Danmark i Eurovision Song Contest
Danmark debuterte i Eurovision Song Contest i 1957 som det første nordiske landet. Danmark ble også det første nordiske vinnerlandet da Grethe og Jørgen Ingmann vant med «Dansevise» i 1963. I årene 1967 til 1977 holdt Danmark seg borte fra konkurransen, og landet måtte stå over Eurovision Song Contest i 1994, 1996, 1998 og 2003 på grunn av dårlige plasseringer årene før. Like fullt er Danmark et av de mest suksessrike landene i konkurransen med tre seire, én andreplass og tre tredjeplasser. Danmark har kommet sist én gang, i 2002.
Danmark i Eurovision Song Contest | |||
---|---|---|---|
Kringkaster | Danmarks Radio (DR) | ||
Nasjonal finale | Dansk Melodi Grand Prix | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 52 ganger (44 finaler) per 2024 | ||
Første år | 1957 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1963, 2000, 2013) | ||
Dårligste resultat | Finale: Sisteplass (2002) Semifinale: 17. (2007) | ||
Eksterne lenker | |||
DRs hjemmeside | |||
Danmarks side på eurovision.tv |
Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Danmark kvalifisert seg til finalen ved 12 av 20 anledninger. Etter en sterk periode i begynnelsen av 2010-årene, har landet innledet en svakere periode etter 2014. De ni siste deltakelsene har landet blitt slått ut av semifinalen seks ganger – inkludert de siste tre årene. Danmark har per 2024 ikke vært i en finale siden 2019.
Historikk
redigerDet er Danmarks Radio (DR) som har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Danmark. Allerede i den første utgaven av Eurovision Song Contest i 1956 hadde Danmark planer om å delta, men DR rakk ikke påmeldingsfristen.[1] Bare syv land deltok i den første utgaven av konkurransen.
Landets debut kom dermed i 1957, som det første av de nordiske landene. Birthe Wilke og Gustav Winckler sang Danmark inn til en tredjeplass med «Skibet skal sejle i nat».[2] Duoen avsluttet fremføringen med et langt og inderlig kyss som har blitt et minneverdig øyeblikk i konkurransens historie.[3]
Nordens første seier
redigerDanmark hadde en god start med topp ti-plasseringer hvert eneste år frem til 1966.[2] I 1963 kom landets, og Nordens, første seier med Grethe og Jørgen Ingmanns «Dansevise». Seieren fikk imidlertid en trang fødsel. Den norske juryen var nemlig ikke klar med poengene sine da Norge ble kalt opp under avstemningen. I kaoset leste derfor Roald Øyen opp feil poeng og måtte be programlederen om å få komme tilbake senere i avstemningen. På slutten av avstemningen ledet Sveits, med Danmark på andreplass. Da de korrekte norske poengene ble lest opp, byttet imidlertid Sveits og Danmark plass, slik at Danmark vant konkurransen to poeng foran Sveits.[4]
Den norske juryen ble senere anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte mot resultatet. NRK avviste imidlertid anklagene og understreket at den norske juryen hadde gitt riktige poeng. Årsaken til kaoset var at det norske telleapparatet rett og slett ikke var ferdige med å telle opp stemmene da Norge ble kalt opp. Ikke bare var stemmene feil, men en stresset Øyen leste også opp poengene på feil måte. Da Norge ble kalt opp igjen på slutten av avstemningen, var resultatene fra den norske juryen klare og korrekte. «Vi har god samvittighet med hensyn til resultatet. De 20 jurymedlemmenes stemmesedler ligger i fjernsynet til kontroll om nødvendig», bedyret NRKs Odd Grythe.[5][6]
Økende misnøye ga fravær i elleve år
redigerUtover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i deler av Danmarks kultur- og musikkliv. Også i DR var skepsisen stor, og flere ganger i 1960-årene vurderte kanalen å trekke seg fra konkurransen.[7] I 1966 ble Danmark bare nummer 14 av 18 med «Stop – mens legen er go'». Ironisk nok ble denne sangen også den siste danske deltakerlåten på elleve år. DRs nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi», og DRs programutvalg besluttet i juni 1966 å trekke seg fra konkurransen fra og med 1967.[8][9][10] Først i 1978 kom Danmark tilbake igjen.[2]
En lignende misnøye mot Eurovision Song Contest fantes også i Norge, og denne misnøyen nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Bråket som fulgte, og den økende misnøyen mot konkurransens form, var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest i 1970. Norge var imidlertid tilbake igjen i 1971.
Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1969 og Melodi Grand Prix 1970
Oppturer og nedturer
redigerI 1980-årene ble Danmark igjen et av de beste landene i konkurransen, med fire topp fem-plasseringer i perioden 1984 til 1989.[2] I 1990-årene ble resultatene dårligere, og Danmark måtte stå over i 1994 etter en dårlig plassering året før. I 1996 ble landet slått ut i EBUs forhåndskvalifisering, og i 1998 måtte Danmark stå over nok en gang på grunn av de dårlige plasseringene årene før.[2]
I 1999 snudde imidlertid resultatene, og i 2000 vant Danmark sin første seier på 37 år med Olsen Brothers og «Fly on the Wings of Love». På hjemmebane i 2001 fikk Danmark en sterk andreplass, men året etter kom Danmark på sisteplass for første gang. Dermed måtte Danmark stå over konkurransen igjen i 2003.[2]
I 2010 gikk Danmark inn i en ny sterk periode og fikk sin tredje seier i 2013 med Emmelie de Forest og «Only Teardrops», og en ny topp 10-plassering fulgte på hjemmebane i 2014.[2]
Fallet fra 2015
redigerFra 2015 gikk imidlertid landet inn i en langt svakere periode, med kun tre finaledeltakelser.[2]
I 2015 ble Danmark slått ut i semifinalen for første gang på åtte år, og det samme skjedde i 2016. I 2017 klarte Danmark så vidt å kvalifisere seg til finalen, men endte som nummer 20 av 26 i finalen. I 2018 snudde imidlertid resultatene, da Rasmussen ble nummer 9 i finalen – Danmarks beste resultat på fire år.[2]
I fire år på rad, 2021–2024, ble Danmark slått ut i semifinalen, som det eneste av de fem nordiske landene.[11][12] Nedturen ble hjemme i Danmark omtalt som en av «de største nedtursperioder i dansk grandprix-historie i Eurovision», og en «historisk nedsmeltning».[13][14][15] De dårlige resultatene ble møtt med stor kritikk, der flere danske musikere og eksperter mente DR hadde feil innstilling til konkurransen.[16][17] Mens DR mente Dansk Melodi Grand Prix var til for å velge Danmarks egen sang, mente Eurovision-ekspertene at konkurransen burde fokusere på å velge bidrag som kan gjøre det bra i et internasjonalt marked.[16][18][19][20] Også DRs nye kommentatorteam i 2022 fikk kritikk fra fans og seere for å være «dårlig forberedt og kunnskapsløse» om konkurransen.[21]
Deltakere
redigerUnder er en liste over Danmarks deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1957.[2]
År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1957 | Birthe Wilke og Gustav Winckler | «Skibet skal sejle i nat» | Skipet seiler i natt | 3 | 10 | Ingen semifinaler | |
1958 | Raquel Rastenni | «Jeg rev et blad ud af min dagbog» | Jeg rev en side ut av dagboken min | 8 | 3 | ||
1959 | Birthe Wilke | «Uh, jeg ville ønske jeg var dig» | Åh, jeg skulle ønske jeg var deg | 5 | 12 | ||
1960 | Katy Bødtger | «Det var en yndig tid» | Det var en vidunderlig tid | 10 | 4 | ||
1961 | Dario Campeotto | «Angelique» | – | 5 | 12 | ||
1962 | Ellen Winther | «Vuggevise» | – | 10 | 2 | ||
1963 | Grethe og Jørgen Ingmann | «Dansevise» | – | 1 | 42 | ||
1964 | Bjørn Tidmand | «Sangen om dig» | Sangen om deg | 9 | 4 | ||
1965 | Birgit Brüel | «For din skyld» | – | 7 | 10 | ||
1966 | Ulla Pia | «Stop – mens legen er go'» | Stopp – mens leken er god | 14 | 4 | ||
Deltok ikke 1967–1977 | |||||||
1978 | Mabel | «Boom Boom» | – | 16 | 13 | ||
1979 | Tommy Seebach | «Disco tango» | – | 6 | 76 | ||
1980 | Bamses Venner | «Tænker altid på dig» | Tenker alltid på deg | 14 | 25 | ||
1981 | Tommy Seebach og Debbie Cameron | «Krøller eller ej» | Krøller eller ikke | 11 | 41 | ||
1982 | Brixx | «Video, video» | – | 17 | 5 | ||
1983 | Gry Johansen | «Kloden drejer» | Kloden dreier | 17 | 16 | ||
1984 | Hot Eyes | «Det' lige det» | Det er akkurat det | 4 | 101 | ||
1985 | Hot Eyes | «Sku' du spørg' fra no'en?» | Skulle du spørre fra noen? | 11 | 41 | ||
1986 | Lise Haavik | «Du er fuld af løgn» | Du er full av løgn | 6 | 77 | ||
1987 | Anne-Cathrine Herdorf og Bandjo | «En lille melodi» | En liten melodi | 5 | 83 | ||
1988 | Hot Eyes | «Ka' du se hva' jeg sa'?» | Hva var det jeg sa? | 3 | 92 | ||
1989 | Birthe Kjær | «Vi maler byen rød» | – | 3 | 111 | ||
1990 | Lonnie Devantier | «Hallo hallo» | – | 8 | 64 | ||
1991 | Anders Frandsen | «Lige der hvor hjertet slår» | Akkurat der hvor hjertet slår | 19 | 8 | ||
1992 | Lotte Nilsson og Kenny Lübcke | «Alt det som ingen ser» | – | 12 | 47 | ||
1993 | Tommy Seebach Band | «Under stjernerne på himlen» | Under stjernene på himmelen | 22 | 9 | Direktekvalifisert | |
1994 | Deltok ikke | Ingen semifinaler | |||||
1995 | Aud Wilken | «Fra Mols til Skagen» | – | 5 | 92 | ||
1996 | Martin Loft og Dorte Andersen | «Kun med dig» | Bare med deg | Ikke kvalifisert | 25 | 22 | |
1997 | Kølig Kaj | «Stemmen i mit liv» | Stemmen i mitt liv | 16 | 25 | Ingen semifinaler | |
1998 | Deltok ikke | ||||||
1999 | Michael Teschl og Trine Jepsen | «This Time I Mean It» | Denne gangen mener jeg det | 8 | 71 | ||
2000 | Olsen Brothers | «Fly on the Wings of Love» | Fly på kjærlighetens vinger | 1 | 195 | ||
2001 | Rollo & King | «Never Ever Let You Go» | Lar deg aldri noensinne gå | 2 | 177 | ||
2002 | Malene Mortensen | «Tell Me Who You Are» | Si meg hvem du er | 24 | 7 | ||
2003 | Deltok ikke | ||||||
2004 | Tomas Thordarson | «Shame on You» | Skam deg | Ikke kvalifisert | 13 | 56 | |
2005 | Jakob Sveistrup | «Talking to You» | Snakker til deg | 9 | 125 | 3 | 185 |
2006 | Sidsel Ben Semmane | «Twist of Love» | Twist av kjærlighet | 18 | 26 | Direktekvalifisert | |
2007 | DQ | «Drama Queen» | Dramadronning | Ikke kvalifisert | 19 | 45 | |
2008 | Simon Mathew | «All Night Long» | Hele natten lang | 15 | 60 | 3 | 112 |
2009 | Niels Brinck | «Believe Again» | Tro igjen | 13 | 74 | 8 | 69 |
2010 | Chanée og N'evergreen | «In a Moment Like This» | I et øyeblikk som dette | 4 | 149 | 5 | 101 |
2011 | A Friend in London | «New Tomorrow» | Ny morgendag | 5 | 134 | 2 | 135 |
2012 | Soluna Samay | «Should've Known Better» | Burde ha visst bedre | 23 | 21 | 9 | 63 |
2013 | Emmelie de Forest | «Only Teardrops» | Bare tårer | 1 | 281 | 1 | 167 |
2014 | Basim | «Cliché Love Song» | Klisjéfylt kjærlighetssang | 9 | 74 | Direktekvalifisert | |
2015 | Anti Social Media | «The Way You Are» | Den måten du er på | Ikke kvalifisert | 13 | 33 | |
2016 | Lighthouse X | «Soldiers of Love» | Kjærlighetens soldater | 17 | 34 | ||
2017 | Anja Nissen | «Where I Am» | Hvor jeg er | 20 | 77 | 10 | 101 |
2018 | Rasmussen | «Higher Ground» | Høyere grunn | 9 | 226 | 5 | 204 |
2019 | Leonora | «Love Is Forever» | Kjærligheten er for alltid | 12 | 120 | 10 | 94 |
2020 | Ben & Tan | «Yes» | Ja | Konkurransen avlyst | |||
2021 | Fyr & Flamme | «Øve os på hinanden» | Øve oss på hverandre | Ikke kvalifisert | 11 | 89 | |
2022 | Reddi | «The Show» | Showet | 13 | 55 | ||
2023 | Reiley | «Breaking My Heart» | Knuser hjertet mitt | 14 | 6 | ||
2024 | Saba | «Sand» | – | 12 | 36 |
Stemmehistorikk
redigerTabellene under omfatter danske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Danmarks debut i 1957 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1978, da Danmark begynte å delta igjen etter at det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1999, da Danmark tok i bruk telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført.
Poeng fra Danmark
redigerTabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Tallene er hentet fra poengdatabasen ESC Database.[22] Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
Poeng fra Danmark i finaler 1957–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Sverige | 398 |
2 | Norge | 209 |
3 | Tyskland | 193 |
4 | Storbritannia | 166 |
5 | Irland | 136 |
6 | Island | 131 |
7 | Sveits | 122 |
8 | Nederland | 106 |
9 | Østerrike | 100 |
10 | Frankrike | 98 |
Poeng fra Danmark i finaler 1978–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Sverige | 386 |
2 | Norge | 201 |
3 | Tyskland | 191 |
4 | Storbritannia | 154 |
5 | Irland | 136 |
6 | Island | 131 |
7 | Sveits | 114 |
8 | Nederland | 102 |
9 | Østerrike | 97 |
10 | Belgia | 87 |
Poeng fra Danmark i finaler 1999–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Sverige | 269 |
2 | Norge | 151 |
3 | Island | 100 |
4 | Tyskland | 88 |
5 | Nederland | 76 |
6 | Finland | 65 |
7 | Belgia | 59 |
8 | Ukraina | 59 |
9 | Estland | 57 |
10 | Australia | 54 |
Poeng fra Danmark i finaler 2016–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Sverige | 122 |
2 | Norge | 77 |
3 | Nederland | 49 |
4 | Australia | 46 |
5 | Ukraina | 40 |
6 | Sveits | 36 |
7 | Finland | 35 |
8 | Østerrike | 33 |
9 | Belgia | 33 |
10 | Tyskland | 32 |
Poeng til Danmark
redigerPoeng til Danmark i finaler 1957–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Norge | 221 |
2 | Sverige | 214 |
3 | Island | 198 |
4 | Nederland | 142 |
5 | Storbritannia | 135 |
6 | Irland | 127 |
7 | Tyskland | 119 |
8 | Frankrike | 111 |
9 | Israel | 109 |
10 | Finland | 97 |
Poeng til Danmark i finaler 1978–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Norge | 205 |
2 | Island | 198 |
3 | Sverige | 196 |
4 | Nederland | 129 |
5 | Irland | 127 |
6 | Storbritannia | 127 |
7 | Tyskland | 117 |
8 | Frankrike | 110 |
9 | Israel | 109 |
10 | Finland | 88 |
Poeng til Danmark i finaler 1999–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Island | 138 |
2 | Sverige | 113 |
3 | Norge | 112 |
4 | Irland | 81 |
4 | Nederland | 81 |
6 | Estland | 81 |
7 | Storbritannia | 77 |
8 | Slovenia | 75 |
9 | Latvia | 70 |
10 | Tyskland | 67 |
Poeng til Danmark i finaler 2016–2023 | ||
---|---|---|
Nr. | Land | Poeng |
1 | Ungarn | 35 |
2 | Italia | 28 |
2 | Nederland | 28 |
4 | Norge | 27 |
5 | Sverige | 24 |
6 | Australia | 23 |
7 | Estland | 21 |
8 | Island | 19 |
9 | Finland | 17 |
10 | Slovenia | 14 |
Merk: Tabellene ovenfor er bare basert på finalene. Stemmer i semifinalene er ikke tatt med. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
Galleri
rediger-
Saba i Malmö i 2024.
Eurovision Song Contest i Danmark
redigerÅr | Sted | Arena | Programleder |
---|---|---|---|
1964 | København | Tivolis Koncertsal | Lotte Wæver |
2001 | København | Parken Stadion | Natasja Crone og Søren Pilmark |
2014 | København | B&W Hallerne | Lise Rønne, Nikolaj Koppel og Pilou Asbæk |
Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest
År | Sted | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
2005 | København | Forum Copenhagen | Katrina Leskanich og Renārs Kaupers |
Kommentatorer og poengopplesere
redigerÅr | Kommentator | Poengoppleser |
---|---|---|
1956 | Jens Fr. Lawaetz[23] | Danmark deltok ikke |
1957 | Gunnar «Nu» Hansen | Svend Pedersen |
1958 | ||
1959 | Sejr Volmer-Sørensen | |
1960 | ||
1961 | Ole Mortensen | |
1962 | Skat Nørrevig | |
1963 | Ole Mortensen | Ikke kjent |
1964 | Ingen kommentar | Pedro Biker |
1965 | Skat Nørrevig | Claus Toksvig |
1966 | ||
1967–1973 | Ikke sendt | Danmark deltok ikke |
1974 | Claus Toksvig | |
1975 | ||
1976 | ||
1977 | ||
1978 | Jørgen de Mylius[24] | Bent Henius |
1979 | ||
1980 | ||
1981 | ||
1982 | Hans Otto Bisgaard | |
1983 | Bent Henius | |
1984 | ||
1985 | ||
1986 | ||
1987 | ||
1988 | ||
1989 | ||
1990 | ||
1991 | Camilla Miehe-Renard [25] | |
1992 | Jørgen de Mylius[24] | |
1993 | ||
1994 | Danmark deltok ikke | |
1995 | Bent Henius | |
1996 | Danmark deltok ikke | |
1997 | Hans Otto Bisgaard | Bent Henius |
1998 | Keld Heick[26] | Danmark deltok ikke |
1999 | Kirsten Siggaard | |
2000 | Michael Teschl | |
2001 | Hans Otto Bisgaard [27] og Hilda Heick | Gry Johansen |
2002 | Keld Heick[26] | Signe Svendsen |
2003 | Jørgen de Mylius[24] | Danmark deltok ikke |
2004 | Camilla Ottesen | |
2005 | Gry Johansen | |
2006 | Mads Vangsø og Adam Duvå Hall | Jørgen de Mylius |
2007 | Søren Nystrøm Rasted og Adam Duvå Hall | Susanne Georgi |
2008 | Nicolaj Molbech | Maria Montell |
2009 | Felix Smith | |
2010 | Bryan Rice | |
2011 | Ole Tøpholm | Lise Rønne |
2012 | Louise Wolff | |
2013 | Sofie Lassen-Kahlke | |
2014 | ||
2015 | Basim | |
2016 | Ulla Essendrop[28] | |
2017 | ||
2018 | ||
2019 | Rasmussen | |
2021 | Henrik Milling og Nicolai Molbech[29] | Tina Müller[30] |
2022 | ||
2023 | Nicolai Molbech[31] |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Eurovision Song Contest 1956». Eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ a b c d e f g h i j «Denmark – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ Gert (19. mars 2016). «Det forbudte kys». Berlingske. Besøkt 6. desember 2016.
- ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 29. mai 2023.
- ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. 26. mars 1963. s. 1.
- ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. s. 22.
- ^ «Årets Melodie Grand Prix – den siste? Danmark sier stopp – følger Norge med?». Verdens Gang. 4. mars 1964. s. 23.
- ^ Merete Harding (7. april 2014). «Niels-Jørgen Kaiser | lex.dk». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk) (3. utg.). Besøkt 29. mai 2023.
- ^ NTB (22. juni 1966). «Danmark Radio trekker seg fra Melodi Grand Prix». Fremtiden. s. 1. «Den danske radios programutvalg vedtok tirsdag at Danmark ikke skal delta i det internasjonale Melodi Grand Prix-arrangementet neste år. Årsaken er at disse arrangementene er betydelig forringet kvalitetsmessig.»
- ^ «Danmark sier nei til Grand Prix. NRK fortsatt med». Haugesunds Dagblad. – via Nasjonalbiblioteket. 24. juni 1966. s. 10.
- ^ Kasper Madsbøll Christensen (13. mai 2022). «Det bliver (næsten) en nordisk fuldtræffer i Eurovision-finalen». DR (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ Kasper Madsbøll Christensen og Christian Ellegaard (10. mai 2022). «Så skete det igen: Danmark ude af Eurovision allerede før finalen». DR (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ Madsen, Maria Christine; Nygaard, Laura Rode; Torino, B. T. s hold i (11. mai 2022). «Efter endnu et semifinale-exit: 'Vi er i en af de største nedtursperioder'». www.bt.dk (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ «Eksperter om dansk Eurovision-flop: 'Det her er en historisk nedsmeltning'». DR (på dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023.
- ^ NTB; Saanum, Oddvar Sagbakken (10. mai 2024). «Danmark overtok pinlig Eurovision-trone». TV 2 (på norsk). Besøkt 2. september 2024.
- ^ a b Christian Ellegaard (11. mai 2022). «DR's Grand Prix-chef svarer på kritik efter dansk nederlag: 'Det er da skide ærgerligt, at vi ikke er med på lørdag'». DR (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ «DR-chef om dansk Eurovision-fiasko: 'Nej, vi har ikke mistet grebet'». DR (på dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023.
- ^ Ritzau (11. mai 2022). «DR-chef sætter ord på Eurovision-fadæse - TV 2». nyheder.tv2.dk (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ «DR skal evaluere finalefadæse efter endnu et Eurovision-exit». www.bt.dk (på dansk). 12. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023.
- ^ Thorsen, Rasmus (12. mai 2023). «Jørgen De Mylius om dansk Eurovision-flop: »Jeg har aldrig set det danske bidrag i år som en sang, der var oplagt i et MGP«». Jyllands-Posten (på dansk). Besøkt 12. mai 2023.
- ^ Nygaard, Laura Rode; Madsen, Maria Christine; Torino, B. T. s hold i (14. mai 2022). «DR-chef forsvarer kommentatorer efter kritik: 'De har ikke lavet andet end at forberede sig'». www.bt.dk (på dansk). Besøkt 3. juni 2022.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 29. mai 2023. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Denmark» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ «60 years ago today: Eurovision began». Eurovisionworld (på engelsk). 24. mai 2016. Besøkt 21. juli 2018.
- ^ a b c «Jørgen de Mylius». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ Eurovision Song Contest 1991. Internet Movie Database. Retrieved 27 July 2013.
- ^ a b «Keld Heick». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ «Hans Otto Bisgaard». Filmography. Internet Movie Database. Besøkt 15. juli 2013.
- ^ «Hun skal uddele Danmarks Grand Prix-point foran hele verden». DR (på dansk). Besøkt 9. mai 2017.
- ^ «'Vi glæder os helt sindssygt!': Her er Danmarks nye Grand Prix-kommentatorer». DR (på dansk). 8. april 2021. Besøkt 21. mai 2021.
- ^ Granger, Anthony (13. mai 2023). «🇩🇰 Denmark: Tina Müller Returns as Spokesperson for Third Eurovision in a Row». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 29. mai 2023.
- ^ Grace, Emily (27. april 2023). «🇩🇰 Denmark: Nicolai Molbech To Commentate on Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 12. mai 2023.