Thomas Riley Marshall
Thomas Riley Marshall (født 14. mars 1854, død 1. juni 1925) var en amerikansk politiker som i 1913 ble USAs 28. visepresident under president Woodrow Wilson.
| Thomas Riley Marshall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Thomas Riley Marshall 14. mars 1854[1][2][3][4]  North Manchester | ||
| Død | 1. juni 1925[1][2][3][4] (71 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, skribent | ||
| Utdannet ved | Wabash College | ||
| Ektefelle | Lois Irene Marshall | ||
| Far | Daniel Marshall[5] | ||
| Mor | Martha Patterson[5] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Crown Hill Cemetery | ||
| Medlem av | Phi Beta Kappa | ||
| USAs visepresident | |||
| 4. mars 1913– 4. mars 1921 | |||
| President | Woodrow Wilson | ||
| Forgjenger | James S. Sherman | ||
| Etterfølger | Calvin Coolidge | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Thomas Riley Marshall ble født i North Manchester i Indiana, og han utdannet seg til jurist. Han begynte sin advokatpraktis i 1875 i Columbia City, før han i 1909 ble valgt som guvernør i Indiana.
Visepresident rediger
Da Demokratene skulle bestemme hvem som skulle bli deres presidentkandidat ved valget i 1912 var Marshall lenge et hett navn, men i siste liten ble Woodrow Wilson stemt inn i stedet for ham. Han ble likevel med på valgseddelen, og sammen vant de presidentvalget med god margin.
Forholdet mellom Marshall og Wilson var ikke spesielt godt.[trenger referanse] Selv om Marshall ble invitert med på regjeringens møter, ble hans innspill sjelden tatt hensyn til.[trenger referanse] I 1913 gikk Wilson til det skritt å møte medlemmene i Senatet personlig, i stedet for å sende visepresidenten, slik praksisen hadde vært tidligere. Wilson ønsket med dette å sende ut signaler om at han på ingen måte stolte på sin visepresident i delikate affærer.[trenger referanse] Siden dette har de etterfølgende presidenter sjelden brukt sine visepresidenter som mellommenn i kontakten med Senatet.
Under Marshalls andre termin ble USA med i første verdenskrig. Wilson sendte ham ut for å sanke støtte til krigsinnsatsen, noe som passet utmerket for Marshall. Videre ble Marshall i denne perioden den første visepresidenten som avholdt kabinettmøter. Han fikk dette ansvaret da Wilson måtte reise til Europa for å signere Versaillestraktaten og promotere idéen om Folkeforbundet.
2. oktober 1919 fikk presidenten sitt andre hjerneslag, og var ikke lenger i stand til å fungere som president. Selv om visepresident Marshall da kunne trådt inn som fungerende president, ønsket han ikke å gjøre dette. Han utførte de fleste av presidentens seremonielle oppgaver i den gjenværende delen av presidentperioden uten å overta presidentens formelle makt.[trenger referanse]
Marshall returnerte til Indianapolis etter endt periode som visepresident, og gjenopptok der sin advokatpraksis. Han skrev også flere bøker.
I 1925 døde han under et besøk i Washington D.C.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas R. Marshall, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-R-Marshall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Thomas R. Marshall, GeneaStar person-ID marshallt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Marshall, Thomas Riley (14 March 1854–01 June 1925), governor of Indiana and vice president of the United States, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 26491178, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Robert Sobel und John Raimo (Hrsg.): Biographical Directory of the Governors of the United States, 1789–1978. Band 1, Meckler Books, Westport 1978. 4 Bände.
Eksterne lenker rediger
- (en) Thomas Riley Marshall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Riley Marshall hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Thomas Riley Marshall hos American National Biography