Eurovision Song Contest 1994

39. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 1994
Dato: 30. april 1994
Sted: Irland Point Theatre, Dublin, Irland
Programledere: Cynthia Ní Mhurchú
Gerry Ryan
Sjefdirigent: Noel Kelehan
Regi: Patrick Cowap
Produsent: Moya Doherty
Konkurransesjef: Christian Clausen
Kringkaster: Irland Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakere: 25
Vinner: Irland Irland
«Rock 'n' Roll Kids»
Paul Harrington og Charlie McGettigan
Deltakelse
Debuterte: Estland Estland
Ungarn Ungarn
Litauen Litauen
Polen Polen
Romania Romania
Russland Russland
Slovakia Slovakia
Trakk seg: Italia Italia
Ikke med: Belgia Belgia
Israel Israel
Danmark Danmark
Tyrkia Tyrkia
Slovenia Slovenia
Luxembourg Luxembourg
Eurovision Song Contest
◄ 1993    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1995 ►

Eurovision Song Contest var den 39. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den irske kringkasteren RTÉ lørdag 30. april 1994 i Point Theatre i Dublin i Irland. Dette var andre år på rad at Irland arrangerte konkurransen, og det var første gang i konkurransens historie at finalen ble arrangert i samme land som året før. Programledere var Cynthia Ní Mhurchú og Gerry Ryan.

EBU satte deltakerantallet til 25 land – en tangering av rekorden fra året før. Dette året markerte for alvor starten på Øst-Europas inntog i konkurransen, og syv østeuropeiske land debuterte dette året: Estland, Litauen, Polen, Romania, Russland, Slovakia og Ungarn. Pågangen fra Øst-Europa gjorde at de seks dårligst plasserte landene fra 1993 måtte stå over konkurransen dette året: Danmark, Israel, Slovenia, Tyrkia, Luxembourg – samt Belgia som mistet sin første finale siden debuten i 1956. Luxembourg har ikke deltatt siden. Italia trakk seg, og var bare med i 1997 frem til returen i 2011.

Danseforestillingen Riverdance hadde verdenspremiere denne kvelden, som et syv minutter langt pausenummer før avstemningen. Riverdance fikk et gjennombrudd med dette og gjorde senere verdenssuksess med forestillingen sin. Også vertsnasjonen Irland gjorde det bra, da landet vant konkurransen for tredje år på rad – denne gangen med «Rock 'n' Roll Kids», fremført av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Dette var Irlands sjette seier og landet ble med dette det mestvinnende i konkurransen. Polen kom på andreplass, og sett bort fra premiereåret 1956, er dette den beste plasseringen til en debutant i konkurransens historie. Serbia vant riktig nok på første forsøk som selvstendig land i 2007, men hadde deltatt tidligere som del av Jugoslavia og Serbia og Montenegro.

Tyskland ble nummer tre, Ungarn nummer fire og Malta nummer fem. Like bak på en sjetteplass, fulgte Norge. Norges deltakere var Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen med sangen «Duett», komponert av Rolf Løvland og Hans Olav Mørk.

BakgrunnRediger

 
The Point Theatre etter ombyggingen. I dag er konsertlokalet kjent som 3Arena.

Etter seieren på hjemmebane med «In Your Eyes» året før, var Irland og RTÉ vertskap for andre året på rad – og femte gang totalt. RTÉ flyttet konkurransen tilbake til hovedstaden Dublin, og til konsertlokalet Point Theatre.[1] Til programledere valgte den irske kringkasteren Cynthia Ní Mhurchú og Gerry Ryan – som begge jobbet som programledere for RTÉ. Finaledatoen ble satt til lørdag 30. april, og dette er siste gang finalen ble holdt så tidlig som i april. Siden 1995 har finalen alltid blitt arrangert i mai.

En rekke østeuropeiske land hadde meldt seg inn i EBU året i forveien, noe som åpnet for å kunne delta i konkurransen. Hele syv land debuterte dette året: Estland, Litauen, Polen, Romania, Russland, Slovakia og Ungarn. Den store pågangen gjorde at de seks dårligst plasserte landene fra 1993 måtte stå over konkurransen dette året. I tillegg trakk Italia seg fra finalen. Italia kom tilbake for ett år i 1997, og holdt seg deretter borte helt frem til 2011. Luxembourg har ikke deltatt i konkurransen siden 1993.[1]

RTÉ brukte 17 millioner kroner på å produsere konkurransen.[2] Sendingen varte i 2 timer og 45 minutter og ble sendt til 47 land med et potensielt publikum på 300 millioner seere.

25 land deltok i finalen, noe som var en tangering av rekorden fra året før. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning høsten før. Sverige startet, mens Frankrike avsluttet. Norge fikk startnummer 17. Også dette året fikk plasseringen konsekvenser for deltakelsen året etter. EBU hadde allerede før finalen besluttet at kun 23 land fikk delta i Eurovision Song Contest året etter, noe som innebar at de syv dårligst plasserte landene i 1994 måtte stå over konkurransen året etter.[3]

SendingenRediger

Finalen åpnet med en kortfilm som illustrerte stjerner som fløt i vann og deretter fyrverkeri og figurer som gikk rundt og danset, syklet og drakk kaffe. Figurene var etterligninger av kjente irske personligheter som James Joyce, Bono, Bob Geldof og Sinéad O'Connor. Etter filmen ble seerne tatt med inn i Point Theatre, der de kjente karikaturene sto på scenen mens de bar flaggene til de europeiske landene. Scenen, som var laget av Paula Farrell, var fire ganger større enn scenen som ble brukt i Millstreet året før. Scenedekoren besto blant annet skyskrapere og en nattehimmel som forandret seg. Ideen var å gi et bilde av hvordan et futuristisk Dublin ville se ut, med elven Liffey som en uforanderlig del av byen.

 
Edyta Górniak var Polens første deltaker og endte på en andreplass, noe som er landets beste plassering.

Etter en kort introduksjon på irsk, engelsk og fransk, startet presentasjonen av sangene. Postkortfilmene mellom hvert bidrag hadde litteratur, kunst og kultur som tema. Deltakersangene ble akkompagnert av RTÉs konsertorkester, der Noel Kelehan var sjefsdirigent. Unntaket var vertslandet selv, som ikke brukte orkesteret. «Rock 'n' roll» hadde nemlig ikke noe orkesterarrangement, de eneste instrumentene var Charlie McGettigans gitar og Paul Harringtons piano samt stemmene deres. Den stillfarne fremføringen gikk også hjem hos Europas juryer. Det irske bidraget vant en suveren seier med 226 poeng – noe som var ny poengrekord i konkurransen.[1] Åtte land, inkludert Norge, ga vinneren 12 poeng, mens hele 20 land hadde Irland på topp tre.

Andreplassen gikk til debutantlandet Polen, men landet ble truet med diskvalifikasjon. Årsaken var at Polens artist, Edyta Górniak, sang på deler av det polske bidraget på engelsk under generalprøven kvelden før. Dette var også sendingen som de europeiske juryene bedømte bidragene ut fra. Den engelskspråklige fremføringen var imot de daværende reglene, som krevde at deltakerne måtte synge på ett av de offisielle språkene i landet de deltok for. Seks land krevde at Polen skulle diskvalifiseres, men ifølge reglene måtte minst halvparten av deltakerne – i dette tilfellet 13 land – protestere for at klagen skulle tas til følge.[1]

I andre enden av resultatlisten kom et annet debutantland. Litauen endte helt sist uten et eneste poeng, dette er den verste debuten til et land siden Portugal debuterte med null poeng i 1964.

Størst jubel fikk imidlertid Bosnia-Hercegovina, som på denne tiden var herjet av krig. De bosniske deltakerne Alma og Dejan hadde på dramatisk vis klart å ta seg ut av Bosnia-Hercegovina for å kunne stille i konkurransen. Under direktesendingen ble det bosniske bidraget møtt av øredøvende jubel og applaus fra publikum. Applausen var så langvarig og kraftig at Dejan ikke hørte at orkestret hadde begynt å spille.[4] Også da den bosniske juryen ble kalt opp under avstemningen, var applausen så øredøvende at programlederne måtte be poengoppleser Diana Grković-Foretić lese opp stemmene forfra igjen. Noe lignende skjedde også under konkurransen i 1995.[5] Det bosniske bidraget endte som nummer 15 av 25.

 
Jostein Pedersen kommenterte finalen for NRK for første gang. Han skulle komme til å sette sitt preg på konkurransen i Norge de kommende årene.

Norges bidragRediger

Det norske bidraget var «Duett», fremført av Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen. Sangen er skrevet av Rolf Løvland og Hans Olav Mørk, og den vant en overlegen seier i den norske finalen i mars 1994.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1994

I Dublin var «Duett» det 17. bidraget på scenen, og Pete Knutsen dirigerte for Norge. For første gang kommenterte Jostein Pedersen sendingen for NRK. Han skulle etter hvert gjøre seg svært bemerket for sine tørrvittige og sarkastiske kommentarer – særlig rettet mot Sverige.[6] Pedersen kommenterte også finalene i 1996–2006.

NRKs mangeårige underholdningsarbeider, Sverre Christophersen leste den norske juryens stemmer via satellitt fra Oslo. Det norske bidraget fikk til sammen 76 poeng og endte på en sjetteplass. 1 424 000 seere fulgte finalen på NRK Fjernsynet.[7]

Pausenummeret tok oppmerksomhetenRediger

 
Danseforestillingen Riverdance gjorde stor suksess som pausenummer. Her fra en forestilling i 1995.

Selv med 25 deltakerlåter ble det pausenummeret som fikk aller mest oppmerksomhet etter finalen. Pausenummeret var Riverdance, et syv minutter langt dansenummer som tok for seg tradisjonell irsk musikk og dans. Dette var Riverdances verdenspremiere, og det ble frontet av de irske dansemesterne Jean Butler og Michael Flatley, mens Bill Whelan hadde skrevet musikken. Kort tid etter finalen gjorde produksjons-ekteparet John McColgan og Moya Doherty nummeret om til en helaftens oppsetning, med premiere i Dublin 9. februar 1995. Riverdance fikk raskt suksess, og siden 1995 har showet blitt satt opp på nærmere 500 arenaer over hele verden. Over 25 millioner mennesker har besøkt showet, noe som gjør Riverdance til en av de mest suksessrike danseoppsetningene noen gang.[8][9][10]

AvstemningenRediger

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Christian Clausen fra EBU.

Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via satellitt på direkten under avstemningen. Dette var første gang poengene ble formidlet via satellitt, og seerne kunne dermed for første gang se poengoppleserne på skjermen.[1]

Ungarn tok ledelsen fra start etter å ha fått 12 poeng fra de tre første juryene og lå langt foran alle de andre etter at de seks første juryene hadde avgitt sine stemmer. Irland kom imidlertid raskt oppover listen, og tok etter hvert en klar ledelse. Til slutt endte det irske bidraget opp med 226 – 60 poeng mer enn Polen som endte på andreplass. Tyskland ble nummer tre, mens Ungarn til slutt endte på fjerdeplass. Norge kom på en sjetteplass.

DeltakereRediger

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[11] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng
01   Sverige Marie Bergman og Roger Pontare «Stjärnorna» Svensk Stjernene 13 48
02   Finland CatCat «Bye Bye Baby» Finsk Ha det, ha det, kjære 22 11
03   Irland Paul Harrington og Charlie McGettigan «Rock 'n' Roll Kids» Engelsk Rock 'n' roll-barna 1 226
04   Kypros Evrydíki «Íme ánthropos ki egó» (Είμαι άνθρωπος κι εγώ) Gresk Jeg er et menneske, jeg også 11 51
05   Island Sigga «Nætur» Islandsk Netter 12 49
06   Storbritannia Frances Ruffelle «Lonely Symphony (We Will Be Free)» Engelsk Ensom symfoni (Vi skal bli frie) 10 63
07   Kroatia Tony Cetinski «Nek' ti bude ljubav sva» Kroatisk Du kan få all kjærligheten 16 27
08   Portugal Sara Tavares «Chamar a música» Portugisisk Kall på musikken 8 73
09   Sveits Duilio «Sto pregando» Italiensk Jeg ber 19 15
10   Estland Silvi Vrait «Nagu merelaine» Estisk Som en havbølge 24 2
11   Romania Dan Bittman «Dincolo de nori» Rumensk Bortenfor skyene 21 14
12   Malta Chris og Moira «More Than Love» Engelsk Mer enn kjærlighet 5 97
13   Nederland Willeke Albert «Waar is de zon?» Nederlandsk Hvor er solen? 23 4
14   Tyskland Mekado «Wir geben 'ne Party» Tysk Vi fikser en fest 3 128
15   Slovakia Tublatanka «Nekonečná pieseň» Slovakisk Evig sang 19 15
16   Litauen Ovidijus Vyšniauskas «Lopšinė mylimai» Litauisk Vuggesang for kjærester 25 0
17   Norge Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen «Duett» Norsk 6 76
18   Bosnia-Hercegovina Alma og Dejan «Ostani kraj mene» Bosnisk Bli ved min side 15 39
19   Hellas Kóstas Bígalis og The Sea Lovers «To trekhantíri» (Díri-díri)» (Το τρεχαντήρι (Ντίρι-Ντίρι)) Gresk Trekhantíri-en (Diri-diri) 14 44
20   Østerrike Petra Frey «Für den Frieden der Welt» Tysk For verdensfreden 17 19
21   Spania Alejandro Abad «Ella no es ella» Spansk Hun er ikke henne 18 17
22   Ungarn Friderika Bayer «Kinek mondjam el vétkeimet?» Ungarsk Hvem kan jeg fortelle
mine synder til?
4 122
23   Russland Judif «Vjetsjnyj strannik» (Вечный странник) Russisk Evig vandrer 9 70
24   Polen Edyta Górniak «To nie ja!» Polsk Det er ikke meg! 2 166
25   Frankrike Nina Morato «Je suis un vrai garçon» Fransk Jeg er en ekte gutt 7 74

Artister som har deltatt tidligereRediger

Artist Land Deltok i Merknader
Marie Bergman   Sverige 1971
1972 Del av gruppen Family Four.
Elisabeth Andreassen   Norge 1982 Representerte Sverige, som en del av gruppen Chips.
1985 Vinner. Deltok som en del av duoen Bobbysocks.
Sigga   Island 1990 Del av gruppen Stjórnin.
1992 Del av gruppen Heart 2 Heart.
Evrydíki   Kypros 1992

PoengtavleRediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[12]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                                 
  Sverige       2       7 2   3 6 5   5 10     5 1 2     48 13
  Finland                                 1 10           11 22
  Irland 10 7 8 12 10 12 12 12 10 8 5 12 12 6 10 12 10   10 10 10 12 8 8 226 1
  Kypros   10   3     5 2               5   12   4   2 5 3 51 11
  Island 8 1 6   6   3 3           1 3       3 6   1 4 4 49 12
  Storbritannia     1 5   6 8 8 5     2 4 3   2 4   1 3 3 5 3 63 10
  Kroatia                     10     12       5           27 16
  Portugal 5 5 8   8 8   5     1 3               12 7 4 1 6 73 8
  Sveits                     8                 2       5 15 19
  Estland                                   2           2 24
  Romania                     6       2     6           14 21
  Malta 4 6 10 2   1 7 4 6 7 10 1 3 10 7   12 7           97 5
  Nederland                                     4         4 23
  Tyskland 6 3 5 6 7 7 10 10   3 12   4 7 4 1 7   2 8 12 7 7 128 3
  Slovakia                       12           3           15 19
  Litauen                                               0 25
  Norge 7   3 10 1 4 3   1 8 4   7 2   1 6 1   5 5 8   76 6
  Bosnia-Herc.   2         4         7     8         7 1     10 39 15
  Hellas 2 4   12             6 4   1 5   4       4   2 44 14
  Østerrike 1     7   3 2       1             5           19 17
  Spania                     5       2       8         2 17 18
  Ungarn 12 12 12   10 2 5 1 4 4 2   10 7     8 3   8   3 12 7 122 4
  Russland     4 3 4 5 1 2   1 3   5 6   6 3   4 6   6 10 1 70 9
  Polen   8 7 1 6 12 8 7 10 12 7 2 8 10 4 12 6 8   12   8 6 12 166 2
  Frankrike 3   2 4 5     6   6       8   8 7 2   7     10 6 74 7

12 poengRediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
8   Irland Island, Kroatia, Nederland, Norge, Portugal, Russland, Sveits, Tyskland
5   Polen Estland, Frankrike, Litauen, Storbritannia, Østerrike
4   Ungarn Finland, Irland, Polen, Sverige
2   Tyskland Romania, Ungarn
1   Hellas Kypros
  Kroatia Slovakia
  Kypros Hellas
  Malta Bosnia-Hercegovina
  Portugal Spania
  Slovakia Malta

DirigenterRediger

Mens Noel Kelehan var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[13]

Land Dirigent
  Sverige Anders Berglund
  Finland Olli Ahvenlahti
  Irland Ingen dirigent
  Kypros Jórgos Theofánous
  Island Frank McNamara
  Storbritannia Michael Reed
  Kroatia Miljenko Prohaska
  Portugal Thilo Krassman
  Sveits Valeriano Chiaravalle
  Estland Urmas Lattikas
  Romania Noel Kelehan
  Malta Anthony Chircop
  Nederland Harry van Hoof
  Tyskland Norbert Daum
  Slovakia Vladimír Valovič
  Litauen Tomas Leiburas
  Norge Pete Knutsen
  Bosnia-Hercegovina Sinan Alimanović
  Hellas Noel Kelehan
  Østerrike Hermann Weindorf
  Spania Josep Llobell
  Ungarn Péter Wolf
  Russland Lev Zemlinski
  Polen Noel Kelehan
  Frankrike Alain Goraguer

Kommentatorer og poengopplesereRediger

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[14] Dette var første gang poengene ble formidlet via satellitt, og seerne kunne dermed for første gang se poengoppleserne på skjermen.[1] Tidligere ble poengene lest opp via telefon. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

  1.   Sverige – Marianne Anderberg[15]
  2.   Finland – Solveig Herlin
  3.   Irland – Eileen Dunne[16]
  4.   Kypros – Anna Partelidou
  5.   Island – Sigríður Arnardóttir
  6.   Storbritannia – Colin Berry[17]
  7.   Kroatia – Helga Vlahović[18]
  8.   Portugal – Isabel Bahia
  9.   Sveits – Sandra Studer
  10.   Estland – Urve Tiidus[19]
  11.   Romania – Cristina Țopescu
  12.   Malta – John Demanuele
  13.   Nederland – Joop van Os[20]
  14.   Tyskland – Carmen Nebel
  15.   Slovakia – Juraj Čurný
  16.   Litauen – Gitana Lapinskaitė[21]
  17.   Norge – Sverre Christophersen
  18.   Bosnia-Hercegovina – Diana Grković-Foretić
  19.   Hellas – Fotini Giannoulatou[22]
  20.   Østerrike – Tilia Herold
  21.   Spania – María Ángeles Balañac[23]
  22.   Ungarn – Iván Bradányi
  23.   Russland – Irina Klenskaja
  24.   Polen – Jan Chojnacki
  25.   Frankrike – Laurent Romejko[24]

Kommentatorer og sendingerRediger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer under Eurovision Song Contest 1994:[25]

Kommentatorer og sendinger i deltakerlandene
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Bosnia-Hercegovina RTV BiH TVBiH Ismeta Dervoz-Krvavac
  Estland Eesti Televisioon ETV Vello Rand[26]
  Finland Yle Yle TV1 Erkki Pohjanheimo og Kirsi-Maria Niemi[27][28][29]
  Frankrike France Télévision France 2 Patrice Laffont[30][31]
  Hellas ERT ET1 Dafni Bokota[32]
  Irland RTÉ RTÉ 1 Pat Kenny[33]
RTÉ Radio 1 Larry Gogan[34]
  Island RÚV Sjónvarpið Jakob Frímann Magnússon[35]
  Kroatia HRT HRT 1 Aleksandar Kostadinov[36][37][38]
  Kypros RIK RIK 1 Evi Papamikhail[39][40]
  Litauen LRT LTV Darius Užkuraitis[41]
  Malta PBS TVM Charles Arrigo
  Nederland NOS Nederland 3 Willem van Beusekom[42][43]
  Norge NRK NRK Fjernsynet Jostein Pedersen[44][45][46]
NRK P1
  Polen TVP TVP1 Artur Orzech[41][47][48]
  Portugal RTP RTP Canal 1 Eládio Clímaco[49][50]
  Romania TVR TVR1 Gabriela Cristea[51]
  Russland RTR RTR Sergej Antipov[52]
  Slovakia STV STV2 Martin Sarvaš
  Spania TVE La Primera José Luis Uribarri[53][54]
  Storbritannia BBC BBC 1 Terry Wogan[55]
BBC Radio 2 Ken Bruce[56]
  Sveits TV DRS SF DRS Bernard Thurnheer[31][57]
TSR TSR Jean-Marc Richard[31]
TSI TSI Wilma Gilardi
  Sverige SVT Kanal1 Pekka Heino[58][59]
SR SR P3 og SR P4 Claes-Johan Larsson og Lisa Syrén[59]
  Tyskland ARD Erstes Deutsches Fernsehen Jan Hofer[60][57]
  Ungarn MTV MTV2 István Vágó[61]
  Østerrike ORF ORF 1 Ernst Grissemann[57][62]
Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land
Land Kringkaster Kanal Kommentator
  Australia SBS SBS TV Ukjent (vist i opptak 1. mai 1994)[63]
  Belgia BRTN BRTN TV2 André Vermeulen[64]
RTBF Ukjent Jean-Pierre Hautier[65][66]
  Danmark Danmarks Radio DR TV Jørgen de Mylius[67][68]
  Israel IBA Kanal 1 Ingen kommentator
  Jugoslavia RTS RTS 3K Mladen Popović[69]
  Nord-Makedonia MRT MTV 2 Milanka Rašik
  Slovenia RTVSLO SLO1 Damjana Golavšek[70]
  Tyrkia TRT TRT 1 Bülend Özveren

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f «Eurovision Song Contest Dublin 1994». eurovision.tv. 1994. Besøkt 17. november 2017. 
  2. ^ Nærø, Sturle Scholz (30. april 1994). «Velkommen til Dublin!». Aftenposten. s. 36. 
  3. ^ Nære, Sturle Scholz (28. april 1994). «Irland bookmakernes favoritt i år også: Lett nervøst vertskap». Aftenposten. s. 8. 
  4. ^ «Eurovision 1994 Bosnia-Herzegovina (framføring fra finalen)». EBU/RTÉ via YouTube. 21. juli 2010. Besøkt 4. desember 2016. 
  5. ^ Paul Jordan (8. februar 2012). «Make Love not War at Eurovision». ESC Insight. Besøkt 4. desember 2016. 
  6. ^ NRK (4. september 2006). «Slutt for Jostein som MGP-kommentator». NRK (norsk). Besøkt 17. november 2017. 
  7. ^ Ola Nymo Trulsen (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». nrk.no. Besøkt 12. desember 2016. 
  8. ^ Hayes, Cathy (29. januar 2015). «Amazing facts about the Irish dance phenomenon "Riverdance"». IrishCentral.com. Besøkt 15. juli 2015. 
  9. ^ «Riverdance bringing 20th anniversary tour to Cranbrook | Cranbrook, East Kootenay». East Kootenay News Online Weekly (engelsk). 14. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  10. ^ «All the Fun Facts You Ever Wanted to Know About Riverdance • Our Valley Events». Our Valley Events (engelsk). 7. februar 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  11. ^ «Final of Dublin 1994 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 14. september 2022. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest 1994 – Scoreboard». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 18. august 2017. 
  13. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  14. ^ «How the Eurovision Song Contest works | Eurovision Song Contest». eurovision.tv (engelsk). 18. mai 2019. Arkivert fra originalen 31. mai 2022. Besøkt 4. oktober 2022. 
  15. ^ Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna (svensk). Stockholm: Premium Publishing. s. 242–243. ISBN 91-89136-29-2. 
  16. ^ O'Loughlin, Mikie (8. juni 2021). «RTE Eileen Dunne's marriage to soap star Macdara O'Fatharta, their wedding day and grown up son Cormac». RSVP Live. Reach plc. Arkivert fra originalen 8. juni 2021. Besøkt 25. juni 2022. 
  17. ^ Roxburgh 2020, s. 178–180
  18. ^ «Helga Vlahović: 1990 presenter has died». eurovision.tv (engelsk). 27. februar 2012. Arkivert fra originalen 12. oktober 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  19. ^ «Eesti žürii punktid edastab Eurovisioonil Tanel Padar» (estisk). Muusika Planeet. 14. mai 2022. Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 25. juni 2022. 
  20. ^ «Nederlandse jurywoordvoerders bij het Eurovisie Songfestival» (nederlandsk). Eurovision Artists. Besøkt 22. juni 2022. 
  21. ^ Juršėnaitė, Eimantė (19. mai 2019). «Pirmojoje nacionalinėje „Eurovizijos“ atrankoje dalyvavo ir šiandien pažįstami veidai» (litauisk). Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija. Arkivert fra originalen 19. mai 2019. Besøkt 8. november 2022. 
  22. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  23. ^ «María Ángeles Balañac». Imdb.es. 1. mai 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine.
  24. ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 21. april 2012. 
  25. ^ «Eurovision Song Contest 1994 – full cast». imdb.com. Besøkt 18. august 2017. 
  26. ^ «Vello Rand: väga raske on ennustada, milline laul Dublinis võidab». Post. dea.digar.ee DIGAR Eesti artiklid. 28. april 1994. Besøkt 16. november 2022. 
  27. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ Itä-Eurooppa rynnii Euroviisuihin, Helsingin Sanomat, 30. april 1994
  29. ^ «Televisio & Radio». Helsingin Sanomat. 30. april 1994. Besøkt 16. november 2022. 
  30. ^ Christian Masson. «1993 – Millstreet». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ a b c «Programmes TV – Samedi 13 mai». Le Matin. Lausanne, Sveits: Scriptorium Digital Library. 30. april 1994. s. 32. 
  32. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  33. ^ «Pat Kenny: 'As Long As People Still Want Me I'll Keep Coming To Work'» (engelsk). evoke.ie. 3. september 2017. Arkivert fra originalen 21. juli 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  34. ^ «Larry Gogan loses his Eurovision ticket». independent (engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  35. ^ «Morgunblaðið, 28.04.1994». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  36. ^ «Pogledaj temu – POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)». Forum.hrt.hr. 15. mai 2009. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine.
  37. ^ «TV-program». Slobodna Dalmacija. Split, Kroatia: Arhiv Slobodne Dalmacije - digitalni arhiv tiskanih izdanja Slobodne Dalmacije. 30. april 1994. s. 63. Besøkt 16. november 2022. 
  38. ^ «Eurosong seli u Belfast kao glazbeni zalog miru?». Slobodna Dalmacija. Split, Kroatia: Arhiv Slobodne Dalmacije - digitalni arhiv tiskanih izdanja Slobodne Dalmacije. 5. mai 1994. Besøkt 16. november 2022. 
  39. ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  40. ^ Granger, Anthony (28. april 2017). «Cyprus: New Commentary Team Announced For CyBC». Eurovoix (engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2017. Besøkt 16. november 2022. 
  41. ^ a b «TV – sobota, 30 kwietnia» (PDF). Kurier Wileński: 11. 30. april 1994 – via Polonijna Biblioteka Cyfrowa. 
  42. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  43. ^ «Leidsch Dagblad | 30 april 1994 | pagina 8». Historische Kranten, Erfgoed Leiden en Omstreken (nederlandsk). Besøkt 16. november 2022. 
  44. ^ «NRK P1 1994.04.30 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 17. Besøkt 18. august 2017. 
  45. ^ NRK (3. mars 2005). «Alt du trenger å vite om MGP». NRK (norsk). Besøkt 18. august 2017. 
  46. ^ Skogseth, Rune (4. september 2006). «NRK vraker GP-Jostein». VG (norsk). Besøkt 18. august 2017. 
  47. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 23. mars 2012 hos Wayback Machine.
  48. ^ «Artur Orzech - Eurowizja, żona, dzieci, wiek, wzrost, komentarze». www.eska.pl. Besøkt 16. november 2022. 
  49. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine.
  50. ^ N-TV (7. april 2018). «O número do dia. Quantos festivais comentou Eládio Clímaco na televisão portuguesa?». N-TV (portugisisk). Besøkt 16. november 2022. 
  51. ^ «Televiziune – sâmbătă 30 aprile 1994». Panoramic Radio-TV: 20. 30. april 1994. 
  52. ^ «Nedelja televizionnogo ekrana (Неделя телевизионного экрана)» (PDF). Rossiyskaja Gazeta. 22. april 1994. s. 6–7. Arkivert fra originalen (PDF) 23. mai 2021. 
  53. ^ «FORO FESTIVAL DE EUROVISIÓN • Ver Tema - Uribarri comentarista Eurovision 2010». Eurosongcontest.phpbb3.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 17. mars 2012 hos Wayback Machine.
  54. ^ LOS40 (28. mars 2018). «Fotogalería:Todos los comentaristas de la historia de España en Eurovisión (y una única mujer en solitario)». LOS40 (spansk). Besøkt 16. november 2022. 
  55. ^ «Eurovision Song Contest 1994». genome.ch.bbc.co.uk. BBC Programme Index. Besøkt 16. november 2022. 
  56. ^ «BBC Radio 2: Eurovision Song Contest». genome.ch.bbc.co.uk. BBC Programme Index. Besøkt 16. november 2022. 
  57. ^ a b c «TV + Radio – Samstag». Bieler Tagblatt (tysk). www.e-newspaperarchives.ch. 30. april 1994. s. 22. Besøkt 16. november 2022. 
  58. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  59. ^ a b Thorsson, Leif; Verhage, Martin (2006). Melodifestivalen genom tiderna : de svenska uttagningarna och internationella finalerna. Stockholm: Premium Publishing. s. 242–243. ISBN 91-89136-29-2. 
  60. ^ «Eurovision Song Contest 1994». Ecgermany.de. Besøkt 21. april 2012. 
  61. ^ «Televízió – szombat április 30». Rádió és TeleVízió újság (ungarsk). MTVA Archívum. 25. april 1994. s. 47. Arkivert fra originalen 23. juli 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  62. ^ axel.halbhuber (22. mai 2015). «Ein virtueller Disput der ESC-Kommentatoren». kurier.at (tysk). Besøkt 16. november 2022. 
  63. ^ «Today's television». The Canberra Times (ACT: 1926–1995) (engelsk). Trove. 1. mai 1994. s. 32. Besøkt 16. november 2022. 
  64. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 21. april 2012. 
  65. ^ «1994 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 21. april 2012. 
  66. ^ «Francophone Belgian Commentator Passes Away». eurovision.tv (engelsk). 15. oktober 2012. Arkivert fra originalen 13. mai 2018. Besøkt 16. november 2022. 
  67. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.  Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  68. ^ «Programoversigt 30/04/1994». www.larm.fm. LARM. Besøkt 16. november 2022. 
  69. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.  Arkivert 29. september 2015 hos Wayback Machine.
  70. ^ «Panorama – sobota, 30. aprila 1994» (PDF). Gorenjski glas: 14. 29. april 1994. 

Eksterne lenkerRediger