Aleksandr Kerenskij

russisk politiker

Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født 22. apriljul./ 4. mai 1881greg. i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.

Aleksandr Kerenskij
Kerensky--russianrevolutio00leviuoft.png
Født22. apr. 1881Rediger på Wikidata
Uljanovsk[1]Rediger på Wikidata
Død11. juni 1970[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (89 år)
New York[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, revolusjonærRediger på Wikidata
Utdannet ved Juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Ektefelle Lydia Tritton (1939–), Olga Kerensky (–1939)Rediger på Wikidata
Far Fedor KerenskyRediger på Wikidata
Barn Oleg KerenskijRediger på Wikidata
Parti Det sosialistrevolusjonære partiet, TrudoviksRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Den russiske republikkRediger på Wikidata
Gravlagt Putney Vale CemeteryRediger på Wikidata
Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering
8. juli7. november 1917
ForgjengerGeorgij Lvov
EtterfølgerVladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd)
Signatur
Aleksandr Kerenskijs signatur

Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.[7]

I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.[7]

8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.

Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aleksandr Kerensky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aleksandr-Kerensky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Alexander F. Kerenski, Munzinger IBA 00000000972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aleksandr Fjodorovič (Fëdorovič) Kerenski, Proleksis enciklopedija ID 30748[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Salisbury, Harrison E. (1979). Den russiske revolusjon: 1900-1930. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8257402745. 

Eksterne lenkerRediger