Ludditter

Ludditt eller luddist[1] (etter engelsk Luddite) er kallenavn på en person som er motstander av teknologiske fremskritt eller endringer.[2][3] Når ordet brukes om moderne forhold, ikke om sitt historiske opphav i England på 1800-tallet, betyr det oftest «teknologipessimist».

«Ludittenes leder» (The Leader of the Luddites), gravering fra 1812

Luddittene var en sosial bevegelse blant engelske arbeidere i tidsrommet fra 1811 til 1814. Tilhengerne protesterte, ofte ved å ødelegge tekstilmaskiner, mot endringene som fulgte den industrielle revolusjon og som truet deres jobber. Bevegelsen, som startet i 1811, ble oppkalt etter en, muligens mytisk, leder Ned Ludd.[4][5] I en kort periode var bevegelsen så sterk at de utkjempet regelrette slag med den britiske armeen i «luditt-opprøret» (The Luddite Riots). Tiltak satt i verk av regjeringen inkluderte en masserettssak i York i 1813 som resulterte i mange dødsstraffer og deportasjoner til straffekoloni. Den historiske bevegelsen i England må sees i lys av vanskelige økonomiske forhold under Napoleonskrigene.

I nyere debatter har betegnelsene nyludditter og nyluddittisme (engelsk Neo-Luddism) blitt brukt for å karakterisere meningsmotstandere og grupper som er skeptiske til (særlig) informasjonsteknologi eller hevder at denne teknologien fører til negative kulturendringer.[trenger referanse] I samfunnsøkonomisk litteratur er luddittismen på 1800-tallet et hyppig brukt eksempel på å avkrefte den utbredte troen på at ny teknologi i sum fører til færre, ikke flere arbeidsplasser.

ReferanserRediger

  1. ^ Oppland Arbeiderblad 1925.04.28. Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;. 1925-04-28. s. 1. 
  2. ^ Oppslagsordet «ludditt» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Oppslagsordet «luddist» i Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ Lindquist, Willis (1969). Industri og nasjonalisme. Oslo: Allers. s. 956. 
  5. ^ Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1991. s. 61–62. ISBN 8257407348. 

Se ogsåRediger