Kaliningrad oblast

oblast i Russland, esklave ved Østersjøen

Kaliningrad oblast (russisk: Kaliningradskaja oblast) er et lite russisk administrativt distrikt (en oblast) som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble overtatt av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet Kaliningrad, siden 1946, etter den tidligere presidenten i Sovjetunionen Mikhail Kalinin, og er identisk med det tidligere Königsberg, som ble svært ødelagt under krigen.[1]

Kaliningrad oblast
Kaliningradskaja oblast / Калининградская область (ru)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen nordvestlige FK
Økonomisk regionKaliningrad
StatusOblast
Ligger vedGdańskbukten (retning ut fra posisjon: vest)
Grunnlagt7. april 1946
Oppkalt etterMikhail Kalinin
Adm. senterKaliningrad
TidssoneUTC+02.00
Areal
 – Totalt
rangert som nr. 73
15 100 km²
Befolkning
 – Totalt
rangert som nr. 56
941 873
Bef.tetthet64,67 innb./kvadratkilometer
NettsideNettside
Politikk
GuvernørAlexey Besprozvannykh
Beliggenhet
Kaliningrad oblast i Russland
Kaliningrad oblast i Russland
Kart
Kaliningrad oblast
54°48′00″N 21°25′00″Ø

Ved slutten av andre verdenskrig ble den tyske befolkningen fordrevet eller de flyktet. Det var harde kamper i området mot slutten av krigen. Under Sovjetunionen var området skilt fra Russland av Litauen og Hviterussland (det senere Belarus). Etter oppløsningen av Sovjetunionen er Kaliningrad oblast en russisk esklave og det er ikke mulig å reise mellom Kaliningrad og øvrige Russland over land uten å krysse andre lands territorium. Siden 2004 er området helt omgitt av land tilhørende EU og NATO. Den russiske østersjøflåten har base i Kaliningrad oblast.[1]

Geografi

rediger
 
Angrapa-elven i Kaliningrad oblast.
 
Kart over Kaliningrad oblast.

Kaliningrad oblast er en eksklave uten landveisforbindelse til det egentlige Russland, og er fra 2004 omgitt av EU-land og NATO-landene Polen og Litauen samt mot Østersjøen.[1]

Den største elven er Pregolja (russisk: Преголя, tysk: Pregel, litauisk: Prieglius). Den starter ved elveosene av elvene Instrutsj og Angrapa og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123 km, og regnet sammen med Angrapa er den 292 km.

Interessante geografiske områder:

Steder:

Økonomi

rediger

Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både NATO og Schengen, noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området.

Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største rav-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter Sovjetunionens oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bukten.[2]

Det har blitt åpnet en stor flyterminal og Europakommisjonen gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon.[3]

Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggskjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i Pionerskij (tidligere Neukuhren), men også fra Svetlyj (tidligere Zimmerbude) og Rybachij (tidligere Rossitten).

Demografi

rediger

Befolkning

rediger
Befolkningsår Innbyggere
2010 941 873
2004 940 000
2002 955 000
2000 1 100 000

Etnisk fordeling

rediger
Folketelling[4] 1959 1970 1979 1989 2002 2010
Russere 473 861 (77,6 %) 564 469 (77,1 %) 632 717 (78,3 %) 683 563 (78,5 %) 786 885 (82,4 %) 772 534 (86,4 %)
Ukrainere 35 717 (5,8 %) 48 044 (6,6 %) 54 656 (6,8 %) 62 750 (7,2 %) 47 229 (4,9 %) 32 771 (3,7 %)
Belarusere 57 178 (9,4 %) 68 808 (9,4 %) 72 465 (9,0 %) 73 926 (8,5 %) 50 748 (5,3 %) 32 497 (3,6 %)
Litauere 21 262 (3,5 %) 23 376 (3,2 %) 19 647 (2,4 %) 18 116 (2,1 %) 13 937 (1,5 %) 9 769 (1,1 %)

Byer og byområder

rediger
Dagens navn Tidl. tysk navn Russisk navn Innbyggere
1. januar 2006
Kaliningrad Königsberg Калининград 423 651
Sovetsk Tilsit Советск 43 048
Tsjernjakhovsk Insterburg Черняховск 41 680
Baltijsk Pillau Балтийск 33 255
Gusev Gumbinnen Гусев 28 051
Svetlyj Zimmerbude Светлый 21 805
Gvardejsk Tapiau Гвардейск 13 552
Neman Ragnit Неман 12 320
Zelenogradsk Cranz Зеленоградск 12 266
Pionerskij Neukuhren Пионерский 11 761
Gurjevsk Neuhausen Гурьевск 11 132
Svetlogorsk Rauschen Светлогорск 10 918
Polessk Labiau Полесск 7 570
Mamonovo Heiligenbeil Мамоново 7 500
Bagrationovsk Preußisch Eylau Багратионовск 6 773
Oziorsk Darkehmen Озёрск 5 357
Jantarnyj Palmnicken Янтарный 5 346
Slavsk Heinrichswalde Славск 4 979
Nesterov Stallupönen Нестеров 4 889
Pravdinsk Friedland Правдинск 4 439
Ladusjkin Ludwigsort Ладушкин 3 802
Krasnoznamensk Lasdehnen Краснознаменск 3 518
Zjeleznodorozjnyj Gerdauen Железнодорожный 2 857
Primorsk Fischhausen Приморск 2 118

Historie

rediger

Del av Øst-Preussen

rediger

Utdypende artikkel: Øst-Preussen

Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i middelalderen befolket av stammer tilhørende gammelprøysserne i den vestlige delen og av litauere i de østlige. Den tyske orden erobret områdene og etablerte en ordensstat. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 Königsberg, oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Området ble deretter befolket av tyskere og polakker, og den gammelprøyssiske befolkningen ble assimilert. De litauiske områdene ble kjent som Lillelitauen.

Da Albrecht av Preussen sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i 1525, og satte seg selv til hersker over det nye Hertugdømmet Preussen, ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av Markgrevskapet Brandenburg. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert.

Kjente personer fra området

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger