Eurovision Song Contest 2022

66. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2022
Eurovision 2022 - Semi-final 1 - Stage.jpg
Datoer: Semifinale 1: 10. mai 2022
Semifinale 2: 12. mai 2022
Finale: 14. mai 2022
Sted: Italia Pala Olimpico, Torino, Italia
Programledere: Alessandro Cattelan
Laura Pausini
Mika
Regi: Cristian Biondani
Duccio Forzano
Produsenter: Claudio Fasulo
Simona Martorelli
Konkurransesjef: Martin Österdahl
Slagord: The Sound of Beauty («Lyden av skjønnhet»)
Kringkaster: Radiotelevisione italiana (Rai)
Deltakere: 40
Vinner: Ukraina Ukraina
«Stefania»
Kalush Orchestra
Deltakelse
Tilbake: Armenia Armenia
Montenegro Montenegro
Diskvalifisert: Russland Russland
Eurovision Song Contest
◄ 2021    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2023 ►

Eurovision Song Contest 2022 var den 66. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Arrangementet fant sted i Torino i Italia etter at det italienske bandet Måneskin vant konkurransen i 2021 med låten «Zitti e buoni». Italia hadde vært vertskap for Eurovision Song Contest to ganger tidligere; i 1965 i Napoli og i 1991 i Roma.

Eurovision Song Contest 2022 besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 10. mai, en semifinale torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai 2022. De tre sendingene ble overført direkte fra konsertarenaen Pala Olimpico i Torino. Programledere var Alessandro Cattelan, Laura Pausini og Mika. Til sammen 40 land deltok i konkurransen. Armenia og Montenegro returnerte etter sist å ha deltatt i Tel Aviv i 2019. Russland skulle opprinnelig også ha deltatt, men ble utestengt som følge av landets invasjon av Ukraina.

Konkurransen ble vunnet av Ukrainas Kalush Orchestra med låten «Stefania», takket være et rekordhøyt antall stemmer fra publikum. Storbritannia, Spania, Sverige og Serbia utgjorde resten av topp fem, og Storbritannia og Spania fikk sine beste plasseringer siden henholdsvis 1998 og 1995. Italia ble nummer seks, noe som var det beste resultatet for en vertsnasjon siden 2016. Norge deltok med Subwoolfer og låten «Give That Wolf a Banana». Det norske bidraget deltok i semifinale 1 og kvalifiserte seg til finalen, der det endte på tiendeplass.

Sendingene ble fulgt av 161 millioner tv-seere, ned fra 183 millioner året før. Justert for Russlands fravær og manglende seertall fra Ukraina, var dette likevel en økning på 7 millioner seere. I tillegg hadde finalen 11 millioner unike seere via YouTube og TikTok. Konkurransen satte også rekord i engasjement på sosiale medier, med 22 millioner reaksjoner fra 1. til 15. mai.

BakgrunnRediger

 
Pala Olimpico, vertsarena for 2022-konkurransen.

Italia vant Eurovision Song Contest 2021 i Rotterdam i Nederland med «Zitti e buoni» og gruppen Måneskin. Dette var tredje gang Italia vant konkurransen, etter at Gigliola Cinquetti vant i 1964 med «Non ho l'età» og Toto Cutugno i 1990 med «Insieme: 1992». Som vinner av 2021-konkurransen vant Italia også retten til å arrangere konkurransen i 2022. Dette var tredje gang landet sto vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha avholdt konkurransene i Napoli i 1965 og Roma i 1991.

Italias allmennkringkaster Rai produserte konkurransen i samarbeid med Den europeiske kringkastingsunion. Etter en lengre anbudsprosess besluttet Rai i oktober 2021 å legge konkurransen til byen Torino og Pala Olimpico – en 13 300-seters innendørs flerbruksarena i Santa Rita-distriktet. Arenaen hadde huset flere store konserter, utstillinger, konferanser og idrettsarrangementer tidligere. Blant annet ble ishockeykampene under Vinter-OL i 2006 arrangert her samt åpningsseremonien til Vinteruniversiaden 2007 og den kommende Vinteruniversiaden i 2025.

Vertsby-prosessenRediger

Allerede 23. mai 2021, dagen etter Måneskins seier, kom flere italienske byer på banen med ønske om å være vertsby for Eurovision Song Contest 2022. Blant byene var Bologna, Milano, Pesaro, Napoli og Torino.[1][2][3] Samme dag foreslo ordføreren i Reggio Emilia, Luca Vecchi, at konkurransen kunne arrangeres i den nye RCF Arena. Dette er Europas største utendørsarena med kapasitet til 100 000 tilskuere.[4] Også Romas ordfører, Virginia Raggi, viste interesse for å arrangere konkurransen, og fikk følge av byer som Rimini, Sanremo, Verona og Firenze.[5][6][7] Marco Di Maio, medlem av Italias deputertkammer, uttalte at dersom Rimini ble valgt, kunne konkurransen produseres i samarbeid med San Marino RTV.[8] San Marino deltar også i Eurovision Song Contest, og landet ligger like i nærheten av Rimini.

I juli 2021 startet vertskringkasteren Rai og EBU den offisielle vertsby-prosessen og offentliggjorde 7. juli en rekke kriterier og krav til både vertsbyen og arenaen.[9][10] Blant annet måtte arenaen være tilgjengelig minst seks uker før konkurransen, og én uke etter. Vertsarenaen måtte også være innendørs med klimaanlegg og ha kapasitet til rundt 8000–10 000 tilskuere. Den trengte også å ha fasiliteter til å huse presse, delegasjoner, garderober, sminkerom, teknisk utstyr og ligende. Vertsbyen måtte ha mer enn 2000 hotellrom nær arenaen, og det måtte være en internasjonal flyplass innen 90 minutter fra byen.[11] 13. juli 2021 kunngjorde Rai at 17 byer hadde levert tilbud til vertbykonkurransen. Kandidatene hadde frist til 4. august 2021 med å levere detaljerte planer, noe elleve av byene gjorde.

Rai vurderte de elleve kandidatbyene og kunngjorde 24. august at Bologna, Milano, Pesaro, Rimini og Torino hadde gått videre til den siste og avgjørende runden.[12][13][14][15][16] Rai skulle ha offentliggjort vertsbyen i løpet september, men først 8. oktober bekreftet kringkasteren og EBU at Torino og Pala Olimpico var valgt til vertsby og arena.[17]

By Arena Merknader Kilde
Torino Pala Olimpico Valgt til vertsby og vertsarena. Kunngjort 8. oktober 2021. [17]
Kortlistet til siste runde, men ble ikke valgt:
Bologna Unipol Arena [18][19][20][21]
Fiera di Bologna
Milano Mediolanum Forum Vertsarena for MTV Europe Music Awards i 1998 og 2015 samt flere store idrettsbegivenheter. Vertsarena for EM i basketball for menn 2022 og Vinter-OL 2026. [22][23]
Palazzo delle Scintille Måtte pusses opp for å kunne arrangere konkurransen.
Pesaro Vitrifrigo Arena [24][25]
Rimini Rimini Fiera Vert for årlige Rimini Meeting. [26][27][28]
Med til andre runde, men gikk ikke videre til siste runde:
Acireale PalaTupparello [18][29]
Alessandria Cittadella di Alessandria Måtte ha bygget tak over anlegget for å innfri kravene fra EBU. [18]
Genova Palasport di Genova Vert for EM i friidrett innendørs 1992. Under oppussing. [18]
Palazzolo Acreide Midlertidig arena Måtte ha skjedd i samarbeid med andre kommuner i Siracusa-provinsen. [30][31]
Roma PalaLottomatica Vertsarena for baskeballturneringen under Sommer-OL 1960 og finaletrekningen for Fotball-VM 1990. [32][33][34]
Sanremo Mercato dei Fiori [18][35][36]
Byer som meldte interesse ved første runde, men som ikke leverte formelt tilbud innen fristen:
Bertinoro PalaGalassi [37]
Firenze Nelson Mandela Forum Vertsarena for VM i volleyball for menn 2018 [38][39][40]
Jesolo Palazzo del Turismo Vertsarena for Miss Italia-finalen. Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [41][42]
Piave Vecchia-fyret Krevde bygging av tak over anlegget.
Matera Cava del Sole Krevde bygging av tak over anlegget. [43]
Trieste PalaTrieste Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [44]
Stadio Nereo Rocco Var vertsarena for U21-EM i fotball for menn 2019, trengte tak for å kunne arrangere konkurransen.
Viterbo Fiera di Viterbo Innfridde ikke størrelseskravet til EBU. [45][46]

FormatRediger

ProduksjonRediger

Eurovision Song Contest 2022 ble produsert av den italienske allmennkringkasteren Radiotelevisione italiana (Rai), i samarbeid med EBU. Claudio Fasulo og Simona Martorelli var hovedprodusenter, mens Cristian Biondani og Duccio Forzano hadde regien for de tre direktesendingene.[47][48] Konkurransen fant sted i Torino i Italia – direkte fra Pala Olimpico,[49] Arenaen hadde full publikumskapasitet under konkurransen, etter at den forutgående utgaven i Rotterdam kun hadde 3500 publikummere som følge av koronapandemien.[50] Under sendingen ble det brukt 24 kameraer, 78 mikrofoner og over 2800 lyspunkter.[51] I tillegg hadde scenen 727 kvadratmeter med LED-skjermer, mens arenaen tok i bruk 440 høyttalere under sendingen.[51]

Slagord, logo og visuelt designRediger

Alessandro Cattelan (fra venstre), Laura Pausini og Mika var programledere for sendingene.

Konkurransens slagord, The Sound of Beautylyden av skjønnhet»), ble offentliggjort 21. januar 2022. Det visuelle designet ble lansert under en pressekonferanse tre dager senere. Det visuelle designet var basert på den symmetriske strukturen og mønstrene til cymatikk for å formidle de visuelle egenskapene til lyd, som også reflekterer italiensk hagedesign, mens typografien var inspirert av italiensk plakatkunst fra tidlig på 1900-tallet; fargene ble hentet fra det italienske flagget.[52]

Den 22. november 2021 kunngjorde den Roma-baserte designeren Francesca Montinaro og hennes studio at Rai hadde valgt dem til å designe scenen for konkurransen. Studioet hadde gjort lignende oppdrag tidligere, blant annet Sanremo-festivalen i 2013 og 2019.[53] Dette var første gang siden 2016 at scenedesignet i Eurovision ble utført av noen andre enn den tyske designeren Florian Wieder.[54][55] Selve scenografien ble avslørt 18. februar 2022. Kalt The Sun Within, var scenografien basert på bevegelsene og lyset til en kinetisk sol, med muligheten til å vise frem teatralske bevegelser. Designet hadde også en fungerende vannkaskade og et green room som var modellert etter en italiensk hage.[56]

ProgramledereRediger

Plasseringen til vertsarenaen og andre steder i forbindelse med konkurransen.

I et intervju med det italienske nyhetsbyrået ANSA i desember 2021 bekreftet Stefano Coletta, kanalsjef i Rai 1, at programlederne for Eurovision 2022 skulle kunngjøres under Sanremo-festivalen 2022.[57] Under festivalens andre show 2. februar 2022 bekreftet Rai at de internasjonalt kjente artistene Laura Pausini og Mika, samt tv-personligheten Alessandro Cattelan skulle lede Eurovision Song Contest 2022.[58]

Andre begivenheterRediger

I tillegg til de to semifinalene og finalen var det flere andre tilstelninger i Torino under Eurovision-uken. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, er konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen i 2022 lå i Parco del Valentino og var åpen fra 7. til 14. mai. Der ble det arrangert en rekke konserter og konkurranser i dagene før finalen.[59][60] Den offisielle EuroClub fant sted på ti ulike lokasjoner i Torino, med hovedklubben på konsertlokalet Hiroshima Mon Amour. Der var det etterfester og opptredener fra deltakerne og tidligere deltakere.[61] I motsetning til tidligere var EuroClub dette året åpent for flere enn bare akkrediterte fans, delegasjoner og presse.[62][63]

Den offisielle åpningsseremonien og Turquoise Carpet («den turkise løperen») ble holdt på Venariapalasset nær Torino søndag 8. mai. Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp en turkis løper, der de ble intervjuet av programledere og pressen, før de gikk videre til åpningsfesten.[64][65]

DeltakereRediger

Følgende land deltok i konkurransen:[66]

Semifinale 1Rediger

Sendingen ble arrangert tirsdag 10. mai klokken 21.00–23.14 CEST, og 17 land deltok. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike og Italia fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Russland skulle opprinnelig ha deltatt i denne semifinalen, men ble utestengt fra konkurransen 25. februar 2022 på grunn av landets invasjon av Ukraina.[67] Under er deltakerne i semifinale 1 i rekkefølgen de opptrådte.[68][69] Land markert i rosa, kvalifiserte seg til finalen.

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01   Albania Ronela Hajati «Sekret» Albansk, engelsk[a] 12 58
02   Latvia Citi Zēni «Eat Your Salad» Engelsk 14 55
03   Litauen Monika Liu «Sentimentai» Litauisk 7 159
04   Sveits Marius Bear «Boys Do Cry» Engelsk 9 118
05   Slovenia LPS «Disko» Slovensk 17 15
06   Ukraina Kalush Orchestra «Stefania» (Стефанія) Ukrainsk 1 337
07   Bulgaria Intelligent Music Project «Intention» Engelsk 16 29
08   Nederland S10 «De diepte» Nederlandsk 2 221
09   Moldova Zdob și Zdub og Frații Advahov «Trenulețul» Rumensk[b] 8 154
10   Portugal Maro «Saudade, saudade» Engelsk, portugisisk 4 208
11   Kroatia Mia Dimšić «Guilty Pleasure» Engelsk, kroatisk[70] 11 75
12   Danmark Reddi «The Show» Engelsk 13 55
13   Østerrike LUM!X med Pia Maria «Halo» Engelsk 15 42
14   Island Systur «Með hækkandi sól» Islandsk 10 103
15   Hellas Amanda Tenfjord «Die Together» Engelsk 3 211
16   Norge Subwoolfer «Give That Wolf a Banana» Engelsk 6 177
17   Armenia Rosa Linn «Snap» Engelsk 5 187

Semifinale 2Rediger

Sendingen ble arrangert torsdag 12. mai klokken 21.00–23.15 CEST, og 18 land deltok. De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Tyskland fremførte sine bidrag og stemte i denne semifinalen. Under er deltakerne i semifinale 2 i rekkefølgen de opptrådte.[68][71] Land markert i rosa, kvalifiserte seg til finalen.

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01   Finland The Rasmus «Jezebel» Engelsk 7 162
02   Israel Michael Ben David «I.M» Engelsk 13 61
03   Serbia Konstrakta «In corpore sano» Serbisk, latin 3 237
04   Aserbajdsjan Nadir Rüstəmli «Fade to Black» Engelsk 10 96
05   Georgia Circus Mircus «Lock Me In» Engelsk 18 22
06   Malta Emma Muscat «I Am What I Am» Engelsk 16 47
07   San Marino Achille Lauro «Stripper» Italiensk, engelsk 14 50
08   Australia Sheldon Riley «Not the Same» Engelsk 2 243
09   Kypros Andromache «Ela» (Έλα) Engelsk, gresk 12 63
10   Irland Brooke «That’s Rich» Engelsk 15 47
11   Nord-Makedonia Andrea «Circles» Engelsk 11 76
12   Estland Stefan «Hope» Engelsk 5 209
13   Romania WRS «Llámame» Engelsk[c] 9 118
14   Polen Ochman «River» Engelsk 6 198
15   Montenegro Vladana «Breathe» Engelsk, italiensk 17 33
16   Belgia Jérémie Makiese «Miss You» Engelsk 8 151
17   Sverige Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» Engelsk 1 396
18   Tsjekkia We Are Domi «Lights Off» Engelsk 4 227

FinalisterRediger

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai klokken 21.00 CEST, og 25 land deltok: de fem store landene (inkludert vertslandet Italia), de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2.[72] Vertslandet Italia trakk startnummer 9 under delegasjonsmøtet 15. mars 2022,[73] mens den endelige rekkefølgen ble avgjort av produsentene og EBU etter alle semifinalistene var klare 12. mai.[74] Under er det endelige resultatet:[72]

Startnr. Land Artist Sang Språk Plass Poeng
01   Tsjekkia We Are Domi «Lights Off» Engelsk 22 38
02   Romania WRS «Llámame» Engelsk[d] 18 65
03   Portugal Maro «Saudade, saudade» Engelsk, portugisisk 9 207
04   Finland The Rasmus «Jezebel» Engelsk 21 38
05   Sveits Marius Bear «Boys Do Cry» Engelsk 17 78
06   Frankrike Alvan & Ahez «Fulenn» Bretonsk 24 17
07   Norge Subwoolfer «Give That Wolf a Banana» Engelsk 10 182
08   Armenia Rosa Linn «Snap» Engelsk 20 61
09   Italia Mahmood og Blanco «Brividi» Italiensk 6 268
10   Spania Chanel «SloMo» Spansk, engelsk 3 459
11   Nederland S10 «De diepte» Nederlandsk 11 171
12   Ukraina Kalush Orchestra «Stefania» (Стефанія) Ukrainsk 1 631
13   Tyskland Malik Harris «Rockstars» Engelsk 25 6
14   Litauen Monika Liu «Sentimentai» Litauisk 14 128
15   Aserbajdsjan Nadir Rüstəmli «Fade to Black» Engelsk 16 106
16   Belgia Jérémie Makiese «Miss You» Engelsk 19 64
17   Hellas Amanda Tenfjord «Die Together» Engelsk 8 215
18   Island Systur «Með hækkandi sól» Islandsk 23 20
19   Moldova Zdob și Zdub og Frații Advahov «Trenulețul» Rumensk[e] 7 253
20   Sverige Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» Engelsk 4 438
21   Australia Sheldon Riley «Not the Same» Engelsk 15 125
22   Storbritannia Sam Ryder «Space Man» Engelsk 2 466
23   Polen Ochman «River» Engelsk 12 151
24   Serbia Konstrakta «In corpore sano» Serbisk, latin 5 312
25   Estland Stefan «Hope» Engelsk 13 141

Artister som hadde deltatt tidligereRediger

Artist Land Deltok i Merknader
Stojan Jankulov (del av Intelligent Music Project)   Bulgaria 2007 5. plass i finalen (med Elitsa Todorova)
2013 12. plass i semifinalen (med Elitsa Todorova)
Mahmood   Italia 2019 2. plass i finalen
Zdob și Zdub   Moldova 2005 6. plass i finalen
2011 12. plass i finalen
Ihor Didentsjuk (del av Kalush Orchestra)   Ukraina 2021 5. plass i finalen (som del av Go_A)

PoengtavlerRediger

Semifinale 1Rediger

██ Topp ti

██ Sisteplass

Semifinale 1 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
  Albania 14 12 9 46 12 58
  Latvia 11 39 15 16 14 55
  Litauen 9 56 5 103 7 159
  Sveits 5 107 16 11 9 118
  Slovenia 16 7 17 8 17 15
  Ukraina 3 135 1 202 1 337
  Bulgaria 15 11 14 18 16 29
  Nederland 2 142 7 79 2 221
  Moldova 13 19 2 135 8 154
  Portugal 4 121 6 87 4 208
  Kroatia 10 42 12 33 11 75
  Litauen 12 35 13 20 13 55
  Østerrike 17 6 11 36 15 42
  Island 8 64 10 39 10 103
  Hellas 1 151 8 60 3 211
  Norge 7 73 4 104 6 177
  Armenia 6 82 3 105 5 187
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

Semfinale 2Rediger

██ Topp ti

██ Sisteplass

Semifinale 2 Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
  Finland 9 63 6 99 7 162
  Israel 11 34 13 27 13 61
  Serbia 8 63 2 174 3 237
  Aserbajdsjan 6 96 18 0 10 96
  Georgia 15 13 17 9 18 22
  Malta 12 27 16 20 16 47
  San Marino 13 21 12 29 14 50
  Australia 2 169 8 74 2 243
  Kypros 18 9 9 54 12 63
  Irland 16 12 11 35 15 47
  Nord-Makedonia 10 56 15 20 11 76
  Estland 3 113 7 96 5 209
  Romania 14 18 5 100 9 118
  Polen 7 84 4 114 6 198
  Montenegro 17 11 14 22 17 33
  Belgia 4 105 10 46 8 151
  Sverige 1 222 1 174 1 396
  Tsjekkia 5 102 3 125 4 227
Rekkefølgen på landene er den samme som i semifinalen.

FinalenRediger

Under er en oversikt over avgitt poeng i finalen.

██ Førsteplass

██ Andreplass

██ Tredjeplass

██ Sisteplass

Juryene Seerne Totalt
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
  Tsjekkia 19 33 22 5 22 38
  Romania 21 12 13 53 18 65
  Portugal 5 171 15 36 9 207
  Finland 22 12 16 26 21 38
  Sveits 12 78 25 0 17 78
  Frankrike 24 9 19 8 24 17
  Norge 17 36 7 146 10 182
  Armenia 16 40 17 21 20 61
  Italia 7 158 8 110 6 268
  Spania 3 231 3 228 3 459
  Nederland 8 129 14 42 11 171
  Ukraina 4 192 1 439 1 631
  Tyskland 25 0 20 6 25 6
  Litauen 18 35 11 93 14 128
  Aserbajdsjan 10 103 23 3 16 106
  Belgia 13 59 21 5 19 64
  Hellas 6 158 12 57 8 215
  Island 23 10 18 10 23 20
  Moldova 20 14 2 239 7 253
  Sverige 2 258 6 180 4 438
  Australia 9 123 24 2 15 125
  Storbritannia 1 283 5 183 2 466
  Polen 14 46 9 105 12 151
  Serbia 11 87 4 225 5 312
  Estland 15 43 10 98 13 141
Rekkefølgen i tabellen er identisk med startrekkefølgen i finalen.

SendingeneRediger

Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 10. mai, semifinale 2 torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid og arrangeres i Pala Olimpico. Hver semifinale varte i rundt 2 timer og 15 minutter, mens finalen varte i 4 timer og 11 minutter.[78][79]

Første semifinaleRediger

 
Latvias Citi Zēni var blant deltakerne i semifinale 1, men nådde ikke finalen.

Showet ble arrangert tirsdag 10. mai klokken 21.00–23.14 sentraleuropeisk sommertid, og 17 land deltok.[78] Showet åpnet med dansenummeret «Sound of Beauty», før programlederne åpnet konkurransen. Etter at alle semifinalistene hadde opptrådt, fremførte Dardust, Benny Benassi og Sophie and the Giants en medley av låtene «Horizon in Your Eyes», «Satisfaction» og «Golden Nights» sammen med dirigent Sylvia Catasta.[80][81] Etter at telefonavstemningen ble avsluttet, fremførte sangeren Diodato Sanremo-vinneren «Fai rumore».[82] Diodato skulle ha representert Italia i Eurovision Song Contest 2020 med denne låten, men konkurransen ble avlyst på grunn av koronapandemien.[82]

De forhåndskvalifiserte landene Frankrike og Italia presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt. Resultatet ble avgjort av 50 prosent fagjuryer og 50 prosent telefonavstemning. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Armenia, Hellas, Island, Litauen, Moldova, Nederland, Norge, Portugal, Sveits og Ukraina.[83][84]

Andre semifinaleRediger

Showet ble arrangert torsdag 12. mai klokken 21.00–23.15 sentraleuropeisk sommertid, og 18 land deltok.[78] Sendingen ble åpnet av «The Italian Way», et humoristisk innslag der programleder Alessandro Cattelan trakk frem det typisk italienske tankesettet samt den velkjente italienske gestikuleringen.[85] Deretter opptrådte de 18 semifinalistene, før seerne fikk begynne å stemme. I pausen fremførte programlederne Laura Pausini og Mika en medley av låtene «Fragile» og «People Have the Power».[86] Etter at telefonavstemningen var avsluttet, fremførte operapopgruppen Il Volo en ny versjon av låten «Grande amore», som de kom på tredjeplass med i 2015. Bare to av trioen, Ignazio Boschetto og Piero Barone, sto på scenen; Gianluca Ginoble hadde testet positivt for covid-19 og opptrådte derfor fra et eksternt studio.[87][88]

 
Sveriges Cornelia Jakobs var en av favorittene fra semifinale 2.

De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Tyskland presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt. Resultatet ble avgjort av 50 prosent fagjuryer og 50 prosent telefonavstemning. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Aserbajdsjan, Australia, Belgia, Estland, Finland, Polen, Romania, Serbia, Sverige og Tsjekkia.[89]

FinalenRediger

Finalen ble arrangert lørdag 14. mai klokken 21.00–01.11 CEST, og 25 land deltok: vertslandet Italia, de øvrige fire av de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Finalen ble åpnet med den tradisjonelle presentasjonen av årets finalister, akkompagnert av Rockin' 1000 – et ensemble av flere tusen rockemusikere fra hele Italia – som fremførte «Give Peace a Chance». Programleder Laura Pausini sang deretter en medley med flere av sine sanger: «Benvenuto», «Io canto», «La solitudine» og «Le cose che vivi», og avsluttet med hennes nyeste singel, «Scatola».

Under pausen før avstemningen fremførte Måneskin sin nye låt «Supermodel» og «If I Can Dream». 1964-vinneren Gigliola Cinquetti sang vinnersangen sin «Non ho l'età», og programleder Mika fremførte en medley av flere av sangene hans: «Love Today», «Grace Kelly», hans nye låt «Yo Yo» og «Happy Ending».[90][91][92][93]

Da telefonavstemningen var avsluttet, startet offentliggjøringen av jurystemmene, land for land.

AvstemningRediger

Resultatene i konkurransen ble avgjort gjennom en kombinasjon av telefonavstemning og fagjuryer, der hver del telte 50 prosent. I både semifinalene og finalene ga deltakerlandene to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett basert på seernes telefonstemmer og ett sett fra en nasjonal fagjury, bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[94] De fulle resultatene fra semifinalene ble offentliggjort etter finalen.

I finalen ble jurystemmene til de 40 deltakerlandene presentert på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Storbritannia vant juryavstemningen med 283 poeng, etterfulgt av Sverige med 258, Spania med 231, Ukraina med 192 og Portugal med 171 poeng.[95]

Da jurystemmene var inne, ble deretter seerpoengene fra alle 40 land slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne.[96] Seerpoengene startet med landet som hadde fått færrest poeng fra juryene, Tyskland, og ble avsluttet med landet hadde fått flest jurypoeng, Storbritannia.[97] Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[98]

Ukraina vant telefonavstemningen med 439 poeng, noe som var ny rekord. Moldova ble nummer to med 239 poeng, mens Spania ble nummer tre med 228 poeng.[95] Sammenlagt vant Ukraina konkurransen med 631 poeng. Dette var landets tredje seier, etter å ha vunnet tidligere med Ruslana i 2004 og Jamala i 2016. Storbritannia fikk sin 16. andreplass med 466 poeng, landets beste plassering på 24 år. Spania ble nummer tre med 459, landets beste plassering på 27 år, da Anabel Conde tapte for norske Secret Garden i 1995. Sverige ble nummer fire, mens Serbia endte på femteplass.[99]

Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU var oppsynsmann for avstemningen.

PostkortRediger

De såkalte postkortene er korte introduksjonsfilmer som vises i forkant av hvert lands opptreden. De første postkortene dukket opp i konkurransen i 1970 har vært en fast del av showet siden slutten av 1970-årene. Postkortene til 2022-konkurransen ble spilt inn på ulike steder i Italia i perioden februar–april, regissert av Matteo Lanzi. Postkortene spilte på konkurransens slagord «Sound of Beauty».[100][101] Hvert postkort ble ledsaget av dronen «Leo», og filmene var spilt inn slik at seerne så fra «Leo»s perspektiv.[102][103] Postkortene til deltakerlandene var spilt inn på følgende steder:[104]

Norges bidragRediger

 
Subwoolfer på scenen under generalprøven til første semifinale. Foto: Michael Doherty

Norge var representert med låten «Give That Wolf a Banana» og den anonyme popduoen Subwoolfer. Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 10. mai 2022 og hadde startnummer 16. Sangen kom på sjetteplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen lørdag. Der opptrådte Subwoolfer som nummer 7 av 25.[105] Til slutt endte duoen på tiendeplass med 182 poeng, der 146 av dem kom fra tv-seerne.[106] På scenen hadde Subwoolfer med seg tre maskerte dansere og en DJ utkledd som romfarer.

Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1. Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand kommenterte finalen på P1. Før finalen sendte P1 også oppvarmingsprogrammet ESC helaften med Hyttebakk og Strand som programledere.[107] Norges 2021-deltaker TIX leste opp den norske juryens toppoeng.[108]

Den norske fagjuryenRediger

Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer. Den norske juryen besto av: Joakim With Steen (Jowst), Mari Bølla, Mats Borch Bugge, Royane Harkati og Trine Rein.[109] I finalen ga juryen 12 poeng til Hellas, mens norske seere hadde vinneren Ukraina på topp, etterfulgt av Litauen, Sverige og Hellas.[106]

SeertallRediger

Via lineær-tv fulgte 161 millioner seere de tre sendingene, ifølge tall fra EBU.[110] Tallene baserer seg på 34 tv-markeder i Europa og Australia. Året før fulgte 183 millioner seere sendingene, men disse tallene omfattet også Ukraina og Russland. I 2022 deltok ikke Russland, mens det ikke ble utført tv-meter-målinger i Ukraina. Justert for disse to landene, økte seertallet dette med 7 millioner seere.[110]

Markedsandelen for finalen var 43,3 prosent, opp 3 prosentpoeng fra året før. Kanalene som viste finalen, hadde over dobbelt så høy markedsandel som for en ordinær lørdagskveld. Blant aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen 56,2 prosent – fire ganger mer enn en vanlig lørdagskveld.[110] Vertsnasjonen Italia hadde 6,6 millioner seere under finalen – såvidt under rekordåret 1991, da landet arrangerte konkurransen sist gang.[111] Spania og Storbritannia hadde sine høyeste seertall på mange år, med henholdsvis 6,8 millioner og 8,9 millioner seere.[110]

De nordiske landene målte de høyeste markedsandelene, med Island i tet med 96,4 prosent. I Norge fulgte 1,23 millioner finalen, noe som tilsvarte en rekordhøy markedsandel på 89,1 prosent.[112] Markedsandelene i Sverige og Finland var henholdsvis 81,4 og 72,1 prosent.[110] Også Danmark, som ikke var i finalen, hadde en markedsandel på over 50 prosent.[110]

I tillegg til lineær-tv opplevde konkurransen rekordhøyt engasjement i sosiale medier. Sendingene ble strømmet direkte på TikTok og YouTube. 3,3 millioner unike seere fulgte finalen via TikTok, mens 7,6 millioner unike brukere så finalen på YouTube, hvorav 2,2 millioner befant seg i Ukraina. Mer enn 8 millioner meldinger om konkurransen ble publisert på Twitter under finaleuken.[110]

Deltakende landRediger

 
Palazzo Madama, stedet for semifinaletrekningen i januar 2022.

Til sammen deltok 40 land i konkurransen: de samme landene som året før, i tillegg til Montenegro og Armenia. Russland skulle ha deltatt som det 41. landet, men ble utestengt fra konkurransen 25. februar 2022 på grunn av landets invasjon av Ukraina.[67] Fem land var direktekvalifisert til finalen 14. mai: De fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Spania, Storbritannia, Tyskland og vertslandet Italia. De øvrige 35 landene ble fordelt på hver av de to semifinalene.[113]

SemifinaletrekningenRediger

Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en offisiell trekning i Palazzo Madama i Torino 25. januar 2022.[113]

Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Blant annet var de nordiske landene samlet i samme gruppe, mens de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[113] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de fem finalistlandene skal sende og stemme i. Seremonien ble ledet av programlederne Carolina di Domenico og Mario Acampa.[114] Under seremonien var det også bynøkkel-overlevering fra fjorårets vertsby, Rotterdam, til Torinos ordfører Stefano Lo Russo.[113]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6

Andre landRediger

For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[115] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia.[116] Andre land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2022:

Fullverdige medlemmerRediger

  •   Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[117] I november 2019 uttalte regjeringspartiet Demòcrates per Andorra at de ønsker at landet skal returnere til konkurransen, men at økonomi og kostnader må vurderes nøye.[118] I et podkastintervju med nettstedet Wiwibloggs 1. august 2020 fortalte landets 2009-deltaker og leder for Demòcrates per Andorra, Susanne Georgi, at hun hadde hatt et møte med statsminister Xavier Espot Zamora. Der hadde de muntlig blitt enige om at Andorra skal vende tilbake til Eurovision Song Contest i 2022, siden de ikke ønsket å returnere i 2021 på grunn av koronaviruspandemien.[119] Men 19. juni 2021 kunngjorde RTVA at landet likevel ikke kom til å delta i 2022.[120]
  •   Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. Dersom BHRT ikke får på plass en langsiktig finansieringsordning, kan ikke kringkasteren delta i 2022 og får heller ikke kjøpe senderettighetene til konkurransen.[121][122] 12. oktober 2021 bekreftet BHRT at landet ikke skulle delta i 2022.[123]
  •   Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[124] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har flere ganger avvist en retur, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[125] I august 2021 bekreftet RTL at landet ikke kom til å delta i 2022.[126]
  •   Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[127][128] Kanalen kunngjorde i august 2021 at den ikke kom til å delta i 2022.[129]
  •   Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS har sendt finalen på radio siden 2018, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[130][131] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[132] I juni 2021 bekreftet kringkasteren at den ikke ville delta i 2022.[133]
  •   Tyrkia har ikke deltatt siden 2012 i protest mot det nåværende avstemningssystemet og ordningen med de fem store.[134] Så lenge avstemningssystemet forblir uendret, har den tyrkiske kringkasteren Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) sagt at den ikke ønsker å returnere til konkurransen.[135][136] I juni 2021 bekreftet imidlertid kringkasterens direktør Ibrahim Eren og EBU at de var i samtaler om en mulig retur til konkurransen 2022.[137] Landet var imidlertid ikke blant deltakerne da EBU kunngjorde deltakerlisten i oktober 2021.[66]
  •   Ungarn deltok sist i 2019. Landet valgte å stå over konkurransene i 2020 og 2021 for i stedet å satse på nasjonale talenter i sangkonkurransen A dal.[138] I reglene for A dal 2022 var ikke Eurovision Song Contest nevnt[139], og landet var ikke på deltakerlisten som ble offentliggjort i oktober 2021.[66] Kritikere og Eurovision-kjennere mener landets fravær skyldes at den ungarske kringkasteren MTVA anser konkurransen for å være «for homo».[140] Dette kom i en periode med økende LHBT-skepsis og homofobisk retorikk fra flere ungarske politiske ledere og ledelsen hos MTVA.[141]

Ikke-medlemmerRediger

  •   Belarus og kringkasteren BTRC debuterte i konkurransen i 2004. I 2021 diskvalifiserte EBU landet fra konkurransen, siden det belarusiske bidraget brøt regelverket om ikke-politisk budskap.[142] I mai samme år besluttet EBU å si opp BTRKs medlemskap i unionen, og kringkasteren fikk to uker på seg til å svare.[143] BTRC ble utestengt fra EBU 1. juli 2021, og kringkasteren mistet samtidig rettighetene til å sende og delta i Eurovision Song Contest.[144][145] Belarus kan derfor ikke delta i konkurransen før BTRC blir gjennopptatt som EBU-medlem, eller dersom en annen belarusisk kringkaster blir medlem av unionen.
  •   Liechtenstein: Landets kringkaster 1 FL TV er ikke medlem av EBU, men kringkasteren har flere ganger uttalt at de har som mål å debutere i Eurovision Song Contest.[146] I august 2021 kunngjorde kanalen at Liechtenstein ikke kom til å debutere i 2022.[147]
  •   Russland: Opprinnelig skulle Russland ha deltatt i 2022, og landet var trukket til å konkurrere i semifinale 1. Den 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina, og ble møtt av massiv fordømmelse verden over. Invasjonen førte til en rekke sanksjoner mot Russland, blant annet utestengelse fra Eurovision Song Contest 2022 dagen etter angrepet.[148] Som svar på utestengelsen, valgte de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal å forlate EBU 26. februar.[149] EBU skal også vurdere om Russland skal suspenderes fra unionen.[150]

HendelserRediger

Konsekvenser av Russlands invasjon av UkrainaRediger

Oppladningen til konkurransen ble preget av krigen i Ukraina. Den 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina, og krigen fikk også flere konsekvenser for Eurovision Song Contest 2022.

Ukraina bytter deltakerRediger

Artisten Alina Pasj vant den ukrainske nasjonale finalen Vidbir 12. februar med låten «Shadows of Forgotten Ancestors», og skulle ha representert Ukraina i konkurransen. Få dager etter den ukrainske finalen oppsto det imidlertid strid rundt et besøk hun hadde hatt på russisk-annekterte Krim i 2015. I Ukraina er det strenge regler for innreise til Krim, blant annet må ukrainere søke om innreise, og innreisen må skje via Ukraina.[151]

 
Alina Pasj skulle opprinnelig ha representert Ukraina, men valgte å trekke seg etter strid rundt en reise hun hadde til Krim.

Pasj leverte dokumentasjon på at hun hadde reist inn via Ukraina, men kringkasteren Suspilne mente dokumentasjonen var fabrikert.[152][153] Til slutt valgte Pasj å trekke seg fra oppdraget med å representere Ukraina i Eurovision Song Contest, og kommenterte at hun «ikke ville ha denne virtuelle krigen og hatet. Den viktigste krigen nå er den ytre, den som kom til landet mitt i 2014» – med henvisning til den da pågående krigen i Øst-Ukraina.[154][155] I stedet fikk andreplassen Kalush Orchestra og låten «Stefania» representere Ukraina i Eurovision Song Contest 2022.[156]

Hendelsen skjedde midt under den spente krisen mellom Russland og Ukraina, bare dager før Russland gikk til militært angrep på Ukraina.[157][158]

Russland utestenges fra konkurransenRediger

Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, ble Russland møtt av massiv fordømmelse fra land og organisasjoner over hele verden.[159][160] Den ukrainske kringkasteren Suspilne ba samme dag EBU om å suspendere de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal. Suspilne hevdet VGTRK og Pervyj kanal hadde fungert som talerør for russiske myndigheter siden Russlands intervensjon i Ukraina i 2014.[161] En eventuell suspensjon ville utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022, siden et land må være medlem av EBU for å kunne delta. Tilsvarende hendelser skjedde i 1993 og 2021, da EBU utestengte Jugoslavia etter krigføring på Balkan og belarusiske BTRC fra unionen.[162]

I en e-post til svenske SVT samme dag skrev EBU at Russland fortsatt var velkommen til å delta i konkurransen, siden Eurovision Song Contest er en ikke-politisk konkurranse.[163][164][165] Uttalelsen møtte sterk kritikk fra kringkastere over hele Europa, og flere krevde at EBU måtte utestenge Russland fra unionen.[166] Den finske kringkasteren Yle truet med å trekke Finland fra konkurransen dersom Russland fikk delta, og en tilsvarende uttalelse kom fra estiske ERR.[167] Norske NRK mente også at Russland måtte utestenges: «Vi ser ikke for oss at Russland kan delta i årets Eurovision Song Contest», sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til NRK.[168][169]

Den 25. februar hadde kringkastere i ti land bedt EBU om å suspendere Russland fra konkurransen: Danmarks DR, Estlands ERR, Finlands Yle, Islands RÚV, Litauens LRT, Nederlands AVROTROS, Norges NRK, Polens TVP, Sveriges SVT og Ukrainas Suspilne.[170] Samme dag ble Russland utestengt fra Europarådet, men dette fikk ingen direkte konsekvenser for landets EBU-medlemskap.[171] Kort etter meddelte imidlertid EBU at Russland var utestengt fra Eurovision Song Contest.[148]

Ukraina beslutter å deltaRediger

 
Frontfigur Oleh Piesuk ba Europa om hjelp til Ukraina fra scenen i finalen. Her fra åpningsseremonien 8. mai.

For å forsikre seg om at konkurransen kan gå som planlagt, må hvert deltakerland på forhånd spille inn et opptak der landets artist fremfører bidraget live.[172] Dette opptaket brukes i tilfelle dersom en artist av ulike grunner skulle bli forhindret fra å reise til konkurransen.[172] På grunn av den pågående krigen fikk Ukraina fritak fra kravet om et reserveopptak,[173] men landet spilte likevel inn et slik opptak i Lviv.[174] I begynnelsen av april bekreftet den ukrainske kringkasteren Suspilne at Ukraina kom til å delta, og at den ukrainske regjeringen hadde gitt deltakerne Kalush Orchestra tillatelse til å forlate landet.[175] I utgangspunktet må alle stridsdyktige, voksne ukrainske menn forbli i Ukraina.[176][177] Bandet dro på promoteringsturné over hele Europa og opptrådte i konkurransen i mai.[175] Etter krigsutbruddet gikk det ukrainske bidraget til topps på bettinglistene og ble storfavoritt til å vinne konkurransen.[178][179]

Politisk budskap fra scenenRediger

Etter at Kalush Orchestra hadde opptrådt i finalen, ropte vokalist Oleh Psiuk: «Vær så snill og hjelp Ukraina, Mariupol! Hjelp Azovstal akkurat nå!».[180] Konkurransen har strenge regler mot politiske ytringer og budskap, og flere kommentatorer mente utbruddet kunne være i strid med konkurransereglene.[181][182] I verste fall kunne Ukraina bli disket for opptrinnet.[183] EBU besluttet imidlertid å akseptere ytringen, og uttalte til avisen VG: «Vi forstår de dype følelsene rundt Ukraina for øyeblikket, og anser kommentarene fra Kalush Orchestra og andre artister som uttrykker støtte til det ukrainske folk, som humanitære, snarere enn politiske i natur».[184] Ukraina gikk til slutt hen og vant konkurransen takket være rekordmange poeng fra seerne.[183]

Feil med scenedelerRediger

Da prøvene startet i Torino 30. april 2022, meldte de italienske avisene La Repubblica og La Stampa om tekniske problemer med den «kinetiske solen» på scenen. Bue-elementene på scenen kunne ikke beveges like mye som planlagt, og problemene kunne ikke løses før direktesendingene.[185][186][187] Flere land, blant andre Litauen og Danmark, ble tvunget til å gjøre om på sceneopptredene sine, etter å ha blitt informert om scenefeilen noen dager i forveien.[188][189][190] Dagen etter meldte La Stampa at prodsentene hadde kommet frem til en løsning som innebar at scenebuene ville stå stille under artistenes opptredener, men bevege seg under åpnings- og pausenumrene.[190][191]

Nord-Makedonias flagghendelseRediger

 
Nord-Makedonias artist Andrea Koevska havnet i hardt vær etter å ha kastet landets flagg på bakken under åpningsseremonien.

På den turkise løperen under åpningsseremonien 8. mai 2022 slengte Nord-Makedonias artist Andrea det nordmakedonske flagget på bakken da hun skulle posere for pressen. Hendelsen vekket harme hjemme i Nord-Makedonia, og Andrea ble anklaget for å ha skjendet flagget.[192] Landets allmennkringkaster MRT publiserte senere en pressemelding der den fordømte handlingen hennes og mente hun hadde «vanæret et nasjonalsymbol, noe som er straffbart etter makedonsk lov». I samme pressemelding oppga kringkasteren at den vurderte å trekke Andrea fra konkurransen, og at det ville få konsekvenser for den ansvarlige i delegasjonen.[193][194] Andrea la samme kveld ut en beklagelse på video og forklarte at hun hadde kastet flagget fordi fotografene ba om et bilde uten flagget.[195][196] MRT kunngjorde 11. mai at de ville iverksette «disiplinære tiltak» overfor delegasjonen ved hjemkomsten fra Torino, og at landet vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023 på grunn av den negative publisiteten hendelsen hadde skapt.[197]

Forsøk på cyberangrepRediger

Den pro-russiske hackergruppen Killnet utførte 11. mai 2022 et angrep mot nettstedene til en rekke italienske institusjoner, blant andre det italienske forsvarsdepartementet, Italias senat, det italienske folkehelseinstituttet og Automobile Club d'Italia.[198][199] Den offisielle nettsiden til Eurovision Song Contest samt den tekniske plattformen til stemmesystemet var også blant målene til gruppen.[200] Ytterligere cyberangrep fant sted under begge semifinalene og finalen.[201] Angrepene fra Killnet og partnergruppen Legion ble imidlertid avverget, og hackerne lyktes ikke med å ta ned nettsiden eller å forstyrre avstemningen.[202][203][204]

Annullering av jurystemmerRediger

Under juryprøven foran den andre semifinalen onsdag 11. mai 2022, besluttet EBU å annullere stemmene til seks nasjonale juryer: Aserbajdsjan, Georgia, Montenegro, Polen, Romania og San Marino.[205] Begrunnelsen var ifølge EBU at de seks juryene hadde «uvanlige stemmemønstre».[206] Den flamske kringkasteren VRT meldte at poengene ble fjernet siden EBU hadde «sikre kilder» på at de seks landene hadde avtalt å stemme på hverandre.[207] EBU bekreftet ikke påstanden, men la 19. mai frem tall som viste at fire av de seks juryene hadde plassert de fem andre landene i sin topp fem, én jury hadde de fem andre landene i sin topp seks, mens den sjette og siste juryen plassert de andre på topp fire og den siste på syvendeplass.[205] Dette avvek stort fra stemmene til de 15 andre juryene i semifinalen, og EBU valgte derfor å annullere de seks juryenes poeng. I stedet beregnet EBU erstatningspoeng for de seks landene. Disse poengene var basert på jurystemmene til land med liknende stemmemønstre. Alle deltakerland var nemlig på forhånd inndelt i grupper ut fra stemmemønsteret de 15 siste årene. Land med likt stemmemønster, og som stemmer regelmessig på hverandre, havner i samme stemmegruppe. Disse gruppene brukes også under semifinaletrekningen i januar.[206][208]

Også under finalen ble de seks juryenes poeng annullert og erstattet av beregnede poeng. Under juryavstemningen i finalen ble tolvpoengeren til Aserbajdsjan, Romania og Georgia lest opp av konkurransesjef Martin Österdahl.[209] På direkten antydet programlederne at dette skyldtes tekniske problemer, men de tre kringkasterne avviste at det hadde vært noen problemer med forbindelsen til Torino.[210][211] Etter finalen mente den rumenske kringkasteren TVR at EBU hadde «endret reglene midt i spillet» og ba om en forklaring på hvorfor jurypoengene deres ble avvist.[212] Den rumenske juryen ga 12 poeng til Moldova, og TVR nektet å godta erstatningspoengene fra EBU.[213] Kanalen truet også med å trekke seg fra den påfølgende konkurransen.[214]

Georgiske GBP og aserbajdsjanske İTV ba også om en redegjørelse for annulleringen av jurypoengene deres. Begge lands juryer hadde Ukraina som favoritt.[215][216][217] Den montenegrinske kringkasteren RTCG avviste at det hadde skjedd noen feil, og stilte seg undrende til annulleringen av poengene.[218]

Laura Pausinis fravær under avstemningenRediger

Under store deler av juryavstemningen var programleder Laura Pausini fraværende. I stedet håndterte Alessandro Cattelan og Mika avstemningen på egen hånd. Dette medførte noen forsinkelser, siden Cattelan flere ganger måtte løpe fra scenen til green room for å intervjue deltakerne.[219] Pausini kom tilbake på scenen like før seernes poeng skulle deles ut, uten å gi noen direkte forklaring på sitt fravær. Hun fortalte senere at hun hadde hatt et plutselig blodtrykksfall, og at legene beordret henne til å ta en liten pause før hun fikk fortsette programlederjobben.[220][221] Hun ledet resten av sendingen uten ytterligere problemer.

Trofé solgt på auksjonRediger

Kalush Orcherstra auksjonerte bort seierstrofeet til kampen mot Russlands krigføring. Trofeet ble solgt for 900 000 amerikanske dollar.[222]

Kommentatorer og poengopplesereRediger

PoengopplesereRediger

De 40 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten. Under er talspersonene etter stemmerekkefølgen.[223][224] Konkurransesjef Martin Österdahl leste opp poengene til Aserbajdsjan, Georgia og Romania.

  1.   Nederland – Jeangu Macrooy (Nederlands representant i 2021)
  2.   San Marino – Labiuse
  3.   Nord-Makedonia – Jana Burčeska (Nord-Makedonias representant i 2017)
  4.   Malta – Aidan Cassar
  5.   Ukraina – Kateryna Pavlenko (Ukrainas representant i 2021 som vokalist i Go_A)
  6.   Albania – Andri Xhahu
  7.   Estland – Tanel Padar (Estlands representant og vinner av konkurransen i 2001)
  8.   Aserbajdsjan – Ingen[g]
  9.   Portugal – Pedro Tatanka (Portugals representant i 2021 som vokalist i The Black Mamba)
  10.   Tyskland – Barbara Schöneberger
  11.   Belgia – David Jeanmotte
  12.   Norge – TIX (Norges representant i 2021)
  13.   Israel – Daniel Styopin
  14.   Polen – Ida Nowakowska (medprogramleder for Junior Eurovision Song Contest 2019 og 2020)
  15.   Hellas – Stefania (Hellas' representant i 2021-konkurransen, og Nederlands representant i Junior Eurovision Song Contest 2016 som del av gruppen Kisses)
  16.   Moldova – Elena Băncilă
  17.   Bulgaria – Janan Dural
  18.   Serbia – Dragana Kosjerina
  19.   Island – Árný Fjóla Ásmundsdóttir (Islands representant i 2021 som medlem i Gagnamagnið)
  20.   Kypros – Loukas Hamatsos
  21.   Latvia – Samanta Tīna (Latvias representant i 2021)
  22.   Spania – Nieves Álvarez
  23.   Sveits – Julie Berthollet
  24.   Danmark – Tina Müller
  25.   Frankrike – Élodie Gossuin (medprogramleder for Junior Eurovision Song Contest 2021)
  26.   Armenia – Garik Papojan
  27.   Montenegro – Andrijana Vešović (kjent som Zombijana Bones)
  28.   Romania – Ingen[h]
  29.   Irland – Linda Martin (Irlands representant i 1984 og vinner av konkurransen i 1992)
  30.   Slovenia – Lorella Flego
  31.   Georgia – Ingen[i]
  32.   Kroatia – Ivan Dorian Molnar
  33.   Litauen – Vaidotas Valiukevičius (Litauens representant i 2021 som vokalist i The Roop)
  34.   Østerrike – Philipp Hansa
  35.   Finland – Aksel Kankaanranta (Finlands representant for 2020)
  36.   Storbritannia – AJ Odudu
  37.   Sverige – Dotter
  38.   Australia – Courtney Act
  39.   Tsjekkia – Taťána Kuchařová
  40.   Italia – Carolina Di Domenico

Kommentatorer og kringkastereRediger

Rai produserte og overførte konkurransen i 4K UHD, for første gang i konkurransens historie.[225][226] EBU direktestrømmet sendingene på sin offisielle YouTube-kanal, og på sin TikTok-kanal sammen med en tilleggstrøm fra backstageområdet.[227]

De fleste landene som overførte konkurransen, hadde også kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. De fleste kommentatorene var på plass i Torino, men noen kommenterte også hjemmefra. Under er en oversikt over kringkastere og kommentatorer:

Land Sendinger Kanal Kommentatorer Kilde
  Albania Alle sendinger RTSH, RTSH Muzikë, Radio Tirana Andri Xhahu [228][229]
  Armenia Alle sendinger Armenia 1, Armenias offentlige radio Garik Papojan og Hratsjuhi Utmazjan [230][231]
  Aserbajdsjan Alle sendinger İTV Murad Arif [232][233]
  Australia Alle sendinger SBS Myf Warhurst og Joel Creasey [234]
  Belgia Alle sendinger één Nederlandsk: Peter Van de Veire [235]
Alle sendinger La Une, VivaCité Fransk: Jean-Louis Lahaye og Maureen Louys [236][237]
  Bulgaria Alle sendinger BNT 1, BNT 4 Elena Rosberg og Petko Kralev [238]
  Danmark Alle sendinger DR1 Henrik Milling og Nicolai Molbech [239]
  Estland Alle sendinger ETV Estisk: Marko Reikop [240]
ETV+ Russisk: Aleksandr Hobotov og Julia Kalenda [241]
  Finland Alle sendinger Yle TV1, Yle Areena Finsk: Mikko Silvennoinen
Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos
Russisk: Levan Tvaltvadze
Enaresamisk: Heli Huovinen
Nordsamisk: Aslak Paltto
[242]
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Pirkkalainen og Toni Laaksonen [243][244]
Yle X3M Svensk: Eva Frantz og Johan Lindroos
  Frankrike Semifinalene Culturebox Fransk: Laurence Boccolini [245][246]
Finalen France 2 Fransk: Stéphane Bern og Laurence Boccolini
France 3 Bretagne Bretonsk: Goulwena an Henaff, Yann-Herle, Thelo Mell og Mael Gwenneg [247]
  Georgia Alle sendinger 1TV Nika Lobiladze [248][249]
  Hellas Alle sendinger ERT1, Deftero Programma, Voice of Greece María Kozákou og Jórgos Kapoutzídis [250]
  Irland Semifinalene RTÉ2 Marty Whelan [251][252]
Finalen RTÉ One
Semifinale 2 RTÉ Radio 1 Neil Doherty og Zbyszek Zalinski [253][254][255]
Finalen RTÉ 2fm
  Island Alle sendinger RÚV, RÚV 2 Islandsk: Gísli Marteinn Baldursson [256][257]
Finalen Rás 2
  Israel Alle sendinger Kan 11, Kan Hinchit, Kan Tarbut Asaf Liberman og Akiva Novick [258]
  Italia Alle sendinger Rai 1, Rai 4K, Rai Italia Gabriele Corsi, Cristiano Malgioglio og Carolina Di Domenico [259][260][261][262]
Rai Radio 2 Ema Stokholma, Gino Castaldo og Saverio Raimondo
RaiPlay The Jackal
  Kroatia Alle sendinger HRT 1 Duško Ćurlić [263]
HR 2 Zlatko Turkalj
  Kypros Alle sendinger RIK 1, RIK HD, RIK Sat Melina Karageorgiou og Aleksandros Taramountas [264]
  Latvia Alle sendinger LTV1 Toms Grēviņš og Lauris Reiniks [265][266]
  Litauen Alle sendinger LRT televizija, LRT Radijas Ramūnas Zilnys [267][268]
  Malta Alle sendinger PBS Ingen kommentator
  Moldova Alle sendinger Moldova 1, Radio Moldova Ion Jalbă og Daniela Crudu [269]
  Montenegro Alle sendinger RTCG 1 Dražen Bauković og Tijana Mišković [270]
  Nederland Alle sendinger NPO 1, BVN Cornald Maas og Jan Smit [271][272]
Finalen NPO Radio 2 Frank van 't Hof og Jeroen Kijk in de Vegte [273]
  Nord-Makedonia Alle sendinger MRT 1, MRT 2 Eli Tanaskovska [274]
  Norge Alle sendinger NRK1 Marte Stokstad [275]
Finalen NRK P1 Jon Marius Hyttebakk og Marit Sofie Strand [276]
  Polen Alle sendinger TVP1, TVP Polonia Aleksander Sikora og Marek Sierocki [277]
  Portugal Alle sendinger RTP1, RTP Internacional, RTP África Nuno Galopim [278][279]
  Romania Semifinale 1 TVR 1, TVRi Bogdan Stănescu [280]
Semifinale 2 og finalen Bogdan Stănescu og Kyrie Mendél [281]
  San Marino Alle sendinger San Marino RTV, Radio San Marino Lia Fiorio og Gigi Restivo [282][283]
  Serbia Semifinale 1 RTS 1, RTS Planeta, RTS Svet Silvana Grujić [284]
Semifinale 2 og finalen Duška Vučinić [285]
  Slovenia Semifinalene TV SLO 2 Andrej Hofer [286][287]
Finalen TV SLO 1
Semifinale 1 og finalen Radio Val 202, Radio Maribo
  Spania Alle sendinger La 1, TVE Internacional Tony Aguilar og Julia Varela [288][289]
Finalen Radio Nacional Imanol Durán, Sara Calvo og David Asensio [290]
  Storbritannia Semifinalene BBC Three Scott Mills og Rylan Clark [291][292][293][294]
Finalen BBC One Graham Norton
BBC Radio 2 Ken Bruce
  Sveits Semifinalene SRF zwei Tysk: Sven Epiney [295][296][297][298]
Finalen SRF 1
Semifinalene RTS 2 Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner [299][300]
Finalen RTS 1 Fransk: Jean-Marc Richard og Gjon's Tears
Semifinale 1 RSI La 2 Italiensk: Clarissa Tami og Francesca Margiotta [301][302]
Semifinale 2 Italiensk: Clarissa Tami og Boris Piffaretti
Finalen RSI La 1 Italiensk: Clarissa Tami, Francesca Margiotta og Boris Piffaretti
  Sverige Semifinalene SVT1 Edward af Sillén [303][304]
Finalen Edward af Sillén og Linnea Henriksson
Alle sendinger SR P4 Carolina Norén [305]
  Tsjekkia Alle sendinger ČT2 Jan Maxián [306]
  Tyskland Semifinalene One Peter Urban [307][308][309]
Finalen Das Erste, One, Deutsche Welle
  Ukraina Alle sendinger UA:Kultura Timur Mirosjnytsjenko [310][311][312]
UA:Radio Promin
  Østerrike Alle sendinger ORF 1 Andy Knoll [313][314]
Finalen FM4 Kurdwin Ayub, Florian Alexander, Hannes Duscher og Roland Gratzer [315]

Sendinger i ikke-deltakende landRediger

Land Sendinger Kanal Kommentatorer Kilde
  Kosovo Alle sendinger RTK Ukjent [316]
  Slovakia Finalen Rádio FM Daniel Baláž, Pavol Hubinák og Juraj Malíček [317][318]
  USA Alle sendinger Peacock Johnny Weir [319][320][321]
Finalen WJFD-FM Ewan Spence og Alesia Michelle [322]

SeertallRediger

Seertall for finalen:

Land Seertall i millioner Kilde
  Australia 0,20 [323]
  Belgia 1,08 (Flandern, één) [324]
0,35 (Vallonia, RTBF) [325]
  Danmark 0,53 [326]
  Estland 0,23 [327]
  Finland 2,01 [328]
  Frankrike 3,18 [329]
  Hellas 1,95 [330]
  Irland 0,31 [331]
  Italia 6,59 [332]
  Kypros 0,08 [333]
  Litauen 0,80 [334]
  Nederland 3,09 [335]
  Norge 1,23 [336]
  Polen 3,41 (TVP1) [337]
0,35 (TV Polonia)
  Portugal 1,03 [338]
  Romania 0,37 [339]
  Spania 6,83 [340]
  Storbritannia 8,9 (BBC One) [341]
  Sverige 2,44 [342]
  Tsjekkia 0,14 [343]
  Tyskland 6,54 (Das Erste) [344]
0,29 (One)
  Østerrike 0,50 [345]

Andre utmerkelserRediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, deles det også ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem er den offisielle Marcel Bezençon Awards. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon AwardsRediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen 14. mai 2022.[346]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Serbia «In corpore sano» Konstrakta Ana Đurić, Milovan Bošković
Låtskriverprisen   Storbritannia «Space Man» Sam Ryder Sam Ryder, Amy Wadge, Max Wolfgang
Presseprisen   Sverige «Hold Me Closer» Cornelia Jakobs Isa Molin, David Zandén, Cornelia Jakobsdotter

OGAERediger

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av 44 Grand Prix-klubber.[347][348] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE.[349] Under er den endelige topp fem-listen basert på stemmene fra 4438 medlemmer i 43 OGAE-klubber:[350]

Land Artist Sang Poeng
  Sverige Cornelia Jakobs «Hold Me Closer» 393
  Italia Mahmood og Blanco «Brividi» 387
  Spania Chanel «SloMo» 294
  Nederland S10 «De diepte» 218
  Storbritannia Sam Ryder «Space Man» 204

You're a Vision AwardRediger

I 2022 ble prisen You're a Vision Award (et ordspillEurovision) delt ut for første gang. Prisen deles ut av fansiden Songfestival.be, og erstattet Barbara Dex Award som ble lagt ned i 2021. You're a Vision Award ble etablert for å «feire kreativiteten og mangfoldet som utgjør selve eurovisjonsånden», og tildeles artisten med det mest oppsiktsvekkende antrekket. Australias Sheldon Riley vant prisen, etterfulgt av Spanias Chanel og norske Subwoolfer.[351]

Plass Land Artist
1   Australia Sheldon Riley
2   Spania Chanel
3   Norge Subwoolfer
4   San Marino Achille Lauro

Se ogsåRediger

NoterRediger

  1. ^ Har også tekstlinjer på spansk.
  2. ^ Har en tekstlinje på engelsk som gjentas flere ganger i sangen.
  3. ^ Sangen har to fraser på spansk som gjentas gjennom sangen. En av de to frasene er sangens tittel, som betyr «ring meg».
  4. ^ Sangen har to fraser på spansk som gjentas gjennom sangen. En av de to frasene er sangens tittel, som betyr «ring meg».
  5. ^ Har en tekstlinje på engelsk som gjentas flere ganger i sangen.
  6. ^ Russland ble utestengt fra konkurransen én måned etter trekningen.
  7. ^ Narmin Salmanova skulle ha lest opp tolveren, men på grunn av påståtte tekniske problemer leste konkurransesjef Martin Österdahl tolveren i stedet.
  8. ^ Eda Marcus skulle ha lest opp tolveren, men på grunn av påståtte tekniske problemer leste konkurransesjef Martin Österdahl tolveren i stedet.
  9. ^ Helen Kalandadze, medprogramleder for Junior Eurovision Song Contest 2017, skulle ha lest opp tolveren, men på grunn av påståtte tekniske problemer leste konkurransesjef Martin Österdahl tolveren i stedet.

ReferanserRediger

  1. ^ «Eurovision: prime candidature per ospitare l'evento 2022 da Milano, Bologna e Pesaro» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  2. ^ «Appendino: “Complimenti ai Måneskin, ora lavoriamo per portare l’Eurovision a Torino”» (italiensk). 23. mai 2021. Besøkt 23. mai 2021. 
  3. ^ «Clemente candida Napoli per l'Eurovision 2022» (italiensk). 23. mai 2021. Besøkt 23. mai 2021. 
  4. ^ «Eurovision, la vittoria dei Maneskin. Nel 2022 toccherà all’Italia, candidiamo Reggio Emilia» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  5. ^ «Eurovision 2022 in Italia, Raggi candida Roma: "È il palcoscenico perfetto"» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  6. ^ «Firenze, Nardella candida la città a ospitare l'Eurovision del 2022: 'Ci proveremo concretamente'» (italiensk). 24. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  7. ^ «Eurovision 2022, il governatore Toti accoglie la proposta del sindaco Biancheri: 'Deve essere a Sanremo'» (italiensk). 24. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  8. ^ «Candidature ESC 2022, Di Maio (IV): "Si tenga in Romagna, con la collaborazione di San Marino"» (italiensk). 28. mai 2021. Besøkt 1. juni 2021. 
  9. ^ Farren, Neil (7. juli 2021). «🇮🇹 Eurovision 2022: Host City Bidding Process Opened». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  10. ^ «Rai: annuncio per la manifestazione di interesse da parte delle città che aspirino ad ospitare Eurovision Song Contest (ESC) 2022». RAI Ufficio Stampa. 7. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  11. ^ «Italy's broadcaster Rai announces Eurovision Host City bid process 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 7. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  12. ^ Granger, Anthony (24. august 2021). «Eurovision 2022: Five Cities Remain in Contention to Host Eurovision» (engelsk). Besøkt 24. august 2021. 
  13. ^ «Eurovision Song Contest 2022: dal Friuli alla Sicilia, 17 città candidate a ospitare la manifestazione» (pressemelding) (italiensk). RAI. 13. juli 2021. 
  14. ^ «Seventeen to one: Italian Host City race kicks off» (engelsk). European Broadcasting Union. 13. juli 2021. Besøkt 13. juli 2021. 
  15. ^ Bonetti, Andrea (6. august 2021). «Eurovision 2022, ecco le undici città italiane che hanno presentato i loro progetti» (italiensk). Besøkt 6. august 2021. 
  16. ^ Pigliavento, Alex (31. august 2021). «Città ospitante l’Eurovision 2022: a quando l’annuncio della Rai?» (italiensk). Besøkt 31. august 2021. 
  17. ^ a b «Turin, Italy, to host the 66th Eurovision Song Contest in May 2022 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 8. oktober 2021. Besøkt 8. oktober 2021. 
  18. ^ a b c d e Andrea Bonetti (6. august 2021). «Eurovision 2022, ecco le undici città italiane che hanno presentato i loro progetti» (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  19. ^ «Eurovision 2022 in Italia, Lepore candida Bologna. Sabatini offre l'Unipol Arena» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  20. ^ «Eurovision 2022 in Italia, Lepore candida Bologna. Sabatini offre l'Unipol Arena». la Repubblica (italiensk). 23. mai 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  21. ^ «Anche Bologna candidata ufficialmente per ospitare l'Eurovision 2022» (italiensk). 12. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  22. ^ Golightly, Thomas (23. mai 2021). «🇮🇹 Italy: Milan, Bologna and Pesaro Express Interest in Hosting 2022 Eurovision Song Contest» (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  23. ^ Senesi, Andrea (24. mai 2021). «Milano vuole l'Eurovision 2022: «Siamo la capitale discografica: se non qui, dove?»» (italiensk). Besøkt 24. mai 2021. 
  24. ^ «Eurovision Song Contest, da Torino a Bologna, le città italiane si candidano per il 2022» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  25. ^ «Eurovision: Pesaro, complimenti Maneskin,si candida per 2022 - Marche» (italiensk). 23. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  26. ^ SPADAZZI, MANUEL (24. mai 2021). «Eurovision 2022 dove, Gnassi: portiamolo a Rimini». il Resto del Carlino (italiensk). Besøkt 25. mai 2021. 
  27. ^ SPADAZZI, MANUEL (24. mai 2021). «Eurovision 2022 dove, Gnassi: portiamolo a Rimini» (italiensk). Besøkt 24. mai 2021. 
  28. ^ Rtv, San Marino (24. mai 2021). «Eurovision 2022: anche Rimini si candida. Gnassi, in fiera possiamo contenere 10mila persone» (italiensk). Besøkt 24. mai 2021. 
  29. ^ lettura, Ivan·Eurovision 2022·19 Luglio 2021·1 min (19. juli 2021). «Eurovision 2022: il Sindaco di Acireale vorrebbe portare il concorso in Sicilia». EIN (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  30. ^ «"We have a vision" -- Palazzolo Acreide's deputy mayor defends small Sicilian town's decision to bid for Eurovision 2022». wiwibloggs (engelsk). 15. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  31. ^ Rossini, Federico. «Eurovision 2022: Palazzolo Acreide, il sindaco spiega il progetto» (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  32. ^ «Eurovision 2022 in Italia, Raggi candida Roma: "È il palcoscenico perfetto"». RomaToday (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  33. ^ «Eurovision 2022 in Italia, Raggi candida Roma: "È il palcoscenico perfetto"» (italiensk). Besøkt 23. mai 2021. 
  34. ^ «🇮🇹 Rome throws its hat in the ring for Eurovision 2022». ESCXTRA.com (engelsk). 24. mai 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  35. ^ Granger, Anthony (14. juli 2021). «🇮🇹 Eurovision 2022: Sanremo Mayor Proposes Mercato dei Fiori as Potential Venue». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  36. ^ Gallicchio, Federico (15. juli 2021). «Eurovision 2022: ecco la proposta del Comune di Sanremo» (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  37. ^ eurofestival. «Eurovision 2022, Bertinoro si candida con Forlì e Cesena "a nome di tutta la Romagna"» (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  38. ^ «🇮🇹 Turin and Milan among cities expressing interest in hosting Eurovision Song Contest 2022» (engelsk). 23. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  39. ^ «Mazzeo: "Sarebbe bello ospitare l'Eurovision Song Contest in Toscana"» (italiensk). 23. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  40. ^ «🇮🇹 Eurovision 2022: Florence's Mayor Expresses Interest in Hosting Eurovision» (engelsk). 24. mai 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  41. ^ Rossini, Federico. «Eurovision 2022: anche Jesolo si candida a ospitare la rassegna» (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  42. ^ «Jesolo applies to be Eurovision 2022 host city with PalaInvent and "lighthouse area"». wiwibloggs (engelsk). 12. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  43. ^ Quarto, Piero. «Eurovision, Matera tra le 17 città in lizza». Il Quotidiano del Sud (italiensk). Besøkt 16. august 2021. 
  44. ^ Washak, James (15. juli 2021). «🇮🇹 Eurovision 2022: Trieste Bids But Local Operators Confirm Lack of Suitable Venue». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. august 2021. 
  45. ^ «Viterbo News 24 - Eurovision a Viterbo? Forse nel 2022». www.viterbonews24.it. Besøkt 16. august 2021. 
  46. ^ «Eurovision, una candidatura alla carlona...». Tusciaweb.eu (italiensk). 15. juli 2021. Besøkt 16. august 2021. 
  47. ^ Washak, James (27. desember 2021). «🇮🇹 Eurovision 2022: Directors for the Contest Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 22. januar 2022. 
  48. ^ Dammacco, Beppe (27. desember 2021). «Eurovision 2022: in regia ci sarà Duccio Forzano (e non poteva andarci meglio di così!)» (italiensk). Besøkt 22. januar 2022. 
  49. ^ «OFFICIAL: Turin to host Eurovision 2022!» (engelsk). 8. oktober 2021. Arkivert fra originalen 8. oktober 2021. Besøkt 8. oktober 2021. 
  50. ^ Rossini, Federico (7. april 2022). «Biglietti Eurovision 2022, dalle 10 la vendita: 7000 posti per serata» (italiensk). Besøkt 7. april 2022. 
  51. ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (14. mai 2022). «Ukraine wins 66th Eurovision Song Contest». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  52. ^ «Eurovision Song Contest 2022 theme revealed: The Sound of Beauty 🇮🇹». European Broadcasting Union. 21. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  53. ^ Granger, Anthony (27. november 2021). «Eurovision 2022: Atelier Francesca Montinaro Selected to Design Stage For Eurovision» (engelsk). Besøkt 27. november 2021. 
  54. ^ Davidović, Nikola (27. november 2021). «Eurovision 2022: la scenografia del palco sarà realizzata da Atelier Francesca Montinaro» (italiensk). Besøkt 27. november 2021. 
  55. ^ Zefteridis, Giorgos (27. november 2021). «Eurovision 2022: Studio "Atelier Francesca Montinaro" stage designers for Eurovision 2022!» (engelsk). Besøkt 27. november 2021. 
  56. ^ «Rai reveals Eurovision 2022 stage design: 'The Sun Within'». Eurovision.tv (engelsk). 18. februar 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  57. ^ Granger, Anthony (3. desember 2021). «Eurovision 2022: Hosts to be Revealed After Sanremo» (engelsk). Besøkt 3. desember 2021. 
  58. ^ «Eurovision 2022 Hosts: Laura Pausini, Alessandro Cattelan and Mika 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 2. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  59. ^ Rossini, Federico (25. februar 2022). «Eurovision 2022: Eurovillage al Parco del Valentino» (italiensk). Besøkt 26. februar 2022. «Eurofestival News» 
  60. ^ «Parco del Valentino will host the Eurovision Village». Eurovision.tv (engelsk). 24. mars 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  61. ^ «EUROfansCLUB, 9 - 14th MAY every night - Turin». EUROfansCLUB (spansk). Besøkt 16. mai 2022. 
  62. ^ «City of Turin unveils EuroClub venues 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 21. april 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  63. ^ Rossini, Federico (13. april 2022). «Eurovision 2022: ecco i locali dell'Euroclub diffuso. Tornano i miniconcerti» (italiensk). Besøkt 13. april 2022. 
  64. ^ Rossini, Federico (15. februar 2022). «Eurovision 2022: a Venaria Reale il Turquoise Carpet» (italiensk). Eurofestival News. Besøkt 24. april 2022. 
  65. ^ Nielsen, Jonathan Gaathaug (8. mai 2022). «Eurovision-sirkuset har startet i Torino». NRK. Besøkt 8. mai 2022. 
  66. ^ a b c «REVEALED: the 41 countries joining Eurovision in Turin 2022 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 20. oktober 2021. Besøkt 20. oktober 2021. 
  67. ^ a b «Russland utestenges fra Eurovision Song Contest». VG.no (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  68. ^ a b «Eurovision Song Contest 2022 Semi-Final running orders revealed!». Eurovision.tv (engelsk). 29. mars 2022. Besøkt 29. mars 2022. 
  69. ^ «First Semi-Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  70. ^ Granger, Anthony (4. mai 2022). «🇭🇷 Croatia: Croatian Lyrics Included in Eurovision Performance of “Guilty Pleasure”». Eurovoix (engelsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  71. ^ «Second Semi-Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 13. mars 2022. 
  72. ^ a b «Grand Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 16. mai 2022. Besøkt 2. juni 2022. 
  73. ^ «Italy will perform 9th in the Grand Final running order 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 15. mars 2022. Besøkt 15. mars 2022. 
  74. ^ «Eurovision 2022: The Grand Final running order». Eurovision.tv (engelsk). 13. mai 2022. Besøkt 13. mai 2022. 
  75. ^ a b [ttps://eurovision.tv/event/turin-2022/first-semi-final/results «First Semi-Final of Turin 2022»]. Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  76. ^ a b «Second Semi-Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  77. ^ a b «Results of the Grand Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2021. 
  78. ^ a b c «Eurovision 2022: The rehearsal schedule». ESCXTRA.com (engelsk). 21. april 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  79. ^ «Finale». 14. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  80. ^ «Italo-Disco Interval: Dardust, Benny Benassi + Sophie & The Giants 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 22. april 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  81. ^ Rossini, Federico (23. april 2022). «Eurovision 2022: Dardust svela una parte del suo Interval Act» (italiensk). Besøkt 24. april 2022. 
  82. ^ a b «Diodato will finally take to the Eurovision stage 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 20. april 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  83. ^ NRK TV (10. mai 2022). «Eurovision Song Contest 2022 – semifinale 1». Rai/EBU. Besøkt 11. mai 2022. 
  84. ^ «Eurovision 2022: The First Semi-Final Qualifiers». Eurovision.tv (engelsk). 10. mai 2022. Besøkt 11. mai 2022. 
  85. ^ «Eurovision 2022: Semi-Final 2 opening act will focus on "Italian gestures" and play on "Just Dance" rhythm game». wiwibloggs (engelsk). 28. april 2022. Besøkt 2. mai 2022. 
  86. ^ «Tonight: Semi-final 2 of Eurovision Song Contest 2022». Eurovisionworld (engelsk). 12. mai 2022. Besøkt 12. mai 2022. 
  87. ^ «Il Volo return to Eurovision for the Second Semi-Final in Turin 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 27. april 2022. Besøkt 2. mai 2022. 
  88. ^ Dammacco, Beppe (11. mai 2022). «Eurovision 2022: il Covid non ferma Il Volo, il trio si esibirà (con l'aiuto della tecnologia)» (italiensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  89. ^ «Eurovision 2022: The Second Semi-Final Qualifiers». Eurovision.tv (engelsk). 12. mai 2022. Besøkt 13. mai 2022. 
  90. ^ «Måneskin will perform at the Grand Final of Eurovision 2022 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 6. mai 2022. Besøkt 6. mai 2022. 
  91. ^ Granger, Anthony (30. april 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Måneskin & Gigliola Cinquetti to Feature in Grand Final». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  92. ^ Waarden, Franciska van (13. mai 2022). «Live From Turin: Grand Final Jury Show». Eurovoix (engelsk). Besøkt 14. mai 2022. 
  93. ^ «Eurovision 2022: All about the Grand Final». Eurovisionworld (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 14. mai 2022. 
  94. ^ «Subtle but significant: EBU changes weight of individual jury rankings - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». eurovision.tv. 27. april 2018. Besøkt 1. mai 2018. 
  95. ^ a b «REVEALED: The Eurovision 2022 semi-final and final jury/televote split voting results». ESCXTRA.com (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  96. ^ «Voting – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. EBU. Besøkt 2. april 2019. 
  97. ^ Agadellis, Stratos (30. mars 2019). «Eurovision 2019: Final voting presentation to change slightly - ESCToday.com». ESCToday (engelsk). ESCToday.com. Besøkt 2. april 2019. 
  98. ^ «Eurovision 2019 changes: New voting rules for the Grand Final». wiwibloggs (engelsk). 30. mars 2019. Besøkt 2. april 2019. 
  99. ^ «Grand Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  100. ^ eurofestival (8. februar 2022). «Eurovision 2022: al via da Perugia le riprese per le cartoline» (italiensk). Besøkt 3. mai 2022. 
  101. ^ Granger, Anthony (9. februar 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Postcard Filming Commences in Perugia». Eurovoix (engelsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  102. ^ eurofestival (30. april 2022). «Eurovision 2022: il drone Leo protagonista delle cartoline in giro per l'Italia» (italiensk). Besøkt 3. mai 2022. 
  103. ^ Washak, James (30. april 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Full Postcard Concept Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  104. ^ «Eurovision 2022: tutte le cartoline voltapagina. Per l'Italia la Mole» (italiensk). 27. april 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  105. ^ «Grand Final of Turin 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  106. ^ a b «Norges resultater fra finalen i 2022». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  107. ^ «Finale - Eurovision Song Contest - radio». NRK Radio (norsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  108. ^ «TIX deler ut de norske jurystemmene i ESC | NRK». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  109. ^ «Jurymedlemmene i Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  110. ^ a b c d e f g «161 million viewers watch 2022 Eurovision Song Contest as online engagement soars». Eurovision.tv (engelsk). 24. mai 2022. Besøkt 24. mai 2022. 
  111. ^ «Italy: Eurovision Song Contest finale audience 2021». Statista (engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  112. ^ Jerijervi, Dag Robert. «1,2 millioner nordmenn så Ukraina vinne folkets stemmer i Eurovision». kampanje.com. Besøkt 24. mai 2022. 
  113. ^ a b c d «Semi-Final Allocation Draw: Pots, Palaces and Participants 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 18. januar 2022. Besøkt 18. januar 2022. 
  114. ^ «Eurovision 2022, Allocation Draw: ci sarà Mario Acampa con Carolina Di Domenico» (italiensk). 24. januar 2022. Besøkt 24. januar 2022. «Eurofestival News» 
  115. ^ «Which countries? GFAQs». EBU. Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 22. mai 2014. 
  116. ^ Evert Groot (12. februar 2019). «Australia secures spot in Eurovision for the next five years». eurovision.tv. EBU. Besøkt 14. mai 2019. 
  117. ^ «Andorra: No Return To Eurovision in 2018». Eurovoix.com. 14. mai 2017. Besøkt 14. mai 2017. 
  118. ^ «Andorra: Government Plans For RTVA's Return to Eurovision Song Contest». Eurovoix (engelsk). 20. november 2019. Besøkt 19. mai 2020. 
  119. ^ Adams, William Lee (1. august 2020). «“A verbal green light” — Andorra is planning a Eurovision 2022 comeback, says Susanne Georgi». Besøkt 1. august 2020. 
  120. ^ Jiandani, Sanjay (19. juni 2021). «Andorra: RTVA will not return to Eurovision in 2022». ESCToday (engelsk). Besøkt 19. juni 2021. 
  121. ^ Jiandani, Sanjay (6. oktober 2020). «Bosnia & Herzegovina: BHRT confirms non-participation at Eurovision 2021». Besøkt 6. oktober 2020. 
  122. ^ Granger, Anthony (24. juni 2021). «Bosnia & Herzegovina: BHRT Unlikely to Compete in Eurovision Long Term Unless Funding Issue Can Be Resolved». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juni 2021. 
  123. ^ Jiandani, Sanjay (12. oktober 2021). «Bosnia & Herzegovina: BHRT will not return to Eurovision in 2022» (engelsk). Besøkt 12. oktober 2021. 
  124. ^ «Luxembourg: Will Not Participate in Eurovision 2018». Eurovoix.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  125. ^ Ryan, Tom (30. juli 2020). «No Eurovision return for Luxembourg in 2021». Besøkt 30. juli 2020. 
  126. ^ Jiandani, Sanjay (18. august 2021). «Luxembourg: RTL will not participate at Eurovision 2022» (engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  127. ^ Kasapoglou, Yiorgos (12. desember 2006). «Monaco withdraws». ESCToday. Besøkt 12. desember 2006. 
  128. ^ Viniker, Barry (14. desember 2006). «Monaco - it's not the money!». ESCToday. Besøkt 14. desember 2006. 
  129. ^ Jiandani, Sanjay (30. august 2021). «Monaco: TMC will not compete at Eurovision 2022». ESCToday. Besøkt 30. august 2021. 
  130. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (24. oktober 2016). «Slovakia: RTVS will not participate in Eurovision 2017». esctoday.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  131. ^ Robyn Gallagher. «Broadcaster RTVS confirms Slovakia will not return to Eurovision 2017». Wiwibloggs.com. Besøkt 4. desember 2016. 
  132. ^ Herbert, Emily (5. juni 2019). «Slovakia: No Return to the Eurovision Song Contest in 2020». Eurovoix (engelsk). Besøkt 6. juni 2019. 
  133. ^ Granger, Anthony (18. juni 2021). «Slovakia: RTVS Rules Out Eurovision 2022 Participation». Eurovoix (engelsk). Besøkt 18. juni 2021. 
  134. ^ «Turkey will not participate in 2018 Eurovision: Deputy PM Bozdağ». Hürriyet Daily News (engelsk). 7. august 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  135. ^ «Turkey to return Eurovision 'if no more bearded divas'». Hürriyet Daily News (engelsk). 4. august 2018. Besøkt 8. august 2018. 
  136. ^ «Turkey will not return to Eurovision 2020!». Eurovision Turkey (tyrkisk). 21. september 2019. Arkivert fra originalen 6. november 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  137. ^ Washak, James (24. juni 2021). «Turkey: EBU Confirms Discussions With TRT Regarding Return to the Eurovision Song Contest». Eurovoix (engelsk). Besøkt 25. juni 2021. 
  138. ^ Deakin, Samuel (25. oktober 2019). «Hungary: A Dal Dropped As Eurovision Selection Process, Withdrawal Possible?». Eurovoix (engelsk). Besøkt 13. november 2019. 
  139. ^ «Despite the rumours, no mention of Eurovision in the rules of Hungary’s A Dal 2022!». ESCBubble (engelsk). Besøkt 28. desember 2021. 
  140. ^ Dávid, Sajó (26. november 2019). «Túl meleg az Eurovízió a kormánynak és a közmédiának?». index.hu (ungarsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  141. ^ Walker, Shaun (27. november 2019). «Hungary pulls out of Eurovision amid rise in anti-LGBTQ+ rhetoric». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. desember 2019. 
  142. ^ «Belarus banned from Eurovision over song lyrics». BBC News (engelsk). 26. mars 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  143. ^ Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 20. august 2021. 
  144. ^ «Belarus: EBU Suspends BTRC's Membership». Eurovoix (engelsk). 1. juli 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  145. ^ «Belarus: EBU expels BTRC from union - Belarus no longer eligible to compete in Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  146. ^ «Liechtenstein: 1 FL TV will not debut in Eurovision 2018». ESCToday.com. 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  147. ^ «Liechtenstein: 1 FL TV will not debut at Eurovision 2022». ESCToday.com. 1. september 2021. Besøkt 20. august 2021. 
  148. ^ a b «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  149. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  150. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  151. ^ «Alina Pash: Singer won't represent Ukraine at Eurovision». BBC News (engelsk). 16. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  152. ^ «Ukraine's Eurovision act quits after claims she illegally travelled to Russia-controlled Crimea». Sky News (engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  153. ^ «🇺🇦 Ukraine: Alina Pash Withdraws From Eurovision 2022». Eurovoix (engelsk). 16. august 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  154. ^ «Ukraine: 'Vidbir' winner Alina Pash will not go to Eurovision 🇺🇦». Eurovision.tv (engelsk). 16. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  155. ^ «“I don’t want this virtual war” — Alina Pash withdraws from Eurovision following Crimea travel controversy». Wiwibloggs (engelsk). 16. august 2021. Besøkt 16. oktober 2021. 
  156. ^ «Ukraine: Kalush Orchestra will go to Turin with 'Stefania' 🇺🇦». Eurovision.tv (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  157. ^ AS, TV 2 (17. februar 2022). «Ukrainsk vinner trekker seg fra Eurovision». TV 2 (norsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  158. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 3. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  159. ^ NTB |, Caisa Linea Hagfors (24. februar 2022). «Massiv fordømmelse fra omverden». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  160. ^ NTB (24. februar 2022). «Internasjonal fordømmelse av Russlands angrep mot Ukraina». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  161. ^ suspilne. «Суспільне вимагає припинити членство російських ЗМІ у ЄМС». corp.suspilne.media (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  162. ^ Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  163. ^ Savage, Mark (24. februar 2022). «Eurovision: Russia can compete despite invasion of Ukraine». BBC News (engelsk). BBC. 
  164. ^ Green, Alex (24. februar 2022). «Russia can compete in Eurovision despite Ukraine invasion, organisers say» (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  165. ^ Wyser, Daniel (24. februar 2022). «Trots krigshandling – Ryssland välkomnas fortfarande till ESC» (svensk). Sveriges Television. Besøkt 24. februar 2022. 
  166. ^ Luukela, Sami (25. februar 2022). «Europe responds to EBU statement regarding Russia competing in Eurovision» (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  167. ^ Mankkinen, Jussi (25. februar 2022). «Yle vetoaa EBUun: Venäjä pitää sulkea kokonaan pois Euroviisuista, tai Suomi ei lähetä esiintyjää mukaan» (finsk). Yle. Besøkt 25. februar 2022. 
  168. ^ Svelstad, Oda Elise (25. februar 2022). «NRK vil ikke at Russland skal delta i Eurovision». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  169. ^ Thomas Talseth (25. februar 2022). «NRK: – Vi ser ikke for oss at Russland kan delta i årets Eurovision Song Contest». www.vg.no. Besøkt 25. februar 2022. 
  170. ^ Kerttu Kaldoja (25. februar 2022). «Eesti osalemine Eurovisioonil sõltub Venemaa osalusest» (estisk). ERR. Besøkt 28. august 2022. 
  171. ^ NRK (25. februar 2022). «Russland kastet ut av Europarådet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  172. ^ a b «2021 artists to record song “live-on-tape” to ensure Contest will happen». Eurovision.tv (engelsk). 18. november 2020. Besøkt 19. november 2020. 
  173. ^ Granger, Anthony (29. mars 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: 🇺🇦 Ukraine Has Been Exempted From Requirement to Film Live-on-tape Performance». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  174. ^ Glusjsjenko, Olga (15. mars 2022). «Україна виступить на "Євробаченні 2022": стали відомі можливі формати». Pravda Ukraina. 
  175. ^ a b Granger, Anthony (2. april 2022). «🇺🇦 Ukraine: Kalush Orchestra Will Perform Live at Eurovision 2022». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  176. ^ «In a war of terrible choices, these are the fighting-age men who left Ukraine». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 2. april 2022. 
  177. ^ Gilbert, Asha C. «Reports: Ukraine bans all male citizens ages 18 to 60 from leaving the country». USA TODAY (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  178. ^ Granger, Anthony (21. mars 2022). «Betting Odds: 🇺🇦 Ukraine Favorite to Win Eurovision 2022 With All Songs Now Revealed». Eurovoix (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  179. ^ «Odds Eurovision Song Contest 2022». Eurovisionworld (engelsk). Besøkt 2. april 2022. 
  180. ^ «Eurovision Song Contest 2022 – Ukrainas avslutning». Rai/EBU/NRK TV. 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  181. ^ Frost, Caroline; Frost, Caroline (15. mai 2022). «“Humanitarian Gesture”: Eurovision Winners Kalush Orchestra Escape Punishment For Political Statement During Winning Performance». Deadline (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  182. ^ Power, Ed. «Eurovision 2022: Ukraine ignore political rules to make ‘help Mariupol’ plea». The Irish Times (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  183. ^ a b Robert Hoftun Gjestad (15. mai 2022). «Ukraina vant Eurovision». www.aftenposten.no. Besøkt 16. mai 2022. 
  184. ^ Stein Østbø, Martha C. S. Holmes og Thomas Talseth (14. mai 2022). «EBU til VG om Ukrainas bønn i Eurovision: – Humanitært snarere enn politisk». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 16. mai 2022. 
  185. ^ «Eurovision, si parte ma sul super palco il primo intoppo». la Repubblica (italiensk). 29. april 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  186. ^ «Eurovision, guasto alla scenografia ma si accende la musica». La Stampa (italiensk). 30. april 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  187. ^ Granger, Anthony (30. april 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Technical Issues Reported With The Kinetic Sun Stage». Eurovoix (engelsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  188. ^ «Monika Liu išbandė „Eurovizijos“ sceną Turine: pirmą repeticiją trikdė nesklandumai». lrt.lt (litauisk). 30. april 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  189. ^ «🇱🇹 Lithuania: Unable to Stage Monika Liu's Eurovision Performance as Expected». Eurovoix (engelsk). 30. april 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  190. ^ a b «Kaos i kulissen: Danmark tvunget til at ændre i Eurovision-optræden i sidste øjeblik». DR (dansk). 2. mai 2022. Besøkt 3. mai 2022. 
  191. ^ Rossini, Federico (2. mai 2022). «Eurovision 2022, cosa è successo al palco: la situazione» (italiensk). Besøkt 3. mai 2022. 
  192. ^ «North Macedonia’s MRT condemns Andrea’s flag throwing at Eurovision opening ceremony». escYOUnited (engelsk). 8. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  193. ^ MRT (8. mai 2022). «Осуда за скандалозното однесување на нашата евровизиска претставничка». Мakedonska Radio Televizija. Besøkt 16. mai 2022. 
  194. ^ says, Bb Tt (8. mai 2022). «[UPD] MRT considering withdrawing Andrea from Eurovision following 'flag scandal', apology issued». ESCXTRA.com (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  195. ^ «ВИДЕО | Андреа Коевска се извини: Немав намера да навредам некого со тоа што го фрлив знамето на земја». Слободен печат (makedonsk). 8. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  196. ^ ESC Discord (11. mai 2022). «Tråd om hendelsen på Twitter». Twitter. Besøkt 16. mai 2022. 
  197. ^ MRT (11. mai 2022). «Соопштение до јавноста од МРТ». Makedonska radio televizija. Besøkt 16. mai 2022. 
  198. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Pro-Russia 'Killnet' hackers target Italian institutions | DW | 11.05.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  199. ^ Reuters (11. mai 2022). «Pro-Russian hackers target Italy institutional websites -ANSA news agency». Reuters (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  200. ^ Yasmin Sfrintzeris (14. mai 2022). «Russisk hackergruppe truer med å påvirke Eurovision-resultatene». www.vg.no. Besøkt 16. mai 2022. 
  201. ^ Andrea Bonetti (15. mai 2022). «Eurovision 2022, la Polizia sventa attacchi hacker ai sistemi di rete della rassegna» (italiensk). Besøkt 16. mai 2022. 
  202. ^ Frazer, Darren (13. mai 2022). «🇮🇹 Eurovision 2022: Eurovision.tv Targeted By Hackers». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  203. ^ «Eurovision 2022: Russian vote hacking attempt foiled, police say». BBC News (engelsk). 16. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  204. ^ «Esc: polizia postale sventa attacco informatico - Piemonte». Agenzia ANSA (italiensk). 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  205. ^ a b «EBU Statement: Irregular voting patterns during Second Semi-Final 2022». Eurovision.tv (engelsk). 19. mai 2022. Besøkt 22. mai 2022. 
  206. ^ a b «EBU statement regarding voting patterns during 2022 shows». Eurovision.tv (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  207. ^ NWS, VRT (15. mai 2022). «Verdachte jurystemmen in 6 landen op Songfestival: organisator EBU moest uitslag laten herberekenen». vrtnws.be (nederlandsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  208. ^ «EBU reveals six national juries were removed from Eurovision 2022». ESCXTRA.com (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  209. ^ «Ukraine wins Eurovision after taking out massive public vote - as it happened». ABC News (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  210. ^ «🇦🇿 Azerbaijan: İctimai Television Working to Understand Why Eurovision Jury Vote Was Not Accepted». Eurovoix (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  211. ^ Granger, Anthony (15. mai 2022). «🇷🇴 Romania: TVR Responds to Removal of Romanian Jury From Eurovision 2022 Voting». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  212. ^ «Reacția TVR după descalificarea juriului României la Eurovision: Regulile au fost schimbate în timpul jocului». www.digi24.ro (rumensk). Besøkt 16. mai 2022. 
  213. ^ «Precizările TVR referitoare la situația creată de anularea rezultatului votului». eurovision.tvr.ro (rumensk). Besøkt 16. mai 2022. 
  214. ^ «Romania: TVR threatens Eurovision withdrawal and legal action against EBU amid jury voting scandal». wiwibloggs (engelsk). 20. mai 2022. Besøkt 22. mai 2022. 
  215. ^ «საზოგადოებრივი მაუწყებელი ევროვიზიის სიმღერის კონკურსზე ეროვნული ჟიურის ქულებთან დაკავშირებით განცხადებას ავრცელებს». 1TV (georgisk). Besøkt 16. mai 2022. 
  216. ^ Granger, Anthony (15. mai 2022). «🇬🇪 Georgia: GPB Seeking Clarification Regarding Jury Voting in Eurovision Grand Final». Eurovoix (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  217. ^ «ITV: «Азербайджан отдал 12 баллов Украине, а не Великобритании» - ВИДЕО». 1news.az (russisk). Besøkt 16. mai 2022. 
  218. ^ «Tražimo pojašnjenje od EBU, glasanje proteklo u redovnoj proceduri». RTCG - Radio Televizija Crne Gore - Nacionalni javni servis (me). Besøkt 16. mai 2022. 
  219. ^ eurofestival (15. mai 2022). «Eurovision 2022, Laura Pausini assente al voting: "Ho avuto un calo di pressione"» (italiensk). Besøkt 16. mai 2022. 
  220. ^ «Laura Pausini explains absence during Eurovision voting segment». ESCXTRA.com (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  221. ^ «Laura Pausini falls ill during the Eurovision final: on social media she explains what happened». Chicago Popular (engelsk). 15. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  222. ^ Thomas Talseth (29. mai 2022). «Kalush Orchestra har solgt Eurovision-trofeet». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 21. august 2022. 
  223. ^ «Here are the spokespersons for the Grand Final of Eurovision 2022!». ESCXTRA.com (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 14. mai 2022. 
  224. ^ «Eurovision 2022 Spokespersons – Who will announce the points?». Eurovisionworld (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 14. mai 2022. 
  225. ^ Cafarelli, Donato (23. april 2022). «Eurovision Song Contest 2022: la Rai trasmetterà l'evento per la prima volta in 4K» (italiensk). Besøkt 23. april 2022. 
  226. ^ Washak, James (24. april 2022). «Italy: Rai to Broadcast Eurovision in 4K for the First Time» (engelsk). Besøkt 24. april 2022. 
  227. ^ «TikTok becomes ‘Official Entertainment Partner’ of Eurovision 2022». Eurovision.tv (engelsk). 14. april 2022. Besøkt 2. mai 2022. 
  228. ^ «Ronela Hajati publikon videoklipin e këngës "Sekret" | Fest 60» (engelsk). Besøkt 4. mars 2022. 
  229. ^ «Netët #Live të #Eurovision2022 Një transmetim ekskluziv i Radio Televizionit Shqiptar!». www.instagram.com. Besøkt 10. mai 2022. 
  230. ^ «Հաղորդումների ցանկ». www.1tv.am (armensk). Besøkt 7. mai 2022. 
  231. ^ «Eurovision Song Contest 2022 på ARMTV». www.instagram.com. Besøkt 10. mai 2022. 
  232. ^ tərəfindən, Elvin Jabbarov (1. mai 2022). «AVROVİZİYA 2022 ŞƏRHÇİSİ MURAD ARİF OLACAQ» (aserbajdsjansk). Besøkt 7. mai 2022. 
  233. ^ Grace, Emily (6. mai 2022). «🇦🇿 Azerbaijan: Murad Arif To Commentate On Eurovision 2022». Eurovoix (engelsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  234. ^ «Australia, get behind Sheldon Riley at this year’s Eurovision Song Contest». Guide (engelsk). 13. april 2022. Besøkt 20. april 2022. 
  235. ^ «Jouw voorjaar bij Eén» (nederlandsk). VRT. Arkivert fra originalen 23. desember 2021. Besøkt 5. januar 2022. 
  236. ^ «Jérémie Makiese (The Voice) défendra les couleurs de la Belgique à l'Eurovision» (fransk). RTBF. 15. september 2021. Arkivert fra originalen 15. september 2021. Besøkt 15. september 2021. 
  237. ^ «Eurovision 2022 : Préparez-vous à voter pour votre candidat préféré !». RTBF (fransk). Besøkt 20. april 2022. 
  238. ^ «Музиканти от Whitesnake, Twisted Sister и Rainbow пожелаха успех на Intelligent Music Project и България на Евровизия 2022 - Българска национална телевизия». bnt.bg (bulgarsk). Besøkt 20. april 2022. 
  239. ^ «Modigt eller mærkeligt? Eksperter frygter dansk Eurovision-flop, hvis vi sender sang på dansk». DR (dansk). 11. februar 2022. Besøkt 2. april 2022. 
  240. ^ ERR (10. mai 2022). «Eurovisiooni lauluvõistlus 2022 | ETV». ERR (estisk). Besøkt 2. mai 2022. 
  241. ^ ERR (12. mai 2022). «Евровидение-2022 | ETV+». ERR (russisk). Besøkt 2. mai 2022. 
  242. ^ «Viisukupla – Eurovisionsbubblan arvioi tämän vuoden biisit kaksikielisesti». yle.fi (finsk). Besøkt 20. april 2022. 
  243. ^ «Radio-opas | Ohjelmat to 12.5.2022». areena.yle.fi (finsk). Besøkt 10. mai 2022. 
  244. ^ «Radio-opas | Ohjelmat la 14.5.2022». areena.yle.fi (finsk). Besøkt 20. april 2022. 
  245. ^ «FRANCE 2022 : Stéphane Bern et Laurence Boccolini reconduits pour Eurovision France» (fransk). 26. juli 2021. Arkivert fra originalen 26. juli 2021. Besøkt 26. juli 2021. 
  246. ^ Granger, Anthony (27. juli 2021). «France: Stéphane Bern and Laurence Boccolini Return for Eurovision in 2022» (engelsk). Arkivert fra originalen 27. juli 2021. Besøkt 27. juli 2021. 
  247. ^ Farren, Neil (5. mai 2022). «🇫🇷 France: Breton Commentary for Eurovision 2022 Final». Eurovoix (engelsk). Besøkt 5. mai 2022. 
  248. ^ «ევროვიზია 2022 - 10, 12, 14 მაისი, 23:00, პირდაპირი ტრანსლაცია საქართველოს პირველ არხზე». 1TV (georgisk). Besøkt 24. april 2022. 
  249. ^ «Nika Lobiladze vil være vertskap for direktesendingen av Eurovision 2022 på Georgias Kanal 1». www.facebook.com. 10. mai 2022. Besøkt 13. mai 2022. 
  250. ^ Argyriou, Giannis (26. april 2022). «Greece: Stefania confirmed as Eurovision 2022 spokesperson!» (engelsk). Besøkt 26. april 2022. 
  251. ^ «Brooke Scullion takes off for Turin and the Eurovision» (engelsk). 2. mai 2022. Besøkt 2. mai 2022. 
  252. ^ «Eurovision 2022: When is it on, where can I watch it and everything you need to know about Ireland». independent (engelsk). Besøkt 7. mai 2022. 
  253. ^ «Everything you need to know about Eurovision 2022» (engelsk). 7. mai 2022. Besøkt 7. mai 2022. 
  254. ^ «Eurovision Song Contest 2022». www.pressreader.com. PressReader.com - Digital Newspaper & Magazine Subscriptions. Besøkt 8. mai 2022. 
  255. ^ «RTÉ 2FM». RTE Radio (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  256. ^ Granger, Anthony (5. april 2022). «🇮🇸 Iceland: Gísli Marteinn Baldursson Confirmed as Commentator For Eurovision 2022». Eurovoix (engelsk). Besøkt 20. april 2022. 
  257. ^ «Dagskrá | RÚV». www.ruv.is. Besøkt 20. april 2022. 
  258. ^ Granger, Anthony (20. april 2022). «🇮🇱 Israel: Asaf Liberman & Akiva Novick Announced as Commentators». Eurovoix (engelsk). Besøkt 20. april 2022. 
  259. ^ eurofestival (11. desember 2021). «Anteprima Eurovision 2022: la finale e le semifinali saranno trasmesse da Rai 1» (italiensk). Besøkt 2. april 2022. 
  260. ^ Rossini, Federico (23. mars 2022). «Eurovision 2022: Ema Stokholma e Gino Castaldo live dal PalaOlimpico per Radio 2» (italiensk). Besøkt 24. mars 2022. 
  261. ^ «Italia: i The Jackal su RaiPlay con Eurovision Story e il commento delle serate» (italiensk). 24. mars 2022. Besøkt 24. mars 2022. 
  262. ^ Lombardini, Emanuele (29. mars 2022). «Eurovision 2022: Carolina Di Domenico al commento insieme a Corsi e Malgioglio» (italiensk). Besøkt 30. mars 2022.