Józef Piłsudski

polsk politiker og statsminister

Józef Klemens Piłsudski (født 5. desember 1867 i Zułów (nå Zalavas) ved Vilnius, død 12. mai 1935 i Warszawa) var en polsk offiser og politiker som spilte en viktig rolle i grunnleggelsen av Andre polske republikk. Han var feltmarskalk (fra 1920), statssjef (19181922), statsminister (19261928 og 1930) samt diktator (19261935) i Republikken Polen så vel som leder av republikkens hær. Fra andre halvdel av første verdenskrig og frem til sin død hadde Piłsudski stor innflytelse på regjeringen og utenrikspolitikken i Polen og var en betydningsfull skikkelse i europeisk politikk. Han regnes for å være den som i størst grad bidrog til at Polen gjenvant sin suverenitet, ett hundre og tjue år etter landets tre delinger.

Józef Piłsudski
FødtJózef Klemens Piłsudski
5. des. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Zalavas (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Vilna)[5]
Død12. mai 1935[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (67 år)
Warszawa (Andre polske republikk)[7][8][9]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, militær leder, offiser, statsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Polens statsminister (1930–1930)
  • Polens statsminister (1926–1928)
  • generalinspektør for de væpnede styrker (1926–1935)
  • statsoverhode (1918–1922) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kharkiv (1885–)
EktefelleAleksandra Piłsudska (19211935)
Maria Piłsudska (–1921)
FarJózef Wincenty Piłsudski
MorMaria Piłsudska
SøskenBronisław Piłsudski
Adam Piłsudski
Kazimierz Piłsudski
Jan Piłsudski
BarnJadwiga Piłsudska
Wanda Piłsudska
PartiDet polske sosialistpartiet PPS (18931918)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet (–1918)
Andre polske republikk (1918–)
GravlagtWawel-katedralen
Medlem avZwiązek Sybiraków
Utmerkelser
38 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Den hvite ørns orden
Bjørnedreperordenen
Médaille militaire
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa (1921)
Mikael den tapres orden
Storkors av Sydkorsordenen
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Storkors av Ordenen Virtuti Militari
Kommandørkors av Virtuti Militari
Gullkors av Virtuti Militari
Sølvkors av Virtuti Militari
Uavhengighetskorset med sverd
Tapperhetskorset
Fortjenstkorset i gull
Midt-Litauens hærs fortjenstkors
Storbånd av Leopoldsordenen
Storkors av Savoias militærorden
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkors av Finlands hvite roses orden (1927)[10]
1. klasse med sverd av Ørnekorsets orden
Frihetskorset (Estland)
Tsjekkoslovakias krigskors 1918
Storbånd av Paulowniablomstenes orden
Jernkroneordenen
Sankt Aleksanders orden
Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon
Storkorset av Tårn- og sverdordenen[11]
Ridder av den suverene Malteserorden
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Ordenen av Karađorđe-stjernen
Znak oficerski „Parasol”
Æresborger av Kraków (1933)
Jernkroneordenen
Honorowy Obywatel Miasta ŁodziIn
Badge "For faithful service"
Scouting Cross
Signatur
Józef Piłsudskis signatur
Våpenskjold
Józef Piłsudskis våpenskjold

Han ble født i Litauen, i en polsk szlachta-familie av litauisk opprinnelse. På den tiden lå området under Russland som følge av Polens delinger. I 1885 begynte han å studere medisin ved universitetet i Kharkov (dagens Kharkiv). I 1887 ble Piłsudski sendt til 5 år i straffeleir i Sibir, som følge av en falsk anklage om deltagelse i planleggingen av et attentat mot den russiske tsar Alexander III.

Etter å ha blitt løslatt ble han fra 1893 medlem av det polske sosialistpartiet i Russland og ble i 1895 et av partiets ledere. I 1900 ble han arrestert av russiske myndigheter, men klarte å rømme til Galicia etter å ha simulert en sinnssykdom. Tilhengerne av Piłsudski kunne uhindret organisere seg i Østerrike, som da omfattet Galicia og deler av Schlesien. Piłsudski anså det russiske keiserdømmet som det største hinder for polsk selvstendighet, og han stilte seg derfor først på Sentralmaktenes (Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkias) side for å sikre seg dets undergang under første verdenskrig).

Da sentralmaktene ikke ga etter for alle kravene fra Piłsudskis gruppering, som ønsket en selvstendig polsk stat og hær, kom det mot slutten av krigen til et brudd mellom dem, da han innså at det ville bli mer fordelaktig for den polske sak å samarbeide med trippelententen. Piłsudski ble av den grunn arrestert og internert 1917 i Magdeburg. Slik økte hans omdømme blant polakker, og mange i de polske samfunnet begynte å se på ham som den mest konsekvente og bestemte av de polske lederne, villig til å kjempe mot alle okkupanter for sin sak.

I 1918 ble han løslatt fra Magdeburg, og i november ble han statssjef (Naczelnik Państwa) for den nye polske staten som ble opprettet. Gjenoppbygningen av landet var ikke en enkel oppgave. Mye av det tidligere russiske Polen var blitt ødelagt under krigen, og tyskernes systematiske plyndring hadde redusert områdenes velstand. I tillegg måtte Piłsudski transformere forskjellige lov-, økonomi- og administrasjonssystemer i de tidligere tyske, østerrikske og russiske delene av det oppdelte Polen til ett.

Han ønsket å danne en føderasjon av Polen med Litauen, Belarus og det selvstendige Ukraina, noe i stil med Det polsk-litauiske samvelde før delingene, men denne gang med Polen omringet av vennlige stater. Denne planen ble imidlertid ikke realisert som følge av den den polsk-sovjetiske krig. Polen ønsket å sikre sine nyopprettede områder, som det tidligere hadde mistet under landets tre delinger, mens Sovjetunionen ønsket ikke å gi slipp på disse områdene.

I begynnelsen gikk det dårlig, og sovjethæren trengte helt frem til Warszawa, men gjennom en dristig manøver klarte Piłsudski å knuse de sovjetiske styrkene, som ble et av Den røde armés største nederlag i historien (den såkalte Cud nad Wisłą – Mirakelet ved Wisła). Piłsudski ledet også Kiev-offensiven 1920. Den 18. mars 1921 ble fredsavtalen i Riga undertegnet, hvor Belarus og Ukraina ble delt mellom Polen og Russland, samtidig som Vilnius ble erobret av Polen 1922 fra litauerne. Freden ble slutten for Piłsudskis føderasjonsdrøm.

I 1923 dannet Wincenty Witos en ny regjering, og Piłsudski trakk seg tilbake fra politikken. De følgende årene ble preget av politiske og økonomiske kriser. Etter at president Stanisław Wojciechowski avviste en regjering med Aleksander Skrzyński som statsminister, samlet Piłsudskis tilhengere seg i militæret til en stor streik, som fant sted i mai 1926. Piłsudski ble igjen av den polske Sejmen valgt til statsoverhode, men avviste imidlertid å bli president. I det følgende styrte han de facto landet gjennom forskjellige formelle funksjoner, bl.a. som forsvarsminister.

Piłsudskis styre forbedret situasjonen til de mange etniske minoritetene som utgjorde nesten en tredjedel av republikkens befolkning. Innbyggerne ble bedømt etter sin lojalitet til staten, ikke etter sin nasjonalitet. Årene 19261935 ble sett på som spesielt gunstige av mange polske jøder.

Utenrikspolitisk søkte Piłsudski å opprettholde landets selvstendighet på det internasjonale plan, og under hans kontroll hadde Polen gode relasjoner til flere av sine naboland (først og fremst Romania, Ungarn og Latvia), skjønt forholdet til Tsjekkoslovakia og i særlig grad Litauen var vanskelig. Polens relasjoner til Tyskland og Sovjetunionen varierte, skjønt de under Piłsudskis styre kunne for det meste sies å være nøytrale.

Piłsudski døde i 1935 i Belweder-palasset i Warszawa.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 48264[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID jozef-pilsudski-1867-1935-naczelnik-panstwa-naczelny-wodz, oppført som Józef Klemens Piłsudski[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online, «Józef Piłsudski», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozef-Pilsudski[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=jozef+klemens;n=pilsudski, oppført som Józef Klemens Piłsudski[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пилсудский Юзеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.22730.1[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 107[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger