Eurovision Song Contest 1984
| Eurovision Song Contest 1984 | |
|---|---|
| |
| Dato: | 5. mai 1984 |
| Sted: |  Grand Théâtre,Luxembourg by, Luxembourg |
| Programleder: | Désirée Nosbusch |
| Kringkaster: | RTL Télévision (RTL)
|
| Deltakere: | 19 |
| Vinner: |  Sverige«Diggi-loo diggi-ley» Herreys |
| Deltakelse | |
| Tilbake: |  Irland
|
| Trakk seg: |  Hellas Israel
|
Deltakere
 Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
| Eurovision Song Contest | |
◄1983 .svg){kind=small} 1985►
| |
Eurovision Song Contest 1984 var den 29. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision lørdag 5. mai 1984 i Grand Théâtre de Luxembourg i Luxembourg by. Dette var fjerde gang Luxembourg arrangerte finalen, og andre gang konkurransen ble arrangert i Grand Théâtre. Programleder var Désirée Nosbusch, og 19 land deltok. Irland kom tilbake etter ett års fravær, mens Hellas og Israel ikke deltok. Sverige vant sin andre seier med brødrene Herreys og sangen «Diggi-loo diggi-ley». Dollie de Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov, representerte Norge med «Lenge leve livet». Det norske bidraget fikk 29 poeng og ble nummer 17 av 19.
BakgrunnRediger
Etter seieren med «Si la vie est cadeau» året før, var det Luxembourg som sto vertskap for konkurransen. Dette var fjerde gang landet arrangerte en finale, og den luxembourgske kringkasteren RTL Télévision la konkurransen til Grand Théâtre de Luxembourg. Teateret hadde også huset finalen i 1973, men da het arenaen Nouveau Théâtre. Programleder var 19 år gamle Désirée Nosbusch, som hadde ledet barneprogrammer helt siden hun var 12 år.
Irland var tilbake etter fraværet året før. Hellas trakk seg fra konkurransen, og det samme gjorde Israel, siden finalen falt på samme dato som Jom hazikaron, Israels minnedag for falne soldater og ofre for krig. Island hadde konkrete planer om å debutere i konkurransen, men måtte trekke seg på grunn av kringkasteren RÚVs svake økonomiske situasjon.[1] Til sammen stilte 19 land i konkurransen, ett land mindre enn året før. Konkurransen ble kringkastet til 30 land med et potensielt publikum på 500 millioner seere.[2]
SendingenRediger
Finalen startet med en film med bilder fra Luxembourg, akkompagnert av Luxembourgs fem tidligere vinnermelodier i konkurransen. Deretter kom programleder Désirée Nosbusch på scenen. 19-åringen hadde en avslappet og tilbakelent stil, noe som var uvanlig på den tiden. Underveis ønsket hun velkommen på fem språk: fransk, tysk, italiensk, luxembourgsk og engelsk med amerikansk uttale.[2]
Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Sverige startet, mens Portugal avsluttet. Norge hadde startnummer fem. Hvert land ble introdusert med en postkort-film med bilder og kjente elementer fra det aktuelle landet. Sendingen forløp uten problemer, men etter Storbritannias fremføring kunne en høre buing fra deler av publikum. Årsaken skal ha vært at engelske hooligans hadde skapt opptøyer og bråk i Luxembourg i november året før.[3][4]
Bandet Herreys ledet Sverige til sin andre seier med sangen «Diggi-loo diggi-ley». Svenskene vant med bare åtte poeng mer enn irske Linda Martin og sangen «Terminal 3», skrevet av Johnny Logan. Danmark fikk sin beste plassering siden seieren i 1963, da gruppen Hot Eyes ble nummer fire med «Det' lige det».
Norges bidragRediger
Norge var representert av Dollie De Luxe, bestående av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov. Duoen vant en knepen seier med «Lenge leve livet» i den norske finalen i april.
Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1984
I den internasjonale finalen var Norge det femte bidraget på scenen, og Dollie De Luxe fremførte «Lenge leve livet» med innlagt skiløper-koreografi. Med på scenen var Per Øystein Sørensen, Kari Gjærum, Hege Schøyen og Håkon Iversen som korister. Sigurd Jansen dirigerte for Norge for sjette og siste gang. Kommentator for NRK Fjernsynet var Roald Øyen, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK P1 for ellevte året på rad. Egil Teige leste de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo.
I avstemningen fikk Norge 29 poeng og endte som nummer 17 av 19.
AvstemningenRediger
Hvert land hadde en jury med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen.
Avstemningen ble jevn og spennende, og etter at fem land hadde stemt, lå Spania, Irland og Danmark i tet med 34 poeng hver. Bak fulgte Belgia med 29 og Sverige med 26. Da ti land hadde stemt, gikk Sverige opp i ledelsen med 76 poeng. Bak fulgte Danmark med 69, Irland med 67 og Spania med 61. I andre halvdel av avstemningen lå Sverige hele tiden et hode foran de andre, men Irland tok innpå. Da ett land sto igjen å stemme, ledet Sverige med 141 poeng, mens Irland hadde 135. Siste jury, Portugal, avgjorde den svenske seieren raskt, da de bare ga 2 poeng til Irland og 4 til Sverige. Dermed vant Sverige med 145 poeng – 8 poeng foran Irland.
Den svenske seieren kom overraskende på journalister og veddemålsbyråer som hadde Irland, Italia og Belgia som store favoritter. Til også med den svenske kommentatoren var overrasket, og utbrøt: «Dette er en førsteklasses overraskelse!» da seieren var klar.[2]
Norge fikk halvparten av sine poeng fra de to første juryene og lå på topp ti, men deretter dabbet poengstrømmen av. Til sammen fikk Norge bare 29 poeng og ble nummer 17 av 19. Men det var jevnt på midten av resultatlisten, og Norge var bare 10 poeng unna tiendeplassen.
DeltakereRediger
| Nr. | Land | Språk | Artist | Sang | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Sverige
|
Svensk | Herreys | «Diggi-loo diggi-ley» | – | 1 | 145 |
| 2 | Luxembourg
|
Fransk | Sophie Carle | «100% d'amour» | Hundre prosent kjærlighet | 10 | 39 |
| 3 |  Frankrike
|
Fransk | Annick Thoumazeau | «Autant d'amoureux que d'étoiles» | Like mange elskere som stjerner | 8 | 61 |
| 4 |  Spania
|
Spansk | Bravo | «Lady, Lady» | Dame, dame | 3 | 106 |
| 5 |  Norge
|
Norsk | Dollie de Luxe | «Lenge leve livet» | – | 17 | 29 |
| 6 |  Storbritannia
|
Engelsk | Belle and the Devotions | «Love Games» | Kjærlighets-spill | 7 | 63 |
| 7 |  Kypros
|
Gresk | Andy Paul | «Anna Maria Lena» (Άννα Μαρία Λένα) | – | 15 | 31 |
| 8 |  Belgia
|
Nederlandsk | Jacques Zegers | «Avanti la vie» | Gå videre i livet | 5 | 70 |
| 9 | Irland
|
Engelsk | Linda Martin | «Terminal 3» | – | 2 | 137 |
| 10 |  Danmark
|
Dansk | Hot Eyes | «Det' lige det» | Det er akkurat det | 4 | 101 |
| 11 |  Nederland
|
Nederlandsk | Maribelle | «Ik hou van jou» | Jeg elsker deg | 13 | 34 |
| 12 |  Jugoslavia
|
Serbisk | Vlado og Isolda | «Ciao, amore» | Farvel, elskede | 18 | 26 |
| 13 |  Østerrike
|
Tysk | Anita | «Einfach weg» | Ganske enkelt bort | 19 | 5 |
| 14 |  Tyskland
|
Tysk | Mary Roos | «Aufrecht geh'n» | Gå oppreist | 13 | 34 |
| 15 |  Tyrkia
|
Tyrkisk | Beş yıl önce, on yıl sonra | «Halay» | Halay (tyrkisk dans) | 12 | 37 |
| 16 |  Finland
|
Finsk | Kirka | «Hengaillaan» | La oss henge sammen | 9 | 46 |
| 17 |  Sveits
|
Tysk | Rainy Day | «Welche Farbe hat der Sonnenschein?» | Hvilken farge har solskinnet? | 16 | 30 |
| 18 |  Italia
|
Italiensk | Alice og Battiato | «I treni di Tozeur» | Togene i Tozeur | 5 | 70 |
| 19 |  Portugal
|
Portugisisk | Maria Guinot | «Silêncio e tanta gente» | Stillhet og så mange folk | 11 | 38 |
PoengtavleRediger
Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[5]
| Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | ||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |||
| Sverige
|
6 | 6 | 4 | 10 | 7 | 12 | 7 | 12 | 12 | 10 | 4 | 12 | 12 | 3 | 8 | 10 | 6 | 4 | 145 | 1 | |
| Luxembourg
|
7 | 7 | 5 | 5 | 8 | 4 | 3 | 39 | 10 | ||||||||||||
| Frankrike
|
2 | 2 | 6 | 3 | 10 | 12 | 8 | 4 | 7 | 7 | 61 | 8 | |||||||||
| Spania
|
10 | 8 | 10 | 6 | 4 | 6 | 3 | 7 | 7 | 2 | 2 | 6 | 12 | 3 | 8 | 12 | 106 | 3 | |||
| Norge
|
8 | 7 | 1 | 3 | 2 | 6 | 2 | 29 | 17 | ||||||||||||
| Storbritannia
|
3 | 1 | 3 | 8 | 2 | 2 | 8 | 1 | 4 | 1 | 2 | 7 | 1 | 4 | 10 | 6 | 63 | 7 | |||
| Kypros
|
4 | 1 | 4 | 10 | 12 | 31 | 15 | ||||||||||||||
| Belgia
|
12 | 12 | 2 | 3 | 8 | 3 | 4 | 5 | 10 | 1 | 10 | 70 | 5 | ||||||||
| Irland
|
12 | 5 | 3 | 10 | 4 | 8 | 10 | 12 | 3 | 7 | 10 | 10 | 10 | 7 | 12 | 12 | 2 | 137 | 2 | ||
| Danmark
|
5 | 3 | 8 | 6 | 12 | 12 | 5 | 8 | 10 | 3 | 6 | 4 | 5 | 2 | 5 | 1 | 5 | 1 | 101 | 4 | |
| Nederland
|
2 | 7 | 8 | 1 | 6 | 5 | 5 | 34 | 13 | ||||||||||||
| Jugoslavia
|
2 | 3 | 8 | 3 | 8 | 2 | 26 | 18 | |||||||||||||
| Østerrike
|
1 | 4 | 5 | 19 | |||||||||||||||||
| Tyskland
|
4 | 7 | 2 | 6 | 2 | 5 | 1 | 2 | 5 | 34 | 13 | ||||||||||
| Tyrkia
|
6 | 5 | 4 | 2 | 1 | 10 | 3 | 6 | 37 | 12 | |||||||||||
| Finland
|
7 | 5 | 1 | 5 | 4 | 6 | 3 | 5 | 1 | 6 | 3 | 46 | 9 | ||||||||
| Sveits
|
1 | 10 | 1 | 5 | 8 | 1 | 4 | 30 | 16 | ||||||||||||
| Italia
|
10 | 12 | 1 | 7 | 6 | 7 | 12 | 7 | 8 | 70 | 5 | ||||||||||
| Portugal
|
4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 8 | 38 | 11 | |||||||||||||
12 poengRediger
Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.
| Antall | Mottakerland | 12 poeng fra |
|---|---|---|
| 5 | Sverige |
Østerrike, Kypros, Danmark, Tyskland, Irland |
| 4 | Irland |
Belgia, Italia, Sverige, Sveits |
| 2 | Belgia |
Frankrike, Luxembourg |
| Danmark |
Norge, Storbritannia | |
| Italia |
Spania, Finland | |
| Spania |
Portugal, Tyrkia | |
| 1 | Kypros |
Jugoslavia |
| Frankrike
|
Nederland |
Kommentatorer, dirigenter og poengopplesereRediger
30 land sendte finalen.Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Roald Øyen var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Erik Heyerdahl kommenterte for NRK P1. Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1984:[6]
| Land | Kringkaster | Kommentator | Poengoppleser | Dirigent[7] |
|---|---|---|---|---|
| Sverige
|
SVT | Fredrik Belfrage (TV1)[8] | Agneta Bolme Börjefors | Curt-Eric Holmquist |
| Luxembourg
|
CLT | Valérie Sarn og Jacques Navadic (RTL Télévision) | Jacques Harvey | Pascal Stive |
| Frankrike
|
Antenne 2 | Léon Zitrone (Antenne 2) | Nicole André | François Rauber |
| Spania
|
TVE | José-Miguel Ullán (TVE2)[9] | Ukjent | Eddy Guerin |
| Norge
|
NRK | Roald Øyen (NRK Fjernsynet), Erik Heyerdahl (P1) | Egil Teige | Sigurd Jansen |
| Storbritannia
|
BBC | Terry Wogan (BBC1) | Colin Berry | John Coleman |
| Kypros
|
RIK | Pavlos Pavlou (RIK)[10] | Anna Partelidou | Pierre Cao |
| Belgia
|
RTBF og BRT | Jacques Mercier (RTBF1), Luc Appermont (BRT1)[11] | Jacques Olivier | Jo Carlier |
| Irland
|
RTÉ | Gay Byrne (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) | John Skehan | Noel Kelehan |
| Danmark
|
Danmarks Radio | Jørgen de Mylius (DR TV)[12] | Bent Henius | Henrik Krogsgaard |
| Nederland
|
NOS | Ivo Niehe (Nederland 1) | Flip van der Schalie | Rogier van Otterloo |
| Jugoslavia
|
JRT | Mladen Popović (TVB2), Oliver Mlakar (TVZ 1), Tomaž Terček (TVL1) |
Snežana Lipkovska-Hadžinaumova | Mato Dosen |
| Østerrike
|
ORF | Ernst Grissemann (FS2) | Tilia Herold | Richard Österreicher |
| Tyskland
|
ARD | Ado Schlier (Deutsches Fernsehen) | Kerstin Schweighöfer | Pierre Cao |
| Tyrkia
|
TRT | Başak Doğru (TRT Ankara Televizyonu) | Fatih Orbay | Selçuk Basar |
| Finland
|
Yle | Heikki Seppälä (TV1)[13] | Solveig Herlin | Ossi Runne |
| Sveits
|
TV DRS, TSR og TSI | Bernard Thurnheer (TV DRS), Serge Moisson (TSR) Ezio Guidi (TSI) |
Michel Stocker[14] | Mario Robbiani |
| Italia
|
Rai | Antonio De Robertis (Rai Due) | Mariolina Cannuli | Giusto Pio |
| Portugal
|
RTP | Fialho Gouveia (RTP 1)[15] | Eládio Clímaco | Pedro Osório |
 Australia
|
SBS | Terry Wogan (Network 0–28) | Deltok ikke | |
| Israel
|
IBA | Ingen kommentator (Israelsk fjernsyn) | ||
 Island
|
RÚV | Ukjent (Sjónvarpið) | ||
ReferanserRediger
- ^ Háskólabókasafn, Landsbókasafn Íslands (20. mars 1983). «Kominn tími til að sjónvarpið bjargi andlitinu». timarit.is (islandsk). Morgunblaðið. Besøkt 6. august 2017.
- ^ a b c Lucas Hammar (8. august 2016). «Eurovision Song Contest 1984 [Swedish commentary]». RTL/EBU via YouTube. Besøkt 6. august 2017.
- ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ «BBC ON THIS DAY | 16 | 1983: England fans rampage in Luxembourg». news.bbc.co.uk. Besøkt 6. august 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 1984 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 4. august 2017.
- ^ «The Eurovision Song Contest (1984)». imdb.com. Besøkt 24. juli 2017.
- ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017.
- ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema – Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.
- ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
- ^ Adriaens, Manu & Loeckx-Van Cauwenberge, Joken. Blijven kiken!. Lannoo, Belgia. 2003 ISBN 90-209-5274-9
- ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012.
- ^ Baumann, Peter Ramón (OGAE Switzerland)
- ^ Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.