Wikipedia

Eurovision Song Contest 2010

55. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Eurovision Song Contest 2010 var den 55. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av NRK, etter at Alexander Rybak hadde vunnet finalen året før med «Fairytale». Dette var tredje gang Norge var vertskap for konkurransen; første gang var i Grieghallen i Bergen i 1986 og andre gang i Oslo Spektrum i 1996. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 25. mai, en semifinale torsdag 27. mai og finalen lørdag 29. mai 2010. Alle sendingene ble sendt direkte fra Telenor Arena på Fornebu med Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui som programletdere.

Eurovision Song Contest 2010
Datoer
Semifinale 1: 25. mai 2010
Semifinale 2: 27. mai 2010
Finale: 29. mai 2010
Vertskap
Sted: Norges flagg Telenor Arena, Fornebu, Norge
Programledere: Erik Solbakken
Haddy Njie
Nadia Hasnaoui
Regi: Ole Jørgen Grønlund
Kim Strømstad
Produsent: Jon Ola Sand
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Share the Moment («Del øyeblikket»)
Kringkaster: Norsk rikskringkasting (NRK)
Deltakelse
Deltakere: 39 (25 i finalen)
Vinner: Tysklands flagg Tyskland
«Satellite»
Lena Meyer-Landrut
Tilbake: Georgias flagg Georgia
Trakk seg: Tsjekkias flagg Tsjekkia
Ungarns flagg Ungarn
Montenegros flagg Montenegro
Andorras flagg Andorra
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2009        2011 ►

Total deltok 39 land, en liten nedgang fra årene før. Georgia var tilbake etter ett års fravær, mens Andorra, Montenegro, Tsjekkia og Ungarn trakk seg – hovedsakelig på grunn av den internasjonale finanskrisen. Av deltakerne deltok 25 land i finalen, og vinneren ble Tyskland og Lena Meyer-Landrut med «Satellite». Dette var Tysklands andre seier, 28 år etter at Nicole vant med «Ein bißchen Frieden» i 1982. Dette var også landets første seier etter gjenforeningen i 1990. Tyrkia endte på andreplass, mens Romania ble nummer tre. Danmark og Aserbajdsjan utgjorde resten av topp fem. Sverige ble slått ut av semifinalen for første og hittil eneste gang. Forrige gang Sverige var fraværende i en Eurovision-finale, var i 1976. Som vertsland var Norge direktekvalifisert til finalen. Det norske bidraget var «My Heart Is Yours» og ble fremført av Didrik Solli-Tangen. Den norske sangen fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25.

I tillegg til Tysklands seier skapte scenestormeren Jimmy Jump stor oppstandelse da han løp opp på scenen under Spanias fremføring i finalen. Forstyrrelsen gjorde at Spania fikk opptre på nytt. Pausenummeret i finalen fikk mye ros fra presse og seere. NRK ønsket at europeiske tv-seere skulle dele ett og samme øyeblikk og hadde reist rundt i Europa for å spille inn flash mob-er i ulike europeiske byer. Videoene ble vist samtidig som gruppen Madcon opptrådte i Telenor Arena med sangen «Glow». Publikum i Oslo danset med under fremføringen, og «Glow» gikk inn på singellister over hele Europa etter finalen.

Den pågående finanskrisen fikk flere konsekvenser for arrangementet. Flere land trakk seg fra konkurransen, mens arrangøren NRK ble tvunget til å selge rettighetene til Fotball-VM til TV 2 og Viasat for å finansiere produksjonen.

De tre sendingene ble fulgt av 108 millioner seere, ned fra konkurransen året før, men på nivå med 2007 og 2008.

Arrangement rediger

 
Telenor Arena, 28. mai 2010
Foto: Helge Høifødt

Etter at Norge vant finalen i 2009, fikk NRK og Norge ansvaret for å arrangere konkurransen i 2010. Daværende statsråd i kulturdepartementet, Trond Giske, og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, rundt 130 millioner kroner mindre enn Moskvas budsjett fra 2009, men 50 millioner mer enn da Finland arrangerte konkurransen i 2007.[1] Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner.[2]

NRK slo tidlig slått at de ville benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet. Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjorde Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed sto valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo. 3. juli 2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres på Telenor Arena.[3] NRK valgte «Share the Moment» (del øyeblikket) som slagord for konkurransen.[4]

Finalen ble arrangert 29. mai, med semifinaler 25. og 27. mai. Opprinnelig dato for finalen var 22. mai med semifinaler 18. og 20. mai,[5] men dette ble endret, siden finaledagen kolliderte med finalen i Mesterligaen i fotball.[6]

Til sammen deltok 39 land i konkurransen: Georgia kom tilbake etter ett års pause, mens Andorra, Tsjekkia, Ungarn og Montenegro trakk seg fra konkurransen.[7][8][9][10] Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men endte til slutt opp med å delta likevel.[7] Bakgrunnen for at flere land trakk seg, var økonomiske vansker hos flere kringkastere i forbindelse med finanskrisen.

Som året før ble resultatet i finalen avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent fagjuryer. Dette året ble systemet også innført for semifinalene. I 2008 og 2009 valgte tv-seerne ni bidrag og juryene ett bidrag fra hver semifinale.

Programledere rediger

 
Nadia Hasnaoui, Erik Solbakken og Haddy Njie, programlederene for Eurovision Song Contest 2010.

Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene. Jon Almaas og Fredrik Skavlan fra henholdsvis Nytt på nytt og Skavlan var blant dem som ble nevnt hyppigst, mens duoen Thomas Numme og Harald Rønneberg vant en avstemning hvor Dagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere. Dorthe Skappel, som kom på andreplass i avisens kåring, viste interesse for å bli programleder.[11]

På en pressekonferanse 10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes av Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui.[12] Dette var andre gang i konkurransens historie det var flere enn to programledere; første gang var i 1999.

Orkester rediger

En gruppe på nettsamfunnet Facebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester i Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer.[13] Jan Fredrik Heyerdahl fra Kringkastingsorkestret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket.[13][14]

Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i 1956 til og med 1998. Siden Eurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen.[13]

Fordeling av semifinaleplasser rediger

Søndag 7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltakerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme.[15][16] Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket 23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer i finalen.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Sendingene rediger

Semifinalene gikk av stabelen tirsdag og torsdag fra klokken 21 til 23 sentraleuropeisk sommertid. De tre programlederne Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie sto for kontakten med deltakerne, hadde Hasnaoui ansvaret for offentliggjøringen av finalistene i hver semifinale.

Hver semifinale hadde 17 deltakere, og 10 av dem kvalifiserte seg til finalen. Resultatet ble avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent jurystemmer fra hvert land. For første gang kunne seerne stemme fra programmets start, tidligere åpnet telefonavstemningen først etter at alle hadde opptrådt.

Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning i breakdance.

Finalen rediger

 
Spanias Daniel Diges opplevde at landsmannen Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. Her fra prøvene før finalen.

25 land stilte i finalen lørdag 29. mai. 20 av dem hadde kvalifisert seg gjennom semifinalene, mens de fem siste var vertslandet Norge og de fire store landene: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.

Finalen åpnet med en film som viste en tidsreise gjennom konkurransens historie fra starten i Lugano i 1956 og frem til Alexander Rybaks seier i Moskva i 2009. Deretter ble det vist små filmer med seere fra hvert finaleland som ønsket sitt land lykke til. Filmene ble vist på en stor, hvit duk som var hengt rundt scenen. Med ett falt duken ned, og frem kom Alexander Rybak, Frikar og flere andre musikere og fremførte fjorårets vinnerlåt, «Fairytale».

Deretter kom programlederne på scenen og ønsket velkommen til finalen. Hvert land ble introdusert med oversiktsbilder av publikum i Telenor Arena. Tilsynelatende flygende over publikum «svevde» et kart over det respektive landet samt en postkort-film som viste lokale fans som jublet for landet sitt.

Sendingen forløp uten problemer inntil Spania gikk på scenen som nummer to. Midt uti fremføringen til spanske Daniel Diges stormet plutselig den kjente scenestormeren Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, opp på scenen og blandet seg inn i opptredenen. Diges fortsatte å synge, tilsynelatende uanfektet av inntrengeren. Sikkerhetspersonell fikk til slutt jaget den spanske scenestormeren av scenen, og han ble pågrepet og fikk et forelegg på 15 000 kroner for hendelsen.[17] EBU lot Spania få opptre på nytt etter at alle finalistene hadde opptrådt, og Spania endte til slutt som nummer 15 av 25.[18]

 
Didrik Solli-Tangen under prøvene før finalen.

Norges bidrag rediger

Som vertsland var Norge direktekvalifisert for finalen og gikk på scenen som nummer tre, like etter Jimmy Jumps scenestorming. Norges bidrag var balladen «My Heart Is Yours», skrevet av Hanne Sørvaag og svenske Fredrik Kempe. Sangen ble sunget av Didrik Solli-Tangen som vant en klar seier i den norske finalen i februar.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2010

Tross et lite favorittstempel lyktes ikke det norske bidraget å hevde seg i konkurransen. «My Heart Is Yours» fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25. Med på scenen hadde Solli-Tangen koristene Håkon Sigernes, Jorunn Hauge, Karianne Kjærnes, May Kristin Kaspersen og Øyvind Boye Løvold.[19]

Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Hanne Hoftun kommenterte på NRK P1. Anne Rimmen leste de norske stemmene i finalen.

Kritikerrost pausenummer rediger

I finalen besto pauseinnslaget blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansende flash mob-er fra forskjellige steder i Europa samt direkteoverføring fra Reeperbahn i Hamburg.[20] Forhåndsinnspilte klipp fra tv-stuer i alle deltakerland var også med.[21]

Den norske rapduoen Madcon fremførte også låten «Glow» direkte fra Telenor Arena. Underveis i fremføringen danset publikum i salen med, og NRK viste flere forhåndsinnspilte flash mob-er fra rundt om i Europa. Meningen var at hele Europa skulle «share the moment» – som også var konkurransens slagord.[22] Det norske pauseinnslaget fikk mye ros fra presse og tv-seere over hele Europa, og etter finalen gikk «Glow» inn på singellister i en rekke land.[23][24][25]

Utdypende artikkel: Glow (Madcon)

Avstemning rediger

 
Madcon sang «Glow» i pausen før avstemningen.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert i finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk i semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Den norske fagjuryen besto av: Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef i P3), Svein-Helge Høgberg (musiker, kjent fra Dizzie Tunes) og Anne-Karine Strøm (journalist og tidligere Melodi Grand Prix-vinner).[26] De tre førstnevnte satt også i den norske juryen i 2009. Fire av de fem jurymedlemmene satt også i juryen i 2011.[27]

Juryens stemmer ble kombinert med resultatet fra telefonavstemningen ved at de ti bidragene som mottok flest telefonstemmer, også fikk poeng i valørene 12, 10 og 8–1. De ti bidragene som til sammen hadde fått flest stemmer da jury- og telefonstemmene ble lagt sammen, mottok poeng fra landet. Ved eventuell stemmelikhet skulle telefonstemmene veie tyngst.

Dette året kunne publikum stemme fra før første land hadde fremført til cirka 15 minutter etter at siste bidrag var fremført. Tidligere kunne seerne bare stemme i cirka 15 minutter etter at siste land hadde opptrådt.[28]

Nadia Hasnaoui sto for avstemningen og repeterte poengene på fransk og engelsk. I begynnelsen av avstemningen lå flere land i ledelsen, blant annet Danmark og Belgia – som vant konkurransen da Norge arrangerte finalen i Bergen i 1986. Etter hvert klatret Tyskland oppover listen og tok ledelsen. Til slutt vant Tyskland en klar seier foran Tyrkia og Romania på andre- og tredjeplass. Danmark ble nummer fire og Aserbajdsjan nummer fem. Norge ble nummer 20.

Overoppsynsmann for avstemningen var Svante Stockselius fra EBU.

Annet rediger

Til sammen 69 millioner seere fulgte finalen fra Oslo, hvorav 2 millioner var norske. Medregnet semifinalene var det totale seertallet 108 millioner.[29] Dette var en kraftig tilbakegang fra fjoråret, da rundt 124 millioner fulgte de tre sendingene.[30]

De tre sendingene ble produsert av Jon Ola Sand og regissert av Ole Jørgen Grønlund og Kim Strømstad. I Gullruten 2011 fikk Grønlund fagprisen for beste regi i kategorien flerkamera for sendingen. I tillegg var Strømstad nominert i samme kategori mens Kirsten Weltzin, Al Gurdon, Audun Stjern, Bonsak Schieldrop og Trond Olav Erga var nominert i klassen beste scenografi/lysdesign.[31]

Deltakere rediger

Semifinale 1 rediger

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 25. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 10 52
02   Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 7 74
03   Estland Malcolm Lincoln og Manpower 4 «Siren» Sirene Engelsk 14 39
04   Slovakia Kristina «Horehronie» – (region i Slovakia) Slovakisk 16 24
05   Finland Kuunkuiskaajat «Työlki ellää» En kan leve ved å jobbe også Finsk 11 49
06   Latvia Aisha «What For?» Hva for? Engelsk 17 11
07   Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 5 79
08   Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 8 59
09   Polen Marcin Mroziński «Legenda» Legenden Engelsk, polsk 13 44
10   Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 1 167
11   Malta Thea Garrett «My Dream» Min drøm Engelsk 12 45
12   Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 6 76
13   Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 2 133
14   Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 4 89
15   Nord-Makedonia Gjoko Taneski, Billy Zver og Pejtsjin «Jas ja imam silata» Jeg har styrken Makedonsk 15 37
16   Belarus 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 9 59
17   Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 3 123

Semifinale 2 rediger

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 27. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Norge og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Litauen InCulto «Eastern European Funk» Østeuropeisk funk Engelsk 12 44
02   Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 6 83
03   Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 8 71
04   Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 5 101
05   Sveits Michael von der Heide «Il pleut de l'or» Det regner gull Fransk 17 2
06   Sverige Anna Bergendahl «This Is My Life» Dette er mitt liv Engelsk 11 62
07   Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» – Engelsk 2 113
08   Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 7 77
09   Nederland Sieneke «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» Jeg er forelsket (Sha-la-lie) Nederlandsk 14 29
10   Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 4 104
11   Slovenia Ansambel Roka Žlindre og Kalamari «Narodnozabavni rock» Folk-rock Slovensk 16 6
12   Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 9 67
13   Bulgaria Miro «Angel si ti» Du er en engel Bulgarsk 15 19
14   Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 10 67
15   Kroatia Feminnem «Lako je sve» Alt er enkelt Kroatisk 13 33
16   Georgia Sopo Nizjaradze «Shine» Skinn Engelsk 3 106
17   Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 1 118

Finale rediger

Finalen ble arrangert lørdag 29. mai 2010. 25 land deltok: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), vertslandet Norge og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet[32] med vinner markert med gult og plassering i finalen i neste siste kolonne.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» – Engelsk 5 145
02   Spania Daniel Diges «Algo pequeñito» Noe bitte lite Spansk 15 68
03   Norge Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» Hjertet mitt er ditt Engelsk 20 35
04   Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 22 27
05   Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 21 27
06   Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 17 51
07   Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 6 143
08   Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 13 72
09   Belarus 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 24 18
10   Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 23 25
11   Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 8 140
12   Storbritannia Josh Dubovie «That Sounds Good to Me» Det høres bra ut for meg Engelsk 25 10
13   Georgia Sopo Nizjaradze «Shine» Skinn Engelsk 9 136
14   Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 2 170
15   Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 16 62
16   Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 19 41
17   Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 10 108
18   Frankrike Jessy Matador «Allez Ola Olé» Kom igjen, heia, heia! Fransk 12 82
19   Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 3 162
20   Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 11 90
21   Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 7 141
22   Tyskland Lena Meyer-Landrut «Satellite» Satellitt Engelsk 1 246
23   Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 18 43
24   Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 14 71
25   Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 4 149

Tilbakevendende artister rediger

Artist Land Deltok i Merknader
Niamh Kavanagh   Irland 1993 Vinner

Poengtavler rediger

Semifinale 1 rediger

I den første semifinalen brukte ett land kun jury, siden det ikke kom inn nok telefonstemmer etter det EBU krever. Det er ikke kjent hvilket land dette dreier seg om.[33] EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[34]

Semifinale 1
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Hellas 151   Belgia 165
2   Island 149   Portugal 107
3   Belgia 146   Hellas 99
4   Russland 92   Albania 96
5   Serbia 92   Bosnia-Hercegovina 86
6   Finland 69   Island 85
7   Albania 68   Malta 66
8   Belarus 63   Serbia 65
9   Portugal 58   Estland 64
10   Moldova 54   Nord-Makedonia 62
11   Bosnia-Hercegovina 42   Polen 58
12   Malta 40   Belarus 47
13   Polen 38   Moldova 42
14   Slovakia 34   Russland 41
15   Nord-Makedonia 30   Finland 37
16   Estland 22   Slovakia 25
17   Latvia 12   Latvia 15
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                       
  Moldova 5         1     2 7   4 8 7 10   3   5 52 10
  Russland 12 12   3 10 4 2 8 5 1   3 1   12     1 74 7
  Estland       12 12   1 5     1 1 4   1 2     39 14
  Slovakia       2   6 5   1       5     5     24 16
  Finland   3 10 2 6     1 7 2         7 6   3 2 49 11
  Latvia     6   5                           11 17
  Serbia 3 4 1 6   3 12   3   3 7 2 10   3 12 4 6 79 5
  Bosnia-Hercegovina 1 2   5     12 6   3 7 5   8 4   6   59 8
  Polen 2 6       4     6   6       3   7 7 3 44 13
  Belgia 6 10 8 10 10 8 7 4 12 12 4 10 12 4 8 12 10 12 8 167 1
  Malta     3 12 1 1   6     2 2 3 6 2 4   2 1 45 12
  Albania         4   2 7 4 8 6 12   12   10 2 5 4 76 6
  Hellas 7 7 2 8 8   10 8 7 10 8 10 10 3 5 8 4 8 10 133 2
  Portugal 5   5 4 6 7 5 3 2 4 4 5   2   7 8 10 12 89 4
  Nord-Makedonia 4 1   1     8 10       12       1     37 15
  Belarus 8 12 4 3   5     3   5   6 7 5   1   59 9
  Island 10 8 7 7 7 2 3   10 12 10 8 8 6 1 6 5 6 7 123 3

12 poeng i semifinale 1 rediger

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 5   Belgia Island, Malta, Polen, Portugal, Tyskland
 3   Russland Estland, Belarus, Moldova
2   Albania Hellas, Nord-Makedonia
  Estland Finland, Latvia
  Serbia Bosnia-Hercegovina, Frankrike
1   Belarus Russland
  Bosnia-Hercegovina Serbia
  Island Belgia
  Nord-Makedonia Albania
  Malta Slovakia
  Portugal Spania

Semifinale 2 rediger

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[34]

Semifinale 2
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Aserbajdsjan 126   Georgia 117
2   Tyrkia 119   Tyrkia 93
3   Romania 113   Aserbajdsjan 89
4   Danmark 106   Israel 88
5   Georgia 102   Armenia 84
6   Armenia 90   Irland 84
7   Ukraina 77   Danmark 83
8   Litauen 65   Romania 80
9   Sverige 64   Kypros 79
10   Kypros 53   Ukraina 78
11   Nederland 49   Sverige 76
12   Israel 46   Kroatia 54
13   Irland 43   Litauen 27
14   Kroatia 22   Nederland 26
15   Bulgaria 15   Bulgaria 25
16   Slovenia 11   Sveits 14
17   Sveits 1   Slovenia 5
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                     
  Litauen 2   1   4   2       12   2 1 8   5 7 44 12
  Armenia 1 12   3 5   8 10 10     8 12   10 4   83 6
  Israel   8     8 7 6 12 3 5   1 4   5   7 5 71 8
  Danmark 5 5 7 5 12 6 5 4 12 10 4 2 3 4 3 6 8 101 5
  Sveits                             2     2 17
  Sverige 3 3   12 10 2   6 1   5   1 2   2 12 3 62 11
  Aserbajdsjan 2   5 5 6 3 12 1 8 8 10 7 10 10 12 12 2 113 2
  Ukraina 10 10 2 3     8 2 5 1 2 6 6 6 7 3 4 2 77 7
  Nederland     4 4 2 1       6 3       1 5 3 29 14
  Romania 6 4 8 8 4 7 5 3 3 4 6 4 8   4 8 10 12 104 4
  Slovenia     1                     5       6 16
  Irland 7 1 3 6 12   4   8 4 2     3   1 6 10 67 9
  Bulgaria               1         5     7   6 19 15
  Kypros 4 6 10 7   6 3 4   6     5 12       4 67 10
  Kroatia   7   2 7   1       12 1 3         33 13
  Georgia 12 12 6   1 2 10 7 5 2 7 7 10 7 7 10   1 106 3
  Tyrkia 8     10 8 10 12 10 7 7 3 8 12   8 6 1 8 118 1

12 poeng i semifinale 2 rediger

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 3   Aserbajdsjan Georgia, Tyrkia, Ukraina
2   Armenia Israel, Kypros
  Danmark Romania, Sverige
  Georgia Armenia, Litauen
  Sverige Danmark, Norge
  Tyrkia Aserbajdsjan, Bulgaria
1   Kroatia Slovenia
  Kypros Kroatia
  Irland Sveits
  Israel Nederland
  Litauen Irland
  Romania Storbritannia

Finalen rediger

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. I motsetning til i 2009 ble ikke det detaljerte resultatet for hvert enkelt land offentliggjort.[34] Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Finalen
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1   Tyskland 243   Tyskland 187
2   Tyrkia 177   Belgia 185
3   Danmark 174   Romania 167
4   Armenia 166   Georgia 160
5   Aserbajdsjan 161   Israel 134
6   Romania 155   Ukraina 129
7   Hellas 152   Danmark 121
8   Frankrike 151   Tyrkia 119
9   Georgia 127   Aserbajdsjan 116
10   Serbia 110   Armenia 116
11   Russland 107   Hellas 110
12   Spania 106   Albania 97
13   Ukraina 94   Portugal 69
14   Belgia 76   Bosnia-Hercegovina 65
15   Island 40   Russland 63
16   Bosnia-Hercegovina 35   Irland 62
17   Albania 35   Norge 61
18   Moldova 28   Kypros 57
19   Israel 27   Island 57
20   Portugal 24   Spania 43
21   Norge 18   Serbia 37
22   Belarus 18   Frankrike 34
23   Kypros 16   Moldova 33
24   Irland 15   Belarus 22
25   Storbritannia 7   Storbritannia 18
Deltakerland Poenggivende land[35] Sum
                                                                             
  Aserbajdsjan   3       12   8 7       8     1 4 2   7   12 12 2 12 7 10   6 2 5     7 3 7 8   145
  Spania 2       7         4 5   4 12               2 4 5       8     1     1   4 2   7 68
  Norge   2                   7   3       5     3       3                       6 4 2 35
  Moldova 10                         6 6                           4               1   27
  Kypros             4                 12   1     2 4           1                   3 27
  Bosnia-Hercegovina       12 6 8 10       4               5                               6       51
  Belgia 4 10 12 5       10   6   3 5 5   6 10 10 7   10   1 4 10 3   7   7     6         2 143
  Serbia     5   3   8   12   8               10               1     10     1   7     7 72
  Belarus                         2                 1                           3 12   18
  Irland     2       1     1   2                                   6   7   6         25
  Hellas 7   8 10 12 3   1 6 7       8     8   4 5 5 5     7   12       12 12 3     2     3 140
  Storbritannia   4     1                   2                                           3   10
  Georgia   5       5 7 4 4   1 8 10   8 5 2     1   6 7     1 5 12 7 1 4     5 5 5   6 12 136
  Tyrkia 8 1 10 3 8   12   10 3 2 6     12     6 12 3   10 8     2   4 3 3 6 10 8   10   5 5 170
  Albania 1   1     7 5 2 5             10 7                         8 3 1     12       62
  Island     4             5   4       3   3             6 6     2   8               41
  Ukraina 5     7   1   3         7   10       2     7   7     6 6 10     5 7 2   8 7   8 108
  Frankrike   6 3 4     3   3 8 3 1   7   8 6 7   2         2 4 3         2   3 1       6 82
  Romania   7   6 5 2   6 2   7   3 10 7 4 5 8   10 1   2 3 5 10 8 2 1 4   8 5 8   12   10 1 162
  Russland           4           10   2 3           6   10 8       5 12         10   10     10 90
  Armenia 6   7 1   6   5         12     7     6 8 4 8 6 1     7   5   7   12 12 4 6 10 1 141
  Tyskland 3 8   8 10 10 6 7 8 12 10 12 6 1 1 2 3 12 3 12 12 3 5 12 4 12 4 10   12 10 4 4   8     12 246
  Portugal     6 2                         1 4 8 6       6 1         5                 4 43
  Israel         4       1 10 6       5       1   8   3     5 2   8     3 10     1 4   71
  Danmark 12 12     2   2 12   2 12 5 1 4 4   12     4 7     10 8 8   3     2 6 2 4 2     8 5 149

12 poeng i finalen rediger

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i finalen:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
9   Tyskland Danmark, Estland, Finland, Latvia, Norge, Slovakia, Spania, Sveits, Sverige
5   Danmark Island, Irland, Polen, Romania, Slovenia
4   Aserbajdsjan Bulgaria, Malta, Tyrkia, Ukraina
  Hellas Albania, Belgia, Kypros, Storbritannia
3   Armenia Israel, Nederland, Russland
  Tyrkia Aserbajdsjan, Frankrike, Kroatia
2   Georgia Armenia, Litauen
1   Albania Nord-Makedonia
  Belarus Georgia
  Belgia Tyskland
  Bosnia-Hercegovina Serbia
  Kypros Hellas
  Romania Moldova
  Russland Belarus
  Serbia Bosnia-Hercegovina
  Spania Portugal

Kommentatorer og poengopplesere rediger

Landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2010:[36]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere
  Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi
  Armenia ARMTV Hratsjuhi Utmazjan og Khoren Levonjan (1TV) Nazeni Hovhannisjan
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya Hüsniyyə Məhərrəmova (İTV) Tamilla Shirinova
  Belarus BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Katsjarina Litvinava
  Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Bart Peeters (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		Katja Retsin
  Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Ivana Vidmar
  Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Desislava Dobreva
  Danmark DR Nikolaj Molbech (DR1) Bryan Rice
  Estland ERR Marko Reikop og Sven Lõhmus (ETV) Rolf Roosalu
  Finland Yle Jaana Pelkonen og Asko Murtomäki (TV2),
Tobias Larsson (Yle Fem) 		Johanna Pirttilahti
  Frankrike France Télévisions Semifinalene: Peggy Olmi og Yann Renoard (France 4),
Finalen: Cyril Hanouna og Stéphane Bern (France 3) 		Audrey Chauveau
  Georgia GPB Sopo Altunisjvili (GPB TV1) Mariam Vashadse
  Hellas ERT Rika Vagiani (NET) Aléxis Kostálas
  Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One) Derek Mooney
  Island RÚV Sigmar Guðmundsson (Sjónvarpið) Yohanna
  Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
  Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Mila Horvat
  Kypros RIK Melina Karageorgiou (RIK 1) Khristína Metaxá
  Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Kārlis Būmeisters
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Giedrius Masalskis
  Malta PBS Valerie Vella (TVM) Chiara Siracusa
  Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Tanya Cerga
  Nederland TROS Cornald Maas og Daniël Dekker (Nederland 1) Yolanthe Cabau van Kasbergen
  Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Maja Daniels
  Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1), Hanne Hoftun (P1) Anne Rimmen
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Aleksandra Rosiak
  Portugal RTP Sérgio Mateus (RTP1) Ana Galvão
  Romania TVR Leonard Miron og Gianina Corondan (TVR1) Malvina Cservenschi
  Russland VGTRK Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija 1)  Oksana Fedorova
  Serbia RTS Semifinale 2: Dragan Ilić (RTS 1),
Semfinale 1 og finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1) 		Maja Nikolić
  Slovakia STV Roman Bomboš (Dvojka) Ľubomír Bajaník
  Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Andrea F
  Spania TVE Semfinale 1 og finalen: José Luis Uribarri (La 1, La 2 og TVE Internacional) Ainhoa Arbizu
  Storbritannia BBC Semifinalene: Paddy O'Connell og Sarah Cawood (BBC Three),
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Scott Mills
  Sveits SF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei),
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (TSR 2),
Italiensk: Sandy Altermatt (RSI La 1) 		Christa Rigozzi
  Sverige SVT Christine Meltzer og Edward af Sillén (SVT1) Eric Saade 
  Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
  Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste, alle sendinger),
Tim Frühling og Thomas Mohr (NDR 2, bare finalen) 		Hape Kerkeling
  Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko (Første nasjonale tv-kanal) Iryna Zjuravska

Kommentatorer for ikke-deltakende land rediger

Land Kringkaster Kommentatorer
  Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS ONE)
  Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG2)
  Ungarn Duna TV Zsolt Jeszenszky (Duna)

Andre utmerkelser rediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards rediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like etter finalen.[37][38]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Israel «Milim» Harel Skaat Tomer Adaddi, Noam Horev
Låtskriverprisen
Presseprisen

OGAE rediger

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[39][40] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Land Artist Sang Poeng[41]
  Danmark Chanée & N’evergreen «In a Moment Like This» 220
  Israel Harel Skaat «Milim» 177
  Tyskland Lena Meyer-Landrut «Satellite» 172
  Norge Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» 146
  Island Hera Björk «Je ne sais quoi» 130

Barbara Dex Award rediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[42] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2010:

Land Artist Sang
  Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan»

Bildegalleri rediger

  •  
    Armenske Eva Rivas var en av de store favorittene.
  •  
    Hellas' deltaker var gresk-portugisiske Jórgos Alkaíos.
  •  
    Harel Skaat konkurrerte for Israel, til protester fra pro-palestinske demonstranter utenfor arenaen.
  •  
    Islandske Hera Björk sang på både engelsk og fransk.
  •  
    Juliana Pasha for Albania.
  •  
    Lena Meyer-Landrut vant konkurransen for Tyskland.
  •  
    Moldovske Sunstroke Project fikk stor suksess med sin «Epic Sax Guy».
  •  
    Romania deltok med Paula Seling og rumensk-norske Ovi. Duoen ble nummer tre.
  •  
    Norges Didrik Solli-Tangen under åpningsseremonien søndag før finalen.
  •  
    Storbritannia og Josh Dubovie kom på sisteplass.
  •  
    Norges Didrik Solli-Tangen under første prøve.
  •  
    Svenske Anna Bergendahl kvalifiserte seg ikke til finalen. Her sammen med Christer Björkman.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Pris: 150 millioner». kampanje.com. 18. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  2. ^ «Eurovision song contest feels the pinch». Reuters (engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  3. ^ Eriksen, Elise. «Grand Prix til Fornebu» (norsk). ABC Startsiden. Besøkt 3. mars 2009. 
  4. ^ «MGP-logoen inspirert av Youtube-helter». NRK. 4. desember 2009. Besøkt 6. desember 2009. 
  5. ^ «EBU press conference: Two legends attend». Eurovision.tv (engelsk). 13. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest final: Oslo the 29th of May 2010». EuroVisionary (engelsk). 27. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  7. ^ a b «Exclusive: 39 countries to be represented in Oslo». Eurovision.tv. 31. desember 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  8. ^ «Definitely, no Andorra in Oslo». Esctoday.com. 12. desember 2009. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  9. ^ «Hungary withdraws from Eurovision Song Contest». Esctoday.com. 22. oktober 2009. Arkivert fra originalen 24. oktober 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  10. ^ Victor Hondal (17. november 2009). «Montenegro withdraws from Eurovision 2010». Esctoday.com. Besøkt 24. januar 2010. 
  11. ^ Kristensen, Eivind. «- Hun eller han må se bra ut». Besøkt 23. mai 2009. 
  12. ^ Hege Bakken Riise og Magne Hansen (10. mars 2010). «– Det har vært mye fnising». NRK. Besøkt 10. mars 2010. 
  13. ^ a b c «Fans campaign for return for Eurovision orchestra». Esctoday.com. 3. august 2009. Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  14. ^ Calleja Bayliss, Marc (3. august 2009). «The Orchestra to return to the Eurovision Song Contest ?». Oikotimes. Arkivert fra originalen 7. august 2009. Besøkt 3. august 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2009. Besøkt 17. april 2010. 
  15. ^ Bakker, Sietse (4. februar 2010). «Today: Watch the Semi-Final Allocation Draw!». EBU. Besøkt 4. februar 2010. 
  16. ^ Grillhofer, Florian (4. februar 2010). «Eurovision 2010: Semi final allocation draw on Sunday». ESCToday. Arkivert fra originalen 6. februar 2010. Besøkt 4. februar 2010. 
  17. ^ Ravndal og Ighanian, Dennis og Catherine Gonsholt (2. juni 2010). «– Jimmy Jump er en trussel mot kongefamilien». VG Nett. 
  18. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (29. mai 2010). «Mann brøt seg inn på MGP-scenen». VG Nett. 
  19. ^ Saleem, Namra (6. mai 2010). «- Vi drømte om å få kore med Didrik». NRK. Besøkt 16. juni 2022. 
  20. ^ Sietse Bakker (26. mars 2010). «Eurovision flash mob mania to hit Oslo and Düsseldorf». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  21. ^ «Bak øyeblikket - en historie om Eurovision Song Contest 2010». NRK TV. Arkivert fra originalen 8. juni 2010. Besøkt 5. juni 2010. 
  22. ^ «Element». Elementmusicworld.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. mai 2010. 
  23. ^ «Madcon’s Glow poised to set European charts alight?». EuroVisionary (engelsk). 8. juni 2010. Besøkt 17. september 2017. 
  24. ^ Samdal, Morten (1. juni 2010). «Danseinnslaget hylles». VG Nett (norsk). Besøkt 17. september 2017. 
  25. ^ «norwegiancharts.com - Madcon - Glow». norwegiancharts.com. Besøkt 16. juni 2022. 
  26. ^ NRK (28. mai 2010). «Her er årets fagjury». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  27. ^ NRK (26. mai 2011). «Folket ville ha Stella i finalen». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  28. ^ Sietse Bakker (26. oktober 2009). «Oslo 2010: Televoting during entire shows». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  29. ^ «Eurovision 2010 ratings follow trend of 2007, 2008». Eurovision.tv (engelsk). 8. juli 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  30. ^ «EBU releases total viewing figures for the Eurovision Song Contest 2010». eurovisionary.com. 21. juni 2012. Besøkt 19. september 2017. 
  31. ^ sier, Cato Årnes. «Tre nominasjoner til GULLRUTENS fagpris! – Skofteland Film». Besøkt 16. juni 2022. 
  32. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 2010». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  33. ^ «How close was a country from qualifying last night?». Eurovision.tv (engelsk). 26. mai 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  34. ^ a b c Sietse Bakker (28. juni 2010). «EBU reveals split voting outcome, surprising results». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  35. ^ «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2010 Final». Eurovision.tv. Besøkt 22. mai 2011. 
  36. ^ «Eurovision Song Contest 2009 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 
  37. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 24. juni 2022. 
  38. ^ «Israeli grand slam in the Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. 31. mai 2010. Besøkt 24. juni 2022. 
  39. ^ OGAE (15. juni 2012). «Eurovision Fanclub Network». ogae.net. OGAE. Besøkt 15. juni 2012. 
  40. ^ «Klubi-info: Mikä ihmeen OGAE?» (finsk). OGAE Finland. 5. juni 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. juni 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 24. juni 2022. 
  41. ^ «🇪🇺 Rediscovering 14 years of OGAE voting results: We analyse and reminisce». ESCXtra.com (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 24. juni 2022. 
  42. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2010&oldid=24301227»