Åpne hovedmenyen

Den europeiske kringkastingsunion

allianse av offentlige allmennkringkastere
(Omdirigert fra EBU)
Den europeiske kringkastingsunion
Den europeiske kringkastingsunion
TypeSammenslutning av kringkastingsselskaper
Grunnlagt12. februar 1950; 69 år siden (1950-02-12)
LandEuropa
HovedkvarterGenève i Sveits
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Ansatte350
DirektørJean-Paul Philippot
Medlemskap73 organisasjoner
Nettstedhttp://www.ebu.ch/

Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 117 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 71 medlemmer i 56 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 40 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]

Innhold

BakgrunnRediger

 
Unionens medlemmer. Aktive medlemmer i mørkeblått, assosierte i lyseblått.

EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.

På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]

Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.

Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.

MedlemmerRediger

For å bli medlem av EBU må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]

Aktive medlemmer per 2019Rediger

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
  Albania Radio Televizioni Shqiptar RTSH 1999
  Algerie Etablissement Public de Télévision Algérienne
Etablissement Public de Radiodiffusion Sonore
Télédiffusion d'Algérie 
ENTV
ENRS
TDA
1970
  Andorra Ràdio i Televisió d'Andorra RTVA 2002
  Armenia Armenias offentlige tv-selskap
Armenias offentlige radio
ARMTV
ARMR
2005
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya İTV 2007
  Belgia Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie
Radio-télévision belge de la Communauté française
VRT
RTBF
1950
  Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon BHRT 1993
  Bulgaria Bulgarias nasjonale radio
Bulgarias nasjonale televisjon
BNR
BNT
1993
  Danmark Danmarks Radio
TV2 Danmark
DR
TV2
1950
1989
  Egypt Den egyptiske radio- og fjernsynsunionen ERTU 1985
  Estland Eesti Rahvusringhääling ERR 1993
  Finland Yleisradio Oy Ab
MTV Media
Yle
MTV3
1950
1993
  Frankrike Groupement des Radiodiffuseurs Français de l'UER: GRF 1950
Europe 1 E1 1978
  Georgia Georgias offentlige kringkasting GPB 2005
  Hellas Elliniki Radiofonia Tileorasi ERT 1950–2013, 2015
  Hviterussland Hviterusslands nasjonale fjernsyns- og radioselskap BTRC 1993
  Irland Raidió Teilifís Éireann
TG4
RTÉ
TG4
1950
2007
  Island Ríkisútvarpið RÚV 1956
  Israel Israels offentlige kringkastingsselskap Kan 2018
  Italia Radiotelevisione Italiana RAI 1950
  Jordan Jordans radio- og fjernsynsselskap JRTV 1970
  Kroatia Kroatisk radio og televisjon HRT 1993
  Kypros Cyprus Broadcasting Corporation RIK 1969
  Latvia Latvijas Televīzija
Latvijas Radio
LTV
LR
1993
  Libanon Télé Liban TL 1950
  Libya Libyas nasjonale tv-kanal LNC 2011
  Litauen Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija LRT 1993
  Luxembourg RTL Group
Etablissement de Radiodiffusion Socioculturelle du Grand-Duché de Luxembourg
RTL
ERSL
1950
1996
  Malta Public Broadcasting Services PBS 1970
  Marokko Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision SNRT 1950
  Moldova Teleradio-Moldova TRM 1993
  Monaco Radio Monte-Carlo (RMC)
Télé Monte-Carlo (TMC)
Monaco Media Diffusion (MMD)
GRMC 1950
  Montenegro Radio i Televizija Crne Gore RTCG 2006
  Nederland Nederlandse Publieke Omroep NPO 1950
  Nord-Makedonia Nord-Makedonias radio og televisjon MRT 1993
  Norge Norsk rikskringkasting
TV 2 Norge
NRK
TV2
1950
1993
  Polen Telewizja Polska
Polskie Radio
TVP
PR
1993
  Portugal Rádio e Televisão de Portugal RTP 1950
  Romania Societatea Româna de Radiodifuziune
Societatea Româna de Televiziune
ROR
TVR
1993
  Russland Pervyj kanal C1R 1996
Russlands statlige kringkastingsselskap VGTRK 1993
Radio Dom Ostankino RDO 1996
  San Marino San Marino RTV SMRTV 1995
  Serbia Radio-televizija Srbije RTS 2006
  Slovakia Rozhlas a televizia Slovenska RTVS 2011
  Slovenia Radiotelevizija Slovenija RTVSLO 1993
  Spania Corporación de Radio y Televisión Española RTVE 1955
Sociedad Española de Radiodifusión SER 1982
Radio Popular SA COPE COPE 1998
  Storbritannia British Broadcasting Corporation BBC 1950
United Kingdom Independent Broadcasting UKIB 1960
  Sveits SRG SSR SRG SSR 1950
  Sverige Sveriges Television
Sveriges Radio
Sveriges Utbildningsradio
SVT
SR
UR
1950
TV4 Sverige TV4 1990
  Tsjekkia Český rozhlas
Česká televize
ČRo
ČT
1994
  Tunisia Radio tunisienne
Télévision tunisienne
RTTT 1950, 2007
  Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu TRT 1950, 1972
  Tyskland Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland ARD 1952
Zweites Deutsches Fernsehen ZDF 1963
  Ukraina Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap UA:PBC 1993
  Ungarn Media Support and Asset Management Fund
Duna Media
MTVA
Duna
2014
  Vatikanstaten Vatikanradioen RV 1950
  Østerrike Österreichischer Rundfunk ORF 1953

PartnerstatusRediger

 
Land med partnermedlemskap i EBU.

Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.

Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per 2019 har EBU 34 partnermedlemmer fra 21 land.[4]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
  Australia Australian Broadcasting Corporation ABC 1950
FreeTV Australia Free 1962
Special Broadcasting Service SBS 1979
  Bangladesh Bangladesh Television NBAB 1974
  Brasil Rádio Cultura RC 2012
  Canada Canadian Broadcasting Corporation/Societé Radio Canada CBC 1950
  Chile Canal 13 UCTV 1971
  Kina China Central Television CCTV 2010
Kinas nasjonale radio CNR 2018
Shanghai Media Group SMG 2016
  Cuba Det kubanske instituttet for radio og fjernsyn ICRT 1992
  Georgia Teleimedi TEME 2004
Rustavi 2 RB 2003
  Hongkong Radio Television Hong Kong RTHK 1983
  India All India Radio AIR 1979
  Iran Den islamske republikk Irans kringkastingsselskap IRIB 1969
  Japan Nippon Hoso Kyokai NHK 1951
Tokyo Broadcasting System TBS 2000
Tokyo FM TFM 1986
  Kasakhstan Khabar Agency KA 2016
  Sør-Korea Korean Broadcasting System KBS 1974
  Malaysia Radio Televisyen Malaysia RTM 1970
  Mauritius Mauritius Broadcasting Corporation MBC 1980
  New Zealand Radio New Zealand RNZ 1950
Television New Zealand TVNZ 1950
  Oman Omans offentlige kringkastingsmyndighet  PART 1976
  Sør-Afrika South African Broadcasting Corporation SABC 1951
  Syria Syrias fellesorganisasjon for radio og fjernsyn ORTAS 1978
  USA Capital Cities/American Broadcasting Companies Inc. ABC 1959
American Public Media APM 2004
CBS Corporation CBS 1956
National Public Radio NPR 1971
National Broadcasting Company NBC 1953
WFMT Radio Network WFMT 1980

Godkjente deltakereRediger

Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.

Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per 2019 har EBU syv godkjente deltakere.[5]

Medlem Forkortelse
Arte ARTE
Catalunya Música CAT
Euronews EURONEWS
JP MRD (Makedonsk kringkasting) JP MRD
Cellnex Telecom CELLNEX
Russisk nettverk for tv- og radiokringkasting RTRN
TV5Monde TV5

Tidligere aktive medlemmerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017. 
  3. ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017. 
  4. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  5. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 

Eksterne lenkerRediger