Håndleddsbrudd er benbrudd i distale del av radius og ulna. To vanlige former for håndleddsbrudd er Colles fraktur og Smiths fraktur.

Håndleddsbrudd
Røntgenbilde av Colles fraktur.
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeS52.5, S52.6
ICD-9-kode813
eMedicine1245884
MeSHD000092503

Colles fraktur er typen benbrudd som oppstår hyppigst blant mennesker i Norge.[1] Ved Colles fraktur er det brudd i radius like ovenfor håndleddet, ofte kan det også være et brudd i nedre del av ulna. Håndleddet er forskjøvet dorsalt, så armen typisk får en gaffelformet feilstilling.

Smiths fraktur er også brudd distalt i underarmen. Bruddet er sjeldnere enn Colles fraktur, her er håndleddet forskjøvet ventralt.

Etiologi

rediger

Håndleddsfrakturer oppstår ofte ved fall. Colles fraktur oppstår ofte når en forsøker å ta seg for med utstrakt hånd, Smiths fraktur når man faller på håndbaken. Håndleddsbrudd er særlig hyppig hos eldre kvinner, osteoporose disponerer for brudd.

Symptomer og funn

rediger

Ved håndleddsbrudd er det vanligvis hevelse omkring håndleddet og sterke smerter fra det samme området. Hånden kan vanskelig brukes. Ofte ser man feilstilling om de to hendene sammenliknes. Diagnosen stilles ved et røntgenbilde.

Behandling

rediger

De fleste håndleddsbrudd behandles med gips, gipsen sørger for at bruddområdet blir immobiliseret i noen uker mens bruddet gror. Bena som er brukket kommer ofte ut av alminnelig posisjon under underarmsbrudd. Mange av frakturene må reponeres til tilfredsstillende stilling før gipsing. Dette gjøres vanligvis i lokalbedøvelse, med røntgenkontroll etter reponering. Noen håndleddsbrudd er så ustabile at gips ikke er tilstrekkelig for å holde dem i riktig posisjon. Slike brudd vil opereres av en ortopedkirurg. Operasjon av håndleddsbrudd skjer på en operasjonssal under bedøvelse. Formålet med operasjonen er å sørge for at bruddet gror i riktig stilling, noe som kan gjøres ved hjelp av metallpinner som plasseres gjennom bena eller ved en støtteplate av metall som legges langs knokkelens overflate.[2][1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Jacobsen, Dag (2009). Sykdomslære. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-39041-6. 
  2. ^ Arentz-Hansen, Cecilie; Moen, Kåre (2005). Legevakthåndboken (på engelsk). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-30482-3. 

Eksterne lenker

rediger