Temperert lauvskog
Den tempererte (nemorale) lauvskogen er et av de store biomene på landjorda og ligger sør for den boreale barskogen. Den er ikke sammenhengende, men omfatter tre hovedområder i Øst-Asia, Europa og østlige Nord-Amerika. Disse områdene hører til de tettest befolkede områdene på jorda, og det meste av den tempererte lauvskogen er gått tapt til fordel for jordbruk, eller den er sterkt endra ved treslagskifte og intens skogsdrift. Den norske edellauvskogen er en nordlig utløper av den tempererte lauvskogen i Europa.
Klima og jordmonn
redigerKlimaet varierer mye innafor biomet, men generelt er det rikelig med nedbør i vekstsesongen. Bladfellinga gir et tjukt strøsjikt og en rik fauna av nedbrytere. Nedbrytinga går likevel langsommere enn i den tropiske regnskogen, og det øvre jordlaget er humusrikt og et viktig lager for plantenæringsstoff. Jordsmonnet er brunjord.
Vegetasjon
redigerSkogbildet domineres av store løvtrær som feller blada om høsten: eik, bøk, lønn, lind, hassel og kastanje. Pga. det tette kronetaket er ofte busksjiktet sparsomt, men der lysforholda tillater det, kan busksjiktet være godt utvikla. Artsrikdommen av trær og busker er størst i Øst-Asia, noe mindre i Nord-Amerika og minst i Europa.
Feltsjiktet kan deles i to hovedgrupper: En vårflora som blomstrer før trærne har fått blad (for eksempel blåveis), og en skyggetålende sommerflora (for eksempel gaukesyre).
Fauna
redigerKarakteristiske arter er villsvin, hjort, rådyr og dåhjort. Ulv og bjørn har gått sterkt tilbake pga. jakt. Mindre rovpattedyr som rødrev og ulike mårdyr er fortsatt vanlige.
Standfuglfaunaen er mer artsrik enn i de nordlige barskogene, men flere av de store rovfuglene er kraftig redusert. Trekkfuglfaunaen er svært artsrik.
Det tjukke strøsjiktet huser et stort antall arter av insekter, tusenbein og meitemark.
Se også
redigerLitteratur
rediger- O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 35–37. ISBN 82-519-1104-4.