Novemberoppstanden

Novemberoppstanden
Marcin Zaleski, Wzięcie Arsenału.jpg
Erobringen av arsenalet i Warszawa, maleri av Marcin Zaleski
Dato29. november 183021. oktober 1831
StedPolen og Litauen
ResultatRussisk seier
Stridende parter
Russland Det russiske keiserriketMilitary ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Kongress-Polen
Kommandanter og ledere
Russland Nikolaj I
Russland Ivan Fjodorovitj Paskevitsj
Russland Hans Karl von Diebitsch
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Józef Chłopicki
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Michał Gedeon Radziwiłł
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Jan Zygmunt Skrzynecki
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Ignacy Prądzyński
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Kazimierz Małachowski
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Maciej Rybiński
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Jan Nepomucen Umiński
Styrker
180 000 – 200 00070 000
Tap
Anslagsvis 60 000 drepte
Opptil 12 000 døde av sykdommer
40 000

Novemberoppstanden (polsk Powstanie listopadowe) var en nasjonal oppstand i den russiske delen av Polen og Litauen mellom 29. november 1830 og oktober 1831. Den brøt ut da en gruppe polske offiserer under ledelse av Józef Chłapicki med støtte fra Warszawas innbyggere inntok slottet Belweder og tok kontroll over byen. En nasjonal regjering med Adam Czartoryski som formann avsatte Romanov fra Polens trone.

Coat of arms of the November Uprising with the Polish Eagle and Vytis (Waykimas), 1830-1831.jpg

Hovedgrunnen til opprøret var russisk undertrykkelse og forfølgelse av polske selvstendighetsorganisasjoner, begrenset frihet samt sensur av aviser.

Følgene av novemberoppstanden ble negative for polakkene. Russland oppløste den polske armeen og stengte Warszawa-universitetet, innførte russisk monetært system og russifiserte statsforvaltningen. I den prøyssiske delen av det oppdelte Polen ble innvandring av tyskere stimulert og på samme måte ble statsforvaltningen germanisert.

Russland kunne arbeide i fred for Preussen. Den prøyssiske general Gustav von Alvensleben hadde på vegne av Otto von Bismarck inngått en avtale om ikke å involvere seg i konflikten.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Doris Blume (2014). «Chronik 1863». www.dhm.de (tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 10. mars 2019.