Lindeslekten

Lindeslekten (Tilia) er en planteslekt med ca. 30 arter av løvtrær som hører hjemme i Asia, Europa og det østlige Nord-Amerika. De ble tidligere regnet til lindefamilien, men denne plantefamilien er nå innlemmet i kattostfamilien. Lindetrær er løvfellende og lever i den nordlige tempererte klimasonen. Antallet arter i slekten er umulig å angi eksakt på grunn av omfattende hybridisering artene i mellom.

Lindeslekten
Sølvlind (Tilia tomentosa) med høstfarger
Nomenklatur
Tilia L.
Populærnavn
lindeslekten, lind
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		kattostordenen
Familie		kattostfamilien
Underfamilie		Tilioideae
Økologi
Antall arter:		ca. 30
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Asia, Europa og østlige Nord-Amerika
Inndelt i

Mørk jordhumle på lindeblomst

Blad av storlind til venstre og lind til høyre

Blomster hos storlind med lysegule vingeblad

Lindetrærne har eggerunde knopper og enkle, skruestilte blad som er skeivt hjerteformede. Ørebladene felles av tidlig. Blomstene er alltid eggehvite og har fem kronblader og fem begerblader. De lukter godt og har mye nektar, har mange støvbærere, men bare én griffel. Frukten er alltid fint håret og har normalt 1–3 frø. Slekten er lett å kjenne på fruktene og fruktskaftet, som er en todelt skaft med hver sin frukt på og et langt vingeblad sammenvokst med skaftet der hvor fruktskaftet splittes.

Honning fra lindetreblomster er kjent for å være spesielt velsmakende. Pollineringen utføres hovedsakelig av insekter, mens frøene spres med vinden.

I Norge vokser kun én art, nemlig vanlig lind (Tilia cordata). Den vokser i varme strøk av landet nord til Nordmøre, med én lokalitet i Brønnøy i Nordland, verdens nordligste. Vanlig lind hadde tidligere mange anvendelser. Basten ble blant annet til å lage tauverk, og blomstene ble brukt til lindete. Veden egner seg til treskjæring fordi den er lett å skjære og ikke sprekker opp. Den er blitt brukt til musikkinstrumenter, tresko og gjøkur.

Arter og hybrider

Blant artene i denne slekten finner vi:

• svartlind (Tilia americana)
• Tilia amurensis
• Tilia begoniifolia
• amerikasølvlind (Tilia caroliniana)
• Tilia chinensis
• Tilia chingiana
• lind (Tilia cordata)
• kaukasuslind (Tilia dasystyla)
• Tilia henryana
• Tilia hupehensis
• Tilia insularis
• Tilia intonsa
• japanlind (Tilia japonica)
• Tilia kiusiana
• Tilia mandshurica
• Tilia maximowicziana
• Tilia miqueliana
• mongollind (T. mongolica)
• Tilia nobilis
• Tilia occidentalis
• Tilia oliveri
• Tilia paucicostata
• storlind (Tilia platyphyllos)
• Tilia rubra (= syn. T. platyphyllos var. rubra)
• Tilia sabetii (beskrevet i 2012, endemisk for den hyrkanske skogen i Iran)
• Tilia stellato-pilosa (beskrevet i 2012, endemisk for den hyrkanske skogen i Iran)
• sølvlind (Tilia tomentosa)
• Tilia tuan

Hybrider og kultivarer

• krimlind (Tilia × euchlora) (T. dasystyla × T. cordata)
• parklind Tilia × europaea (T. cordata × T. platyphyllos = syn. T. × vulgaris)
• hengelind (Tilia × petiolaris) (T. tomentosa × T. ?)
• Tilia 'Flavescens' (T. americana × T. cordata)
• Tilia 'Moltkei' (hybrid, ukjent opprinnelse)
• Tilia 'Orbicularis' (hybrid, ukjent opprinnelse)
• Tilia 'Spectabilis' (hybrid, ukjent opprinnelse)

Litteratur

• A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 357–362. ISBN 82-10-01282-7. 
• D. Piggot (2012). Lime-trees and Basswoods: A Biological Monograph of the Genus Tilia. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-84054-5. 
• E. Eaton, G. Caudullo og D. de Rigo (2016). «Tilia cordata, Tilia platyphyllos and other limes in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019. 
• H. Zare, T. Amini og M. Assadi (2012). «A review of the genus Tilia L. (Tiliaceae) in Iran, new records and new species». Iran. J. Bot. 18 (2): 175–190. ISSN 1029-788X. Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 28. februar 2017. 
• C. De Benedetti m.fl. (2022). «History of Tilia in Europe since the Eemian: past distribution patterns». Review of Palaeobotany and Palynology. 307 (104778). ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2022.104778. 

Eksterne lenker

• (en) lindeslekta i Encyclopedia of Life
• (en) lindeslekta i Global Biodiversity Information Facility
• (no) lindeslekta hos Artsdatabanken
• (sv) lindeslekta hos Dyntaxa
• (en) lindeslekta hos Fossilworks
• (en) lindeslekta hos ITIS
• (en) lindeslekta hos NCBI
• (en) lindeslekta hos The International Plant Names Index
• (en) lindeslekta hos Tropicos
• (en) Kategori:Tilia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Tilia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons