Eviggrønn er en betegnelse på planter som bevarer bladene gjennom hele året, og hvor hvert blad holder i mer enn tolv måneder.[1] Dette i motsetning til løvfellende planter som mister bladene om høsten før de går inn i hvileperioden om vinteren, når det er kaldt, eller i tørketiden, når vanntapet er for stort for planten.

En type eviggrønn er såkalte sklerofylløse planter, en type hardbladede planter som har utviklet seg for å tåle lange perioder med tørke og varme. Sklerofyllskoger består hovedsakelig av slike planter og finnes ofte i områder med middelhavsklima, som deler av Europa, Sør-Amerika, Australia og Afrika. Typiske arter inkluderer steineik (Quercus ilex), johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) og korkeik (Quercus suber).

De fleste eviggrønne planter beholder bladene i halvannet til fem år, men rekorden ligger på omkring 40 år og tilhører metusalemfurua (Pinus longaeva), som vokser i fjellområdene i California, Nevada og Utah i USA.

I tropene er de fleste plantene eviggrønne. I Skandinavia utmerker bartrærne seg.[1] Av andre eviggrønne bladplanter i vår natur er eføy og kristtorn mest kjent,[1] men her finnes også eviggrønne lyngplanter, og bregner.

Eksempler

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Store norske leksikon (2005-2007). «eviggrønne planter». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 7. januar 2025.