«Bogurodzica» (polsk for 'Guds mor') er en salme som er den eldste kjente dikttekstenpolsk. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre. Dikteren og komponisten av sangen er ukjent. «Bogurodzica» åpner med en lovprising av jomfru Maria og en bønn til henne om å få nåde fra sønnen hennes. Deretter retter den seg mot Jesus selv i en bønn om frelse.

Bogurodzica-manuskriptet fra 1407.
Styrker fra Det polske-litauiske samveldet synger «Bogurodzica» før slaget. Maleri av Józef Brandt fra rundt 1909.

Kulturell betydning

rediger

Sangen har en viktig betydning i polsk kultur, og virker å ha vært velkjent på 1400-tallet. Den ble sunget før slaget ved Tannenberg (Grunwald) i 1410 og under slaget ved Varna i 1444. Den ble også brukt ved kroningen av de første kongene fra huset Jagello. På 1500-tallet ble den mindre viktig. Det arkaiske språket og den monofoniske, modale musikken gjør den vanskelig å synge for den moderne tungen. Sangen blir likevel fremdeles fremført i polske kirker og kloster.

Tekster

rediger

Den første strofe er viet Guds mor, den andre Kristus.

Polsk

1. Bogurodzica, dziewica,
Bogiem sławiena Maryja!
U Twego syna Gospodzina,
Matko zwolena Maryja
Ziści nam, spuści nam, Kyrie elejson.
2. Twego dziela Chrzciciela, Bożycze,
Usłysz głosy, napełń myśli człowiecze,
Słysz modlitwę, jąż nosimy,
A dać raczy, jegoż prosimy:
A na świecie zbożny pobyt,
Po żywocie rajski przebyt, Kyrie elejson.

I norsk oversettelse:

1. Guds Mor, jomfrue,
Gud forherligete Maria!
av sønnen din, Herren,
utvalgte mor, Maria,
få tilgivelse og barmhjertighet, Kyrie eleison.
2. Guds sønn, for din dåps kjærlighet
hør våre ønsker, oppfyll våre hensikter,
hør bønnen vi tilbyr deg,
verdig å gi oss det vi ber om:
på jorden et fromt opphold
etter døden himmelriket, Kyrie eleison.

Bruk i moderne musikk

rediger
  • Andrzej Panufnik - Sinfonia sacra (1963)
  • Wojciech Kiler - Bogurodzica for kor og orkestre (1975)
  • Krzysztof Meyer - Symfoni nå. 6 'Polsk' (1982)

Litteratur

rediger
  • Bogurodzica. Oprac. J. Woronczak, wstęp językoznawczy E. Ostrowska, oprac. muzykologiczne H. Feicht, Wrocław 1962. Bibliotekene Pisarzów Polskich.
  • J.Birkenmajer, Bogurodzica Dziewica. Analiza tekstu, treści i formy, Lwów 1937.
  • S.Urbańczyk, "Bogurodzica". Problemy czasu powstania i tła kulturalnego, w: Prace z dziejów języka polskiego, Wrocław 1979.
  • A.Czyż, Bogurodzica - między Wschodem i Zachodem. Kilka muggśleene o duchowej jedności Europy, w: Światło i słowo. Egzystencjalne czytanie tekstów dawnych, Warszawa 1995

Eksterne lenker

rediger