært) mange tilfeller er der ganske enkelt ikke mer relevant og interessant stoff om temaet. Det er forskjell på "Den annen verdenskrig" og et fergeleie. Det er elegant å gi all relevant informasjon i få setninger og utålelig klønete å bruke en hel side på akkurat det samme. Det er nå engang innholdet som teller og ikke mengden. Beklagelig at en del ser ut til ikke å begripe dette.--Frode Inge Helland 1. apr 2007 kl. 01:16 (CEST)

Vi har hatt diskusjoner om dette tidligere, og da har blant andre jeg nevnt at stubbmerket inneholder to elementer. Det ene er en konstatering av at den er kort eller mangelfull. Den må altså enten være veldig kort, eller ha viktige mangler (de fleste artikler på Wikipedia kan sies å ha et eller annet som mangler, også i de utmerkede artiklene er noe utelatt, så det må være betydelig mangler det dreier seg om). Det andre elementet, som mange ikke får med seg er oppfordringen om å utvide den. For at det skal være noe poeng i å komme med en slik oppfordring må det være en rimelig mulighet til at artikkelen kan utvides, ellers blir det bare en oppfordring til å legge inn irrelevant stoff for å få den til å se lengre ut. Jeg er enig med andre her i at det ikke blir fulgt opp at stubbmerkingen skal brukes kun der det er noen hensikt i å ha den, det vil si der vi vil at noen skal bidra med noe så raskt som mulig. Jeg synes derfor godt vi kan tenke på å kutte ut stubbmerkingen.

Men samtidig er det noen ganger greit å ha stubbmerket – jeg tar f.eks. til tider en runde på Storbritanniastubbene, og da er det veldig greit å ha dem samlet. Det er noe man ikke uten videre vil få til gjennom å bruke oversikten over korte artikler, selv om man klarer å sortere vekk pekersider fra den. En mulighet til å bevare den praktiske muligheten som faktisk ligger i stubbmerking er å forvise merket fra artikkelsiden til diskusjonssiden. Noen underprosjekter har slik merking som en del av prosjektet, f.eks. språk og Simpsons. Jeg ser to fordeler i å gjøre det på den måten fremfor dagens merking: Artikkelen skjemmes ikke av et merke, slik at der ikke lenger spiller noen stor rolle om merkingen er litt upresis, og hvis vi i første rekke gjør dette som del av underprosjekter vil det også bare bli brukt på artikler hvor det er rimelig sjanse for at noen tar tak i dem, ettersom det eksisterer et underprosjekt som er engasjert i dem. Cnyborg 1. apr 2007 kl. 01:35 (CEST)

I mine øyne er denne virksomheten i stor utstrekning å forvkeksle handlingen med formålet. Formålet for en administrator, så langt jeg kan se, i første rekke være være å bevare og å heve standarden på WP. Når man tenker på de mange og tunge oppgavene som som administratorene skal ivareta (demme opp for vandalisering, degradering osv.), så blir dette i svært mange tilfeller temmelig tøvete. Man bør i første rekke lese artiklene og foreta en vurdering om innholdet i artikkelen er rimelig dekkende, før man setter på en slik merkelapp. Men hvor mange gjør det? I effektivitetens navn (antar jeg) farer man gjennom artiklene og merker i hytt og pine. Jeg har også lest grundig igjennom en rekke artikler som er merket med "språkvask" osv. uten å finne annet enn bagatellmessige tastefeil - noe enhver som som leser artikkelen både kan og bør rette på. Men tagene insinuerer en språklig ubehjelpelighet som jeg ofte leter forgjeves etter. Min reaksjon på dette er at man setter enegrgien inn på feile områder og ikke skaper annet en negative reaksjoner hos dem som prøver å lage gode artikler. Det virker som oppfordringen i språkvask- og og stub-tagene mer er å betrakte som WP's ansvarfraskriving for eventuelle ufullkommenheter som man ikke alltid undersøker om er til stede. Slik sett får disse raidene mer karakter av egotripper enn oppriktige forsøk på å heve standarden. På den annen side er der admininstratorer som i all stillhet samvittighetfullt går hjennom artiklene, retter på ortografi og syntakser - en upåaktet og kjedsommelig jobb som neppe gir den helt store næringen til egoet. Hva har vi mest bruk for? Jeg er i hvert fall ikke i tvil.--Frode Inge Helland 1. apr 2007 kl. 02:08 (CEST)

Hvis man ser på utvidelse av korte/mangelfulle artikler som en administratoroppgave er det ikke en hensiktsmessig prioritering av ressurser. Men hvis man ser på det som en måte å bedre kvaliteten på artikkelmassen innen et gitt område som en del av artikkelbidragene man gjør på Wikipedia mener jeg det er en helt grei satsing – å utvide artikler slik at de blir bedre er et viktig bidrag. For en del er det å være med på et prosjekt en måte å strukturere bidragene til Wikipedia, og til å bli en del av en liten gruppe wikipedianere med felles interesser. Det kan også være en innfallsvinkel til det å engasjere seg i annet enn de artikler man selv legger inn, og det er interesse for prosjektet som helhet som skaper gode fremtidige administratorer. Jeg presiserer at jeg heller stadig mer mot fjerning av dagens form for stubbmerking fordi den ikke fungerer etter hensikten, men tanken bak den mener jeg kan være et godt verktøy til heving av kvaliteten. Cnyborg 1. apr 2007 kl. 02:35 (CEST)

Enig med innlederen her. At en artikkel er kort behøver ikke å bety at den er lite utfyllende. Antall bytes bør ikke være avgjørende for å merke artikkelen som «stub». --Friman 1. apr 2007 kl. 03:43 (CEST)

Jeg burde vite bedre enn å si at Stalin hadde flott bart. Jeg kan da lett bli oppfattet som tilhenger av hans slaveleirer og utrenskninger. Jeg mener selvsagt ikke at administratorene skal sitte å utvide artikler. Slikt skal og bør gå av seg selv - og gjør det nok om man er litt tålmodig. Enhver kan se at en artikkel er for kort, men den kan være opplysende likevel.

For en tid tilbake ble der generet en mengde fuglestubber. Om kattugla sto det å lese i Wikipedia: "Kattugla er en fugl." Et ugjendrivelig faktum, men ikke akkurat noe typisk konkurransefortrinn for WP. Men det stiller seg litt annerledes hvis man lurer på hva en dronte er. Da er det et verdifullt fremskritt å få vite at det er en fugl, kanskje attpåtil at den er utdødd for noen hundre år siden - og hvor. En ukes tid senere var det en eller annen med kvikt hode som hadde høynet presisijonsnivået betraktelig og endret uglestuben stuben til: "Kattugla er ei ugle." Oppmuntret av dette fant jeg fram mine fuglebøker (som aldri er kommet over stub-nivået) og la til litt tekst. Da jeg så at ingen ble sinte på meg for dette, ble jeg modigere og fant litt utfyllende stoff og bilder på andre WP og på nettet. Ikke lenge etter kom "proffene". I dag er det flott artikkel med bilder, mal og det hele. Når jeg er i dårlig humør slår jeg opp på "Kattugle" og sier tilfreds til meg selv: "Tenke seg til. Denne her har jeg vært med på." Så snur jeg meg fornøyd på sofaen og synes ikke dagen er så verst likevel. Jeg kan ikke huske at jeg noengang så at artikkelen var stubmerket. Den klarte seg best uten.--Frode Inge Helland 1. apr 2007 kl. 11:02 (CEST)

PS! Kom på at jeg sannelig skal donere et, siger og skriver, forære et autentisk drontebilde med egg til Commons.--Frode Inge Helland 1. apr 2007 kl. 11:08 (CEST)

Jeg har ikke sett at det har vært så mye galt med stubbmerkingen, men det er jo helt sant at korte artikler kan være helt greie hvis det faktisk ikke er så mye å skrive, mens lange artikler kan ha store mangler fordi viktige delemner ikke er dekket. Så sånn sett kan jo stubbmerking være mindre egnet til å påpeke mangler ved artikler. Men jeg synes mange artikler er stubbmerket med rette, selv om det som faktisk står i artiklene er helt greit. (Men altså, det burde stått mer i dem.) Kanskje har noen (eller mange) av oss vært litt for snare med å merke artikler som stubber. Jeg skal skjerpe meg litt, iallfall. --Blue Elf 2. apr 2007 kl. 03:21 (CEST)

Enig med Frode, jeg legger aldri inn stubmerket. Er artikkelen kort så er det bedre å bruke tid på å utvide den... Ulf Larsen 2. apr 2007 kl. 05:33 (CEST)

Det kan jo virke som det kan være stemning for at vi slutter med stubbmerking. Wikipedia på tysk gjorde dette allerede for et par år siden (så vidt jeg husker). Selv synes jeg stubbmerking og spesielt stubbsortering er bortkastet tid, men jeg forstår jo selvsagt at andre brukere kan ha en annen oppfatning. Kjetil r 3. apr 2007 kl. 03:55 (CEST)

Jeg kommer kanskje litt sent inn i diskusjonen her, men jeg syns forsåvidt stubbmarkeringen har livets rett når den blir brukt fornuftig, dvs på artikler som er hakket over substubb og som omhandler noe som bør beskrives med mer enn et par-tre setninger. Når det i tillegg blir brukt temastubber (musikkstubb, geografistubb osv) er det enkelt å finne ut hvilke artikler som trenger forbedring innen et bestemt tema. Men jeg er enig i at ordningen ikke fungerer helt i dag og at det er altfor mange artikler som er merket. En liten gjennomgang hadde kanskje vært på sin plass - både av hvilke artikler som er merket i dag og av retningslinjer for når en artikkel bør/ikke bør merkes under Wikipedia:Stubb. --Gaz 3. apr 2007 kl. 20:47 (CEST)

Slik jeg ser det, kan en stubbmarkering også fungere som et varsel til leseren om at det sannsynligvis finnes viktig informasjon om emnet som ikke er med i artikkelen. "Det som står her er rett [får vi tro!], men det er bare en del av det som er viktig om dette emnet." Jeg synes ikke det er helt betydningsløst. Men jeg skjønner det jo hvis det er et problem at folk har brukt stubbmerkinga ukritisk. Er det en bedre ide å bruke {{Forbedringspotensial}}? I så fall kommer jeg til å bruke den mer, i stedet for stubbmerking. --Blue Elf 4. apr 2007 kl. 00:13 (CEST)

{{Forbedringspotensial}} vil vel dekke det meste vi har av artikler og dermed vil vi forsterke problemet, istedet for å gjøre noe med det. Shauni 4. apr 2007 kl. 00:24 (CEST)

Avisen Vårt Land med tvilsom copyrightmerknad

I en artikkel i nettavisen til Vårt Land er det brukt et bilde fra Wikipedia [4] - og det vises til at bildet kommer fra Wikipedia. Men, når man trykker for å få en større versjon, så kommer det frem en merknad øverst som sier at Vårt Land har copyright. Noe frekt... Vi bør vel sende de en klar melding og markere at det ikke er akseptabelt. Ulf Larsen 2. apr 2007 kl. 18:36 (CEST)

Det er riktig. Vårt Land bruker nok et mal, men den er uheldig og det kan vi påpeke på en vennlig måte. --Finn Bjørklid 2. apr 2007 kl. 19:20 (CEST)

Ja, en vennlig måte er nok best, dumt å skaffe oss fiender, når vi ser her at flere bruker Wikipedia som kilde. Det er helt sikkert en mal, som Finn sa, men hvis vi ber dem om å fjerne det, eller bytte til «© Wikipedia» istedet, er det vel OK. Det er mange aviser som legger inn vannmerke i bildet. Det er verre, hvis bildet tilhører noen andre! Det kan hende at det kan bli vanskelig å fjerne det, for de i avisen, da jeg tror det er parametre som skal fylles ut, og selve vinduet (dvs alt annet enn bildet) er samme side på alle bilder i hele vartland.no. I så fall, påvirkes alle bildene. Men vi får ta kontakt med dem, og så får vi se hva de gjør med det. — MVH H92 (d · b · @) 2. apr 2007 kl. 19:30 (CEST)

Bildet er ikke «© Wikipedia», det har en copyright som følger den enkelte fotograf som så har frigitt bildet i henhold til en av flere lisenser. 213.187.175.58 2. apr 2007 kl. 22:58 (CEST)

Det har du for så vidt rett i. Da retter jeg meg selv, og stryker ut noe av det jeg skrev isted! — MVH H92 (d · b · @) 2. apr 2007 kl. 23:05 (CEST)

Enig med du - men gjør noen noe med det? Til en såpass solid avis som Vårt Land så bør vel en av våre kjente byråkrater på banen, kan f.eks Chris Nyborg følge opp saken? Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 00:01 (CEST)

Dette er strengt tatt en sak mellom fotografen Krister Brandser (Bruker:Kebman) og Vårt Land.

Jeg har opplevd lignende ting selv, hvor mine GFDL-bilder har blitt brukt av andre uten at lisensen er nevnt. Jeg har imidlertid ikke gjort noe med det, da jeg har alltid har blitt kreditert (da er det forsåvidt greit nok for min del, selv om jeg selvsagt gjerne skulle ha sett at lisensen hadde blitt nevnt).

Det er vel vanlig at profesjonelle fotografer sender en regning på en to-tre tusenlapper når bildene deres blir brukt ulovlig. Vil Kebman ha en god sak om han gjør det samme? Kjetil r 3. apr 2007 kl. 03:48 (CEST)

Jeg sender en MYE større regning, men det stemmer at det er en sak mellom fotografen og Vårt Land. Bildene jeg har her inne hadde jeg ikke "kranglet" så mye om. Muligens forlangt at dem skulle donere noen kr til Wp. Siden de allerede hadde referert til Wp, hadde de derimot ikke gjort det heller hadde jeg forlangt minimum 6000.--Harry Wad (HTM) 3. apr 2007 kl. 08:43 (CEST)

Det er mulig at det formelt sett er en sak mellom den enkelte fotograf og avisen. Men Wikipedia har mye større tyngde, og vi som har lagt bilder her bør vel kunne forvente såpass fra de vi primært lar benytte bildene våre at de tar vår sak utad. Det forventer ihvertfall jeg. Ulf Larsen 3. apr 2007 kl. 10:15 (CEST)

Da Dagbladet brukte et av bildene til Bruker:Jarvin (se Brukerdiskusjon:Jarvin#Image:LangfossenX503.jpg) tok jeg kontakt med Dagbladet (i samråd med Jarvin) og bad dem fikse opp krediteringen. Jeg fikk imidlertid aldri noe svar. Hva gjør man når avisene ignorerer meldinger om slikt? Kjetil r 4. apr 2007 kl. 06:57 (CEST)

Det er vel på tide å ta en presentasjonsrunde i landets aviser; hvordan og hvorfor Wikimedia. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 22:58 (CEST)

"Hva gjør man når avisene ignorerer meldinger om slikt?" Det er da man sender en saftig regning Kjetil r.--Harry Wad (HTM) 4. apr 2007 kl. 23:04 (CEST)

er det noe håp om "fair use" i Norge den nærmeste fremtid?

jeg tenker da på bruk av bilde og copyright. Etter hva jeg har forstått så følger engelsk wiki am. lov hvor de oppererer med fair use - at omtrent alt kan brukes av bilde så lenge man ikke drar komersiell nytte av det. På norsk wiki kjøres det ei temmelig streng linje etter norsk lov. Er det noen sjanske for at norsk copyright-lov blir noe myket opp i nærmeste fremtid slkik at vi kan benytte oss av flere bilde på nettet?--Ezzex 3. apr 2007 kl. 14:59 (CEST)

Nei. Og det har mer med at wikipedia skal lage en encyklopedi med fritt innhold enn norsk lov å gjøre. Billedsituasjonen hadde vært langt bedre om også den engelske Wikipediaen hadde fulgt opp dette istedet for å være så slappe med lisensene som de er. Haros 3. apr 2007 kl. 15:03 (CEST)

De kan jo bemerkes at norskspråklig Wikipedia ikke er underlagt norsk lov slik jeg har forstått det. Vi er en del av Wikipedia-stiftelsen som jurdisik er registrert i Florida. nsaa 3. apr 2007 kl. 15:10 (CEST)

Den diskusjonen har vi tatt før. Konklusjonen er at norske brukere uansett er underlagt norsk lov når de befinner seg i Norge, og av hensyn til Wikipedias gode rykte overfor samrbeidspartnere og andre har vi ingenting å tjene på å omgå dette ved å f.eks. gi nordmenn i utlandet i "oppdrag" å laste opp bilder. For å svare på hovedspørsmålet: "fair use" er et angloamerikansk begrep, som ikke hører hjemme i norsk rett. At det skal skje en forandring på dette i overskuelig fremtid anser jeg som svært lite sannsynlig. --Gobiman 3. apr 2007 kl. 16:43 (CEST)

Det finnes muligheter innenfor det norske lovverket som vi ikke benytter, en av grunnene til det er at bruken ikke er klart definert i lovverket og det er få (ingen?) saker som har vært innom rettsapparetet. En annen grunn er wikipediapolitikk, som fra øveste hold (foundation) er i ferd med (ev er nylig blitt) klargjort. Så vidt jeg forstår er opplegget att helt frie bilder skal legges på commons, mens de enkelte wikipediane kan legge bilder av "fair use"-typen i på eget område i henhold til nasjonale lover og regler. Hvis/wikipediapolitikken er avklart bør vi sette igang et arbeide med å avklare forholdet til lovverket. En begynnelse kan være at vi gjennopptar bruken av Varemerke som så vidt jeg kan se er avklaret i forhold til lovverk og wikipediaregler. Er det noen som kan oppdatere oss om hva som har skjedd hos Foundation angående billedbruk? --Svart 3. apr 2007 kl. 17:26 (CEST)

Et av de viktige formålene med å lage Wikipedia er at vi skaper fri informasjon. Sammen med fri informasjon trenger vi bilder som også er frie. Det er faktisk et problem at den engelske Wikipediaen godtar fair use bilder. Det leder nemlig til at bilder som ellers kanskje hadde blitt frigitt fortsetter å ikke være det. Vi er en viktig aktør etterhvert. Så viktig at det er uheldig ikke å være nevnt her og uheldig ikke å ha bilde i artikkelen. Dette ville lede til at når noen ble overtalt til å slippe sine bilder under en fri lisens ville andre føle at de trenger å gjøre det også. Men så lenge den engelske Wikipediaen godtar at publisity bilder kan brukes selv om de ikke har en fri lisens er det ikke mulig å skape dette presset. Så hadde :en for et par år siden sagt - vi skal kun bruke frie bilder - hadde vi kanskje allerede nå begynnt å se at slike bilder ble sluppet under en fri lisens. Så ved å være utålmodige har man ødelagt på lengre sikt. Derfor skal ikke vi avklare hvilke bilder vi kan bruke etter norsk lov, men holde oss til frie bilder. Haros 4. apr 2007 kl. 00:08 (CEST)

De godtar strengt tatt ikke {{promophoto}}s på en.wikipedia lenger, men der som her er det en del som motarbeider målet om en fri encyklopedi, så det blir ikke håndhevet så alt for strengt (og de som følger opp retningslinjene på en.wp får så mye pepper for det at er rart at de holder ut). Kjetil r 4. apr 2007 kl. 08:16 (CEST)

Siste uttalelse fra Foundation sier at låneregler skal brukes «in accordance with United States law and the law of countries where the project content is predominantly accessed» (min utheving). Det skulle vel bety at man må følge norske regler på no.wikipedia. Kjetil r 4. apr 2007 kl. 06:03 (CEST)

Jøss. Også norsk wikipedia som ikke har noen tilknytning til Norge... Btd 4. apr 2007 kl. 11:51 (CEST)

Ikke hvis du leser videre «, that recognizes the limitations of copyright law (including case law) as applicable to the project». Altså vil ikke iranske «ytringsfrihets»-regler gjelde for den persisk-språklige wikipedia. Like lite som norske begrensninger i ytringsfriheten vil gjelde for norskspråklig Wikipedia (det er ikke det samme som at vi publiserer hva som helst). Her gjelder vel fortsatt amerikansk lovgivning for alle wiki-prosjekt? nsaa 4. apr 2007 kl. 12:10 (CEST)

Vaktliste

Vi kan lage en løsning hvor de som er pålogget på #vandalism-no-wp blir listet som «på vakt» i en seksjon i toppen på siste endringer. Disse brukerne har jevnt over et høyt aktivitetsnivå på vandalismebekjempelse, men tidvis er det litt få på kanalen. Vi kunne legge lista såpass lavt at så lenge en ikke er newbie så kan en listes. Dermed kan denne aktiviteten få en betydelig status, noe som kunne fått flere til å drive med noe som øker Wikipedias kvalitet betydelig. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 08:16 (CEST)

Hva med å bare gå inn på Spesial:Recentchanges og sammenlingne brukerne som er aktive der med WP:A? Da trengs ingen ekstra software, og idlerne faller bort. Faktisk er det allerede mulig å gjøre dette, dersom administratorene jobber innlogget. Noorse 4. apr 2007 kl. 09:03 (CEST)

Hvor mange av de som er ferske vil vite hvem som er administratorer? — Jeblad 4. apr 2007 kl. 09:11 (CEST)

Jeg skrev sammenlingne brukerne som er aktive der med WP:A? Noorse 4. apr 2007 kl. 09:17 (CEST)

bin Laden

Ber om synspunkter på det som tas opp på denne diskusjonssida. GAD 4. apr 2007 kl. 08:58 (CEST)

Det står jo i artikkelen at nyheten om hans død er spekulasjoner, og at ingen beviser finnes. Da bør vi nok ikke gjøre noe mer med denne saken før det eventuelt kommer opp flere fakta. --Helt 4. apr 2007 kl. 09:53 (CEST)

Fjernet han bådefra fødselsoversikter og dødsoversikter. Det er usikkerhet om hans fødselsdato, og dødsdatoen er nok ogsåspekulasjoner. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 09:55 (CEST)

Apenes-drapet

Et lite forslag: Kan dere legge til at Apenes-drapet er oppklart i aktuelt-boksen? Jeg har lagd en artikkel om Apenes-drapet, hvis det er greit for dere ;) Alexanderkg 4. apr 2007 kl. 13:42 (CEST)

Artikkelen er nå låst, sammen med den om fru Apenes for å unngå outing av personer. Noorse 4. apr 2007 kl. 15:25 (CEST)

Summer of articles, – betalte artikler

Jeg trodde jeg hadde en klar mening helt til jeg ble spurt om dette var mulig. Hvis noen kommer med en liste av aktuelle artikler, stort sett greie å skrive og med kjent bakgrunnsmateriale og et ønske om at disse skrives mot betaling, hva mener vi da? Det vil fungere som en åpen konkurranse hvor deltagerne kan skrive det antall artikler de vil mot en fast pris per artikkel. Slike artikler må være vesentlig over de som stubbmerkes. For eksempel så kan en tenke seg at de bør opp på nivået til biografiene i «Årets hvem» slik de er i Hvem Hva Hvor. I tillegg til teksten slik den fremgår i dette eksemplet så bør en slik artikkel inneholde referanser, eksterne lenker, bibliogfrafier, etc. Artikkelen skal være kategorisert, påsatt iw-lenker og stavesjekket. Når artiklene legges inn i Wp er de fritt vilt på lik linje med alle andre, og artikler som må gjennom vesentlig opprydding vil bli diskvalifisert. Blir artikler godtatt får opplaster et honorar på «noen hundre». Med litt erfaring blir dette fort en pen timeslønn og vi får artikler som ellers ikke ville blitt skrevet. I og med at dette er artikler som må nyskrives starter de fleste på samme nivå, og antallet artikler vil antakeligvis være så stort at alle får like gode (elelr dårlige) muligheter til å skrive om det som interesserer dem. — Jeblad 22. mar 2007 kl. 19:46 (CET)

Jeg er positiv til det så lenge det er med på å gjøre wikipedia bedre, og det er hele poenget. Hva som motiverer folk til å skrive spesielle emner har jeg ingenting med, så lenge det er med på å gjøre wikipedia bedre. Med alt som følger med; referanser, objektivitet osv osv... Dersom et foretak e.l. tar kontakt med en person og ber om artikler, så er dette mellom disse to partene. Dersom et foretak setter ut en "skrivelønn" generellt, så syntes jeg at det godt kan være et prosjekt som flere kan være med på, og når foretaket, eller hva det nå enn er, er fornøyd med artikkelen så burde summen betales til Wikimedia Norge, eller hovedbidragsyteren. -- Atluxity 22. mar 2007 kl. 19:56 (CET)

Her er det ikke en greie mellom et foretak og en enkeltbruker, og heller ikke et lite antall artikler. — Jeblad 22. mar 2007 kl. 20:03 (CET)

Jeg synes både at det må aksepteres, og at det er positivt; det viktige er at det ikke legges noen form for redaksjonelt press på oss. Og det vil jo uansett ikke være tilfelle, når artikkelen legges ut er den uansett åpen for redigering av hvem som helst. En bransjeorganisasjon kan for eksempel være åpen for å betale for å få en generelt bedre dekning, om kraftbransjen vil betale for mer og bedre artikler om det de driver med, så hvorfor ikke? Det betyr ikke at vi er i lommene på de, det betyr bare at de ser at vi har et hull innen det området og de tilbyr penger for å få det dekket. For en slik bransjeorganisasjon kan det ha flere positive effekter, både får almenheten generelt og eventuelle nye arbeidstakere en større mulighet til å skaffe seg informasjon om bransjen, men organisasjonen kan og få et positiv image utad ved å sponse oss. Så jeg er for, men en selvfølgelig forutsetning er redaksjonell frihet og transparans rundt det hele. Ulf Larsen 22. mar 2007 kl. 20:11 (CET)

Hvor blir det av mer informasjon og mer diskusjon? Hva går dette konkret ut på, hvem tilbyr hva, hvilken organisasjon/bedrift står bak tilbudet? Og er dette ikke interessant for andre enn Atluxity, Jeblad og meg? Eller er det slik at Tinget har gått av moten, og man diskuterer i andre fora? Selv om jeg er klart for dette forslaget så er jeg svært forbauset over at det vekker så liten interesse, hva kan det komme av? Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 11:25 (CET)

Om noen betaler for at andre skriver og legger dette ut på Wikipedia har vel strengt tatt ikke noe med Wikipedia å gjøre. Det blir en sak mellom den enkelte bruker og de som betaler. Jeg er forøvrig meget overrasket at vi ennå ikke har opplevd et rush med artikler fra informasjonsmedarbeidere i forskjellige selskaper rundt omkring … nsaa 23. mar 2007 kl. 12:12 (CET)

Jeg synes det er greit om vi tar noen prinsippdiskusjoner før vi konkretiserer ovenfor aktuelle parter. — Jeblad 23. mar 2007 kl. 12:26 (CET)

Sikkert vel og bra å få betalt, og jeg er positiv til det, så lenge det ikke fører til at artikler produseres for pengenes skyld, men ut fra en geniun interesse og med vilje til å skape kvalitet og uavhengige artikler. Så lenge wikipedia fortsetter å være brukerstyrt, gratis, åpent og fritt, uten a- og b-lag av brukere, ser jeg ikke noe negativt med betaling. Sindre 23. mar 2007 kl. 12:31 (CET)

Det er umulig å se på en artikkel om den er skrevet på betalt tid eller på fritid. POV-pushing er uansett ikke tillatt på Wikipedia, så betalte reklamesider kommer til å få det like vanskelig som ubetalte vanitysider. Og som nevnt over, vil/kan det ikke legges redaksjonelle føringer, og artikkelen er fritt vilt etter publisering. Jeg kan ikke se noe problem her. - Soulkeeper 23. mar 2007 kl. 12:33 (CET)

Høres helt ok ut. Btd 23. mar 2007 kl. 12:40 (CET)

Ser ikke problemer med dette jeg heller.--Harry Wad (HTM) 23. mar 2007 kl. 13:30 (CET)

Jeg synes det er greit så lenge det altså ikke blir lagt føringer på hva som skal skrives. Altså at de som betaler får noen bestemmelse over det som blir skrevet, annet enn at det skal være korrekt og holde rimelig god standard. Men jeg tror vi må være våkne og følge med litt. Media blir neppe nådige mot Wikipedia hvis de får inntrykk av at bedrifter eller organisasjoner kan betale for artikler som gir dem positiv omtale på Wikipedia. Selv om det bare er inntrykket media får, og ikke det som faktisk skjer. Men klarer vi å unngå å gi noen det inntrykket, så er det selvsagt bare positivt med tiltak som gjør Wikipedia bedre. --Blue Elf 23. mar 2007 kl. 14:26 (CET)

Det bør vel stå noen dager før vi konkluderer, men så langt ser det positivt ut. Jeg tror også at dette er noe som kommer uansett, så vi kan like godt være åpne for det. Det er mulig det allerede eksisterer betalt artikkelproduksjon allerede, dvs at ulike organisasjoner/bedrifter betaler noen for å legge ut informasjon. Det som er viktig er at vi holder fast på de grunnleggende reglene (NPOV, kilder, ingen original forskning osv.) - og at man opparbeider sosial kapital her ved å bidra positivt med grundig arbeid.

Samtidig tror jeg ikke slik direkte artikkelproduksjon får så veldig stort omfang, det er allerede så mange som skriver her at det ikke virker spesielt nødvendig. Der jeg tror vi kan (og bør) få betalte stillinger/arbeid er i utviklingen av grunnlaget vårt; tilgang på bilder, spesielle typer arkivsøk, utvikling av programvaren (som igjen vil gi grunnlag for bedre kvalitet på artiklene, som stabil versjon osv.). Ett stort unntak for betalt artikkelproduksjon er de språk, tildels store, som idag nesten ikke har artikler. Det ville være et område hvor en større humanitær stiftelse eller NORAD eller liknende statlig bistandsorganisasjon med små midler kunne bidra til massiv kunnskapsoverføring. For å sette det på spissen: Wikipedia er fremdeles et nettsted av og for rike hvite mennesker, det burde ikke være slik!!! Hva om f.eks Erik Solheim fikk bevilget noen millioner og satt fart på oversettelse fra enwiki til singalesisk og tamilsk - et virkelig positivt bidrag til Sri Lanka i dagens tragiske situasjon. Ulf Larsen 23. mar 2007 kl. 16:48 (CET)

Stiller meg bak overstående innlegg. Så lenge wikipedias retningslinjer og regler følges, er det ett fett hvordan artiklene blir til. Så lenge det ikke fører til forskjellsbehandling av brukere eller favorisering av noe slag, burde det ikke være noe problem. Sindre 23. mar 2007 kl. 17:12 (CET)

Hvem skal få betalt for å lage artikler? Er det et begrenset antall? Hvis noen skal få betalt vil jeg også få betalt :S Noen kan ikke få mens andre ikke. Marcus 24. mar 2007 kl. 11:46 (CET)

Der tror jeg Marcus virkelig traff det som er det store potensielle problemet med dette. Hvis vi får noen som får betalt for sine redigeringer risikerer vi spørsmålet hvorfor skal jeg gjøre dette gratis når andre får betalt. Kunne det løses ved at noen spesielle emner ble betalt for? Tja, hvis det betales for å legge inn artikler om spesielle temaer risikerer vi en vridning i retning av slike emner. Vi kunne jo tenke oss at et sterkt selskap innen en sektor så det som ønskelig å få artikler inn om sine produkter, mens konkurrentene ikke fikk det.

Skissen som Ulf er inne på er noe helt annet. Da fortsetter :no som før mens f.x. samisk får drahjelp til å komme over et nivå som er nødvendig for å klare seg selv. Haros 24. mar 2007 kl. 11:59 (CET)

Marcus, hvorfor har jeg brukt over et årsverk her? Fordi det er gøy. Blir det noe mindre gøy for meg fordi om en eller annen betaler deg for å skrive en artikkel du kan noe om? Mitt svar er nei, jeg har det like morsomt. I tillegg får vi flere artikler, som er en fordel for alle. NB - jeg støtter Jeblad i dette, ikke fordi jeg «taler for min syke mor», men fordi jeg synes det er et bra initiativ. Det er faktisk større sjanse for at du og andre får betalt for artikkelskriving enn meg, fordi jeg har bra med penger allerede og fordi jeg helst vil velge artiklene mine fritt - blir mer morsomt da. Ulf Larsen 24. mar 2007 kl. 12:36 (CET)

Modellen som er foreslått gjør det helt åpent hvem som skriver disse artiklene. Det kan være Olga på Tolga, en guttunge på 10 eller en pensjonist på 100. Kanskje finnes det andre modeller som vil fungere bedre, men jeg ser ingen slike for øyeblikket. Det er noen minimumskrav

1. Hvem som bidrar på slike artikler må være åpent
2. Hvem som tilbyr slikt arbeid må være åpent
3. Artiklene må tilfredsstille gitte minimumskrav

— Jeblad 25. mar 2007 kl. 04:13 (CEST)

Jeg kan lett se farene ved det, men jeg håper og tror at dersom prosjektet med betaling viser seg å føre galt av sted, så kan vi si åpenhjertig og ærlig at nei, dette gikk ikke. Sindre 25. mar 2007 kl. 12:07 (CEST)

Virker som forslaget blir tatt positivt mot, er det mulig å få mer detaljer om forslaget? Ulf Larsen 25. mar 2007 kl. 19:53 (CEST)

Ulf, hvorfor har jeg brukt over et årsverk her? Fordi det er gøy. BLir det noe mincre gøy for meg fordi en eller annen blir betalt for å skrive en artikkel? Ja. Det er nemlig urettferdig, og jeg føler meg mer verdig enn at andre får betalt mens jeg ikke. Det blir på en måte rasistisk. På grunn av at en er professor og jeg skolegutt? (jeg synes ikke det er urettferdig nå altså, og jeg er ikke sur) Jeg trenger penger jeg og.. Men spm mitt. Hvem skal få pengene? Av hvem? Wikimedia Norge? Marcus 29. mar 2007 kl. 16:55 (CEST)

Hva rasisme har å gjøre med dette forstår jeg ikke. Og om du får penger mens jeg skriver gratis så er ihvertfall ikke det noe problem for meg. Hvor pengene kommer fra aner jeg ikke, og ser ikke ut som vi får noen info om det heller, så antar det var en spøk fra Jeblads side. Ulf Larsen 29. mar 2007 kl. 17:23 (CEST)

Nei det er ingen spøk, men det kan ta tid å få konkretisert det. Foreløpig er diskusjonen for å få konkretisert hva vi mener, og om det er sterke meninger imot. — Jeblad 2. apr 2007 kl. 10:43 (CEST)

Det er vanskelig å innta en rent prinsipiell holdnng i denne debatten, det hele kommer også an på tilbydernes (oppfattede) seriøsitet. Så hvilke aktører er det som har tatt kontakt med hensyn til betalt artikkelproduksjon? Guaca 3. apr 2007 kl. 13:26 (CEST)

jeg skal komem tilbake til det når det er litt mer konkret. personlig tror jeg det er for sent å få til noe for denne sommeren. — Jeblad 5. apr 2007 kl. 21:04 (CEST)

Wikikafé i Oslo

Neste Wikikafé i Oslo blir 10. april. Dette er en tirsdag og ikke den vanlige onsdagen. — Jeblad 4. apr 2007 kl. 16:51 (CEST)

Jeg kommer! :-] — John Erling Blad (no) 4. apr 2007 kl. 18:57 (CEST)

Er i Stockholm, men håper dere kommer et stykke lenger i diskusjonen rundt etablering av en lokal forening. Ikke for å mase - men tror tiden er overmoden for dette og at det kan utløse betydelige midler. Det vil sikkert Chris Nyborg også kunne få mer info om når han forhåpningsfullt snart får tatt et møte med regjeringens IT ansvarlige, som han har på programmet. Ha en fin kveld! Ulf Larsen 4. apr 2007 kl. 19:12 (CEST)

Jeg skjønner ikke.. En lokal forening? Marcus 4. apr 2007 kl. 20:24 (CEST)

En lokal forening er en norsk oversettelse (endelig) av local chapter som vi snakket om tidligere her. Skjønner godt at du ble forvirret. Slik er det med engelske begreper innblandet i norsk: det er som å servere sild flambert med jordbærsaus. --Finn Bjørklid 5. apr 2007 kl. 02:04 (CEST)

Namme! — Jeblad 5. apr 2007 kl. 10:57 (CEST)