Warren G. Harding

amerikansk politiker

Warren Gamaliel Harding (født 2. november 1865, død 2. august 1923) var USAs 29. president fra 1921 til sin død i 1923. Selv om han ved sin død var en av de mest populære presidenter i historien, så har hans ettermæle blitt preget av en rekke skandaler som fant sted i hans embedstid, slik som Teapot Dome-skandalen.

Warren G. Harding
FødtWarren Gamaliel Harding
2. nov. 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blooming Grove, Ohio[5]
Død2. aug. 1923[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (57 år)
San Francisco[7][8]
Grand Hotel[9][10][11]
BeskjeftigelsePolitiker, avisredaktør, statsmann, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedOhio Central College (–1882) (akademisk grad: Bachelor of Science)
EktefelleFlorence Harding (18911923)[12]
Partner(e)Nan Britton
FarGeorge Tryon Harding
MorPhoebe Elizabeth Dickerson[13]
Søsken
7 oppføringer
Charity Malvina Harding
Mary Clarissa Harding
Eleanor Persilla Harding
Charles Alexander Harding
Abigail Victoria Harding
George Tryon Harding Jr.
Carolyn Harding Votaw
BarnElizabeth Ann Blaesing[14][13]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtHarding Tomb[15]
USAs 29. president
4. mars 19212. august 1923
VisepresidentCalvin Coolidge
ForgjengerWoodrow Wilson
EtterfølgerCalvin Coolidge
Signatur
Warren G. Hardings signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1920. Blå stater stemte for demokraten James M. Cox, og røde for republikaneren Warren G. Harding, som seiret med 404 valgmannsstemmer, mot 127 for Cox.

Harding ble født i Blooming Grove i Ohio. Med unntak når han var i politisk tjeneste, så levde han hele livet på landsbygden i Ohio. Da han var 20 år, flyttet han til Marion og kjøpte avisen The Marion Star som ble vellykket under hans ledelse. I 1899 ble han innvalgt i Statssenatet i Ohio, og fire år senere ble han valgt til viseguvernør for staten. I 1903 tapte han valget til guvernørposten samme sted, men ble valgt inn i senatet i 1914.

Harding forsøkte å bli presidentkandidat for republikanerne i 1920 og ble nominert som et kompromiss i Det republikanske partiet fordi ingen av de andre kandidatene klarte å samle noe flertall bak seg. Han vant imot demokraten James M. Cox og sosialisten Eugene Debs, og ble med det den første sittende senatoren som ble valgt til president.

Harding utpekte Andrew Mellon som finansminister, Herbert Hoover som handelsminister og Charles Evans Hughes som utenriksminister. To medlemmer av hans kabinett, innenriksminister Albert Fall og justisminister Harry Daugherty ble innviklet i en korrupsjonssak, noe som skadet Hardings omdømme. Da Harding døde brått og uventet i 1923 av det legene mente var et hjerneslag, ble han etterfulgt av visepresident Calvin Coolidge.

Utenomekteskapelig datter rediger

I august 2015 ble det bevist på grunnlag av DNA-tester at Harding hadde en utenomekteskapelig datter, Nan Britton.[16]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Warren-G-Harding, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24390, oppført som Warren Gamaliel Harding[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Warren Gamaliel Harding, Proleksis enciklopedija ID 25427[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 46234, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=warren+gamaliel;n=harding, oppført som Warren Gamaliel Harding[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гардинг Уоррен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ San Francisco Chronicle, «President Harding's mysterious S.F. death», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 6. desember 2012, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.dispatch.com, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org, hardingpresidentialsites.org, besøkt 6. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p32347.htm#i323462, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The New York Times, «DNA Is Said to Solve a Mystery of Warren Harding’s Love Life», arkiv-URL web.archive.org, utgitt 12. august 2015, besøkt 31. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ National Archives Catalog, US National Archives-ID 71990175[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Confirmed: America's 29th president had a love child». Huffington Post. 13. august 2015. Besøkt 13. august 2015. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Woodrow Wilson 
Amerikas forente staters 29. president
Etterfølger:
 Calvin Coolidge