Åpne hovedmenyen
Zygmunt Krasiński
Zygmunt Krasiński portrait.jpg
Født19. februar 1812
Paris
Død23. februar 1859 (47 år)
Paris
Ektefelle Q9252846
Far Wincenty Krasiński
Mor Q64024895
Barn Władysław Krasiński, Maria Beatrix Krasińska
Utdannet ved Universitetet i Warszawa
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, dramatiker, filosof
Nasjonalitet Frankrike, Det russiske keiserdømmet
Signatur
Zygmunt Krasińskis signatur

Irydion 1913 playbill Teatr Polski.png

Zygmunt Napoleon Krasiński (født 19. februar 1812 i Paris, død 23. februar 1859 i Paris) var en polsk dikter, dramatiker, prosaforfatter, filosof og greve. Han regnes ved siden av Mickiewicz og Słowacki som en av Polens tre største diktere av den romantiske æra. Han benyttet pseudonymet Spiridion Prawdzicki. Hans viktigste verk er Nie-boska komedia som ble utgitt anonymt i 1835. Hans litterære innretning var fremfor alt intellektuell.[trenger referanse]

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Zygmunt Krasiński var sønn av general Wincenty Krasiński og hens hustru Maria Radziwiłłówna. Hans gudfar var Napoléon Bonaparte. Han var av høy aristokratisk bakgrunn og vokte opp i motsetningsforhold til sin far, som var general i russisk tjeneste og lojalt tilpasset seg til det russiske styre.[trenger referanse] Krasińskis nevrotiske trekk, er blitt ansett å stamme fra morssiden.[trenger referanse] Hans mor var av den adelige ætten Radziwiłł.

ForfatterskapRediger

Allerede i 20-årsalderen viste Krasiński en forbløffende modenhet.[trenger referanse] Noen skarpt oppatstigende utviklingslinje kan derimot ikke spores i hans produksjon.[trenger referanse] Krasińskis første verk av betydning var noen romaner i Walter Scotts stil. Det var det allegoriske dramaet Den uguddommelige komedie (Nie-boska komedia, 1835). Det skildrer kampen mellom to tankestrømmer: idealismen hos adel, geistlige og bondemenn, og realismen hos demokratiet, konflikten mellom den enkelte og massen, omstyrtningsmaktenes strid med tradisjonen.[trenger referanse] Et kristent ideal vinner den åndelige seier.

Krasińskis følgende verk Iridion (1836) var også et utpreget idédrama.[trenger referanse] Grekeres kamp mot romere i senantikk tid gir en refleks av polakkers og russeres konfliktstilling i samtiden.[trenger referanse] Andre diktverk av Krasiński er helt tilegnet Polens ulykker, den stadige inspirasjonskilde til alt hans forfatterskap.[trenger referanse] Det filosofiske diktet Morgengry (1843) oppebæres av tanken på Polens messiasrolle i verdenshistorien, patriotiske motiver blander seg her med erotiske. Dypt etisk og intellektuelt alvor taler ut av Krasińskis store lyriske meditasjoner Fremtidens salmer (1845) og Den gode viljes salme (1848), likesom fra hans siste diktbok Ufullbyrdede dikt (1851).[trenger referanse]

Det siste decennium av sitt liv skrev Krasiński lite, nedbrutt som han var av psykisk sykdom.[trenger referanse] Krasiński var en poet av stort format men hans forfattergestalter er ofte mer bærere av idéinnhold enn gestalter.[trenger referanse]

Hans verk har utkommet i en mengde utgaver, hans samlede verker ble utgitt i 1912 i åtte bind.

LitteraturRediger

  • Małgorzata Gerber: Zygmunt Krasiński und die Schweiz. Die helvetischen Eindrücke im Leben und Schaffen des Dichters. Lang Verlag, Frankfurt/M. 2007 ISBN 978-3-03910-773-5 (samtidig Dissertation, Universität Zürich 2003).
  • Maria Janion: Zygmunt Krasiński, debiut i dojrzałość. Wiedza Powszechna, Warschau 1962.
  • Józef Kallenbach: Zygmunt Krasiński. Życie i twórczość lat młodych, 1812–1838. Verlag Wende, Lwów 1094 (mehr nicht erschienen).
  • Stefania Skwarczyńska: Zygmunt Krasiński. PIW, Warschau 1960 (anlässlich seines 100. Todestages erschienen).
  • Polish Institute of Arts and Sciences of America (Hrsg.): Zymunt Krasinski. Romantic Universalist. New York 1964.

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Zygmunt Krasiński – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons