Konstantin Pavlovitsj Romanov
| Konstantin Pavlovitsj Romanov | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 8. mai 1779[1][2] Tsarskoje Selo[3][2] | ||
| Død | 27. juni 1831[4][5] (52 år) Vitsiebsk[3][6] | ||
| Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen (1831) | ||
| Ektefelle | Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld (1796–1820), Joanna Grudzińska (1820–1831) | ||
| Far | Paul I av Russland | ||
| Mor | Sophie Dorothee von Württemberg | ||
| Søsken | |||
| Barn | Pavel Alexandrov, Konstantin Konstantinov, Paul Constantinovitch Alexandrov Romanov | ||
| Beskjeftigelse | Soldat[7], militær, politiker | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | 25 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1807), ridder av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden, ridder av ordenen Det gylne skinn (1817), ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1779), Den hvite ørns orden (1815), Den sorte ørns orden (1805), 1. klasse av Sankt Vladimirs orden (1807), Andreasordenen (1779), gullsverd for tapperhet (1813), 3. klasse av St. Georgordenen (1806), ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1818), 2. klasse av Sankt Georgsordenen (1813), Order of the Saint John of Jerusalem (1798), Sankta Annas orden (1779), Den militære Maria Teresia-ordenen (1799), Annunziataordenen (1814), Serafimerordenen (1800), Sverdordenen (1814), Royal Military and Hospitaller Order of Our Lady of Mount Carmel and Saint Lazarus of Jerusalem united (1799), Jernkorset av 2. klasse, Militär-Max-Joseph-Orden, De to siciliers kongelige orden, Sankt Ferdinand-ordenen, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
|
||
.jpg)
Konstantin Pavlovitsj (Romanov) (russisk: Константи́н Па́влович; født 27. april 1779 i Tsarskoje Selo, død 27. juni 1831 i Vitebsk) var russisk storfyrste og guvernør over det russiske Polen 1819-1830.
Han var sønn av tsar Paul I av Russland og Maria Fjodorovna.
Han giftet seg i 1796 med Juliane av Sachsen-Coburg-Saalfeld: de ble separert i 1799 og skilt i 1820, da han giftet seg på nytt, morganatisk, med grevinne Johanna Grudzinscy.
Konstantin ble ansett for å ha vært den sønn som lignet mest på sin far. Han beundret Napoleon I og deltok uten større fremgang som militær i krigen. I 1819 ble han kommandør over de russiske styrkene i Polen og Litauen samt guvernør og visekonge - han hadde imidlertid ikke formelt titlene. I Polen ble han et avskydd symbol for den russiske okkupasjon og støttet det hemmelige politi mot opposisjonen, men han forhindret også de strengeste repressaliene fra Russland og holdt Polen utenfor de russiske kriger. Da opprøret av 1830 brøt ut flyktet han unna et attentat, men anså at polakkene selv fikk ta seg av opprøret.
Konstantin skulle ha blitt tsar ved den eldre broren Aleksanders død i 1825, men avstod fra tronfølgen til gunst for sin yngre bror Nikolaj.
ReferanserRediger
- ^ Store sovjetiske encyklopedi
- ^ a b Русский биографический словарь
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Константин Павлович, 28. sep. 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ the peerage, 9. okt. 2017, Konstantin Pavlovich Romanov, Grand Duke of Russia, p10413.htm#i104122
- ^ Brockhaus-Efron leksikon
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. mar. 2015
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Constantine Pavlovich of Russia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
