Schönbrunn

Schönbrunn-palasset (tysk: Schloss Schönbrunn) i Wien var den fremste sommerresidensen til Habsburg-herskerne, og er lokalisert i Hietzing, Wien. Navnet Schönbrunn (som betyr «vakker kilde») har sine røtter i en artesisk brønn hvorfra vannet ble benyttet av slottets hoff.

Schönbrunn
Wien - Schloss Schönbrunn.JPG
Austria-00631 - Great Gallery (20571284278).jpg
Beliggenhet
AdresseSchönbrunner Schloßstraße 47
Land ØsterrikeRediger på Wikidata
Historiske fakta
EierLeopold I av Det tysk-romerske rike
Arkitekt Johann Bernhard Fischer von Erlach, Nikolaus von PacassiRediger på Wikidata
Stilretningbarokken
Kart

Schönbrunn
48°11′05″N 16°18′44″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (it)

Rokokkopalasset med 1441 rom er et av de viktigste arkitektoniske, kulturelle og historiske monumentene i landet. Historien til palasset og dets enorme hager strekker seg over 300 år, og gjenspeiler skiftende smak, interesser og ambisjoner til påfølgende habsburgske monarker. Det er en av de viktigste kulturskattene i Østerrike og har vært en stor turistattraksjon siden midten av 1950-tallet.[1]

HistorieRediger

 
Romerske ruiner i hagen (bilde fra 2004)
 
Schönbrunn sett fra forsiden, malt av Canaletto i 1758
 
Palmepaviljongen (oransjeri) i hagen (foto fra 2004).

I 1569 kjøpte den tysk-romerske keiseren Maximilian II Katterburg, som lå på en stor slette ved Wienelven, som ligger mellom Meidling og Hietzing, der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Den tidligere eieren hadde i 1548 reist et herskapshus kalt Katterburg. Keiseren beordret området inngjerdet og sette vilt ut som fasaner, ender, hjort og villsvin, for at det skulle tjene som hoffets jaktområde. I en liten egen del av området ble det holdt «eksotiske» fugler som kalkuner og påfugler. Det ble også bygget fiskedammer.

Han viste stor interesse for den nyetablerte dyrehagen, Tiergarten Schönbrunn, og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter. Selv om det ble startet som en hobby for keiser Franz I Stefan, presenterer det seg i dag stolt som en vitenskapsorientert dyrehage, med fokus på bevaring av arter og utdanning av mennesker.[2]

I løpet av det neste århundret ble området brukt for jakt og rekreasjon. Eleonora Gonzaga, som var gift med Ferdinand II av Det tysk-romerske rike, elsket jakt, tilbrakte mye tid der og ble testamentert området som enkens bolig etter ektemannens død i 1637. Fra 1638 til 1643 la hun til et palass til herskapshuset i Katterburg, mens i 1642 kom den første omtalen av navnet Schönbrunn på en faktura. Opprinnelsen til orangeriet (drivhus som benyttes til overvintring av sitrustrær og andre eviggrønne planter) ved Schönbrunn ser også ut til å gå tilbake til Eleonora Gonzaga.[3][4] Schönbrunn-palasset i sin nåværende form ble bygget og ombygd i løpet av 1740–1750-årene under keiserinne Maria Theresia[5] som mottok eiendommen som bryllupsgave. Frans II bestilte ominnredningen av palassets eksteriør i nyklassisistisk stil slik det ser ut i dag.

 
Gloriette, på toppen av en ås bak palasset
 
Gloriette, på toppen av en ås bak palasset (foto fra 2004)

Frans Josef, den lengst regjerende keiseren av Østerrike,[6] ble født i Schönbrunn og tilbrakte mye av livet der. Han døde der, 86 år gammel, 21. november 1916. Etter Habsburg-monarkiets fall i november 1918 ble palasset eiendommen til den nystiftede østerrikske republikken og ble bevart som museum.[7]

Etter andre verdenskrig og under den allierte okkupasjonen av Østerrike (1945–55) ble Schönbrunn-palasset rekvirert for å skaffe kontorlokaler for både den britiske delegasjonen til den allierte kommisjonen for Østerrike, og for hovedkvarteret for den lille britiske militærgarnisonen til stede i Wien . Med reetableringen av den østerrikske republikken i 1955 ble palasset igjen et museum. Det brukes fortsatt noen ganger til viktige begivenheter som møtet mellom USAs president John F. Kennedy og den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov i 1961.[8]

Siden 1992 har palasset og hagene vært eid og administrert av Schloss Schönbrunn Kultur-und Betriebsges.m.b.H., et aksjeselskap som er heleid av republikken Østerrike. Selskapet utfører bevaring og restaurering av alle palasseiendommer uten statsstøtte.[9] UNESCO katalogiserte Schönbrunn-palasset på Verdensarvlisten i 1996, sammen med hagene, som et bemerkelsesverdig barokkensemble og eksempel på syntese av kunst (Gesamtkunstwerk).[10][11]

Det nye palassetRediger

Keiser Leopold I gav arkitekt Johann Bernhard Fischer von Erlach oppdraget å designe det nye palasset. Den første skissen var et svært utopisk forslag, der han blandet ulike antikke og moderne stilarter.[trenger referanse] Hans andre skisse viste en mindre og mer realistisk bygning. Konstruksjonen startet i 1696, og etter tre år kunne den første arrangementet avholdes i den midterste delen av palasset.

Ikke så mye av det første palasset overlevde det nærmeste århundret, ettersom keiseren la til og endret på både indre og ytre deler av bygningen. Etter ordre fra keiserinne Maria Theresa av Østerrike gjenskapte arkitekten Nicolò Pacassi Schönbrunn-palasset i rokokkostil.

Nyere historieRediger

I januar og februar 1913 oppholdt både Hitler og Stalin seg i Wien. Begge likte å gå tur i Schönbrunn-parken. Stalin bodde i nærheten, i Schönbrunner Schlosstrasse 30, så de kan faktisk ha gått forbi hverandre på stiene i parken.[12]

En labyrint er lagd i den store hagen. Inngangsbilletten inkluderer adgang til labyrinten og flere andre oppgaver i hagen, som et matematikkspill og en serie fontener.[13]

BilledgalleriRediger

 
Panorama av Schönbrunn hovedfasade
 
Panorama av Schönbrunn fra Gloriette, med Wien i bakgrunnen

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger