Bernardo Bellotto (født 1720 - 1722 i Venezia, død 17. oktober 1780 i Warszawa i Polen) var en italiensk bylandskapsmaler eller vedutista og grafiker innen etsning. Han var nevø og elev av Canaletto og brukte også dennes berømte navn idet han signerte sine verker Bernardo Canaletto – på ulovlig vis ifølge noen[trenger referanse]. Særlig i Tyskland kan malerier presentert som Canalettos være hans heller enn hans onkels.[trenger referanse]

Bernardo Bellotto
FødtBernardo Francesco Paolo Ernesto Bellotto
20. mai 1722[1]Rediger på Wikidata
Venezia[2][3][4]
Død17. nov. 1780[5][6][2][7]Rediger på Wikidata (58 år)
Warszawa[8][2][4]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, tegner, gravør Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffmaler (Dresden, 1747–1757)
  • hoffmaler (1766–1780) Rediger på Wikidata
SøskenPietro Bellotti
BarnLorenzo Bellotto
NasjonalitetRepublikken Venezia

«Piazza della Signoria a Firenze», Museo di Belle Arti, Budapest.
Utsyn mot Grand Canal og Dogepalasset, ca 1743
Dresden sett fra hinsides Elbe, nedenfor August-broen, 1748
Wien sett fra Belvedere-palasset, 1759-60

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Bernardo Bellotto var sønn av Lorenzo Antonio Bellotto og Fiorenza Canal, søster til den velkjente Canaletto, hvis verksted Bernardo ofte besøkte.

Kunstner

rediger

I 1742 flyttet han til Roma der han laget vedutamalerier av byen. I 1744 og 1745 reiste han rundt i de nordlige Italia og fortsatte å avbilde byene han besøkte. Bernando malte, blant mange andre, bilder for Carlo Emanuele III av Savoia.

I 1747 flyttet han videre til Dresden i Sachsen etter en invitasjon fra kong Fredrik August II. Han malte her flere malerier av byene Dresden og Pirna med omgivelser. I dag er disse verker særlig verdifulle som minner over Dresdens tidligere skjønnhet.[trenger referanse] Byen ble totalødelagt av bombingene i siste del av andre verdenskrig.

Hans stilling internasjonalt vokste, og i 1758 flyttet han, denne gang etter innbydelse fra Østerrikes keiserinne Maria Teresia, til Wien der han tegnet de viktigste monumentene i byen. Deretter arbeidet han en tid i München og etter det igjen i Dresden. Etter malervirksomhet i St. Petersburg tok Bernardo imot en innbydelse fra den polske kong Stanisław II August Poniatowski som tilbød ham stilling som hoffkunstner. Hans malerier av Warszawa kom til nytte som grunnlag for gjenoppbyggingen av byen etter andre verdenskrigs herjinger.[trenger referanse]

Bellotto døde 60 år gammel i Warszawa i 1780.

Gjennom større deler av livet titulerte han seg som Canaletto, det samme navn som onkelen var kjent under. Mange av bildene til de to er så like i stil at det har vært vanskelig å bestemme hvem som har malt de enkelte.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ National Gallery of Art - Collection, NGA kunstner-ID 939[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bellotti, Bernardin (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.2581.1[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, «Bernardo Bellotto», RKD kunstner-ID 6295[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32087, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • (de) Erich Hempel: «Canaletto.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 115 f. (digitalisering).
  • Andreas Henning; Sebastian Oesinghaus; Sabine Bendfeldt; Staatliche Kunstsammlungen Dresden, Gemäldegalerie Alte Meister (Hrsg.): Bernardo Bellotto: Der Canaletto-Blick. Sandstein Verlag, Dresden 2011, ISBN 978-3-942422-61-1.
  • Gertraude Lippold: Bernardo Belotto genannt Canaletto. Verlag Seemann, Leipzig 1963 (Digitalisat)
  • Fritz Löffler: Bernardo Bellotto genannt Canaletto. Dresden im 18. Jahrhundert. E. A. Seemann Verlag, Leipzig 2009, ISBN 978-3-86502-116-8.
  • Andrzej Rottermund: Von Venedig nach Warschau. In: AK. Wien: s. n., 2005, S. 11–37.
  • Werner Schmidt: Bernardo Bellotto, genannt Canaletto, in Pirna und auf der Festung Königstein. Canaletto-Forum, Pirna 2000, ISBN 3-00-007126-1.
  • Andreas Schumacher (Hrsg.): Canaletto. Bernardo Bellotto malt Europa. Hirmer Verlag, München 2014, ISBN 978-3-7774-2246-6.
  • Wilfried Seipel (Hrsg.): Bernardo Bellotto genannt Canaletto: europäische Veduten (Ausstellungskatalog). KHM, Wien 2005, ISBN 3-85497-089-7.
  • Angelo Walther: Bernardo Bellotto genannt Canaletto: ein Venezianer malte Dresden, Pirna und den Königstein. Verlag der Kunst, Dresden 2006, 4. Auflage, ISBN 978-3-86530-004-1.
  • Constantin von Wurzbach: «Bellotti, Bernardin.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 01. Del. Universitäts-Buchdruckerei L. C. Zamarski (vormals J. P. Sollinger), Wien 1856, s. 247 (Innscanning).

Eksterne lenker

rediger