Eurovision Song Contest 2004

49. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 2004
Ruslana at the Eurovision Song Contest 2012.jpg
Datoer: Semifinale: 12. mai 2004
Finale: 15. mai 2004
Sted: Tyrkia Abdi İpekçi Arena,
Istanbul, Tyrkia
Programledere: Korhan Abay
Meltem Cumbul
Regi: Sven Stojanović
Produsent: Bülent Osma
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Under the Same Sky («Under samme himmel»)
Kringkaster: Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT)
Deltakere: 36 (24 i finalen)
Vinner: Ukraina Ukraina
«Wild Dances»
Ruslana Lyzjytsjko
Deltakelse
Debuterte: Albania Albania
Andorra Andorra
Belarus Belarus
Serbia og Montenegro Serbia og Montenegro
Tilbake: Danmark Danmark
Finland Finland
Litauen Litauen
Nord-Makedonia Nord-Makedonia
Monaco Monaco
Sveits Sveits
Eurovision Song Contest
◄ 2003    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    2005 ►

Eurovision Song Contest 2004 var den 49. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. For første gang ble konkurransen arrangert over flere dager, først med en semifinale onsdag 12. mai og deretter en finale lørdag 15. mai 2004.

Tyrkia var vertskap for første gang, etter landets seier året før med sangen «Everyway That I Can» av Sertab Erener. Konkurransen ble arrangert av den tyrkiske allmennkringkasteren TRT som la sendingene til Abdi İpekçi Arena i Istanbul. Programledere var Korhan Abay og Meltem Cumbul.

Til sammen deltok 36 land, noe som var ny rekord i konkurransen. Albania, Andorra, Belarus og Serbia og Montenegro deltok for første gang, mens Danmark, Finland, Litauen, Nord-Makedonia og Sveits returnerte til konkurransen etter å ha måttet stå over konkurransen i 2003 på grunn av dårlige resultater i 2002. I tillegg returnerte Monaco, som ikke hadde deltatt siden 1979.

Det rekordhøye deltakerantallet ble muliggjort ved at EBU kuttet ut kvalifiseringssystemet som hadde vært i bruk siden 1994. I stedet innførte man en semifinale onsdagen før finalen, slik at alle land som ønsket det, nå kunne delta hvert år. Tidligere førte en bunnplassering til at landet automatisk måtte stå over konkurransen året etter. Det nye systemet gjorde nå at alle land kunne delta hvert år, uavhengig av resultatet året før.

Ti land kvalifiserte seg fra semifinalen til finalen. Der møtte de «de fire store» og de ti beste plasserte landene fra 2003, slik at finalefeltet besto av 24 land. Vinneren ble for første gang Ukraina med sangen «Wild Dances», fremført av artisten Ruslana. Serbia og Montenegro ble nummer to, mens Hellas kom på tredjeplass. Vertslandet Tyrkia ble nummer fire, mens Sveriges Lena Philipsson kom på femteplass med «It Hurts». Norge var representert av Knut Anders Sørum og sangen «High». Det norske bidraget endte på sisteplass, og dette var Norges tiende sisteplass i konkurransen.

BakgrunnRediger

Vertsby og konseptRediger

Etter at Sertab Erener vant finalen i 2003, var Tyrkia vertskap for første gang, 29 år etter at landet debuterte i konkurransen.[1]

Tyrkias allmennkringkaster TRT var arrangør, og kanalen la konkurransen først til Mydonose Showland i Istanbul. Senere besluttet TRT å flytte hele arrangementet til den større arenaen Abdi İpekçi.[1] Dette var første gang siden Birmingham i 1998 at arrangementet ikke fant sted i vertslandets hovedstad. Først med Düsseldorf i 2011 skjedde dette igjen.

Slagordet for konkurransen var «Under samme himmel», som understreket viktigheten av et forent Europa og tyrkisk integrering.[1] Dette året innførte EBU den genriske konkurranselogoen med et hjerte i midten. Denne logoen har blitt brukt hvert år siden.[1]

FormatRediger

Dette var det første året EBU arrangerte en semifinale i forkant av finalen på lørdagen. Semifinalen ble arrangert onsdag 12. mai 2004, og finalen tre dager senere, lørdag 15. mai. 36 land deltok i konkurransen, noe som var ny, soleklar rekord – opp fra rekorden på 26 året før. Fire land debuterte: Albania, Andorra, Belarus og Serbia og Montenegro. Sistnevnte hadde riktignok deltatt i årene 1961–1992, men da som en del av Jugoslavia.

Danmark, Finland, Litauen, Nord-Makedonia og Sveits var tilbake etter å ha stått over konkurransen i 2003 på grunn av dårlig plassering i 2002. I tillegg var Monaco tilbake for første gang siden 1979, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.

For andre gang var Sven Stojanovic regissør for showene, mens TRT valgte Bullent Osma som hovedprodusent.[1] Dette var første gang EBU produserte og ga ut en DVD av sendingene.[2]

SemifinalenRediger

I semifinalen deltok 22 land: de tolv dårligst plasserte landene fra 2003, de fire debutantlandene, de fem landene som ikke var kvalifisert i 2003 og Monaco.[1] Alle 36 deltakerlandene fikk muligheten til å stemme i semifinalen, men Frankrike, Polen og Russland, som alle var kvalifisert til finalen, droppet å vise semifinalen. Derfor fikk de heller ikke stemme. Siden har reglene blitt endret til at alle deltakerland må vise semifinaler.

I pausen under semifinalen ble de vist en kortfilm som på en humoristisk måte viste hvordan bandet ABBA ble startet, og hvordan plateselskapet reagerte første gang de fikk høre dem. De fire ABBA-medlemmene ble spilt av fire små dukker som fremførte utdrag fra flere av gruppens sanger. [1] Videoen ble laget i anledning 30-årsjubileet for gruppens seier i 1974 med «Waterloo».

De ti landene med flest poeng i semifinalen, kvalifiserte seg til finalen tre dager etter. De finalistene var: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hellas, Kroatia, Kypros, Malta, Nederland, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro og Ukraina.[2]

FinalenRediger

I finalen deltok 24 land: «de fire store», de ti beste fra finalen i 2003 og de ti beste landene fra semifinalen på onsdagen. Finalen åpnet med fjorårsvinner Sertab Erener, som entret arenaen i et virtuelt helikopter. Pausenummeret før avstemningen var en danseoppvisning av ensemblet Fire of Anatolia.[1]

Resultatet ble avgjort gjennom telefonavstemning, og i finalen fikk alle de 36 deltakerlandene stemme. For å spare tid under avstemningen, gjentok programlederne poengene på ett språk. Tidligere hadde programlederne gjentatt avgitte poeng på både fransk og engelsk. Fra nå av ble poengene gjentatt kun på fransk (dersom poenget ble lest opp på engelsk), eller engelsk (dersom poenget ble lest opp på fransk). For første gang var Svante Stockselius konkurransesjef og ansvarlig for konkurransen, en rolle han skulle ha til og med 2010-konkurransen.[1]

Med rekordmange deltakere, ble det også satt flere poengrekorder dette året. Tre land fikk over 200 poeng, og vinneren ble Ukrainas Ruslana Lyzjytsjko og sangen «Wild Dances». Hun vant med 280 poeng – den høyeste poengsummen til da. Dette var andre gang Ukraina deltok i konkurransen, etter å ha debutert året før.

Serbia og Montenegro kom på andreplass med balladen «Lane moje» fremført av Željko Joksimović, mens Hellas' store popstjerne Sakis Rouvas tangerte landets beste plassering ved å komme på tredjeplass. Både Joksimović og Rouvas skulle senere bli programledere for henholdsvis 2008- og 2005-konkurransen.

Norge var direktekvalifisert for finalen etter å ha blitt nummer fire året før. Det norske bidraget, Knut Anders Sørum og «High», endte til slutt på sisteplass i finalen etter å ha fått bare tre poeng – alle fra Sverige.

DeltakereRediger

SemifinaleRediger

Semifinalen ble arrangert onsdag 12. mai 2004. De ti beste låtene kvalifiserte seg til finalen tre dager etter. Land markert med rosa, kvalifiserte seg til finalen.[3]

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01   Finland Jari Sillanpää «Takes 2 to Tango» Engelsk Det må to til for å danse tango 14 51
02   Belarus Aleksandra og Konstantin «My Galileo» Engelsk Min Galileo 19 10
03   Sveits Piero og the MusicStars «Celebrate» Engelsk Feir 22 0
04   Latvia Fomins og Kleins «Dziesma par laimi» Latvisk En sang om lykke 17 23
05   Israel David D'Or «Le'ha'amin» (להאמין) Engelsk, hebraisk Å tro 11 57
06   Andorra Marta Roure «Jugarem a estimar-nos» Katalansk Vi skal leke at vi elsker hverandre 18 12
07   Portugal Sofia Vitória «Foi magia» Portugisisk Det var magi 15 38
08   Malta Julie og Ludwig «On Again … Off Again» Engelsk På igjen … av igjen 8 74
09   Monaco Maryon «Notre planète» Fransk Planeten vår 19 10
10   Hellas Sákis Rouvás «Shake It» Engelsk Rist den 3 238
11   Ukraina Ruslana «Wild Dances» Engelsk, ukrainsk Ville danser 2 256
12   Litauen Linas og Simona «What's Happened to Your Love?» Engelsk Hva har skjedd med kjærligheten din? 16 26
13   Albania Anjeza Shahini «The Image of You» Engelsk Bildet av deg 4 167
14   Kypros Lisa Andreas «Stronger Every Minute» Engelsk Sterkere hvert minutt 5 149
15   Nord-Makedonia Tosje Proeski «Life» Engelsk Livet 10 71
16   Slovenia Platin «Stay Forever» Engelsk Bli for alltid 21 5
17   Estland Neiokõsõ «Tii» Sørestisk Vei 11 57
18   Kroatia Ivan Mikulić «You Are the Only One» Engelsk Du er den eneste 9 72
19   Danmark Tomas Thordarson «Shame on You» Engelsk Skam deg 13 56
20   Serbia og Montenegro Željko Joksimović «Lane moje» (Лане моје) Serbisk Min kjære 1 263
21   Bosnia-Hercegovina Deen «In the Disco» Engelsk På diskoteket 7 133
22   Nederland Re-Union «Without You» Engelsk Uten deg 6 146

FinaleRediger

Finalen ble arrangert lørdag 15. mai 2004. Totalt deltok 24 land: «de fire store» (Frankrike, Storbritannia, Spania og Tyskland), de ti beste landene fra semifinalen og de ti beste landene fra finalen i 2003. Under er resultatet fra finalen:[4]

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01   Spania Ramón «Para llenarme de ti» Å fylles av deg Spansk 10 87
02   Østerrike Tie Break «Du bist» Du er Tysk 21 9
03   Norge Knut Anders Sørum «High» Høyt Engelsk 24 3
04   Frankrike Jonatan Cerrada «À chaque pas» Med hvert steg Fransk, Spansk 15 40
05   Serbia og Montenegro Željko Joksimović «Lane moje» (Лане моје) Min kjære Serbisk 2 263
06   Malta Julie og Ludwig «On Again … Off Again» På igjen … av igjen Engelsk 12 50
07   Nederland Re-Union «Without You» Uten deg Engelsk 20 11
08   Tyskland Max «Can't Wait Until Tonight» Kan ikke vente til i kveld Engelsk, tyrkisk 8 93
09   Albania Anjeza Shahini «The Image of You» Bildet av deg Engelsk 7 106
10   Ukraina Ruslana «Wild Dances» Ville danser Engelsk, ukrainsk 1 280
11   Kroatia Ivan Mikulić «You Are the Only One» Du er den eneste Engelsk 12 50
12   Bosnia-Hercegovina Deen «In the Disco» På diskoteket Engelsk 9 91
13   Belgia Xandee «1 Life» Ett liv Engelsk 22 7
14   Russland Julia Savitsjeva «Believe Me» Tro meg Engelsk 11 67
15   Nord-Makedonia Tosje Proeski «Life» Livet Engelsk 14 47
16   Hellas Sákis Rouvás «Shake It» Rist den Engelsk 3 252
17   Island Jónsi «Heaven» Himmelen Engelsk 19 16
18   Irland Chris Doran «If My World Stopped Turning» Hvis min verden sluttet å rotere Engelsk 22 7
19   Polen Blue Café «Love Song» Kjærlighetssang Engelsk, spansk 17 27
20   Storbritannia James Fox «Hold On to Our Love» Hold fast på vår kjærlighet Engelsk 16 29
21   Kypros Lisa Andreas «Stronger Every Minute» Sterkere hvert minutt Engelsk 5 170
22   Tyrkia Athena «For Real» På ekte Engelsk 4 195
23   Romania Sanda «I Admit» Jeg innrømmer Engelsk 18 18
24   Sverige Lena Philipsson «It Hurts» Det gjør vondt Engelsk 5 170

PoengtavleRediger

Semifinalen

Poenggivende land er oppført i alfabetisk rekkefølge ut fra to-bokstavsforkortelsen ISO 3166-1 alfa-2. Dette var den offisielle avstemningsrekkefølgen vedtatt av EBU. Land i rosa kvalifiserte seg til finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
AD AL AT BA BE BY CH CS CY DE DK EE ES FI GB GR HR IE IL IS LT LV MC MK MT NL NO PT RO SE SI TR UA
  Finland   7     1       6   7 3   5       3     6 2     3     8     51
  Belarus                     2               1 2                       5 10
  Sveits                                                               0
  Latvia           4           5           4 2   6 2                   23
  Israel 3 5 1   2 3   3 2 1 2   4 2 2 3               6 2   7 5     4 57
  Andorra                       12                                       12
  Portugal 12       4   7           6                   1         8       38
  Malta 5 6   4   1         4 10     5 1 1 1 6 2 7 7   4 3   4     1   2 74
  Monaco 4 2             4                                             10
  Hellas 8 12 5 5 10 8 3 10 12 10 3 4 7 5 12 6 2 12 6 8 6 4 7 12 6 5 8 12 4 4 12 10 238
  Ukraina 10 3 4 7 8 12 2 8 8 6 6 12 10 8 7 7 8 10 10 10 12 10 5 8 10 7 7 12 7 6 8 8 256
  Litauen           2     7             2   3 1   8     3               26
  Albania 6 7 6 5   10 6 1 8 7 1 2 6 6 8 7 5 4 4   5 3 12 8 5 8 2 6 7 5 6 1 167
  Kypros 2   6   6 6 1 2 4 5 6 1 7 10 12 2 8 3 8 4 3 12   5 10 4 3 1 3 3 5 7 149
  Nord-Makedonia   8 2 8     5 12   3 1         4 5             1 1     4 2 6 3 6 71
  Slovenia       1                         3             1                 5
  Estland   1           4         12 1         7 10 12         1 5   1     3 57
  Kroatia     8 10   7 6 5   5       1           3 1   6   4   1     7   8 72
  Danmark       3         3   3   4         5 12     10   2   6   2 5   1 56
  Serbia og Montenegro 1 4 12 12 7 10 12 10 12 10   8 10 8 10 12 6 8   1 4 7 10 4 12 10 10 10 12 12 7 12 263
  Bosnia-Hercegovina   10 10 3   8 7   7 12       4   10 7           5   8 12     10 10 10 133
  Nederland 7   3 2 12 5 4 1 5 2 8 8 5 3 3 6 4 12 7 5 5 2 8 3 7 2 6 3   2 2 4 146

12 poeng i semifinalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i semifinalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
9   Serbia og Montenegro Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Nederland, Slovenia, Sveits, Sverige, Tyskland, Ukraina, Østerrike
7   Hellas Albania, Israel, Kypros, Malta, Romania, Storbritannia, Tyrkia
4   Ukraina Estland, Belarus, Litauen, Portugal
2   Bosnia-Hercegovina Danmark, Norge
  Kypros Hellas, Monaco
  Estland Finland, Latvia
  Nederland Belgia, Irland
1   Albania Nord-Makedonia
  Andorra Spania
  Danmark Island
  Nord-Makedonia Serbia og Montenegro
  Portugal Andorra

FinalenRediger

Poenggivende land er ordnet i samme rekkefølge under finalen.

Deltakerland Poenggivende land Sum
                                                                       
  Spania 12       7 2 6   7 2       8   3     8 1     3 1 3 4   1 12 5       2 87
  Østerrike                           4   5                                     9
  Norge                                                               3     3
  Frankrike 7 1     10               4                   12           2   4       40
  Serbia og Montenegro 2 7 12 12 3 7 12 10 10 7 1 6 10 10 3 8 12 3 7 7 2 5 1 10 6 10 6 5 7 8 10 12 12 8 12 263
  Malta 6 3   1             1 6       2 1 2 6 4   4 6   3     3 1           1 50
  Nederland         6             3                           2                 11
  Tyskland   2 10 3     10       2 12   7 4   1 4     1   7     3 1 6 8 4     3 5 93
  Albania   5 4 1   7 8   5 4     3 1 1 10 6 2   4   1   12 10 1 3     1   7 4 6 106
  Ukraina 10 5 4 6 5 10   10 8 6 5 12 8 8 2 5 7 8 7 12 12 12 12 6 8 8 7 7 12 10 6 12 10 8 12 280
  Kroatia     3 10   5 3 5   1       1                   5             5   5   7 50
  Bosnia-Hercegovina   10 7     5 6     8             10           4 4   2 10         8 10 7 91
  Belgia 1             1                                   5                 7
  Russland           12   1 6     8   4     2     6   8 10                       10 67
  Nord-Makedonia   6   8     1 12                   5             1               7 4 3 47
  Hellas 8 12 2 5 8 6 4 7 12 7 3 5 7 6 6 12 7 5 10 6 10 7 10 7 12 6 2 7 6 12 7 4 6 10 8 252
  Island                     2     2                 5       5       2       16
  Irland                               7                                     7
  Polen                 2 4     1       4       3 7                   1     5 27
  Storbritannia           1           4           8   2   3     4     2   2 1 2     29
  Kypros 4   6   4 8 2 3 8 6 7 3 7 5 10 12 4 10 3 10 5 4 2   7 8 4 4 3 3 6 6 1 1 4 170
  Tyrkia 3 8 8 7 12 3 8 2 4 12 10   2 5 12 6 6 3 1 2 5 3 2 8 6   12 8 8   10 8 5   6 195
  Romania                 3       10             1                   4         18
  Sverige 5 4 1 2 2 4   4 5 3 12 10 5 12 3 8     12 5 8 6 8   2 5   12 10 5 7 3 2 3 2 170

12 poeng i finalenRediger

Under er en oversikt over 12-poengere avgitt i finalen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8   Ukraina Estland, Island, Israel, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Tyrkia
7   Serbia og Montenegro Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Sveits, Sverige, Ukraina, Østerrike
5   Hellas Albania, Kypros, Malta, Romania, Storbritannia
4   Sverige Danmark, Finland, Irland, Norge
  Tyrkia Belgia, Frankrike, Nederland, Tyskland
2   Spania Andorra, Portugal
1   Albania Nord-Makedonia
  Kypros Hellas
  Frankrike Monaco
  Tyskland Spania
  Nord-Makedonia Serbia og Montenegro
  Russland Belarus

Kommentatorer og poengopplesereRediger

PoengopplesereRediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over satellitt.[5] Landene stemte i alfabetisk rekkefølge, definert etter hvert lands tobokstavs-ISO-kode.[6]

  1.   Andorra – Pati Molné
  2.   Albania – Zhani Ciko
  3.   Østerrike – Dodo Roscic
  4.   Bosnia-Hercegovina – Mija Martina
  5.   Belgia – Martine Prenen
  6.   Belarus – Dzianis Kurjan
  7.   Sveits – Emel Aykanat
  8.   Serbia og Montenegro – Nataša Miljković
  9.   Kypros – Loukas Hamatsos
  10.   Tyskland – Thomas Anders
  11.   Danmark – Camilla Ottesen
  12.   Estland – Maarja-Liis Ilus
  13.   Spania – Anne Igartiburu
  14.   Finland – Anna Stenlund
  15.   Frankrike – Alex Taylor
  16.   Storbritannia – Lorraine Kelly
  17.   Hellas – Aléxis Kostálas
  18.   Kroatia – Barbara Kolar
  19.   Irland – Johnny Logan
  20.   Israel – Merav Miller
  21.   Island – Sigrún Ósk Kristjánsdóttir
  22.   Litauen – Rolandas Vilkončius
  23.   Latvia – Lauris Reiniks
  24.   Monaco – Anne Allegrini
  25.   Nord-Makedonia – Karolina Petkovska
  26.   Malta – Claire Agius
  27.   Nederland – Esther Hart
  28.   Norge – Ingvild Helljesen
  29.   Polen – Maciej Orłoś
  30.   Portugal – Isabel Angelino
  31.   Romania – Andreea Marin
  32.   Russland – Jana Tsjurikova
  33.   Sverige – Jovan Radomir
  34.   Slovenia – Peter Poles
  35.   Tyrkia – Meltem Ersan Yazgan
  36.   Ukraina – Pavlo Sjylko

Kommentatorer og sendingerRediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 2004:[7]

Land Sendinger Kringkaster Kanal Kommentatorer
  Albania Begge show RTSH TVSH Leon Menkshi
  Albania Begge show RTVA ATV Meri Picart og Josep Lluís Trabal[8]
  Belarus Begge show BTRC Belarus 1 Ales Kruhljakov
  Belgia Finalen RTBF RTBF La Une Jean-Pierre Hautier[9]
RTBF La Première Patrick Duhamel og Serges Otthiers
Begge show VRT VRT TV1 André Vermeulen og Bart Peeters[10]
Finalen VRT Radio 2 Julien Put og Michel Follet
  Bosnia-Hercegovina Begge show BHRT BHTV 1 Dejan Kukrić
  Danmark Begge show DR DR1 Jørgen de Mylius[11]
  Estland Begge show Eesti Televisioon ETV Marko Reikop
Eesti Raadio Raadio 2 Vello Rand
  Finland Begge show Yle Yle TV2 Finsk: Markus Kajo og Asko Murtomäki[12]
Yle FST Svensk: Thomas Lundin
Yle Radio Suomi Finsk: Sanna Kojo og Jorma Hietamäk[13]
  Frankrike Finalen France Télévisions France 3 Laurent Ruquier og Elsa Fayer[9]
Radio France France Bleu Jean-Luc Delarue
  Hellas Begge show ERT NET Dafni Bokota[14]
  Irland Begge show RTÉ RTÉ One Marty Whelan[15]
  Island Begge show RÚV Sjónvarpið Gísli Marteinn Baldursson[16]
  Israel Begge show IBA Kanal 1 Ingen kommentator
  Kroatia Begge show HRT HRT 2 Aleksandar «Aco» Kostadinov[17]
  Kypros Begge show RIK RIK 1 Evi Papamikhail[18]
  Latvia Begge show LTV LTV1 Kārlis Streips
  Litauen Begge show LRT LTV Darius Užkuraitis
  Malta Begge show PBS TVM Eileen Montesin
  Monaco Begge show TMC TMC Monte-Carlo Bernard Montiel og Génie Godula
  Nederland Begge show NOS Nederland 2 Willem van Beusekom og Cornald Maas[19]
Radio 3FM Hijlco Span og Ron Stoeltie
  Nord-Makedonia Begge show MRT MTV 1 Milanka Rasjik
  Norge Semifinalen NRK NRK2 Jostein Pedersen[20][21]
Finalen NRK1
NRK P1
  Polen Finalen TVP TVP1 Artur Orzech[22]
  Portugal Begge show RTP RTP1 Eládio Clímaco[23]
  Romania Begge show TVR TVR1 Andreea Demirgian
  Russland Finalen Pervyj kanal Kanal 1 Jurij Aksiuta og Elena Batinova
  Serbia og Montenegro Begge show UJRT RTS1 Duška Vučinić-Lučić
TVCG2 Dražen Bauković og Tamara Ivanković
  Slovenia Begge show RTVSLO SLO1 Andrea F
  Spania Semifinalen TVE La 2 Beatriz Pécker[24]
Finalen La Primera
  Storbritannia Semifinalen BBC BBC Three Paddy O'Connell
Finalen BBC One Terry Wogan
BBC Radio 2 Ken Bruce
  Sverige Begge show SVT SVT1 Pekka Heino[25]
SR SR P3 Björn Kjellman og Carolina Norén[25]
  Sveits Begge show SF DRS SF 1 Marco Fritsche
TSR TSR 1 Jean-Marc Richard og Alain Morisod
RTSI TSI 1 Daniela Tami og Claudio Lazzarino
  Tyskland Begge show ARD Das Erste Peter Urban[26]
Deutschlandfunk Thomas Mohr
  Tyrkia Begge show TRT TRT 1 Bülend Özveren og Didem Tolunay
Finalen TRT Radyo 3 Ümit Tunçağ, Osman Erkan og Gülşah Banda
  Ukraina Begge show NTU Første nasjonale Rodion Pryntsevskyj[27]
  Østerrike Begge show ORF ORF 2 Andi Knoll[28]
Finalen Hitradio Ö3 Martin Blumenau
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Armenia ARMTV Armenia 1 Ukjent[29]
  Australia SBS SBS TV Des Mangan[30][31]
  Kosovo RTK RTK 1 Ukjent[29]
  Puerto Rico MSN MSN Ukjent[29]
  USA Israeli Network Israeli Network Ukjent[29]

Andre utmerkelserRediger

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award.

Marcel Bezençon AwardsRediger

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen.[32]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen   Ukraina «Wild Dances» Ruslana Oleksandr Ksenofontov, Ruslana Lyzjytsjko
Låtskriverprisen   Kypros «Stronger Every Minute» Lisa Andreas Mike Connaris
Presseprisen   Serbia og Montenegro «Lane moje» Željko Joksimović Željko Joksimović

Barbara Dex AwardRediger

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award var en uoffisiell og humoristisk fan-pris som ble delt ut årlig frem til 2021 av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen ble tildelt den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen var oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[33] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2004:[34]

Land Artist Sang
  Romania Sanda Ladoși «I Admit»

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i «The end of a decade: Istanbul 2004». eurovision.tv (engelsk). 25. desember 2009. Arkivert fra originalen 13. mai 2022. Besøkt 14. august 2022. 
  2. ^ a b «Istanbul 2004». eurovision.tv (engelsk). Besøkt 14. august 2022. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – Semi Final». eurovision.tv. 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – Grand Final». eurovision.tv. 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  5. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ «Eurovision And here are the votes from... the spokespersons - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 14. mai 2004. Besøkt 2. januar 2018. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 2004 – full cast». imdb.com. Besøkt 29. desember 2017. 
  8. ^ «ATV Eurovisio». Ràdio i Televisió d'Andorra. 9. oktober 2003. Arkivert fra originalen 10. desember 2003. Besøkt 23. november 2013.  Arkivert 10. desember 2003 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b Christian Masson. «2004 – Istanbul». Songcontest.free.fr. Besøkt 29. desember 2017. 
  10. ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012. 
  13. ^ «YLE Radio Suomen kommentaattorit | Euroviisut | yle.fi | Arkistoitu». vintti.yle.fi. Besøkt 4. desember 2022. 
  14. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  15. ^ «RTE so lonely after loss of Gerry - Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.» 
  16. ^ «Fréttablaðið, 24.05.2003». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012. 
  17. ^ «• Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  19. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012. 
  20. ^ «TV & Radio». Rjukan Arbeiderblad. Nasjonalbiblioteket. 12. mai 2004. s. 7. Besøkt 4. desember 2022. 
  21. ^ «TV og radio lørdag 15. mai». Finnmark Dagblad. Nasjonalbiblioteket. 15. mai 2004. s. 22. Besøkt 4. desember 2022. 
  22. ^ «Turcja, nie Polska zwycięzcą Eurowizji 2003 - Onet Muzyka». Muzyka.onet.pl. 25. mai 2003. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 9. august 2012. 
  23. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  25. ^ a b «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  26. ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  27. ^ «DJ Паша: "У "Євробаченні" переможе темна конячка"». Vysokyi Zamok. Arkivert fra originalen 4. februar 2014. Besøkt 23. mai 2013.  Arkivert 4. februar 2014 hos Wayback Machine.
  28. ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 21. august 2017. 
  29. ^ a b c d «EBU.CH :: 2004_05_11_ESC». Arkivert fra originalen 8. april 2005. Besøkt 8. april 2005. 
  30. ^ «Eurovision Explained - ABC (none) - Australian Broadcasting Corporation». www.abc.net.au. Besøkt 4. desember 2022. 
  31. ^ Matthews, Alana (12. mai 2022). «Looking back at Australia's Eurovision commentary on SBS». aussievision (engelsk). Arkivert fra originalen 15. august 2022. Besøkt 11. desember 2022. 
  32. ^ «Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. Besøkt 9. juli 2022. 
  33. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 
  34. ^ Philips, Roel (25. mai 2004). «Sanda Ladosi wins Barbara Dex Award». Arkivert fra originalen 27. mai 2018. Besøkt 20. juli 2022. 

Eksterne lenkerRediger