Landsskytterstevnet

norsk idrettsarrangement i skyting

Landsskytterstevnet er Norges største skytearrangement og et av Norges største idrettsarrangementer, og arrangert i regi av Det frivillige Skyttervesen. Stevnet samler hvert år mellom 3500 og 7000 deltakere, og mellom 15 000 og 20 000 tilreisende til stevnestedet.

Landsskytterstevnet
Stangskyting i 2007
Generell informasjon
IdrettsgrenSkytesport
ArrangørDet frivillige Skyttervesen
VertslandNorge
Arena(er)Kristiansund, Skien
Nettsted https://landsskytterstevnet.no/
John Olav Ågotnes under stangskytingen på landsskytterstevnet i 2008.

Det avvikles hvert år som et åpent norgesmesterskap innen øvelsene arrangert av Det frivillige Skyttervesen. Skytterne skyter både felt og baneskyting med rifle, hvor Sauer 200 STR er hovedvåpenet i kaliber 6,5 eller .22 for de yngste. Menn og kvinner i alle alderstrinn fra 11 til over 90 år deltar på stevnet, og begge kjønn konkurrerer sammen i alle disipliner.

Den beste skytteren i klasse 3-5 på baneskying blir skytterkonge/skytterdronning Skytterne inndeles i klasser etter kvalitet fra 18-55 år mellom klasse 1-5, mens skyttere under 18 år og over 55 år inndeles etter alder. Skyttere i klasse 3-5 skyter alle stillinger (liggende, knestående og stående), og det er disse som skyter om konge- eller dronningtittelen. Klasse 5 består av de 800 beste skytterne i landet.

Historie rediger

Det første offisielle landsskytterstevnet ble arrangert i Kristiansund i 1893 hvor ca, 200 skyttere deltok. Før Det frivillige Skyttervesen ble opprettet i 1893, ble det fra 1885 arrangert landsskytterfester i regi av folkevæbningssamlagene, det første på Skarnes i 1885.

Den aller første vinner (skytterkonge er først nevnt som betegnelse i 1904) het Chr. Østern fra Oslo Skytterlag,. I 1904 endret stevnet navn fra Landsskytterfesten til Landskytterstevnet. Senere har landsskytterstevnet blitt arrangert hvert år, bortsett fra krigsårene 19401945. Det største antallet deltagere før krigen var 1 808 skyttere i Kristiania i 1914. Deltagerantallet steg kraftig etter krigen, og den foreløpige rekorden er fra Elverum i 1990 med 7 181 deltakere.

Program rediger

Fram til 1914 ble det skutt på ulike avstander, helt opp til 1500 meter (Elverum i 1895), mens det fra og med 1914 ble et fast program på 30 skudd for å kåre Skytterkongen. Fra 1958 ble programmet 35-skudd på 10-delt skive, og nærmest identisk med dagens skyteprogram. De 35 mesterskapskuddene på avstand 200 meter foregår på en ti-delt skive hvor tieren er 10 centimeter (0,5 mrad). Programmet består av 5 skudd liggende, 5 skudd stående, 5 skudd knestående og en 10-skudd med 3 skudd stående, 3 skudd knestående og 4 skudd liggende. De 15 beste på 25-skudden kvalifiserer seg til Kongelaget som er blitt vist årlig på NRK siden 1963.[1]

Arrangørsteder, deltakere og vinnere rediger

Lars L. Ese d.y. er den som har vunnet landsskytterstevnet flest ganger, den eneste som har vunnet fire ganger (1947, 1951, 1954 og 1955), og en av fem som har vunnet to år på rad.

Fire personer har vunnet tre ganger:

Ingen har vunnet flere enn to landsskytterstevner etter hverandre, det er fem personene som har klart dette:

År Sted Deltagere Skytterkonge/ skytterdronning Lag Poengsum
1893 Kristiansund ca. 200[2] Chr. Østern Kristiania 125
1894 Skien 392 Bernt Sørum Skien 89
1895 Elverum 390 Olaf Frydenlund Tistedal 168
1896 Stavanger 276 Tom Seeberg Bjørndalen 215
1897 Trondhjem 415 Knut Fauske Stange 25
1898 Bergen 350 Nils D. Drange Os 23
1899 Kristiania 675 Kristian Søbakken Stange 24
1900 Bodø 341 Ole Holm Stange 24
1901 Trondhjem 365 Henrik O. Anshushaug Soknedal 24
1902 Kristiansand 331 Petter Andreas Røstad Levanger 52
1903 Lillehammer 495 Julius Braathe Kristiania Ø. 58
1904 Øystese 293 Martin Monsen Gjøvik & Brusveen
1905 Harstad 195 Ingvard Thune Alen 57
1906 Steinkjer 621 Mathias Glomnes (1. tittel) Kristiania N. 56
1907 Kristiania 1010 Mathias Glomnes (2. tittel) Kristiania N. 85
1908 Bergen 440 Martinius Skarkerud Gjøvik & Brusveen 74
1909 Kristiansand 364 Halvor Kålstad Tønsberg 80
1910 Tromsø 357 Olaf Husby Trondhjem 79
1911 Trondhjem 801 Olaf Fosvik Lyngen 20
1912 Elverum 820 Guren A. Gløtvold Fjeld 21
1913 Øystese 383 Nils H. Bolstad Bolstadøyri 20
1914 Kristiania 1808 John Voje Drangedal 82
1915 Mosjøen 251 John Bang-Holmslet Lerskaret 75
1916 Egersund 288 Ragnvald Maseng Kristiania 77
1917 Steinkjer 753 Paul Vikhals Dromnessund 81
1918 Kongsberg 1150 Ole Lilloe-Olsen Kristiania Ø 80
1919 Molde 878 Karl Hagen (1. tittel) Skoger 78
1920 Narvik 341 Jacob Bjerke Øisletten 80
1921 Bergen 763 Franke Onsrud Kristiania Ø 83
1922 Trondhjem 868 Sigv. Kuløy Smølen 83
1923 Kristiansand 528 Rasmus R. Skjerpe Nærbø 83
1924 Kristiania 1500 Ola Mo Bergen 83
1925 Sortland 386 Herman Skøien Løiten 82
1926 Bergen 626 Ottar Ødegaard Oslo 86
1927 Steinkjer 745 Herman Kjærås Andebu 89
1928 Stavanger 295 Karl Hagen (2. tittel) Skoger 136
1929 Hønefoss 1089 Kristian M. Gylstad Trøgstad 138
1930 Nidaros 1032 Kristoffer Flesaker Fiskum 87
1931 Bodø 263 Ingulv Barstad (1. tittel) Trondhjem 138
1932 Molde 548 Rasmus Ryssdalsnes Indre Gloppen 137
1933 Kristiansand 453 Sverre Glomnes Oslo N. 143
1934 Oslo 1268 Ingulv Barstad (2. tittel) Namsos 143
1935 Hammerfest 391 Fredrik Nilsen Vestre Toten 138
1936 Bergen 672 Oscar Esplund Herefoss 143
1937 Steinkjer 940 Willy Røgeberg Oslo Østre 276
1938 Kongsberg 1560 Kåre Enerud Sande 268
1939 Kongsvinger 1259 Thorbjørn Hårstad Grue 266
1946 Harstad 1332 Bjarne Sjulsen Kongsberg 259
1947 Os 2448 Lars L. Ese d.y. (1. tittel) Balestrand 270
1948 Trondheim 3418 Jens Fredbo (1. tittel) Grue 268
1949 Kongsvinger 4200 Jens Fredbo (2. tittel) Grue 270
1950 Oslo 4900 Odd Sannes Oslo Østre 271
1951 Bardufoss 1650 Lars L. Ese d.y. (2. tittel) Balestrand 275
1952 Ulven-Os 2031 Olav Medås (1. tittel) Granvin 276
1953 Steinkjer 2836 Stanley Kvamme (1. tittel) Bergen N. 273
1954 Vatne 2600 Lars L. Ese d.y. (3. tittel) Balestrand 278
1955 Kongsvinger 3553 Lars L. Ese d.y. (4. tittel) Balestrand 285
1956 Bodø 1330 Kjell Skøien (1. tittel) Oslo Østre 277
1957 Bergen 1685 Stanley Kvamme (2. tittel) Bergen N. 327
1958 Trondheim 2107 Einar Nesmoen Kongsv. & Omegn 323
1959 Kongsb./Fiskum 2567 Jon Istad Voss 325
1960 Sandnes 1160 Gudmund Håbesland Nordstrand 328
1961 Øverbygd 979 Magne Landrø (1. tittel) Oslo Østre 326
1962 Kristiansand 1830 Kjell Skøien (2. tittel) Oslo Østre 330
1963 Steinkjer 2020 Olav Medås (2. tittel) Granvin 335
1964 Oslo 2347 Thormod Næs (1. tittel) Laksevåg 331
1965 Kongsvinger 2271 Finn Amundsen Oslo Østre 332
1966 Bodø 1158 Lorents I. Sklet Grong 329
1967 Ulven-Os 1753 Thormod Næs (2. tittel) Laksevåg 331
1968 Trondheim 2353 Gunnar Lybeck (1. tittel) Østre Toten 335
1969 Kristiansand 2154 Jon Klyve Oslo Østre 335
1970 Oslo 2639 Gunnar Lybeck (2. tittel) Mysen 335
1971 Øverbygd 1571 Olav Medås (3. tittel) Granvin 334
1972 Ulven-Os 2586 Arve Skjeflo Steinkjer 333
1973 Steinkjer 3598 Oddgard Flatin Kongsberg 336
1974 Vatne 2881 Egil Melvær Florø 340
1975 Kongsvinger 4573 Peder Myrset Meek 336
1976 Alta 2396 Magne Landrø (2. tittel) Oslo Østre 339
1977 Ulven-Os 4361 Per H. Aalvik Ålvik 339
1978 Trondheim 5731 Bjørn Solberg Farnes 339
1979 Kristiansand 5186 Kurt Arne Berglund Bærums 340
1980 Oslo 5433 Lars Hallvard Ese Balestrand 340
1981 Bodø 4151 Magne Landrø (3. tittel) Oslo Østre 340
1982 Ulven-Os 4648 Arne Strendo Hadding 340
1983 Fræna 5262 Bjørn Solberg (2. tittel) Nordre Land 340
1984 Sandnes 4108 Bjørn Solberg (3. tittel) Nordre Land 342
1985 Lesja 6482 Torkil Berg Trondhjems 339
1986 Øverbygd 3192 Knut Bjørnar Mellem Bjerkvik 340
1987 Steinkjer 5828 Tor Harald Lund Søgne 338
1988 Førde 5254 Ove Vik Fana 341
1989 Kristiansand 5284 Ole N. Rydningen Rise og Løddesøl 344
1990 Elverum 7181 John Olav Ågotnes Fana 345
1991 Bodø 4553 Yngve Lorentsen Falken 345
1992 Ulven-Os 5251 Per Erik Oldertrøen Tynset 343
1993 Oppdal 6820 Tor-Arne Solbakken Rygge 347
1994 Sandnes 4816 Erling Fledsberg Moss og Våler 344
1995 Lesja 5785 Trond Kjøll Ringerike 345
1996 Øvre Målselv 3067 Tor-Erik Fossli (1. tittel) Målselv 345
1997 Førde 4551 Edvin Aamot Trondhjems 347
1998 Steinkjer 4952 Tor-Erik Fossli (2. tittel) Målselv 349
1999 Evje 4601 Ingvar Brohaug Alvdal 347
2000 Elverum 5447 Tor-Erik Fossli (3. tittel) Målselv 347
2001 Bodø 3539 Arild Brodahl Fana 346
2002 Ulven-Os 4382 Kristoffer Sannvoll Åsnes 347
2003 Oppdal 5270 Gunnar Halbjørhus (1. tittel) Hemsedal 347
2004 Sandnes 4158 Ola Tore Dokken (1. tittel) Nordre Land 348
2005 Lesja 5220 Jan Håkon Jørgensen Oslo Østre 346
2006 Målselv 3151 Mette Elisabeth Finnestad Søgne 347
2007 Steinkjer 5162 Gunnar Halbjørhus (2. tittel) Hemsedal 347
2008 Førde 4740 Vebjørn Berg (1. tittel) Blaker 346
2009 Evje 4914 Vebjørn Berg (2. tittel) Blaker 348
2010 Elverum 5862 Knut Jørgen Brodahl Fana 349
2011 Bodø 3700 Knut Erik Svarstad Bamble 346 e.o.
2012 Voss 4631 Hans Kristian Wear Styrvoll 347
2013 Oppdal 5138 Kim-André Aannestad Lund (1. tittel) Jondalen 346 e.o.
2014 Sandnes 4149 Ola Tore Dokken (2. tittel) Nordre Land 348
2015 Lesja 4795 Eileen Torp Sartor 347 e.o.
2016 Øvre Målselv 3152 Daniel Sørli Høland/Bjørkelangen 348
2017 Førde 4353 Katrine Aannestad Lund Jondalen 349
2018 Stjørdal 5003 Tor Gaute Jøingsli Lom og Skjåk 347 e.o.
2019 Evje 4014 Rasmus Løberg Klepp 348
2020 Elverum Landsskytterstevnet avlyst grunnet koronaviruspandemien.[3] Skytternes mestermøte ble arrangert 13. august på Oslo Østres bane med alle konger, dronninger, prinsesser og prinser fra 2000 til 2019.[4] Konkurransen ble vist direkte på NRK.[5]
2021 Elverum Landsskytterstevnet avlyst grunnet koronaviruspandemien.[6] Skytternes mestermøte ble arrangert 10. august på Elverum og ble sendt direkte på NRK.
2022 Bodø Kim-André Aannestad Lund (2. tittel) Jondalen 349
2023 Voss Daniel Sørli (2. tittel) Sunndal 349
2024 Steinkjer
2025 Kongsberg[7]
2026 Lesja[7]

Stevnearenaer rediger

Landsskytterstevnet har historisk blitt arrangert fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Stevnet alternerer mellom landsdelene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet hvert femte år.

Individuelle grener rediger

Individuelt konkurrerer skytterne i baneskyting og feltskyting med en innlagt minneskyting. Som en del av feltskytingen arrangeres også hurtigskytingskonkurransene felthurtigskyting og Stang-skyting. Vinneren av Stang-skytingen får Oberst Georg Stangs minnemedalje i ekte gull. Gullmedaljen er den eneste medalje i norsk idrett som tildeles i ekte gull.

Lagkonkurranser rediger

Det arrangeres også samlagsskytinger på landsskytterstevnet mellom de 48 skyttersamlagene.,Den mest prestisjefylte er samlagsskytingen for seniorklassene på 200 meter, hvor vinnerlaget får Ese-medalje i gull til minne om Landsskytterstevnets eneste firedobbelte skytterkonge, Lars L. Ese d.y. Det arrangeres også samlagsskyting for rekrutteringsklassene (under 18 år) og for veteranklassene (over 55 år) som begge foregår på 100 meter. Fra og med 2017 arrangeres også egen lagskyting mellom skytterlagene.

Mesterskapsmedaljen rediger

Mesterskapsmedaljen på landsskytterstevnet deles ut til de beste skytterne etter 35 skudd (25 skudd innledende skyting og 10-skudds mesterskapsomgang). Antall medaljer er avhengig av antall deltakere. Medaljen kan bare vinnes én gang, hvis man kvalifiserer til medalje senere får man i stedet stjerne. Alle med samme poengsum som siste medalje deles ut på skal ha medalje eller stjerne.

Siste medalje eller stjerne er delt ut på følgende poengsummer:

  • 1957: 303
  • 1958: 309
  • 1959: 304
  • 1960: 308
  • 1961: 310
  • 1962: 317
  • 1963: 307
  • 1964: 317
  • 1965: 317
  • 1966: 314
  • 1967: 320
  • 1968: 320
  • 1969: 323
  • 1970: 322
  • 1971: 322
  • 1972: 324
  • 1973: 322
  • 1974: 328
  • 1975: 327
  • 1976: 327
  • 1977: 327
  • 1978: 329
  • 1979: 331
  • 1980: 330
  • 1981: 327
  • 1982: 329
  • 1983: 330
  • 1984: 333
  • 1985: 333
  • 1986: 333
  • 1987: 332
  • 1988: 336
  • 1989: 337
  • 1990: 336
  • 1991: 339
  • 1992: 338
  • 1993: 339
  • 1994: 339
  • 1995: 339
  • 1996: 339
  • 1997: 340
  • 1998: 341
  • 1999: 339
  • 2000: 339
  • 2001: 338
  • 2002: 340
  • 2003: 340
  • 2004: 339
  • 2005: 340
  • 2006: 340
  • 2007: 341
  • 2008: 340
  • 2009: 341
  • 2010:
  • 2011:
  • 2012:
  • 2013:
  • 2014:
  • 2015:
  • 2016:
  • 2017:
  • 2018:
  • 2019:

Referanser rediger

  1. ^ «Takker Kjell Kristian Rike og Per Jorsett: Slik ble skyting TV-sport». VG. 7. august 2019. 
  2. ^ Fosna Skytterlag.
  3. ^ Tom-Vegard Feltstykket (24. mars 2020). «Landsskytterstevnet blir avlyst». Det frivillige Skyttervesen. Besøkt 24. mars 2020. 
  4. ^ «DFS Grasrot». dfsgrasrot.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  5. ^ ««Skytternes mestermøte» på NRK». NRK. 26. mai 2020. Besøkt 6. juli 2020. 
  6. ^ Tom-Vegard Feltstykket (20. mai 2021). «Landsskytterstevnet 2021 avlyses». Det frivillige Skyttervesen. Besøkt 10. august 2021. 
  7. ^ a b «DFS Skytterting protokoll, sak 8 og 9». 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger