Eurovision Song Contest 2015

60. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2015
20150516 ESC 2015 Måns Zelmerlöw 9958.jpg
Datoer: Semifinale 1: 19. mai 2015
Semifinale 2: 21. mai 2015
Finale: 23. mai 2015
Sted: Østerrike Wiener Stadthalle, Wien, Østerrike
Programledere: Alice Tumler
Arabella Kiesbauer
Mirjam Weichselbraun
Regi: Kurt Pongratz
Produsent: Edgar Böhm
Konkurransesjef: Jon Ola Sand
Slagord: Building Bridges («Bygger broer»)
Kringkaster: Østerrike Österreichischer Rundfunk (ORF)
Deltakere: 40 (27 i finalen)
Vinner: Sverige Sverige
«Heroes»
Måns Zelmerlöw
Deltakelse
Debuterte: Australia Australia
Tilbake: Kypros Kypros
Serbia Serbia
Tsjekkia Tsjekkia
Trakk seg: Ukraina Ukraina
Eurovision Song Contest
◄ 2014    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2016 ►

Eurovision Song Contest 2015 var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Wiener Stadthalle i Wien i Østerrike etter at Conchita Wurst vant Eurovision Song Contest 2014 med sangen «Rise Like a Phoenix». Dette var andre gang Østerrike arrangerte konkurransen, første gang var i 1967. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 19. mai, en semifinale torsdag 21. mai og finalen lørdag 23. mai 2015. Alice Tumler, Arabella Kiesbauer og Mirjam Weichselbraun var programledere for alle tre sendingene, mens fjorårsvinner Conchita Wurst rapporterte fra artistenes green room underveis i sendingene.

Konkurransen samlet 40 land, opp fra 37 året før. Blant annet debuterte Australia etter å ha blitt spesialinvitert av EBU. Ukraina trakk seg av finansielle og politiske vansker som følge av den russisk-ukrainske krigen. Finalefeltet besto av 27 land, noe som fremdeles er rekord. Konkurransen ble vunnet av Sverige og sangen «Heroes», fremført av Måns Zelmerlöw. Dette var Sveriges sjette seier, og kom bare tre år etter Loreens seier med «Euphoria». Etter denne seieren har Sverige bare én seier mindre enn Irland. Russland ble nummer to, Italia nummer tre, mens Belgia kom på fjerdeplass, etterfulgt av nykommeren Australia på femteplass. Lenger ned på listen fikk Montenegro sitt beste resultat med en trettendeplass. Det norske bidraget, «A Monster Like Me» fremført av Mørland og Debrah Scarlett, endte på åttendeplass. Dette var Norges tredje topp ti-plassering på rad.

For første gang siden innføringen av kombinert jury- og telefonavstemning i 2009, ble ikke vinnerbidraget nummer én i telefonavstemningen. Italia vant seeravstemningen, mens Sverige vant juryavstemningen. Det russiske bidraget, «A Million Voices» av Polina Gagarina, ble det første ikke-vinnende bidraget til å få mer enn 300 poeng.

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 197 millioner seere i 40 land – en økning på to millioner fra året før.

BakgrunnRediger

Etter å ha vunnet med «Rise Like a Phoenix» og Conchita Wurst i 2014, var det Østerrike og landets allmennkringkaster ORF som var arrangører for konkurransen. Dette var andre gang Østerrike hadde arrangørjobben – første gang var hele 48 år tidligere, i 1967 i festsalen i slottet Hofburg i Wien. Også denne gangen ble hovedstaden Wien valgt som vertsby etter en lengre søknadsprosess. Konkurransen ble lagt til byens største innendørsarena, Wiener Stadthalle med plass til litt over 11 000 publikummere.

SøknadsprosessRediger

 
Wiener Stadthalle huset konkurransen.

Vertsbyen og arenaen ble valgt etter en omfattende søknadsprosess som startet like etter Østerrikes seier i 2014. ORF og EBU offentliggjorde 29. mai 2014 kravene til arenaer og potensielle arrangørbyer.[1][2] Den østerrikske kringkasteren ba interesserte om å melde seg innen 13. juni 2014.[3] Arenaen måtte være tilgjengelig 6–7 uker før konkurransen og én uke etter konkurransen.

  • Arenaen måtte ha tak, være luftkjølt, ha plass til minst 10 000 tilskuere og en minimum takhøyde på 15 meter. Taket måtte også være sterkt nok til å kunne bære omfattende lyd- og lysutstyr.
  • Artistenes oppholdssted, green room, måtte være i arenaen og ha kapasitet til 300 personer.
  • Det måtte være ekstra 6000 kvadratmeter tilgjengelig i arenaen, eller like ved. Dette skulle huse to cateringstander, ett visningsrom, sminkerom, garderober og plass til rundt 50 kommentatorer.
  • Det måtte også finnes kontorer som kunne huse pressesenteret. Dette måtte være minst 4000 kvadratmeter stort og ha kapasitet til minimum 1500 journalister. Senteret holdt åpent fra 11. til 24. mai 2015.
 
Gatelysene som preget bybildet i Wien i ukene før konkurransen.

Etter tidsfristen 13. juni 2014 kunngjorde ORF at tolv arenaer som hadde søkt om å få arrangere konkurransen i 2015. En uke senere offentliggjorde ORF at tre byer, Wien, Innsbruck og Graz, var med i innspurten for å få arrangere konkurransen.[4] Kringkasteren kunngjorde 6. august 2014 at Wien og byens største arena, Wiener Stadthalle, skulle huse de to semifinalene og finalen i mai 2015.[5]

Inkluderende trafikklysRediger

For å markere arrangementet, innførte Wien kommune midlertidige trafikklys for fotgjengere i enkelte kryss. I stedet for den tradisjonelle grønne og røde mannen, var trafikklysene utrustet med grønne par, både heterofile og homofile. Dette skulle understreke byens og arrangementets toleranse og inkludering overfor alle mennesker og alle legninger.[6] Senere ble «Ampelpärchen» (trafikklys-par) også installert i byer som Salzburg og Linz.[7][8][9][10]

FormatRediger

Konkurransen besto av tre direktesendinger: to semifinaler og en finale. Eurovision Song Contest 2015 skulle opprinnelig holdes 12.–16. mai 2015, men ble senere forskjøvet én uke, til 19.–23. mai. Semifinale 1 ble arrangert tirsdag 19. mai fra klokken 21.00–23.00 sentraleuropeisk sommertid, mens semifinale 2 ble holdt torsdag 21. mai fra klokken 21.00–23.00. Finalen ble arrangert lørdag 23. mai fra klokken 21.00 til 01.00 sentraleuropeisk sommertid. Finalen var den lengste finalen i konkurransens historie, mye på grunn av et rekordhøyt deltakerantall på 27 land og konkurransens 60-årsjubileum.[11][12]

 
Vertene for Eurovision Song Contest 2015: Arabella Kiesbauer (t.v.) Mirjam Weichselbraun og Alice Tumler.

ORF presenterte i november 2014 slagordet og den visuelle profilen til konkurransen. Slagordet var «Building Bridges» (bygger broer) og skulle spille på at konkurransen skulle bygge broer mellom Europas land, folk og kulturer. Logoen besto av bølger og sirkler som skulle ha en gjenkjennende effekt og illustrere uendelige muligheter, individualisme og mangfold.[13]

I desember 2014 ble vertene offentliggjort: Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Alle tre er kjente tv-personligheter i Østerrike og erfarne programledere. Dette var første gang tre kvinner var vertskap for konkurransen. Fjorårsvinner Conchita Wurst var programleder og reporter fra artistenes green room.[14][15][16]

SemifinaletrekningRediger

I konkurransen deltok 40 land, hvorav syv var direktekvalifisert til finalen: «de fem store» (FrankrikeItaliaSpaniaStorbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike og spesialinviterte Australia. De øvrige 33 landene måtte delta i én av de to semifinalene: 16 land i semifinale 1, og 17 land i semifinale 2.[17] Semifinalistene ble delt inn i fem grupper ut fra stemmemønsteret de siste ti årene. Blant annet var alle nordiske landene samlet i samme gruppe, og de eks-jugoslaviske landene samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene. Systemet ble innført i 2008.[17]

De fem stemmegruppene

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Fordelingen av semifinalistene ble gjort gjennom en offisiell loddtrekning 26. januar 2015 i rådhuset i Wien. Deretter ble semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Hver semifinalist ble også trukket til første eller andre halvdel av sin semifinale, og den endelige startrekkefølgen ble senere avgjort av ORFs Eurovision-produsenter og endelig godkjent av EBU. I trekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i.[18] Australia fikk stemme i begge semifinalene.[19]

De ti beste landene fra hver semifinale kvalifiserte seg til finalen lørdag 23. mai. Resultatet ble avgjort av seernes stemmer og hvert lands fagjury. Til sammen var det 27 land som deltok i finalen – det høyeste antallet land noen gang.[12]

DeltakereRediger

Semifinale 1Rediger

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 19. mai 2015. I semifinalen deltok 16 land, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Frankrike, Spania og Østerrike stemte i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[20]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Moldova Eduard Romanyuta «I Want Your Love» Jeg vil ha din kjærlighet Engelsk 11 41
02   Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 7 77
03   Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsiden Engelsk 2 149
04   Nederland Trijntje Oosterhuis «Walk Along» Gå med Engelsk 14 33
05   Finland Pertti Kurikan Nimipäivät «Aina mun pitää» Jeg må alltid Finsk 16 13
06   Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 6 81
07   Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 3 105
08   Nord-Makedonia Daniel Kajmakoski «Autumn Leaves» Høstløv Engelsk 15 28
09   Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 9 63
10   Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 8 67
11   Belarus Uzari og Maimuna «Time» Tid Engelsk 12 39
12   Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 1 182
13   Danmark Anti Social Media «The Way You Are» Den måten du er på Engelsk 13 33
14   Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 10 62
15   Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 5 89
16   Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 4 98

Semifinale 2Rediger

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 21. mai 2015. I semifinalen deltok 17 land, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Australia, Italia, Storbritannia og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[21]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 7 67
02   Irland Molly Sterling «Playing With Numbers» Leker med tall Engelsk 12 35
03   San Marino Michele Perniola og Anita Simoncini «Chain of Lights» Kjede av lys Engelsk 16 11
04   Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 9 57
05   Malta Amber «Warrior» Kriger Engelsk 11 43
06   Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 4 123
07   Portugal Leonor Andrade «Há um mar que nos separa» Det er et hav som skiller oss Portugisisk 14 19
08   Tsjekkia Marta Jandová og Václav Noid Bárta «Hope Never Dies» Håpet dør aldri Engelsk 13 33
09   Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 3 151
10   Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 2 155
11   Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 10 53
12   Island María Ólafsdóttir «Unbroken» Hel Engelsk 15 14
13   Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 217
14   Sveits Mélanie René «Time to Shine» Tid for å skinne Engelsk 17 4
15   Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 6 87
16   Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 5 92
17   Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 8 57

FinalenRediger

Finalen ble arrangert lørdag 23. mai 2015, og 27 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Østerrike, spesialinviterte Australia og totalt 20 land fra de to semifinalene. Ifølge konkurransereglene skal det ikke være noen delte plasseringer. Både Østerrike og Tyskland fikk null poeng, men Østerrike ble plassert nest sist, siden de hadde et tidligere startnummer enn Tyskland. Under er det offisielle resultatet.[22]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Slovenia Maraaya «Here for You» Her for deg Engelsk 14 39
02   Frankrike Lisa Angell «N'oubliez pas» Ikke glem Fransk 25 4
03   Israel Nadav Guedj «Golden Boy» Gullgutt Engelsk 9 97
04   Estland Elina Born og Stig Rästa «Goodbye to Yesterday» Farvel til gårsdagen Engelsk 7 106
05   Storbritannia Electro Velvet «Still in Love with You» Fremdeles forelsket i deg Engelsk 24 5
06   Armenia Genealogy «Face the Shadow» Konfronter skyggen Engelsk 16 34
07   Litauen Monika Linkytė og Vaidas Baumila «This Time» Denne gang Engelsk 18 30
08   Serbia Bojana Stamenov «Beauty Never Lies» Skjønnheten lyver aldri Engelsk 10 53
09   Norge Mørland og Debrah Scarlett «A Monster Like Me» Et monster som meg Engelsk 8 102
10   Sverige Måns Zelmerlöw «Heroes» Helter Engelsk 1 365
11   Kypros Jánnis Karajánnis «One Thing I Should Have Done» Én ting jeg skulle ha gjort Engelsk 22 11
12   Australia Guy Sebastian «Tonight Again» I kveld igjen Engelsk 5 196
13   Belgia Loïc Nottet «Rhythm Inside» Rytmen på innsiden Engelsk 4 217
14   Østerrike The Makemakes «I Am Yours» Jeg er din Engelsk 26 0
15   Hellas María Élena Kuriákou «One Last Breath» Et siste åndedrag Engelsk 19 23
16   Montenegro Knez «Adio» Adjø Montenegrinsk 13 44
17   Tyskland Ann Sophie «Black Smoke» Svart røyk Engelsk 27 0
18   Polen Monika Kuszyńska «In the Name of Love» I kjærlighetens navn Engelsk 23 10
19   Latvia Aminata «Love Injected» Kjærlighet injisert Engelsk 6 186
20   Romania Voltaj «De la capăt» Begynn på nytt Rumensk, engelsk 15 35
21   Spania Edurne «Amanecer» Daggry Spansk 21 15
22   Ungarn Boggie «Wars for Nothing» Kriger for ingenting Engelsk 20 19
23   Georgia Nina Sublatti «Warrior» Kriger Engelsk 11 51
24   Aserbajdsjan Elnur Hüseynov «Hour of the Wolf» Ulvens time Engelsk 12 49
25   Russland Polina Gagarina «A Million Voices» En million stemmer Engelsk 2 303
26   Albania Elhaida Dani «I'm Alive» Jeg er i live Engelsk 17 34
27   Italia Il Volo «Grande amore» Stor kjærlighet Italiensk 3 292

Deltakende landRediger

Innen fristen meldte 40 land seg på konkurransen, tre flere enn året i forveien. Kypros og Serbia var tilbake etter å ha stått over konkurransen året før. Også Tsjekkia kom tilbake etter fem års fravær. Den største overraskelsen kom imidlertid fra andre siden av jorden.

Australia debutererRediger

Konkurransen i Wien var den 60. utgaven av Eurovision Song Contest, og i forbindelse med jubileet spesialinviterte EBU Australia til å delta i konkurransen. Australia ligger naturlig nok utenfor Det europeiske kringkastingsområdet, og den australske kringkasteren SBS er heller ikke et aktivt medlem av EBU – begge er krav for å kunne delta i konkurransen. SBS har imidlertid sendt konkurransen i Australia siden 1983, og landet hadde årene i forveien fått en stadig tettere tilknytning til konkurransen. Dette var førte dermed til at EBU lot Australia få delta i finalen i Wien i 2015. Australia fikk også stemme i begge semifinalene og finalen. Deltakelsen var i utgangspunktet tenkt som en engangshendelse.[19] Nyheten vakte stor oppmerksomhet i Australia, og i mars 2015 valgte SSB landets første Idol-vinner Guy Sebastian til å representere landet.[23][24]

Ukraina trekker segRediger

Mens Australia debuterte, besluttet Ukraina å trekke seg fra konkurransen. I september 2014 kunngjorde den ukrainske kringkasteren NTU at Ukraina ikke kom til å delta i 2015. Bakgrunnen var krigshandlingene øst i landet, og kringkasteren ønsket å prioritere sine ressurser til å dekke konflikten i landet. Flere ukrainske artister signaliserte samtidig at «dette ikke var tidspunktet for moro og underholdning».[25] Ukraina debuterte i konkurransen i 2003, og konkurransen i 2015 er det eneste året siden at landet ikke har deltatt. Ukraina var tilbake igjen i 2016 og vant hele konkurransen med «1944» og artisten Jamala.

SendingeneRediger

De tre finalesendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Hver semifinale varte i 2 timer, mens finalen varte i 4 timer. Alle sendingene ble sendt direkte fra Wiener Stadthalle til rundt 40 land i Europa, Asia og Australia. I Norge ble sendingene vist direkte på NRK1 og NRK TV.

Første semifinaleRediger

 
Russiske Polina Gagarina var en av deltakerne i semifinale 1.

Den første semifinalen tirsdag 19. mai åpnet med bilder fra Conchita Wursts seier året før, før ORFs radiosymfoniorkester Wien spilte vinnersangen «Rise Like a Phoenix» fra scenen. Deretter kom Wurst på scenen og sang vinnersangen.[26] Artistene fra de 16 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen der de ble møtt av de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike.

Det var på forhånd usikkerhet om publikum ville bue på Russland og den russiske deltakeren, slik publikum hadde gjort mot Tolmatsjovy-søstrene året før. EBU ba publikum om ikke å bue mot landet, noe som publikum i stor grad etterfulgte.[27] EBU hadde også teknologi på plass som skulle overdøve eventuell buing fra publikum.[28] I pausen før resultatene ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Australia, Frankrike og Spania intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.

I semifinalen deltok 16 land, hvorav ti kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Belgia, Hellas, Estland, Serbia, Ungarn, Russland, Albania, Romania og Georgia.

Andre semifinaleRediger

Den andre semifinalen torsdag 21. mai ble åpnet med bilder fra den første semifinalen, før de tre programlederne Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler og Arabella Kiesbauer dukket opp på scenen.[29] Artistene fra de 17 deltakerlandene ble deretter ropt opp og gikk på scenen, før konkurransen startet. Hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. I pausen før resultatene ble det vist bilder fra tidligere finalere, blant annet minneverdige øyeblikk fra avstemningen opp gjennom årene.[29] Deretter ble artistene fra de direktekvalifiserte landene Italia, Tyskland og Østerrike intervjuet av programlederne, og det ble vist utdrag fra finalistenes sanger.

I semifinalen deltok 17 land, hvorav ti kvalifiserte seg til finalen: Litauen, Polen, Slovenia, Sverige, Norge, Montenegro, Kypros, Aserbajdsjan, Latvia og Israel.

FinalenRediger

Finalen lørdag 23. mai 2015 åpnet med bilder fra Schönbrunn-slottet der Wiener Philharmoniker spilte «Eurovisjonsfanfaren», etterfulgt av ouverturen fra Mozarts opera Figaros bryllup og «Europahymnen». Etter vignetten og bilder fra fjorårets finale, ble Østerrikes første Eurovision-vinner «Merci, Chérie» fra 1966 hyllet av ORFs radiosymfoniorkester og publikum i salen. Vinnersangen ble i sin tid sunget av Udo Jürgens som døde bare et halvt år før den internasjonale finalen i Wien i 2015. Deretter dukket fjorårsvinner Conchita Wurst opp blant publikum i Wiener Stadthalle og sang konkurransens temalåt «Building Bridges». Under sangen opptrådte også de tre programlederne, orkesteret, Wiens guttekor, det flernasjonale koret Suparar Choir og den østerrikske rapperen Left Boy.[30] Deretter ble de 27 deltakerlandene ropt opp, og artistene tok seg fra green rom til scenen. Etter dette ble det vist en kortfilm som viste fans og seere verden over som «bygde broer» på tvers av landegrenser og kulturer. Kortfilmen brukte Russlands bidrag fra 2013, «What If», som bakgrunnsmusikk. Det tok hele 20 minutter fra showet startet til Slovenia som første land sto på scenen.[31]

Deretter ble de 27 bidragene fremført, og hvert land ble introdusert med en postkortfilm der landets artist deltok i en aktivitet et sted i vertslandet Østerrike. Pausenummeret før avstemningen var en opptreden av den østerrikske perkusjonisten Martin Grubinger akkompagnert av musikere og dansere. I nummeret fremførte han sine versjoner av klassiske verker av østerrikske komponister og til moderne musikkarter som salsa og funk.[32] Deretter sang Conchita Wurst sin nyeste singel «You Are Unstoppable» før avstemningen startet.

Norges bidragRediger

 
Mørland og Debrah Scarlett representerte Norge.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2015

Norge var representert med låten «A Monster Like Me», komponert av Kjetil Mørland. Sangen ble fremført av Mørland selv, sammen med norsk-sveitsiske Debrah Scarlett. Duoen vant en knapp seier i den norske finalen i mars og ble dermed Norges representant til Eurovision Song Contest.

I Wien deltok Norge i semifinale 2, og der var «A Monster Like Me» det sjette bidraget ut på scenen. Korister for Norge var: Julie Lillehaug Kaasa, May Kristin Kaspersen, Håvard Gryting og Bjørnar Reime. Under fremføringen sto det norske koret bak scenen og sang.[33] I semifinalen endte Norge på en fjerdeplass med 123 poeng og kvalifiserte seg til finalen. I finalen var «A Monster Like Me» det niende bidraget ut på scenen. Det norske bidraget fikk 102 poeng og endte på en åttendeplass, Norges tredje topp ti-plassering på rad.

Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Per Sundnes og Mads Rogde kommenterte på P1.[34] P3morgen hadde også en alternativ finalesending på NRK3 med Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby som programledere.[35] Margrethe Røed leste de norske poengene på direkten under finalen.[36]

Den norske fagjuryen besto av artistene Alexander Stenerud og Margaret Berger, dj Marianne Jemtegård, bookingagent Anita Wisløff og Radio Norges musikksjef Sverre Vedal.[37] Både den norske juryen og norske seere hadde Sverige som favoritt.

AvstemningRediger

 
Den italienske trioen Il Volo vant telefonavstemningen, men endte på tredjeplass samlet.

Hvert land ga fra 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger, basert på 50 prosent jurystemmer og 50 prosent telefonstemmer fra seerne.[38] Hvert land hadde en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfolk, der hvert jurymedlem rangerte alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land. De fem jurymedlemmenes rangeringer ble lagt sammen, til en samlet juryrangering av de andre sangene. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land hadde to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng.[39] Dette var siste gang dette systemet ble brukt, for fra 2016 ga hvert land to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett fra fagjuryen og ett fra seerne. Showets ansvarlige produsent, Jon Ola Sand fra EBU, hadde ansvaret for avstemningen.

På forhånd var Sverige, Italia og Russland de største favorittene til å vinne finalen, med Belgia og Australia like bak.[40][41][42] Spillselskapene skulle vise seg å få helt rett i sin topp fem. Under finaleavstemningen ledet Russland lenge, før Sverige gikk forbi midtveis i avstemningen – til stor jubel fra publikum i salen. Sverige beholdt ledelsen helt til slutt og vant klart med 365 poeng. Dette var Sveriges sjette seier, og den andre på bare tre år. Sveriges poengsum var den tredje høyeste til da, og Russlands andreplass ble den første andreplassen i konkurransens historie med over 300 poeng. Hverken Tyskland eller vertslandet Østerrike fikk poeng, og dette var første gang et vertsland ikke fikk poeng.[43][44]

 
Nærmere 200 millioner så Måns Zelmerlöw og Sverige vinne finalen.

Da EBU offentliggjorde de detaljerte poengene, viste det seg at Sverige vant takket være juryene. Seerne hadde nemlig Italia som sin store favoritt, med Russland på andreplass og Sverige på tredjeplass.[45][46] Juryene hadde Sverige som klar favoritt med Latvia og Russland på de neste plassene. Italia var bare nummer seks hos juryene, dermed gikk Sverige til topps da seerstemmene og jurystemmene ble slått sammen. Dette var første gang at vinnersangen ikke var favoritten til seerne.[46]

Jurystemmene til Montenegro og Nord-Makedonia ble også forkastet av det uavhengige selskapet PwC, som overvåket og verifiserte alle jury- og telefonstemmene. Avgjørelsen ble ikke grunngitt, og kun telefonstemmene fra de to landene ble brukt i avstemningen.[47] Avgjørelsen vakte harme hos Montenegros kringkaster RTCG som truet med å trekke seg fra konkurransen. Landet valgte til slutt likevel å delta i 2016.[48]

SeertallRediger

Det samlede seertallet for de tre direktesendte showene endte på 197 millioner seere i 40 land – en økning på to millioner fra året før.[49] Finalen hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 39,6 prosent i de 40 landene, dobbelt så høyt for de aktuelle tv-kanalene sammenlignet med en ordinær lørdagskveld. Blant seere i den attraktive aldersgruppen 15–24 år, hadde finalen en markedsandel på 44,8 prosent – fire ganger høyere enn vanlig. I vertslandet Østerrike nådde seertallet 1,7 millioner, som var det høyeste seertallet det siste tiåret. De høyeste markedsandelene hadde Island med 95,5 prosent og vinnerlandet Sverige med 85,6 prosent.[49]

Også i Norge var seertallene høye. 1 681 000 seere fulgte finalen på NRK1, det høyeste tallet siden Norge arrangerte finalen i 2010.[50] I tillegg fulgte 74 000 sendingen den alternative tv-sendingen på NRK3. Finalen hadde i Norge en markedsandel på 82 prosent, og hele 91 prosent i aldersgruppen 12–19 år.[50]

PoengtavlerRediger

Semifinale 1Rediger

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntaket var Georgia, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                       
  Moldova 6 5 5 5 2 8 10 41 11
  Armenia 4 12 5 7 7 7 12 5 1 8 5 4 77 7
  Belgia 5 1   12 12 6 10 6 7 10 6 8 12 6 7 5 8 6 12 10 149 2
  Nederland   6 3 5 1 7 1 3 2 2 3 33 14
  Finland   4 4 2 1 2 13 16
  Hellas 3 8 3 6 2 1 4 6 3 3 5 12 6 4 6 4 3 2 81 6
  Estland  2 4 5 8 8 4 2 2 8 8 10 8 2 3 5 10 4 12 105 3
  Nord-Makedonia 1 2 12 10 3 28 15
  Serbia   5 7 4 2 12 4 4 4 1 12 7 1 63 9
  Ungarn   4 4 7 12 8 2 4 3 10 2 5 6 67 8
  Belarus 8 7 3 6 3 12 39 12
  Russland 7 10 8 10 10 12 8 8 10 12 12 10 7 12 7 10 12 10 7 182 1
  Danmark   2 1 3 1 1 7 7 5 4 1 1 33 13
  Albania  6 10 10 10 1 3 6 3 7 6 62 10
  Romania 12 3 7 2 6 5 3 3 5 2 1 6 8 1 1 8 8 8 89 5
  Georgia 10 12 2 1 5 8 6 3 1 6 10 7 5 4 4 7 2 5 98 4

12 poeng i semfinale 1Rediger

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
5   Russland Hellas, Belarus, Romania, Ungarn, Østerrike
4   Belgia Danmark, Finland, Frankrike, Nederland
2   Armenia Belgia, Russland
  Serbia Australia, Nord-Makedonia
1   Estland Spania
  Georgia Armenia
  Hellas Albania
  Belarus Georgia
  Nord-Makedonia Serbia
  Romania Moldova
  Ungarn Estland

Semifinale 2Rediger

Alle land brukte en kombinasjon av telefonavstemning og fagjury. Unntakene var San Marino, Montenegro og Aserbajdsjan, som kun brukte fagjury.

Deltakerland Poenggivende land[52] Sum Plass
                                         
  Litauen 7 3 4 10 1 4 10 7 4 3 7 4 3 67 7
  Irland 2 5 2 5 4 2 3 1 1 2 8 35 12
  San Marino   5 6   11 16
  Montenegro   3 5 6 7 2 10 7 1 2 10 4   57 9
  Malta   3 7 10 4 10 3 1 5 43 11
  Norge 8 4 8 6 5 8 7 1 7 10 12 10 6 6 6 8 7 2 2 123 4
  Portugal   4 3 6 4 1 1 19 14
  Tsjekkia   1 4 1 1 1 8 1 1 3 8 4   33 13
  Israel  4 8 6 3 10 8 10 2 3 8 8 10 7 10 5 10 7 8 12 12 151 3
  Latvia 12 12 10 7 7 7 8 2 6 7 8 8 8 8 7 10 10 8 10 155 2
  Aserbajdsjan 6 7 8 3 10 3 2 4 5 3 2   53 10
  Island 1 2 2 5 2 2   14 15
  Sverige 10 10 12 8 12 12 12 12 12 12 4 12 12 12 12 12 12 12 10 7 217 1
  Sveits   1 1 1 1   4 17
  Kypros 3 6 2 2 6 6 5 6 5 6 5 7 4 6 5 7 6 87 6
  Slovenia 7 1 12 3 4 4 3 6 8 12 6 4 3 5 5 6 3   92 5
  Polen 5 5 6 5 2 5 3 5 2 4 2 1 3 5 4 57 8

12 poeng i semfinale 2Rediger

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i semifinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra
14   Sverige Australia, Island, Israel, Kypros, Latvia, Malta, Norge, Polen, Portugal, San Marino, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland
2   Israel Italia, Storbritannia
  Latvia Irland, Litauen
  Slovenia Aserbajdsjan, Montenegro
1   Norge Sverige

FinalenRediger

For første gang siden innføringen av fagjuryer i 2009, ble ikke vinneren nummer én i telefonavstemningen. Italia var seernes klare favoritt, mens Sverige bare var nummer tre hos seerne. Sverige vant imidlertid klart hos juryene, mens Italia bare ble nummer seks. Dermed ble Sverige den samlede vinneren.[54] Kolonnen Poenggivende land i tabellen under, er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Juryene Seerne Kombinert 50/50
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
  Slovenia 12 48 19 27 14 39
  Frankrike 21 24 26 4 25 4
  Israel 8 80 7 104 9 97
  Estland 11 56 5 144 7 106
  Storbritannia 25 12 24 7 24 5
  Armenia 24 18 11 77 16 34
  Litauen 17 31 16 44 18 30
  Serbia 16 34 10 86 10 53
  Norge 7 163 17 43 8 102
  Sverige 1 363 3 279 1 365
  Kypros 9 63 23 8 22 11
  Australia 4 224 6 132 5 196
  Belgia 5 187 4 195 4 217
  Østerrike 15 40 27 0 26 0
  Hellas 18 29 21 24 19 23
  Montenegro 13 48 18 34 13 44
  Tyskland 22 24 25 5 27 0
  Polen 27 2 15 47 23 10
  Latvia 2 249 8 100 6 186
  Romania 23 21 12 69 15 35
  Spania 26 8 20 26 21 15
  Ungarn 19 29 22 21 20 19
  Georgia 10 62 13 51 11 51
  Aserbajdsjan 14 48 14 48 12 49
  Russland 3 247 2 286 2 303
  Albania 20 26 9 93 17 34
  Italia 6 184 1 366 3 292
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.
Stemmemetode:

██ 50/50 jury og seerstemmer

██ Kun jury

██ Kun seerstemmer

Poenggivende land[55] Sum
                                                                               
Slovenia 4 1 3 3 5 1 8   4 1 6 2   1 39
Frankrike   3 1 4
Israel 3 5 3 1 2 5 7 1 6 3 4 5 2   1 2 5 5 4   2 8 5 6 4 7 1 97
Estland 1 3 10 7 4 4 6 2 6 2 3 2 3 3 6 2 7 8 4 2 3 7 2 1 2 3 1   2 106
Storbritannia   1 1   3 5
Armenia 1 4 3 3   2 3 6 12 34
Litauen   7 1 7 4   6 2 3 30
Serbia 12 2 5   5 3   3 10 6 1 1 2 3 53
Norge 2 4 6 2 3 10 4 7 4 4 2 4 4 4 5 3 3 6 5 10 6 4 102
Sverige  5 10 12 4 8 10 7 8 6 12 8 12 12 12 8 7 10 10 12 10 8 7 5 12 10 12 10 10 12 10 8 7 12 12 10 12 8 10 7 365
Kypros   10 1 11
Australia   6 5 5 2 6 3 4 5 3 8 8 4 2 1 5 12 7 7 12   2 8 10 3 8 8 7 4 8 6 8 4 10   5 196
Belgia   7 7 7 8 1 6 4 4 7 2 12 4 2 10 8 6 6 6 5 1 3 12 3 7 12 5 4 10 5 7 4 7 7 5 7 6 217
Østerrike   0
Hellas   10 5 8 23
Montenegro 6 2 12 8 2 4 10 44
Tyskland   0
Polen   4 3 2   1 10
Latvia   4 6 3 5 5 2 5 1 4 4 7 7 2 12 5 6 7 5 4 1 7 5 7 12 2 10 2 12 4 7 3 8 2 6 4 186
Romania   12 2 5 5 1 5 1 4 35
Spania 2 1 1 1 5 1 1 3 15
Ungarn   4 1 1 1 4 8 19
Georgia   2 3 5 10 1 10 1 4 3 6 5 1 51
Aserbajdsjan 8 8 3 3   12 2 3 10 49
Russland 7 7 8 8 10 12 8 10 12 10 10 10 7 10 10 12 8 6 12 10 8 10 8 6 5 6 6 6 6 8 10 3 5 2 10 12 5 303
Albania 10 6 6 12 34
Italia 6 12 2 12 12 1 12 7 8 8 7 5 6 8 6 6 6 8 3 8 7 12 10 7 8 2 8 1 7 7 12 12 10 6 12 5 12 3 8 292

12 poeng i finalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere som ble avgitt i finalen:



Antall Deltakerland 12 poeng fra
12   Sverige Australia, Belgia, Danmark, Finland, Island, Italia, Latvia, Norge, Polen, Slovenia, Storbritannia, Sveits
9   Italia Albania, Hellas, Israel, Kypros, Malta, Portugal, Romania, Russland, Spania
5   Russland Armenia, Aserbajdsjan, Estland, Belarus, Tyskland
3   Belgia Frankrike, Nederland, Ungarn
  Latvia Irland, Litauen, San Marino
2   Australia Sverige, Østerrike
1   Albania Nord-Makedonia
  Armenia Georgia
  Aserbajdsjan Tsjekkia
  Montenegro Serbia
  Romania Moldova
  Serbia Montenegro

Kommentatorer og poengopplesereRediger

PoengopplesereRediger

Stemmerekkefølgen ble offentliggjort om morgenen på finaledagen, og for første gang ble opplesernes navn vist på skjermen. På grunn av tekniske problemer under sendingen var rekkefølgen slik:[57]

  1.   MontenegroAndrea Demirović (Montenegros deltaker i 2009)
  2.   MaltaJulie Zahra (Maltas deltaker i 2004)
  3.   FinlandKrista Siegfrids (Finlands deltaker i 2013)
  4.   HellasElena Paparizou (Hellas' deltaker i 2001 og vinner i 2005)
  5.   RomaniaSonia Argint-Ionescu
  6.   BelarusTeo (Belarus' deltaker i 2014)
  7.   AlbaniaAndri Xhahu
  8.   MoldovaOlivia Furtună
  9.   AserbajdsjanTural Asadov
  10.   LatviaMarkus Riva
  11.   SerbiaMaja Nikolić
  12.   DanmarkBasim (Danmarks deltaker i 2014)
  13.   SveitsLaetitia Guarino
  14.   Belgia – Walid
  15.   FrankrikeVirginie Guilhaume
  16.   Armenia – Lilit Muradjan
  17.   IrlandNicky Byrne
  18.   SverigeMariette Hansson
  19.   TysklandBarbara Schöneberger
  20.   AustraliaLee Lin Chin
  21.   TsjekkiaDaniela Písařovicová
  22.   SpaniaLara Siscar
  23.   ØsterrikeKati Bellowitsch
  24.   Nord-MakedoniaMarko Mark
  25.   SloveniaTinkara Kovač (Slovenias deltaker i 2014)
  26.   Ungarn – Csilla Tatár    
  27.   StorbritanniaNigella Lawson
  28.   LitauenUgnė Galadauskaitė
  29.   NederlandEdsilia Rombley  (Nederlands deltaker i 1998 og 2007, og programleder i 2021)
  30.   PolenOla Ciupa
  31.   IsraelOfer Nachshon
  32.   RusslandDmitrij Sjepelev
  33.   San MarinoValentina Monetta (San Marinos deltaker i 2012, 2013, 2014 og senere i 2017)
  34.   ItaliaFederico Russo
  35.   IslandSigríður Halldórsdóttir
  36.   KyprosLoukás Khamátsos
  37.   NorgeMargrethe Røed    
  38.   PortugalSuzy (Portugals deltaker i 2014)
  39.   EstlandTanja (Estlands deltaker i 2014)
  40.   GeorgiaNatia Bunturi

Kommentatorer og kringkastereRediger

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2015:

Land Kringkaster Kommentatorer[58]
  Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH)
  Armenia ARMTV Semifinale 1: Aram Mp3 og Erik Antaranjan, semifinale 2: Vahe Khanamirjan og Hermine Stepanjan
Finalen: Avet Barseghjan og Arevik Udumjan (alle sendinger på 1TV)
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya Kamran Guliyev (İTV)
  Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS One)
  Belarus BTRC Jawhen Perlin (Belarus 1)
  Belgia VRT og RTBF Peter Van de Veire og Eva Daeleman (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une)
  Danmark DR Ole Tøpholm (DR1)
  Estland ERR Marko Reikop (ETV)
  Finland Yle Finsk: Aino Töllinen og Cristal Snow (TV2)
Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem)
  Frankrike France Télévisions Semifinalene: Mareva Galanter og Jérémy Parayre (France Ô, semifinale 1)
Finalen: Stéphane Bern og Marianne James (France 2)
  Georgia GPB Lado Tatisjvili og Tamuna Museridse (1TV)
  Hellas NERIT Maria Kozakou og Jórgos Kapoutzidis (NERIT1 og NERIT HD)
  Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 1)
  Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið)
  Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1 og Kanal 33)
  Italia Rai Semifinalene: Marco Ardemagni og Filippo Solibello (Rai 4)
Finalen: Federico Russo og Valentina Correani (Rai 2)
  Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1 og RIK SAT)
  Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle sendinger) og Toms Grēviņš (finalen) (LTV1)
  Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT)
  Malta PBS Corazon Mizzi (TVM)
  Moldova TRM Daniela Babici (M1)
  Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tijana Mišković (TVCG1)
  Nederland AVROTROS Cornald Maas og Jan Smit (NPO 1 og BVN)
  Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1)
  Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1), Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Markus Neby (NRK3, finalen)
Per Sundnes og Mads Rogde (NRK P1)
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1)
  Portugal RTP Hélder Reis og Ramon Galarza (RTP1 og RTP Internacional)
  Romania TVR Bogdan Stănescu (TVR1)
  Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal
  San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv)
  Serbia RTS Duška Vučinić (RTS 1, semfinale 1 og finalen), Silvana Grujić (RTS 2, semifinale 2) 
  Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1)
  Spania TVE José María Íñigo og Julia Varela (Semifinalene på La 2, finalen på La 1)
  Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Mel Giedroyc (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
  Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (alle show), Peter Schneider og Gabriel Vetter (finalen)
(semifinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (semifinale 2 på RTS Deux, finalen på RTS Un)
Italiensk: Clarissa Tami og Paolo Meneguzzi (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen)
  Sverige SVT Sanna Nielsen og Edward af Sillén (SVT1), Carolina Norén og Ronnie Ritterland (SR P4)
  Tsjekkia ČT  Aleš Háma (semifinalene på ČT art, finalen på ČT1)
  Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på EinsFestival og Phoenix, finalen på Das Erste)
  Ungarn MTVA Gábor Gundel Takács (Duna)
  Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins)

Kommentatorer for ikke-deltakende landRediger

Land Kringkaster Kommentatorer
  Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1)
  Canada OUTtv Adam Rollins og Tommy D. (sendt i opptak)
  Kina Hunan TV Kubert Leung og Wu Zhoutong
  New Zealand BBC World Service Ingen kommentator (BBC UKTV)[59]
  Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (UA:Persjyj)

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Xifaras, Billy (29. mai 2014). «ORF releases new dates and venue requirements». Wiwibloggs. Besøkt 30. mai 2014. 
  2. ^ Wöber, S; Zechner, S (29. mai 2014). «Anforderungsprofil an die Austragungsstätte des Eurovision Song Contest 2015» [Requirements to the venue of the Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (tysk). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mai 2014. Besøkt 29. mai 2014.  Arkivert 31. mai 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Szerencsi, M; Weißmann, R (29. mai 2014). «Betrifft: European Song Contest 2015» [Subject: Eurovision Song Contest 2015] (PDF) (tysk). ORF. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mai 2014. Besøkt 29. mai 2014.  Arkivert 31. mai 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Eurovision 2015: Vienna, Graz or Innsbruck to host». Eurovision.tv (engelsk). 21. juni 2014. Besøkt 24. mai 2022. 
  5. ^ «Vienna to host Eurovision 2015». Eurovision.tv (engelsk). 6. august 2014. Besøkt 24. mai 2022. 
  6. ^ Dempsey, James (13. mai 2015). «Vienna gives the green light to gay couples at traffic crossings». NewsTalk. Besøkt 20. mai 2015. 
  7. ^ «Ampelpärchen gibt es jetzt auch in Salzburg». Kronen Zeitung (tysk). 18. juni 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  8. ^ «Ampelpärchen leuchten jetzt auch in Linz». ORF. ooe.ORF.at. 26. juni 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  9. ^ «Linzer FPÖ-Stadtrat ließ Ampelpärchen abmontieren». Kronen Zeitung (tysk). Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  10. ^ «FPÖ-Stadtrat ließ Ampelpärchen abmontieren». ooe.orf.at (tysk). 7. desember 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  11. ^ «Eurovision Facts». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  12. ^ a b «Vienna 2015». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  13. ^ «Eurovision 2015 theme artwork is here!». Eurovision.tv (engelsk). 25. november 2014. Besøkt 24. mai 2022. 
  14. ^ «Who gets to host Eurovision in Vienna?». Eurovision.tv (engelsk). 19. desember 2014. Besøkt 24. mai 2022. 
  15. ^ Greenwood, Carl (16. mai 2015). «Who are the Eurovision 2015 hosts? Everything you need to know». mirror. Besøkt 20. januar 2018. 
  16. ^ «Mirjam Weichselbraun, Alice Tumler and Arabella Kiesbauer will host the Eurovision 2015!». wiwibloggs (engelsk). 19. desember 2014. Besøkt 20. januar 2018. 
  17. ^ a b «Today: The Semi-Final Allocation Draw». Eurovision.tv (engelsk). 25. januar 2015. Besøkt 24. mai 2022. 
  18. ^ «Allocation Draw results: Who's in which Semi-Final?». Eurovision.tv (engelsk). 26. januar 2015. Besøkt 24. mai 2022. 
  19. ^ a b «Australia to compete in the 2015 Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). 10. februar 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. desember 2016. 
  20. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 1». EBU. Besøkt 1. oktober 2017. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – semifinale 2». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  22. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – finale». eurovision.tv. 2015. Besøkt 1. oktober 2017. 
  23. ^ Peter Vincent (11. februar 2015). «Australia (and Austria) to compete in Eurovision 2015». The Sydney Morning Herald. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. desember 2016. 
  24. ^ «Guy Sebastian to compete for Australia at the Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). 5. mars 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. desember 2016. 
  25. ^ «Ukraine withdraws from Eurovision 2015, citing financial and political strain». wiwibloggs (engelsk). 19. september 2014. Besøkt 1. oktober 2017. 
  26. ^ Eurovision Song Contest (19. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Semi-Final 1». ORF/EBU via YouTube. Besøkt 20. januar 2018. 
  27. ^ Aune, Oddvin (19. mai 2015). «Mener publikum må få lov til å bue mot Russland». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  28. ^ Aubusson, Kate (24. mai 2015). «Eurovision 2015: Anti-booing technology deployed to protect Russian contestant». The Sydney Morning Herald (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  29. ^ a b Eurovision Song Contest (21. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Semi-Final 2». ORF/EBU via YouTube. Besøkt 20. januar 2018. 
  30. ^ «First Dress Rehearsal of Grand Final». eurovision.tv. 22. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  31. ^ Eurovision Song Contest (23. mai 2015). «2015 Eurovision Song Contest: Grand Final». ORF/EBU via NRK TV. Besøkt 20. januar 2018. 
  32. ^ «Star percussionist revealed as Eurovision interval act». eurovision.tv. 18. mars 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  33. ^ Riise, Hege Bakken (21. mai 2015). «Norges korister «kastet av» Eurovision-scenen». nrk.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. mars 2018. 
  34. ^ «NRK Radio - Hør Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (norsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  35. ^ «NRK TV - Se P3morgens store Eurovisions-fest». NRK TV (norsk). 23. mai 2015. Besøkt 6. januar 2018. 
  36. ^ NRK. «Margrethe Røed for Norge». NRK. Besøkt 20. januar 2018. 
  37. ^ Trulsen, Ola Nymo (24. mai 2015). «To lands juryer disket fra Eurovision». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  38. ^ «About Voting». European Broadcasting Union. eurovision.tv. mai 2015. Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 10. april 2017. 
  39. ^ «Rules of Eurovision song contest 2015» (PDF). European Broadcasting Union. eurovision.tv. 20. mai 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 30. april 2015. Besøkt 10. april 2017. 
  40. ^ «Eurovision 2015 Odds: Sweden favourite to win, Russia and Italy challenge». wiwibloggs (engelsk). 23. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  41. ^ «Odds Eurovision Song Contest 2015». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 20. januar 2018. 
  42. ^ Corner, Natalie (23. mai 2015). «Who will win Eurovision 2015? Sweden big favourites but UK just 40/1 to win». mirror. Besøkt 20. januar 2018. 
  43. ^ «There was a double 'nul points' at Eurovision 2015». Metro (engelsk). 24. mai 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  44. ^ Granger, Anthony (24. mai 2015). «ESC'15: Austria First Host With Nul Points - Eurovoix». Eurovoix (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  45. ^ «Eurovision 2015: Italy Won the Televoting!». The Eurovision Times (engelsk). 24. mai 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  46. ^ a b «Eurovision 2015 Split Results: Who did the jury hurt?». wiwibloggs (engelsk). 24. mai 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 24. mai 2022. 
  47. ^ Roxburgh, Gordon (24. mai 2015). «Full voting results revealed by the EBU». eurovision.tv. Besøkt 20. januar 2018. 
  48. ^ «Montenegro confirms application for Eurovision 2016». wiwibloggs (engelsk). 2. oktober 2015. Besøkt 20. januar 2018. 
  49. ^ a b «Nearly 200 million people watch Eurovision 2015». eurovision.tv. 3. juni 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  50. ^ a b Trulsen, Ola Nymo (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. januar 2018. 
  51. ^ a b eurovision.tv (20. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 First Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 24. september 2015. 
  52. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 – Semi-final 2 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  53. ^ a b eurovision.tv (22. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result - Eurovision Song Contest 2015 Second Semi Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 5. juli 2015. 
  54. ^ «Full Split Results». European Broadcasting Union. 24. mai 2015. Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 24. mai 2015. 
  55. ^ eurovision.tv (24. mai 2015). «Eurovision Song Contest 2015 - Semi-final 1 Scoreboard». European Broadcasting Union. Besøkt 24. mai 2015. 
  56. ^ a b eurovision.tv (24. mai 2015). «Scoreboards in 2015: Detailed voting result – Eurovision Song Contest 2015 Grand Final». European Broadcasting Union. Arkivert fra originalen 27. mai 2015. 
  57. ^ Gordon Roxburgh (23. mai 2015). «"Good evening Vienna" - Voting order revealed - Eurovision Song Contest». Eurovision.tv (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 26. mai 2022. 
  58. ^ «Eurovision Song Contest 2015 – full cast». imdb.com. Besøkt 5. januar 2018. 
  59. ^ «Eurovision 2014». BBC UKTV. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 4. januar 2018. 

Eksterne lenkerRediger