Wikipedia

Polen

land i Europa
(Omdirigert fra «Poland»)

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Polen er med hensyn til areal verdens 69. største land. Befolkningen er for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.

Republikken Polen
polsk: Rzeczpospolita Polska

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Polen

Ligger ved
14 oppføringer
Østersjøen[1]
Oder
Neisse
Jizera
Divoká Orlice
Opava
Olza
Orava
Białka
Dunajec
Poprad
Bug
Wisła
Noteć
InnbyggernavnPolakk, polsk
Grunnlagt11. november 1918
Oppkalt etterPolanere
HovedstadWarszawa
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 69
312 683 kvadratkilometer[2]
3 %
Vannfylt arealandel2,6 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 34
38 382 576[3] (2019)
Bef.tetthet122,75 innb./kvadratkilometer
HDI0,876 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentAndrzej Duda
StatsministerDonald Tusk
Offisielt språkPolsk
Uavhengighet fraTyskland, Østerrike, Russland
11. november 1918
ValutaPolsk złoty (PLN)
Nasjonaldag3. mai og 11. november1
NasjonalsangMazurek Dąbrowskiego
ISO 3166-kodePL
Toppnivådomene.pl
Landskode for telefon+48
Landskode for mobilnett260
Polen på Commons
13. mai er grunnlovsdag, 11. november er dagen til minne om gjenopprettelsen av landets selvstendighet i 1918

Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».

Etymologi

rediger

Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.

I fortiden var Polen kjent med de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).

Andre navn på Polen (persiske Lahestān, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Ljakh, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.

Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Den tsjekkiske republikk).

Naturgeografi

rediger
 
Hypsometrisk kart over Polen

Utdypende artikkel: Polens geografi

Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.

Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:

Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie voivodskap.

Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.

Geologi

rediger
 
Strand i Dębki

Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.

Klima

rediger
 
Innsjøen Wigry
Foto: Marek og Ewa Wojciechowscy

Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4  °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Belarus. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar)[4].

Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.

Topografi

rediger
 
Sanddyner i Słowiński nasjonalpark
Foto: Marek og Ewa Wojciechowscy
 
Masuria
 
Pieniny («De tre kroner»)

Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av det nordeuropeiske lavlandet. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.

Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.

Kystslettene

rediger

Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.

Innsjøområdene

rediger

Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for de masuriske sjøer, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

Det sentrale slettelandet

rediger

Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.

Dalførene

rediger

Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.

Fjellområdene

rediger

Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.

Ørken

rediger
 
Błędów-ørkenen

Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige[trenger referanse] ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).

Drenering

rediger
 
Wisła ved Wawel-høyden, Kraków

Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Belarus. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.

Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.

Vegetasjon

rediger

Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran, vanlig edelgran og europalerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Fauna

rediger

Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr, 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler, 18 krypdyr, 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien), 5 rundmunner, om lag 260 bløtdyr, 25–30 tusen insekter, om lag 1 400 edderkoppdyr, 240 leddormer, 1 500 mark, 5 nesledyr, 8 svamper og om lag 4 protozoer.

Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Belarus. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin.

Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.

I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.

Demografi

rediger
 
Warszawa, Polens største by
Polens befolkning
År Befolkningstall År Befolkningstall
1846 11 107 000 1970 32 642 000
1911 22 110 000 1978 35 061 000
1921 27 177 000 1988 37 879 000
1931 32 107 000 1990 38 183 000
1938 34 849 000 1995 38 610 000
1946 23 930 000 2000 38 654 000
1950 25 008 000 2005 38 190 608
1960 29 776 000 2010 38 186 860
 
Graf over Polens befolkningstall i årene 1961–2003 (i millioner)

Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i USA.

Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa), Łódź (Storbyområdet Łódź), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).

Folkegrupper

rediger

Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173 200), tyskere (152 900), belarusere (48 700), ukrainere (31 000), sigøynere (12 900), russere (6 100), lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter.

Språk

rediger
 
Språklige minoriteter i Polen, tospråklige gminaer:
Gult i nord: kasjubisk
Blått i sør: tysk
Grønt i nordøst: litauisk
Grått i øst: belarusisk

Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.

Religion

rediger

Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005.[5] Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus[6], noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.

Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.

Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.

Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Kowalczyk.

Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.

Demografisk utvikling

rediger

Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.

De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge.[7] Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Polens historie. Se også: Liste over Polens herskere

Forhistorisk tid

rediger

Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen.

Det piastiske dynasti

rediger
 
Kristningen av Polen i 966, av Jan Matejko

Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.

I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.

Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.

Det jagellonske dynasti

rediger
Se også: Polen-Litauen
 
Lublin-unionen av 1569, malt av Jan Matejko

Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke Den tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.

Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.

Slutten på gullalderen og Polens delinger

rediger

På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.

 
1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko

Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som forfatningen av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. (Se Novemberoppstanden). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.

Den andre polske republikk

rediger

Utdypende artikkel: Andre polske republikk

Under første verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Wilsons 13. punkt la til grunn at en uavhengig polsk stat skulle etableres på området med utvilsom etnisk polsk befolkning og med adgang til havet. Det historisk polske området var mulitetnisk og minoritetenes situasjon var et av de vanskelige spørsmålene i forbindelse med dannelse av en polsk stat. De allierte anerkjent i en felles uttalelse 20. desember 1916 Polens uavhengighet. Kerenskij-regjeringen anerkjent Polen i 1917. Józef Piłsudski ankom Warszawa 10. november 1918 og erklærte at den tyske okkupasjonen var over.[8] Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig (1919–1921), da Polen tilføyde Den røde armé et knusende nederlag. De sovjetiske styrkene ble drevet østover, forbi Minsk og Brest (øst for Curzon-linjen foreslått av de allierte) i august-september 1920, og Polen var da i en gunstig forhandlingssituasjon. Polens østgrense ble fastsatt ved traktat i Riga 1920 og 1921. Polen omfattet etter dette en god del av områdene som lå under Polen i 1772. Områder øst for den nye grensen (del av Polen-Litauen før de tre delinger) var overveiende befolket av ikke-polske grupper som litauere, belarusere og ukrainere.[8]

Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på Versaillestraktaten fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av det som senere ble Belarus og Ukraina. Danzig ble etablert som en fristad under Folkeforbundets tilsyn. Den andre republikk ble tildelt territorier fra tre tidligere keiserdømmer: Det russiske, det tyske og Habsburgernes. Galicja, som hadde en stor befolkning av etniske ukrainere, erklærte uavhengighet i 1918; polske styrker inntok Galicja i 1919 og området ble polsk ved Riga-traktatene av 1920 og 1921. Mindre deler av Orava og Spis-områdene i Karpatene ble tildelt Polen. De fleste polakker var den gang bønder, og arbeidsledigheten i landsbyene var enorm. Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som megler ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga depresjonen. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den hevdvundne retten til fellesområder, selv om hevd bortfalt da jord og skog ble privat eiendom. Polske bønder hadde i stor utstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for innvandring. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda.[8][9] Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Józef Piłsudski.

De fleste av Polens leger, advokater og kjøpmenn var jøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange assimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti jiddischtalende med et mer ortodokst forhold til religion. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, partisystem og en parallell presse.[10]

Andre verdenskrig

rediger

Utdypende artikler: Holocaust og Warszawaoppstanden

 
  Polens grenser etter 1945
  Polens grenser i 1939 (Kresy i grått)
  Polen-Litauen i 1569
  Polens grenser i 1000

Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov–Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941.

I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan.[11][12]

Etter annektering av det vestlige Polen, «Reichsgau Wartheland», begynte Tyskland en «germanisering» av området.[13] Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (Volksdeutsche) til.[14] Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939.[15] Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums.[16]

I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen i operasjon Barbarossa, med utgangspunkt i de tyskokkuperte områende i Polen.

Den tyske diktatoren Adolf Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se holocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (Rettskaffen blant nasjonene) i verden for å redde jøder under holocaust.[17]

 
Nybygd landsby for etnisk tysker (Volksdeutsche) bosettere forflyttet fra det østlige Polen (som da, 1940, var okkupert av Sovjetunionen) til «Reichsgau Wartheland» annektert av Tyskland.
Foto: Bundesarchiv, Bild 137-068427 / CC-BY-SA 3.0

Etter andre verdenskrig

rediger

Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området Kresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «De gjenvunnede områder», avstått fra Tyskland øst for Oder-Neisse-linjen. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn bagasje.

Polens nye østgrense fulgte i grove trekk Curzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville bli forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen».[18] Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, så vel som i flere andre land.

Kommunisttiden

rediger

Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene under Edward Gierek, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat, Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.

Et demokratisk Polen

rediger

En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig i 1990-årene fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå.

Polen var også det eneste landet i Europa som opplevde vekst i økonomien selv under finanskrisen i 2008 (1,7 %) - selv om krisen innhentet Polen senere.[19]

Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczyński og flere høytstående polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland. I valget som fulgte, ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczyński.

Forsvars- og utenrikspolitikk

rediger

I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.

Polen avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2012. Den frivillige førstegangstjenesten for menn og kvinner mellom 18 og 28 år, er på tolv måneder.[20]

Politikk og administrasjon

rediger

Utdypende artikkel: Polens politiske system

 
Den polske Sejmen. Sejmen har en historie tilbake til 1182, og har siden 1989 hatt funksjonen som underhus i Polen
Foto: Piotr Waglowski

Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.

Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.

Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonstribunalet (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.

Administrativ inndeling

rediger

Utdypende artikkel: Polens voivodskap

Polens nåværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.

 
 Voivodskap Hovedstad Areal (km²) Folketall(1)
1 Dolnośląskie (Nederschlesiske voivodskap) Wrocław 19 947 2 882 317
2 Kujawsko-pomorskie (Kujaviskpommerske voivodskap) Bydgoszcz/Toruń(2) 17 972 2 066 371
3 Lubelskie (Lublin voivodskap) Lublin 25 122 2 172 766
4 Lubuskie (Lubusz voivodskap) Gorzów Wielkopolski/Zielona Góra(3) 13 988 1 008 520
5 Łódzkie (Łódź voivodskap) Łódź 18 219 2 566 198
6 Małopolskie (Lillepolske voivodskap) Kraków 15 183 3 271 206
7 Mazowieckie (Masoviske voivodskap) Warszawa 35 558 5 171 702
8 Opolskie (Opole voivodskap) Opole 9 412 1 041 941
9 Podkarpackie (Subkarpatiske voivodskap) Rzeszów 17 845 2 097 564
10 Podlaskie (Podlasie voivodskap) Białystok 20 187 1 196 101
11 Pomorskie (Pommerske voivodskap) Gdańsk 18 310 2 203 595
12 Śląskie (Schlesiske voivodskap) Katowice 12 334 4 669 137
13 Świętokrzyskie (Helligkors voivodskap) Kielce 11 710 1 279 838
14 Warmińsko-mazurskie (Ermlandskmasuriske voivodskap) Olsztyn 24 173 1 426 883
15 Wielkopolskie (Storpolske voivodskap) Poznań 29 827 3 378 502
16 Zachodniopomorskie (Vestpommerske voivodskap) Szczecin 22 892 1 692 838

(1) per 31.12.06
(2) Bydgoszcz er sete for voivoden, mens Toruń er sete for den lokale sejmik
(3) Gorzów Wielkopolski er sete for voivoden, mens Zielona Góra er sete for den lokale sejmik

Næringsliv

rediger

Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.

 
Skipsverftet i Szczecin

Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.

I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.

Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.

 
Børsen i Warszawa

I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.

Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) men også Norge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.

Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3 137 PLN (925 EUR eller 1 434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4 600 PLN (1 200 EUR eller 2 000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2 400 PLN (670 EUR eller 1 000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.

Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.

Økonomiske nøkkeltall [21]

[22] [23] [24]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd Zloty 1.060,0 1.344,4 1.615,9 1.791,1 IMF
BNP mrd US$ [25] 343,3 436,5 496,2 Verdensbanken
BNP/innb US$ [26] 8.999,7 11.440,6 13.036,4 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [27] 6,2 2,6 1,8 3,6 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 1,4 3,5 2,4 -0,2 IMF
Renter, 3 mnd IMF
Investering 21,1 21,2 IMF
Arbeidsløshet 13,8 8,5 10,1 7,9 IMF
Eksport mrd US$ [28] 138,1 38,2 171,1 37,6 222,1 45,1 261,3 IMF
Import mrd US$ [29] 144,7 40,1 173,9 38,3 223,1 45,3 250,4 IMF
Handelsbalanse mrd US$ -7,0 -2,1 -7,6 -1,8 -1,3 -0,2 10,9 -1,8 IMF
Betalingsbalanse mrd US$ -9,2 -2,7 -17,2 -4,0 -17,6 -3,5 -6,5 -1,3 IMF
Budsjettbalanse, primær -1,2 -4,7 -1,1 -1,0 IMF

Samferdsel

rediger
 
Et PKP-tog

Telekommunikasjon

rediger

I 2019 fantes det 52,2 millioner mobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonære telefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.

Jernbanetransport

rediger

Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t[30], selv om et Pendolino-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.[31]. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene[32]. Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.[33] I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km.[34] Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:

  • PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
  • PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
  • PKP Cargo (godstransport)
  • PKP Intercity (persontransport)

I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.

Biltransport

rediger
 
Bybuss i Warszawa

Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa[35]. Polske motorveier har en fartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).[36]Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland, Belarus, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina og andre) til Vest-Europa.

De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).

Lufttransport

rediger

Utdypende artikkel: Liste over flyplasser i Polen

 
Flyplasser i Polen

Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France, British Airways, Germanwings, Lufthansa, Norwegian, Ryanair, SAS, Wizz Air og andre.

De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.

Bytransport

rediger
 
Trikk 116Nd i Bytom, et knutepunkt for de schlesiske trikkene

Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.[37] Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) og Łódź’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Poznań og Łódź er delvis oppgradert til bybanestandard.[38][39]. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med lavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt tunnelbane.[40] Trolleybusser finnes i Lublin, Gdynia og Tychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.

Vannveier

rediger
 
Polferries er det største polske ferjeselskapet

Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gdańsk, Gdynia, Świnoujście og Szczecin. De viktigste fergerutene er:

Turisme

rediger
 
Wilanów-palasset i Warszawa. Wilanów-palasset ble bygget av Jan III Sobieski på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk barokk og mer tradisjonell polsk arkitektur
 
Mariakirken i Kraków
 
Kołobrzeg

Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.

Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.

Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og den tyske ordens slott i Malbork og pommerske Hertugslottene i Szczecin, Darłowo og Słupsk er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury, Pomorze Zachodnie, Pomorze, Kujawy-Pomorze, Małopolska, Podkarpacie og Dolny Śląsk. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.

Badesteder

rediger

Nesten hele kysten av Østersjøen fra Świnoujście til Krynica Morska er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på Østersjøkysten eller med andre ord kysten av Pommern, som blant annet Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er Świnoujście, Kołobrzeg, Darłowo, Hel, Jurata, Sopot og Krynica Morska. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, Bóbr, og i elver i lavlandet som f.eks Warta, Pilica, Drawa, Rega, Brda, Myśla og Ina og dessuten Stettiner Haff.

Fjellheimen

rediger

Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene (Karpatene), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene. I Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk, Krynica-Zdrój eller Szczawnica og Krościenko nad Dunajcem i Pieniny.

Samfunn

rediger

Utdanning

rediger
 
Det jagellonske universitet i Kraków. Dette universitetet ble grunnlagt i 1364 av Kasimir III den store
 
Det tekniske universitet i Warszawa

Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.

Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.

I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.

Polsk utdanningshistorie

rediger

Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.

Største byer

rediger

Utdypende artikkel: Liste over byer i Polen

 
Gamlebyen i Warszawa
Foto: Marek og Ewa Wojciechowscy
 
Mariakirken i Kraków
Foto: Marek og Ewa Wojciechowscy
 
Izrael Poznańskis palass i Łódź
Foto: Marek og Ewa Wojciechowscy
 
Wrocław
 
Poznań
 
Gdańsk
 
Szczecin

Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.

Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:


By Innbyggertall(1) Voivodskap
1   Warszawa 1 706 624 Masoviske voivodskap
2   Kraków 756 583 Lillepolske voivodskap
3   Łódź 753 192 Łódź voivodskap
4   Wrocław 632 930 Nederschlesiske voivodskap
5   Poznań 560 932 Storpolske voivodskap
6   Gdańsk 455 717 Pommerske voivodskap
7   Szczecin 407 811 Vestpommerske voivodskap
8   Bydgoszcz 361 222 Kujaviskpommerske voivodskap
9   Lublin 353 483 Lublin voivodskap
10   Katowice 312 201 Schlesiske voivodskap
(1) per 31. desember 2007


De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (voivodskaper). Foruten de to store byer, Gdańsk og Szczecin, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.

Gdynia, Częstochowa, Radom og Sosnowiec er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker (powiat), for eksempel Gniezno, Piotrków Trybunalski, Augustów, Police og Wadowice. Små byer, eksempelvis Kazimierz Dolny og Nowe Warpno, er sete for urbane og rurale kommuner.

Øverschlesiske industriområde med sentrum av agglomerasjon i Katowice er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).


Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.

Befolkningsfordeling i byer Antall byer (2005)
1 >1 000 000 1
2 500 000 - 1 000 000 4
3 250 000 - 500 000 8
4 100 000 - 250 000 26
5 50 000 - 100 000 54
6 20 000 - 50 000 138
7 10 000 - 20 000 177
8 <10 000 445
tilsammen: 887 byer


Storbyområder med over én million innbyggere:

Storbyområde Folketall (2005)
1 Øverschlesiske industriområde(1) 3 487 000
2 Storbyområdet Warszawa 2 870 000
3 Storbyområdet Łódź 1 108 600
4 Trippelbyen(2) 1 080 700
5 Storbyområdet Kraków 1 024 000

(1) også kjent som Storbyområdet Katowice
(2) også kjent som Storbyområdet Gdańsk

Kultur

rediger

Utdypende artikkel: Polens kultur

 
Nikolaus Kopernikus malt av Jan Matejko

Polsk kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk arkitektur, folklore og kunst. Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II, Marie Curie, Kazimierz Pułaski, Tadeusz Kościuszko, Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin og mange andre.

Litteratur og skriftkultur

rediger

Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański, Czesław Miłosz, Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz, Bolesław Prus, Władysław Reymont, Witold Gombrowicz, Joseph Conrad, Stanisław Lem og Ryszard Kapuściński, for å nevne noen få.

Den eldste kjente diktteksten på polsk er salmen Bogurodzica. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.

Billedkunst, byggekunst og museer

rediger

Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.

13 steder i Polen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv:

Film og musikk

rediger

Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar-vinnende Roman Polański, Andrzej Wajda, Zbigniew Rybczyński, Janusz Kamiński og Oscar-nominerte Krzysztof Kieślowski, i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og Henryk Wieniawski, så vel som Krzysztof Penderecki, Witold Lutosławski og Karol Szymanowski.

Mat og drikke

rediger
 
Tradisjonelle polske pepperkaker fra Toruń
Foto: Marcin Floryan

Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), gołąbki (kålruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes pączki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.

Polske nobelprisvinnere

rediger
 
Marie Curie, her sammen med Henri Poincaré

Idrett

rediger

Den mest populære sporten i Polen er fotball, skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob, Jarosław Hampel og Rune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også Robert Lewandowski oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og basketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – skihopp etter Adam Małysz’ og Kamil Stoch suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia Jędrzejczaks medaljer.

EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina. De polske vertsbyene var Warszawa, Gdańsk, Wrocław og Poznań.

Oppføring på UNESCOs lister

rediger

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder:

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
Type nummerering


Referanser

rediger
  1. ^ Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Statistisk årbok for Polen; tidspunkt: 1980.
  3. ^ https://stat.gov.pl/en/topics/population/population/population-size-and-structure-and-vital-statistics-in-poland-by-territorial-divison-as-of-december-31-2019,3,27.html.
  4. ^ «Været som var Warszawa». yr.no. NRK og Meteorologisk institutt. Arkivert fra originalen 21. oktober 2018. Besøkt 21. oktober 2018. 
  5. ^ Det polske senter for meningsmåling
  6. ^ Statistisk årbok
  7. ^ Liwo, Barbara. «Liczba Polaków w Norwegii – zestawienie danych. Ilu tak naprawdę nas jest?». www.mojanorwegia.pl. Besøkt 21. oktober 2018. 
  8. ^ a b c B., M. (1939). «The Partitions of Poland». Bulletin of International News. 21. 16: 3–12. ISSN 2044-3986. Besøkt 22. juli 2024. 
  9. ^ Timothy Snyder: Svart jord (s. 62-63), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1
  10. ^ Timothy Snyder: Svart jord (s. 61)
  11. ^ Timothy Snyder: Hitler vs. Stalin: Who Was Worse? NYR, 27. januar 2011
  12. ^ Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.
  13. ^ Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In Settler Colonialism in the Twentieth Century (pp. 109-126). Routledge.
  14. ^ Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland. Contemporary European History, 10(3), 447-461.
  15. ^ Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. Foreign Affairs, 20(4), 705-718.
  16. ^ Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania. Journal of Contemporary History, 6(1), 52-75.
  17. ^ Statistics Yad Vashem 2021 https://www.yadvashem.org/righteous/statistics.html
  18. ^ Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018). Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers (No. w24704). National Bureau of Economic Research.
  19. ^ BTI 2012: Poland country report (s. 12)
  20. ^ «Eksperter: Putin tvinger Europa til dette». TV2.no. 27.07.2024. 
  21. ^ [ IMF Ch IV Report 2015]
  22. ^ IMF Ch IV Report 2015
  23. ^ IMF Ch IV Report 2012
  24. ^ IMF Ch IV Report 2009
  25. ^ Verdensbanken - Data, løpende dollar
  26. ^ Verdensbanken - Data, løpende priser
  27. ^ Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar.
  28. ^ Exports of goods and services - Data, Verdensbanken.
  29. ^ Imports of goods and services - Data, Verdensbanken.
  30. ^ PKP Annual Report (2014)
  31. ^ 293 kilometry na godzinę Pendolino w Polsce
  32. ^ Poznan Forum: train from poznan to warsaw
  33. ^ Polish high speed rail project cancelled, Railwaygazette 2011
  34. ^ Railways; goods transported (million ton-km) in Poland, Tradingeconomics
  35. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.
  36. ^ Road Traffic Deaths Index 2009 Rankings
  37. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.
  38. ^ «MPK Łódź». Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 28. juli 2012. 
  39. ^ «Poznan». Arkivert fra originalen 20. juni 2012. Besøkt 28. juli 2012. 
  40. ^ Stefan von Mach: Modernisierung der Straßenbahn in Polen. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.

Litteratur

rediger
  • Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
  • Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0, ISBN 0-19-925340-4
  • Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
  • Davies, Norman, Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5

Eksterne lenker

rediger



Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Polen&oldid=24820501»