Åpne hovedmenyen

Eurovision Song Contest 1965

tiende utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 1965
1965 Eurovision Song Contest - France Gall.jpg
Dato: 20. mars 1965
Sted: Italia Sala di Concerto della Rai,
Napoli, Italia
Programleder: Renata Mauro
Kringkaster: Italia Radiotelevisione Italiana (Rai)
Deltakere: 18
Vinner: Luxembourg Luxembourg
«Poupée de cire, poupée de son»
France Gall
Deltakelse
Debuterte: Irland Irland
Tilbake: Sverige Sverige
Eurovision Song Contest
◄1964    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1966►

Eurovision Song Contest 1965 var den tiende utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert lørdag 20. mars 1965 i Rais konsertsal i Napoli i Italia. Sverige var tilbake etter ett års fravær, og Irland debuterte, noe som økte deltakerantallet til rekordhøye 18 land. Programleder var Ranata Mauro. Luxembourg vant sin andre seier med France Gall og «Poupée de cire, poupée de son». Vinnersangen ble en stor slager over hele Europa og toppet blant annet norske VG-lista. Norge ble representert av Kirsti Sparboe som sang «Karusell» inn til en delt trettendeplass.

SendingenRediger

Etter seieren med «Non ho l'età» i 1964, var Italia for første gang vertskap for Eurovision Song Contest. Den italienske kringkasteren la konkurransen til sitt eget studiokompleks i Napoli, sør i Italia. Sverige var tilbake etter artiststreiken året før, og Irland debuterte i konkurransen. Dermed deltok 18 nasjoner, noe som var ny rekord.[1]

For første gang ble konkurransen også kringkastet til Øst-Europa gjennom EBUs østeuropeiske søsterorganisasjon, Intervision.

Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Nederland startet, mens Sveits avsluttet. Norge fikk startnummer syv.

For første gang sang et land ikke på sitt nasjonalspråk, da den svenske operasangeren Ingvar Wixell fremførte «Annorstädes vals» på engelsk – under tittelen «Absent Friend». Det var ingen regler som forbød å synge på et annet språk, men hendelsen gjorde at EBU innførte en språkregel før konkurransen året etter. Heretter måtte alle land synge på et av sine offisielle språk.[1]

Norges bidragRediger

 
Kirsti Sparboe fremfører «Karusell».

Norge deltok for sjette gang, og for første gang med Kirsti Sparboe. Hun ble valgt som Norges representant etter at låten «Karusell» vant den norske finalen i februar. Den norske vinneren ble for første gang kåret av seerne og lytterne gjennom en postkortavstemning.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1965

Med til Napoli var Øivind Bergh tilbake som norsk dirigent, mens Erik Diesen kommenterte den norske sendingen. Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.

Norge ble til slutt nummer 13 av 18, sammen med Portugal. «Karusell» fikk bare 1 poeng i avstemningen, fra Østerrike.

AvstemningenRediger

Etter at alle land hadde fremført sine sanger, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pauseunderholderen var den italienske operasangeren Mario Del Monaco som sang «'O paese d' 'o sole» og «O sole mio» i tradisjonell napolitansk stil. Deretter introduserte programleder Renata Mauro EBUs oppsynsmann for avstemningen, Miroslav Vilček.

 
Serge Gainsbourg og France Gall får overlevert seierstrofeet av Mario Del Monaco.

Som året før hadde hvert land hadde en jury på ti medlemmer. Hvert medlem hadde tre stemmer som kunne fordeles etter eget ønske – men ikke til sangen fra sitt eget land. Landet som fikk flest stemmer fra de ti jurymedlemmene, ble tildelt 5 poeng. Andreplassen fikk 3 poeng, mens tredjeplassen fikk 1 poeng fra juryen. Dersom bare to land fikk stemmer fra jurymedlemmene, fikk favoritten 6 poeng og andreplassen 3 poeng. Dersom alle jurymedlemmene ga alle sine stemmer til ett og samme land, fikk dette landet 9 poeng fra juryen. Samtlige av Belgias jurymedlemmer stemte kun på Storbritannia og Italia, og derfor ga Belgia 6 poeng til Storbritannia og 3 poeng til Italia.

Luxembourg tok ledelsen fra start og beholdt ledelsen resten av avstemningen. Bare Storbritannia var i nærheten av å true vinneren, men endte til slutt på sin femte andreplass. Fire land delte også dette året sisteplassen uten poeng: Spania, Tyskland, Belgia og Finland.

Vinnersangen var skrevet av kontroversielle Serge Gainsbourg, men ble en stor kommersiell hit etter seieren, og den toppet VG-lista i Norge som den første Eurovision-vinneren til da.[2][3] Sangen ble også nominert som én av de 14 beste sangene i Eurovision Song Contest gjennom tidene i jubileumsprogrammet Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest, avholdt i oktober 2005.[4]

DeltakereRediger

Nr. Land Språk[5] Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1   Nederland Nederlandsk Conny van den Bos «'t Is genoeg» Det er nok 11 5
2   Storbritannia Engelsk Kathy Kirby «I Belong» Jeg tilhører 2 26
3   Spania Spansk Conchita Bautista «¡Qué bueno, qué bueno!» Så bra, så bra! 15 0
4   Irland Engelsk Butch Moore «Walking the Streets in the Rain» Går gatelangs i regnet 6 11
5   Tyskland Tysk Ulla Wiesner «Paradies, wo bist du?» Paradis, hvor er du? 15 0
6   Østerrike Tysk Udo Jürgens «Sag ihr, ich lass sie grüßen» Si til henne at jeg hilser 4 16
7   Norge Norsk Kirsti Sparboe «Karusell» 13 1
8   Belgia Nederlandsk Lize Marke «Als het weer lente is» Når det er vår igjen 15 0
9   Monaco Fransk Marjorie Noël «Va dire à l'amour» Gå og si til kjærligheten 9 7
10   Sverige Engelsk Ingvar Wixell «Absent Friend» Fraværende venn 10 6
11   Frankrike Fransk Guy Mardel «N'avoue jamais» Innrøm aldri 3 22
12   Portugal Portugisisk Simone de Oliveira «Sol de inverno» Vintersol 13 1
13   Italia Italiensk Bobby Solo «Se piangi, se ridi» Om du gråter, om du ler 5 15
14   Danmark Dansk Birgit Brüel «For din skyld» 7 10
15   Luxembourg Fransk France Gall «Poupée de cire, poupée de son» Voksdukke, filledukke 1 32
16   Finland Finsk Viktor Klimenko «Aurinko laskee länteen» Solen går ned i vest 15 0
17   Jugoslavia Kroatisk Vice Vukov «Čežnja» Lengsel 12 2
18   Sveits Fransk Yovanna «Non, à jamais sans toi» Nei, for evig uten deg 8 8

PoengtavleRediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[6]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                   
  Nederland 5 5 11
  Storbritannia 5 1 6 3 1 5 5 26 2
  Spania 0 15
  Irland 3 5 3 11 6
  Tyskland 0 15
  Østerrike 3 5 5 3 16 4
  Norge 1 1 13
  Belgia 0 15
  Monaco 5 1 1 7 9
  Sverige 3 3 6 10
  Frankrike 1 3 1 3 5 3 1 5 22 3
  Portugal 1 1 13
  Italia 3 1 1 3 3 3 1 15 5
  Danmark 5 5 10 7
  Luxembourg 5 1 3 5 5 3 1 1 5 3 32 1
  Finland 0 15
  Jugoslavia 1 1 2 12
  Sveits 3 5 8 8

ToppoengRediger

Hver jury ga 1, 3 og 5 poeng til sine tre favorittsanger. Juryen kunne også gi 6 og 3 poeng til sine to favorittsanger, eller alle 9 poeng dersom juryen bare hadde én favoritt. Under er hvert lands toppoeng:

Antall Deltakernasjon Toppoeng fra:
4 Luxembourg Østerrike, Finland, Tyskland, Nederland
Storbritannia Belgia (6 poeng), Danmark, Spania, Sveits
2 Østerrike Irland, Portugal
Frankrike Monaco, Jugoslavia
Danmark Luxembourg, Sverige
1 Irland Italia
Monaco Storbritannia
Nederland Norge
Sveits Frankrike

Kommentatorer og dirigenterRediger

Alle 18 deltakerlandene kringkastet finalen, i tillegg til flere østeuropeiske land gjennom Intervision. Erik Diesen kommenterte finalen direkte fra Napoli for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1965:[7][8]

Land Kringkaster Kommentator Dirigent[9] Poengoppleser 
  Nederland NTS Teddy Scholten (Nederland 1)[10] Dolf van der Linden Dick van Bommel[11]
  Storbritannia BBC  David Jacobs (BBC1), David Gell (BBC Light Programme) Eric Robinson Alastair Burnet
  Spania TVE Federico Gallo (TVE) Adolfo Ventas Pepe Palau
  Irland RTÉ Bunny Carr (Telefís Éireann), Kevin Roche (Radio Éireann) Gianni Ferrio Frank Hall
  Tyskland ARD Hermann Rockmann (Deutsches Fernsehen)[12] Alfred Hause Lia Wöhr
  Østerrike ORF Willy Kralik (ORF) Gianni Ferrio Walter Richard Langer
  Norge NRK Erik Diesen (NRK Fjernsynet og NRK Radio) Øivind Bergh Sverre Christophersen
  Belgia BRT og RTB Paule Herreman (RTB), Herman Verelst (BRT) Gaston Nuyts Ward Bogaert
  Monaco Télé Monte Carlo Pierre Tchernia (Télé Monte Carlo) Raymond Bernard Ukjent
  Sverige Sveriges Radio Berndt Friberg (Sveriges Radio TV)[13] William Lind Edvard Matz[14]
  Frankrike ORTF Pierre Tchernia (Première chaîne de l'ORTF)[15] Franck Pourcel Jean-Claude Massoulier[16]
  Portugal RTP Gomes Ferreira (RTP) Fernando de Carvalho Maria Manuela Furtado
  Italia Rai Renato Tagliani (Programma Nazionale) Gianni Ferrio Daniele Piombi
  Danmark Danmarks Radio Skat Nørrevig (DR TV) Arne Lamberth Claus Toksvig
  Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Alain Goraguer Ukjent
  Finland Yle Aarno Walli (TV-ohjelma 1) George de Godzinsky Poppe Berg
  Jugoslavia JRT Miloje Orlović (Televizija Beograd), Mladen Delić
(Televizija Zagreb), Tomaž Terček (Televizija Ljubljana)
Radivoje Spasić Ukjent
  Sveits TV DRS, TSR og TSI Theodor Haller (TV DRS), Georges Hardy (TSR),
Giovanni Bertini (TSI)
Mario Robbiani Alexandre Burger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Eurovision Song Contest Naples 1965». Besøkt 22. juli 2017. 
  2. ^ «VG-lista (søkbar database)». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ Eivind M. Sætre (8. juni 2012). «France Gall – Poupée de cire, poupée de son». GV-musikk.no. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 1965». The Diggiloo Thrush. Besøkt 23. juli 2017. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1965 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 23. juli 2017. 
  7. ^ Roxburgh, Gordon (2012). Songs For Europe The United Kingdom at The Eurovision Song Contest Volume One: The 1950s and 1960s. UK: Telos. s. 326. ISBN 978-1-84583-065-6. 
  8. ^ «The Eurovision Song Contest (1965)». imdb.com. Besøkt 21. juli 2017. 
  9. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  10. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (Dutch). 
  11. ^ "18 landen azen op het Eurovisie-goud", Limburgsch Dagblad, 20. mars 1965
  12. ^ «Tag – TV-Programme». Arkivert fra originalen 22. november 2005. 
  13. ^ Leif Thorsson. Melodifestivalen genom tiderna (2006), side 48. Stockholm: Premium Publishing AB. ISBN 91-89136-29-2
  14. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ Christian Masson. «1965 – Naples». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  16. ^ Tchernia, Pierre (20. mars 1965). 10ème Concours Eurovision de la Chanson 1965 (Television production). Italy: RAI, ORTF (commentary). 

Eksterne lenkerRediger