Special Broadcasting Service
Special Broadcasting Service (SBS) (norsk oversettelse: Særskilt kringkastingstjeneste) er en offentlig allmennkringkaster i Australia og retter seg særlig mot landets minoriteter. De første radiosendingene startet i juni 1975, mens selskapet SBS ble grunnlagt 1. januar 1978. I dag drifter SBS seks tv-kanaler, åtte radiokanaler og nettstedet SBS Online. Selskapet når 13,1 millioner australske hjem hver måned og sender 3295 timer med tekstede programmer årlig. SBS ble grunnlagt for å gi landets minoriteter nyheter og informasjon på sine morsmål, uansett «geografi, alder, kulturell bakgrunn og språkferdigheter».[1]
| Special Broadcasting Service | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Type | Offentlig kringkastingsselskap | ||
| Bransje | Massemedier | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1978 | ||
| Eier(e) | Australias regjering | ||
| Datterselskap | National Indigenous Television | ||
| Hovedkontor | Sydney (Australia) | ||
| Land | Australia | ||
| Medier | Radio, fjernsyn, nye medier | ||
| Grunnlegger(e) | Fraser Government | ||
| Nettsted | www.sbs.com.au | ||
Bakgrunn
redigerDa Australia innførte sitt universelle, offentlige helsefinansieringsprogram Medicare i 1974, var myndighetene opptatt av å gi informasjon på alle landets minoritetsspråk. Dette førte til opprettelsen av to radiokanaler i juni 1975: 2EA i Sydney og 3EA i Melbourne. Kanalene sendte meldinger og informasjon på henholdsvis syv og åtte fremmedspråk.[2][3][4]
I 1976 opprettet Australias regjering Consultative Committee on Ethnic Broadcasting. En ny kringkastingslov ble vedtatt, og opprettet Special Broadcasting Service 1. januar 1978. Den nye kringkasteren overtok ansvaret for 2EA og 3EA.[2]
SBS TV begynte prøvesendinger i april 1979 og viste forskjellige fremmedspråklige programmer. Ordinære tv-sendinger startet 24. oktober 1980 som Channel 0/28. Navnet skyldtes at SBS på denne tiden kringkastet på kanal 28 på UHF-båndet og på kanal 0 på VHF-båndet. Kanalen skiftet navn til Network 0–28 i 1983 og deretter SBS i 1985. Sendingene gikk på over 50 språk.[5]
I 1986 forslo regjeringen å fusjonere SBS med den australske allmennkringkasteren ABC. Forslaget ble imidlertid forkastet etter protester fra landets etniske minoriteter. I 1991 ble SBS omgjort til et uavhengig kringkastingsselskap, delvis finansiert av reklame.[2] I 1993 flyttet SBS inn i sitt nye hovedkvarter i Artarmon i New South Wales, og bygget ble innviet av statsminister Paul Keating.
En riksdekkende radiokanal ble lansert i januar 1994, og de første radiokanalene 2EA og 3EA ble omdøpt til henholdsvis Radio Sydney og Radio Melbourne. Siden har SBS fortsatt å bygge ut sitt kanaltilbud over hele landet. Kanalene kringkaster på en rekke språk, blant annet kantonesisk, mandarin, arabisk, tagalog, vietnamesisk. I 2012 fikk SBS statsstøtte til å etablere en egen tv-kanal (NITV) for landets urbefolkning.
SBS har partnerstatus i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) og har kringkastet Eurovision Song Contest hvert år siden 1983.[6] I 2015 fikk Australia delta i konkurransen, og SBS har ansvaret for å velge landets deltaker og å sende konkurransen i Australia.[7]
Kanaler
redigerSBS driver en rekke radio- og tv-kanaler:[1]
Fjernsyn
rediger- SBS
- SBS Viceland
- Food Network
- NITV
Andre kanaler:
- SBS HD
- SBS Viceland HD
- World Movies – betalingskanal som viser filmer fra hele verden
Radio
rediger- SBS Radio 1
- SBS Radio 2
- SBS Radio 3
- SBS Radio 4
- SBS PopDesi
- SBS Chill
- SBS PopAsia
- SBS Arabic 24
Referanser
rediger- ^ a b «Our Story : SBS Corporate». www.sbs.com.au. Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 12. desember 2017.
- ^ a b c NSW, Board of Studies. «Making multicultural Australia | Timeline Commentary: The Special Broadcasting Service». www.multiculturalaustralia.edu.au (på engelsk). Besøkt 12. desember 2017.
- ^ Making Multicultural Australia. «Brief History of SBS» (PDF). Special Broadcasting Service publicity material and annual reports. Besøkt 12. desember 2017.
- ^ «40 years of history, broadcast to you on SBS Radio». SBS Radio (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2017. Besøkt 25. desember 2017.
- ^ «Network 0/28 'brings world back home'.». Christian Science Monitor. 23. april 1984. ISSN 0882-7729. Besøkt 12. desember 2017.
- ^ «Why Australia loves Eurovision». The West Australian (på engelsk). 17. mai 2013. Besøkt 12. desember 2017.
- ^ «SBS Eurovision Australia | Isaiah Firebrace». Programs (på engelsk). Besøkt 12. desember 2017.
Eksterne lenker
rediger- (fa) Offisielt nettsted
- (en) Special Broadcasting Service – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
