Privatisering

Privatisering er et begrep som benyttes når det offentlige fullt ut lar markedet overta ansvaret for en oppgave både på produsentsiden og på etterspørselsiden.[1][2] Ett av de få eksemplene på dette er opphevelsen av det kommunale kinomonopolet. Det har gitt spillerom for private aktører som selger kinofremvisning i en rekke norske byer.[3]

Highway 407, en privatisert motorvei i Ontario
TAP Portugal, et privatisert portugisisk flyselskap

I noen politiske sammenhenger brukes ordet når private bedrifter overta ansvar for vare- og tjenesteproduksjon som tidligere har vært produsert av offentlig sektor. Andre vil si at det da er snakk om konkurranseutsetting, og forbeholder begrepet privatisering til situasjoner der markedet overtar hele ansvaret.[1]

Ordet har også en annen betydning, det å flytte en handling fra den offentlige til private sfære.

EtymologiRediger

Ordet privatisering ble første gang brukt av magasinet The Economist for å beskrive Nazi-Tysklands økonomi på 1930-tallet.[4][5] Det er usikkert hvorvidt magasinets bruk av ordet var en nyvinning eller om ordet bare er lånt fra tysk, hvor det har vært i bruk siden 1900-tallet.[6]

Begrepet ble deretter tatt i bruk av den østerriksk-amerikanske samfunnsviteren Peter Drucker på 1950-tallet i hans bøker om næringslivsledelse (management). Drucker insisterte imidlertid på å bruke ordet re-privatisering (etter det tyske Reprivatisierung), ettersom han påpekte at privat tjenesteproduksjon hadde vært det normale, kun avbrutt av noen få tiår med iver etter offentlig eierskap på midten av 1900-tallet. Drucker begrunnet behovet for privatisering med at privat næringsliv var mer effektivt enn det offentlige i nær sagt alle former for produksjon.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «FAKTA: Konkurranse-utsetting og privatisering». Manifest Tankesmie. 11. juli 2011. Besøkt 6. juni 2016. 
  2. ^ Fiskdal, Baard (2014). Myter og Fakta om Konkurranse (PDF). Oslo: NHO Service. s. 4–5. [død lenke]
  3. ^ Hanne Bogen og Torgeir Nyen (1998). «Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner» (PDF). Fafo-rapport 254. 
  4. ^ Edwards, Ruth Dudley (1995). The Pursuit of Reason: The Economist 1843–1993. Harvard Business School Press. s. 946. ISBN 978-0-87584-608-8. 
  5. ^ Compare Bel, Germà (2006). «Retrospectives: The Coining of 'Privatisation' and Germany's National Socialist Party». Journal of Economic Perspectives. 20 (3): 187–94. doi:10.1257/jep.20.3.187. 
  6. ^ Kämmerer, Jörn Axel (2001). Privatisierung: Typologie – Determinanten – Rechtspraxis – Folgen. Mohr Siebeck Verlag. s. 7. ISBN 978-3-16-147515-3.