Woodrow Wilson

amerikansk politiker
Woodrow Wilson
Thomas Woodrow Wilson, Harris & Ewing bw photo portrait, 1919.jpg
FødtWoodrow Wilson
28. desember 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Woodrow Wilson BirthplaceRediger på Wikidata
Død3. februar 1924[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (67 år)
Woodrow Wilson House[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Washington National CathedralRediger på Wikidata
Ektefelle Edith Bolling Galt Wilson (19151924)[7], Ellen Axson Wilson (1885–)[7]Rediger på Wikidata
Far Joseph Ruggles WilsonRediger på Wikidata
Mor Janet WoodrowRediger på Wikidata
Barn Margaret Woodrow Wilson, Jessie Woodrow Wilson Sayre, Eleanor Wilson McAdooRediger på Wikidata
Utdannet ved Davidson College (18731874), Princeton University (18751879), Johns Hopkins University (–1886), University of VirginiaRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Herbert Baxter Adams, Richard T. ElyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker[8], universitetslærer, jurist, akademiker, statsmann, statsviterRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Accademia delle Scienze di Torino, American Historical Association, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Nobels fredspris (1919)[9][10], Den hvite ørns orden, New Jersey Hall of Fame, æresdoktor ved Universitetet i Warszawa, æresdoktor ved universitetet i Krakow, Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
USAs 28. president
4. mars 1913–4. mars 1921
VisepresidentThomas Riley Marshall
ForgjengerWilliam Howard Taft
EtterfølgerWarren G. Harding
New Jerseys 34. guvernør
17. januar 1911–1. mars 1913
ForgjengerJohn Fort
EtterfølgerJames Fielder
Signatur
Woodrow Wilsons signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1919

Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk politiker (demokrat) og statsviter; han var guvernør i New Jersey 1911, president 19131921.

I oktober 1919 ble Wilson rammet av et invalidiserende hjerneslag, og han sluttet i praksis å fungere i embedet. Hans kone Edith (født Bolling) spilte en sentral politisk rolle fra kulissene det gjenværende halvannet året av presidentperioden, og hun er blitt kalt «USAs første kvinnelige president».[11] Presidentens tilstand ble holdt skjulte for offentligheten og ingen fikk treffe ham personlig. Han klarte så vidt å signere de dokumentene som ble lagt fremfor ham. Ved å gjøre dette, styrte hun faktisk den utøvende makt i USA, resten av presidentperioden, til mars 1921. Denne funksjonen utøvde hun sammen med presidentens sekretær Joseph P. Tumulty og legen Cary T. Grayson. Legen Grayson kom med vage forklaringer på presidents lange sykefravær blant annet «fordøyelsesbesvær».[12]

AgendaRediger

For å opprettholde en forsonlig linje til Tyskland under første verdenskrig, stilte Wilson sin private telegraflinje til tyske diplomaters disposisjon. Den tyske viseutenriksministeren Arthur Zimmermann brukte denne linjen til å sende et telegram der han forhørte seg om Mexico kunne tenkes å angripe USA om tyskerne støttet Mexico i tilbakeerobringen av tapte områder i USA? Britisk marines etterretningstjeneste avlyttet linjen, og hadde brutt tysk kode etter å ha beslaglagt en kodebok de fant hos en tysk ekspedisjon til Iran. I slutten av mars 1917 ble den amerikanske ambassadøren i London presentert for telegrammet. Zimmermann-telegrammet havnet i kongressen, og 6. april erklærte Wilson krig mot Tyskland.[13] Han ivret senere for en fredsavtale som var fordelaktig for Tyskland, og fikk opprettet Folkeforbundet. Kongressen forhindret USA fra å være medlem der.

Det var under Wilson at raseskille ble innført i Washington, D.C.. Den første filmfremvisningen i Det hvite hus var «En nasjons fødsel», en stumfilm fra 1915. Filmen førte til fornyet fremvekst av Ku Klux Klan, selv om klanens fiendtlighet nå var like mye rettet mot katolikker og jøder som mot svarte. Wilson sa etter fremvisningen at å se filmen var som å se «historien skrevet med lynskrift».[14]

Internasjonal politisk teoriRediger

Wilson dro opp hovedlinjene for sin idealistiske tenkning i sin tale om rikets tilstand den 2. desember 1913. Wilsons idealisme kan karakteriseres som internasjonalistisk og intervensjonistisk.[15] Dette til forskjell fra isolasjonistiske og ikke-intervensjonistiske strømninger, som hadde vært toneangivende i amerikansk utenrikspolitikk siden avslutningen på borgerkrigen i 1865. Slik må Wilsons idealisme forstås som et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk. Sammenlignet med for eksempel Alexander Hamiltons «hamiltonianisme» la Wilson vekt på universelle verdier som menneskeretter og demokrati. Ifølge Walter Russell Mead har denne hovedretningen innenfor amerikansk utenrikspolitisk tenkning preget senere perioder blant annet fra 1990.[16]

Idealismen skulle bygge på den universalistiske tanken om naturretten og troen på en amerikansk eksepsjonalisme.[17] Idealismen innebar en moralsk forpliktelse til å spre ideer om demokrati og markedsøkonomi. Dette ble begrunnet med folkesuverenitetsprinsippet og demokratiet som uttrykk for selve folkeviljen, noe som medførte at demokratiers utenrikspolitikk var moralsk overlegen. Idealismen kan leses som et uttrykk for Wilsons protestantiske tro,[18] og som et instrument for å realisere kristne idealer.[19] Det moralske aspektet, til forskjell fra realpolitikkens egennytte, ble definert slik at «utenrikspolitikken skulle reflektere de samme moralske standardene som den personlige etikken.»[20] Til forskjell fra Theodore Roosevelt så avviste Wilson maktbalanse som et utenrikspolitisk siktemål.[18]

Den 8. januar 1918 presenterte han sine 14 punkter for fred for Kongressen. Dette var idealisme anvendt som utgangspunkt for fredsforhandlinger i Europa etter den første verdenskrig. Varig fred skulle oppnås «gjennom statenes felles ansvar for den kollektive sikkerheten, bekreftet i Folkeforbundet og voktet over av den allmenne opinion.»[21] Wilson mottok Nobels fredspris i 1919 for sitt forsøk på å sikre et rettferdig fredsoppgjør etter den første verdenskrig.

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Encyclopædia Britannica Online, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Woodrow Wilson, Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Woodrow-Wilson
  2. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 9. april 2014
  3. ^ a b nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 10. oktober 2015, referanse-URL: data.bnf.fr
  4. ^ nevnt i: Accademia delle Scienze di Torino, oppført som: Thomas Woodrow Wilson, Accademia delle Scienze di Torino ID: thomas-woodrow-wilson
  5. ^ nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Thomas Woodrow Wilson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: wilson-thomas-woodrow
  6. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 30. desember 2014
  7. ^ a b The Peerage person ID: p32322.htm#i323220, besøksdato: 7. august 2020
  8. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 24. juni 2015
  9. ^ referanse-URL: www.nobelprize.org
  10. ^ referanse-URL: www.nobelprize.org
  11. ^ A. Scott Berg (2013). Wilson (engelsk). Simon & Schuster. s. 643-644, 648-650. ISBN 978-0-7432-0675-4. 
  12. ^ Dahl, Nils Ludvig (2000). Livlegenes historie. [Oslo]: Universitetsforl. ISBN 8251837952. 
  13. ^ Stone, Norman (2008). Første verdenskrig. En kort historie (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 128. ISBN 978-82-05-37978-7. 
  14. ^ Moen, Ole O. (2005). USA. Annerledeslandet i vest (norsk). Oslo: Cappelen. s. 184. ISBN 978-82-02-23844-5. 
  15. ^ Steigerwald, David (1994). Wilsonian Idealism in America (engelsk). Ithaca: Cornell University Press. 
  16. ^ Inn i førkrigstiden. Morgenbladet, 1. desember 2017, s.4.
  17. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 43–45. ISBN 0-671-51099-1. 
  18. ^ a b Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 29–30. ISBN 0-671-51099-1. 
  19. ^ Babík, Milan (2011). «George D. Herron and the Eschatological Foundations of Woodrow Wilson’s Foreign Policy, 1917–1919». Diplomatic History (engelsk) (5): 835–857. 
  20. ^ Kissinger, Henry (1994). Diplomacy (engelsk). New York: Simon & Schuster. s. 46. ISBN 0-671-51099-1. 
  21. ^ Åtland, Kristian (2008). «Hva er sikkerhet? En drøfting av sikkerhetsbegrepets innhold og utvikling fra Antikken til det 21. århundre». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift (norsk) (1–2): 118. 

Eksterne lenkerRediger

VideoRediger