Suspilne

ukrainsk allmennkringkaster
(Omdirigert fra «UA:PBC»)

Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap (ukrainsk: Національна суспільна телерадіокомпанія України – norsk transkripsjon: Natsionalna suspilna teleradiokompanija Ukrajiny, ukrainsk kortform: Суспільне мовлення, norsk: Suspilne movlennja – allmennkringkasting), markedsført som Suspilne movlennja (allmennkringkasting, direkte oversatt: offentlig tale), Suspilne (offentlig) og UA:PBC, er Ukrainas offentlige allmennkringkaster.[1] Kringkasteren drifter to nasjonale tv-kanaler og fire nasjonale radiokanaler i Ukraina.[1] Organisasjonens flaggskipskanal er Persjyj (ukrainsk: Перший, norsk: første).

Suspilne
TypeOffentlig allmennkringkaster
Org.formBørsnotert selskap
Grunnlagt8. april 2015; 8 år siden (2015-04-08)
Forgjenger(e)Ukrainas nasjonale kringkastingsselskap (NTU)
Eier(e)State Committee in Television and Radio-broadcasting
HovedkontorKyiv
Kyiv fjernsynssenter
LandUkraina
Medierradio, fjernsyn, nye medier
Grunnlegger(e)Ukrainas regjering
Nettstedhttps://corp.suspilne.media
Kart
Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap
50°28′24″N 30°27′34″Ø

Suspilne ble etablert 8. april 2015 og gjennomgikk deretter en videre omorganisering frem til Suspilne formelt ble registrert 19. januar 2017. Samme dag tok Suspilne over for forgjengeren NTU (Natsionalna telekompanija Ukraïny), som ble stiftet i 1995.[2] Kringkasteren ble først markedsført under navnet UA:PBC, men ble senere omdøpt og markedsført under sitt nåværende navn fra 23. mai 2022.[3]

Historikk rediger

Radiosendinger rediger

Radio Ukraina var Ukrainas statlige radiokanal og opererte uavhengig av UT frem til Sovjetunionens oppløsning i begynnelsen av 1990-årene. Radiokanalen startet sine sendinger i Kharkiv i 1924, og sendingene ble utvidet til hele landet i 1928. Radiosendingene hadde base i Kharkiv fram til 1934, da radiokanalen flyttet sitt hovedkvarter til landets nye hovedstad, Kyiv.[4][5]

Fjernsynssendinger rediger

De første offisielle tv-prøvesendingene i Ukraina kom fra et lite studio i Kyiv 1. februar 1939. Programmet varte i 40 minutter og viste et portrett av Sergo Ordzjonikidze. Prøvesendingene ble avbrutt på grunn av andre verdenskrig, men ble gjenopptatt noen år etter krigen. 6. november 1951 gikk kanalen under navnet Kyiv telesenter og sendte den patriotiske filmen Den fine glød. Den 1. mai 1952 sendte kanalen en konsert, filmet i Kyiv telesenters eneste studio, Studio B. Frem til 1953 sendte tv-kanalen enten en dokumentar eller film to ganger daglig, men i 1953 startet tv-kanalen opp med ordinære sendinger. I 1965 ble den nasjonale tv-kanalen Ukrainske Telebatsjennja (UT) etablert.[6]

I 1995 ble UT og Radio Ukraine slått sammen til et felles, statlig kringkastingsselskap kalt NTU (ukrainsk: Національна Телекомпанія України – Natsionalna telekompanija Ukraïny ).[7] Etter Den ukrainske revolusjonen i 2014 ble den gamle statskringkasteren omorgansiert fra en tung og omfattende «sovjet-institusjon» til en moderne mediebedrift.[2] Det nye selskapet, Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap ble etablert 8. april 2015. Siden ble det omorganisert videre og formelt registrert 19. januar 2017 under forkortelsen UA:PBC.[8] Samme dag tok den nye kringkasteren over for NTU.[2] Den nye kringkasteren fikk sitt første store oppdrag da den arrangerte Eurovision Song Contest i Kyiv i mai samme år.

I 2019 ble UA:PBC omdøpt til Suspilne (ukrainsk for offentlig), og det nye merkevarenavnet tok gradvis over som det offentlige navnet all offentlig kommunikasjon.[9] Hele selskapet går fra 2022 under navnet Суспільне мовлення (norsk: Suspilne movlennja – allmennkringkastning).[3]

Fjernsyn rediger

Suspilne drifter to riksdekkende tv-kanaler og 24 regionale tv-kanaler:

Riksdekkende rediger

  • Persjyj – Ukrainas første og eldste tv-kanal. I dag en allmennkanal som henvender seg til et bredt publikum med nyheter, underholdning, kultur, debatt og idrett.
  • Suspilne Kultura – kanal med fokus på kultur, musikk, underholdning, dokumentarer, forskning, barneprogrammer og analyser.

Regionale kanaler rediger

Radio rediger

Suspilne kringkaster på tre riksdekkende og én internasjonal radiokanal: Ukrainsk radio (førstekanalen, UR-1), Radio «Promin», Radio «Kultur» og Radio Ukraine International. De regionale radiokanalene har egne sendeflater på UR-1.

Det ukrainske radiodirektoratet er en underdivisjon av Suspilne og omfatter de fire radiokanalen, Det ukrainske radiohuset og opptakshuset til Ukrainsk radio samt fem radioensembler.

Ukrainsk radio kringkaster på FM og AM, satellitt- og kabelnettverk over hele Ukraina. Den har også mobilappen suspilne.radio for Android og iOS.[34]

Radiokanaler rediger

  • Ukrainsk radio (Українське радіо) – også kalt UR-1 (УР-1), er hovedkanalen til Ukrainsk offentlig radio. Dette er landets eldste og største kanal, og sender nyheter, diskusjon og musikk. Den har også landets største FM-nettverk med 192 kontorer i 24 regioner.
  • Radio Promin (Радіо Промінь) — Промінь er ukrainsk for «stråle», også kalt UR-2 (УР-2). Dette er andrekanalen til Suspilnes radio, og kanalen har en ungdoms- og musikkprofil.
  • Radio Kultura (Радіо Культура) – også kalt UR-3 (УР-3) er tredjekanalen til Suspilne. Kanalen har fokus på kultur- og utdanningsprogrammer.
  • Radio Ukraine International (Всесвітня служба радіомовлення України) – Suspilnes internasjonale radiokanal med sendinger på russisk, rumensk, engelsk, ukrainsk og tysk.

Studiohus rediger

  • Det ukrainske radiohuset – et studiokompleks og radiohus i Kyiv. Dette er kringkastingssenteret og hovedkvarteret til alle de fire radiokanalene.
  • Innspillingshuset til Ukrainsk radio – er et konsert- og studiokompleks i Kyiv. Bygningen har et stort konsertstudio for innspilling av store orkester- og koroppføringer. Studioet er blant Europas største av sitt slag.[35] Dette er også øvings- og konserthuset for Ukrainsk radios musikkensembler.

Radioensembler rediger

Radioensembler er instrumentelle musikkgrupper, kor eller orkestre – for eksempel et kringkastingsorkester – som er ansatt og eid av en allmennkringkaster. Hovedoppgaven deres er å spille inn musikk, konserter og programmer til bruk i kringkasterens radio- og tv-produksjoner. De har også en viktig rolle for å promotere lokal og nasjonal kultur.[36] Følgende ensembler tilhører Suspilne:

  • Ukrainsk radios symfoniorkester (Симфонічний оркестр Українського радіо)
  • Ukrainsk radios kor (Хорова капела Українського радіо)
  • Ukrainsk radios orkester for folke- og populærmusikk (Оркестр народної та популярної музики Українського радіо)
  • Ukrainsk radios store barnekor (Великий дитячий хор Українського радіо)
  • Ukrainsk radios bandurist-trio (Тріо бандуристок Українського радіо)

Referanser rediger

  1. ^ a b Anna Sventakh (8. april 2015). «The Public Broadcasting Company has been launched in Ukraine». The Day. Arkivert fra originalen 6. mars 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  2. ^ a b c Остапа, Світлана (2. november 2021). «UA: PBC is not only UA: PERSHYI. We explain it in terms of facts and figures». stv.detector.media (ukrainsk). Besøkt 19. februar 2022. 
  3. ^ a b suspilne. «Суспільне Мовлення оновлює дизайн-систему брендів». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 5. juni 2022. 
  4. ^ "Media" entry in Historical Dictionary of Ukraine. Scarecrow Press. 2013. s. 365. ISBN 9780810878471. 
  5. ^ Liber, George (1992). Soviet Nationality Policy, Urban Growth, and Identity Change in the Ukrainian SSR, 1923-1934. Cambridge University Press. 
  6. ^ Terentieva), Mariia Molodyk (formerly. «Where Broadcast and Digital Cultures Collide: A Case Study of Public Service Media in Ukraine». Besøkt 18. desember 2022. 
  7. ^ EBU WELCOMES NEW PUBLIC BROADCASTER IN UKRAINE, EBU (20. januar 2017) The state registered a "public broadcaster", Ukrayinska Pravda (19. januar 2017)
  8. ^ «Meet Suspilne: a rebranded, modern broadcaster in Ukraine». BBC (engelsk). 29. september 2021. Besøkt 19. februar 2022. 
  9. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Public broadcaster 2.0 – Ukraine's Suspilne gets a facelift | DW | 13.07.2021». DW.COM (engelsk). Besøkt 19. februar 2022. 
  10. ^ «Суспільне|Крим». crimea.suspilne.media (ua). Besøkt 7. mai 2022. 
  11. ^ «UA:Cherkasy Official Website» (ukrainsk). 
  12. ^ «UA:Chernihiv Official Website» (ukrainsk). 
  13. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | БУКОВИНА». cv.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  14. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | ДОНБАС». dn.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  15. ^ «UA:Dnipro Official Website» (ukrainsk). 
  16. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | КАРПАТИ». if.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  17. ^ «UA:Kharkiv Official Website» (ukrainsk). 
  18. ^ «Skifiya Official Website» (ukrainsk). 
  19. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | ПОДІЛЛЯ». km.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  20. ^ «Official Website» (ukrainsk). 
  21. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | КРОПИВНИЦЬКИЙ». kr.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  22. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | ЛЬВІВ». lv.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  23. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | МИКОЛАЇВ». mk.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  24. ^ «UA:Odessa Official Website» (ukrainsk). 
  25. ^ «UA:Poltava Official Website» (ukrainsk). 
  26. ^ «UA:Rivne Official Website» (ukrainsk). 
  27. ^ «UA:Sumy Official Website» (ukrainsk). 
  28. ^ «UA:Ternopil Official Website» (ukrainsk). 
  29. ^ «UA:Vinntysa Official Website» (ukrainsk). 
  30. ^ «UA:Volyn Official Website» (ukrainsk). 
  31. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | ЗАКАРПАТТЯ». uz.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  32. ^ «Головна - СУСПІЛЬНЕ | ЗАПОРІЖЖЯ». zp.suspilne.media. Besøkt 7. mai 2022. 
  33. ^ «UA:Zhytomyr Official Website» (ukrainsk). 
  34. ^ «Mobile application of Ukrainian public radio launched». Council of Europe Office in Ukraine (engelsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  35. ^ «Будинок звукозапису Українського радіо | Українське радіо». ukr.radio. Besøkt 30. november 2019. 
  36. ^ Union (EBU), European Broadcasting (27. mars 2018). «Importance of radio ensembles highlighted at seminar in Athens». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. november 2019. 

Eksterne lenker rediger