Aleksandr Kerenskij

russisk politiker
Aleksandr Kerenskij
Alexander Kerensky LOC 24416.jpg
FødtAleksándr Fiódorovichj Kérenski
22. april 1881Rediger på Wikidata
Uljanovsk
Død11. juni 1970[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (89 år)
New York
Gravlagt Putney Vale CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Lydia Tritton (1939–), Olga Kerensky (–1939)Rediger på Wikidata
Far Fedor KerenskyRediger på Wikidata
Barn Oleg KerenskijRediger på Wikidata
Utdannet ved Juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, advokatRediger på Wikidata
Parti Det sosialistrevolusjonære partiet, TrudoviksRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det britiske imperietRediger på Wikidata
Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering
8. juli7. november 1917
ForgjengerGeorgij Lvov
EtterfølgerVladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd)
Signatur
Aleksandr Kerenskijs signatur

Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født 22. apriljul./ 4. mai 1881greg. i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.

Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.[7]

I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.[7]

8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.

Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Aleksandr Kerensky, biography/Aleksandr-Kerensky
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12399777h
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Alexander Fjodorowitsch Kerenski, kerenski-alexander-fjodorowitsch
  5. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Alexander F. Kerenski, 00000000972
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ a b Salisbury, Harrison E. (1979). Den russiske revolusjon: 1900-1930. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8257402745.