Det nordeuropeiske lavlandet
Det nordeuropeiske lavlandet (tysk: Norddeutsches Tiefland; polsk: Nizina Środkowoeuropejska; nederlandsk: Noord-Europese Laagvlakte) er et geomorfologisk område i Europa. Det består av lave sletter mellom det sentraleuropeiske høylandet i sør og Nordsjøen og Østersjøen i nord. Høyden på lavlandet er mellom 0 og 200 meter. Det meste av området benyttes til jordbruk, men det er også myrområder, lyngheier og innsjøer. På kysten av Nordsjøen finner man myrland og Vadehavet, et stort tidevannsområde.
Europa kan deles inn i fire store fysiske regioner, som går fra nord til sør: Det vestlige opplandet, Det nordeuropeiske lavlandet, det sentrale høylandet (tysk: Mittelgebirge) og fjellkjeden Alpene.[1] Politisk er det nordeuropeiske lavlandet delt mellom Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Polen og små deler av nordlige Frankrike og Tsjekkia.[2] Store elver er, fra vest til øst, Rhinen, Ems, Weser, Elben, Oder og Wisła.
Historisk, og særlig i middelalderen, ble den vestlige delen av området kalt Nederlandene, opprinnelig Niederdeutschland (overført – nedertysklandene).
Det nordeuropeiske lavlandet er forbundet til Den østeuropeiske slette, som inneholder de store slettene i Russland, og som grenser til Uralfjellene i øst. Sammen danner de Den europeiske slette.
Referanser
rediger- ^ Europe: Physical Geography, National Geographic
- ^ «Where Is The North European Plain?», WorldAtlas
Eksterne lenker
rediger- Baltic Lagoons
- «Lowlands-L», et internasjonalt diskusjonssamfunn som omhandler den nordeuropeiske sletten, dens kulturer, språkvarianter, historie, etc.; også lavlands-basert kulturarv i Storbritannia, Nord-Amerika, Australia, etc.