Åpne hovedmenyen

Eurovision Song Contest 1995

40. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse
Eurovision Song Contest 1995
Dato: 13. mai 1995
Sted: Irland Point Theatre i Dublin, Irland
Programleder: Mary Kennedy
Kringkaster: Irland Raidió Teilifís Éireann (RTÉ)
Deltakere: 23
Vinner: Norge Norge
«Nocturne»
Secret Garden
Deltakelse
Tilbake: Belgia Belgia
Israel Israel
Danmark Danmark
Slovenia Slovenia
Tyrkia Tyrkia
Ikke med: Sveits Sveits
Slovakia Slovakia
Romania Romania
Finland Finland
Nederland Nederland
Estland Estland
Litauen Litauen
Eurovision Song Contest
◄1994    Wiki Eurovision Heart (Infobox).svg    1996►

Eurovosion Song Contest 1995 var den 40. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den irske kringkasteren RTÉ lørdag 13. mai 1995 i Point TheatreDublin i Irland. Programleder var den irske journalisten Mary Kennedy. Dette var tredje året på rad at Irland arrangerte finalen etter å ha vunnet konkurransen i 1992, 1993 og 1994. EBU justerte ned deltakerantallet fra 25 til 23 for å forsikre seg om at programmet ikke overskred tre timer. De syv dårligst plasserte landene i 1994 måtte derfor stå over konkurransen dette året: Estland, Finland, Litauen, Nederland, Romania, Slovakia og Sveits.

Etter en spennende avstemning vant Norge sin andre seier, denne gang med gruppen Secret Garden og sangen «Nocturne». Vinnerlåten var komponert av Rolf Løvland, som også hadde skrevet «La det swinge», Norges første vinnerlåt fra 1985. «Nocturne» gjorde seg bemerket ved å være nærmest instrumental. Teksten besto kun av 24 ord, skrevet av Petter Skavlan.

Innhold

BakgrunnRediger

Etter å ha vunnet konkurransen i 1994 var Irland og RTÉ vertskap for tredje året på rad. EBU vedtok dette året at tallet på deltakere skulle reduseres fra 25 til 23 for å unngå at sendingen oversteg tre timer.[1] Dette innebar samtidig at syv land måtte stå over på grunn av dårlig plassering året før: Litauen, Estland, Nederland, Finland, Romania, Sveits og Slovakia. Italia sto også dette året over konkurransen, det samme gjorde Luxembourg. Italia kom først tilbake for ett år i 1997 og siden fra 2011, mens Luxembourg ikke har deltatt i konkurransen siden 1993. Daværende Republikken Makedonia vurderte å debutere i konkurransen, men trakk seg en tid før fristen. Landet debuterte først i 1998, etter at de ikke klarte å kvalifisere seg i 1996.

RTÉ valgte nok en gang å arrangere konkurransen i konsertlokalet Point Theatre i Dublin, samme sted som året før. Til å lede programmet valgte kringkasteren Mary Kennedy, en kjent irsk programleder, nyhetsoppleser og skribent.

Etter å ha arrangert konkurransen både i 1993 og 1994, ønsket RTÉ å holde kostnadene ned. Budsjettet for konkurransen var på 2,3 millioner irske pund – godt over 20 millioner norske kroner. Dette var rundt 3 millioner mer enn det kostet å produsere finalen året før.[2][3] Sendingen ble overført til 47 land med et potensielt publikum på 300 millioner seere.[2]

SendingenRediger

Programmet åpnet med en kortfilm med bilder av det moderne Irland, deretter ble Eurovision Song Contests 40-årsjubileum markert med en fire minutter lang kavalkade fra konkurransens historie. Deretter kom programleder Mary Kennedy gående ned en lyssatt trappekonstruksjon som ble avdekket ved å trekke bort to store scenetepper. Anført av fyrverkeri og et jublende publikum i Point Theatre, ønsket Kennedy seerne og de 3000 publikummerne i salen velkommen på irsk, fransk og engelsk.

Dette var tredje året på rad at Irland arrangerte finalen, et faktum Kennedy ikke lot gå ubemerket hen da hun ønsket velkommen på følgende måte: «RTÉ er glade over – igjen – å kunne ønske deg velkommen til Point Theatre, til det som nærmest har blitt den årlige Eurovision Song Contest fra Irland!»[4]

RTÉs konsertorkester under ledelse av Noel Kelehan akkompagnerte de 23 deltakermelodiene. Startrekkefølgen var avgjort ved loddtrekning, og Polen startet, mens Hellas avsluttet. Norge trakk startnummer fem. Hvert bidrag ble introdusert med en såkalt postkortfilm som viste det respektive landets artist på ulike steder i Irland.

Det var stor spennvidde i sjanger blant deltakerlandene dette året. Fra Norges keltisk-inspirerte instrumentallåt, til ordinære poplåter, ballader og til Storbritannias hiphop-låt «Love City Groove». Dette var første gang hiphop og rap var representert i konkurransen. Det britiske bidraget endte på en tiendeplass.

Etter at de 23 landene hadde fremført sine bidrag, presenterte programleder Mary Kennedy pausenummeret Lumen. Innslaget var en musikkmedley der flere kjente irske deltok, blant annet gruppen Clannad og sangeren Brian Kennedy som selv skulle representere Irland i konkurransen elleve år senere.

To av Irlands tidligere vinnere, Dana (1970) og Johnny Logan (1980 og 1987), var blant gjestene i salen. Logan hadde også bursdag på denne dagen, noe som endte med at publikum sang bursdagssangen for ham, akkompagnert av det irske konsertorkesteret.

Norges bidragRediger

 
Rolf Løvland og Fionnuala Sherry utgjør Secret Garden.

Det norske bidraget, «Nocturne», ble fremført av gruppen Secret Garden. Sangen var komponert av Secret Gardens frontfigur Rolf Løvland. NRK hadde invitert Løvland til å sende inn et bidrag til den norske finalen. Resultatet ble «Nocturne», en sang som skilte seg ut ved å være nærmest instrumental. Teksten besto av kun 24 ord, skrevet av Petter Skavlan. Dette året arrangerte NRK semifinaledueller i forkant av finalen, og «Nocturne» klarte med hårfin margin å kvalifisere seg til finalen 1. april. Der vant imidlertid sangen en klar seier.

Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 1995 og Nocturne (sang)

Secret Garden består av Rolf Løvland og den irske musikeren Fionnuala Sherry. Både i den norske og internasjonale finalen var duoen forsterket med sangeren Gunnhild Tvinnereim, kjent fra Oslo Gospel Choir, fløytespilleren Hans Fredrik Jacobsen og den svenske harpespilleren Åsa Jinder. Geir Lanslet dirigerte for Norge.

Annette Groth kommenterte finalen for NRK Fjernsynet, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1.[5] Sverre Christophersen leste de norske stemmene for 18. og siste gang. Christophersen leste Norges poeng første gang i 1964 og kommenterte også Eurovision Song Contest i 1966, 1969 og 1971.[6] Det norske bidraget fikk til sammen 148 poeng og vant konkurransen med god margin. Dette var Norges – og Rolf Løvlands – andre seier i konkurransen. Den første kom i 1985, da Bobbysocks vant med «La det swinge».

Avstemning og resultatRediger

Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Christian Clausen fra EBU. Deltakerlandene hadde hver sin talsperson som leste opp juryens poeng via satellitt på direkten under avstemningen. 

Skandinavia skulle vise seg å gjøre det sterkt i konkurransen. Sverige tok en klar ledelse tidlig i avstemningen, men både Norge og Danmark tok etter hvert innpå. Etter at syv land hadde stemt, ledet Sverige med 54 poeng, mens Norge hadde 51 og Danmark hadde 49 poeng. Da ti land hadde stemt, ledet Norge med 67 poeng, mot Sveriges 63 og Danmarks 62. Etter dette begynte Norge å dra i fra, mens Spania rykket opp til en andreplass. Til slutt var den norske ledelsen så stor at ingen kunne ta igjen «Nocturne». Norge vant til slutt komfortabelt med 148 poeng – 29 poeng mer enn Spania. Sverige ble nummer tre, mens Danmark endte på femteplass. Det norske bidraget fikk tolv poeng fra seks land: Hellas, Island, Polen, Portugal, Russland og Tyrkia.

På forhånd var vertsnasjonen blant favorittene, men det irske bidraget ble bare nummer 14 av 23 – et av landets svakeste plasseringer til da. Pressen spekulerte på om den irske kringkasteren, RTÉ, hadde plukket ut en dårligere sang dette året for å slippe å arrangere konkurransen for fjerde gang på rad. Spekulasjonene har aldri blitt hverken bekreftet eller avkreftet.[7] Irland fikk likevel en indirekte seier, siden Secret Gardens fiolinist Fionnuala Sherry, er irsk. Irland skulle i tillegg vinne konkurransen på nytt det påfølgende året.

Norges andre seierRediger

På forhånd var Sverige, Slovenia, Irland og Spania de store favorittene til å vinne, ifølge britiske og irske veddemålsbyråer.[8] Norge var regnet som en utfordrer og lå på femte-, sjetteplass og helt nede på tiendeplass dagen før finalen.[9] «Nocturne»-komponist og Secret Gardens frontfigur, Rolf Løvland, var imidlertid langt mer sikker på seier. På finaledagen lørdag 13. mai gikk en seierssikker Løvland ut i Aftenposten og VG og nærmest garanterte norsk seier. «Norge vinner! Det er helt sikkert. Grunnen er at vi har den beste melodien», sa Løvland til VG. Han hadde samme «gode følelse» som i 1985, da han og Bobbysocks vant konkurransen med «La det swinge».[10]

Løvland fikk også rett, for Norge vant med 148 poeng – inkludert seks tolvere. Dette var Norges andre seier, og den brøt kjeden av irske seire som hadde strukket seg over tre år: 1992, 1993 og 1994.

 La dagen få sin hvile nå
Og natten vil våke for den
Nocturne

Se mørket må engang forgå
Så natten kan føde en dag
 
– Petter Skavlan: «Nocturne»[11]

Den norske vinnersangen var kontroversiell fordi den var nærmest instrumental. Refrenget besto av kun 24 ord, noe som fikk blant annet Belgia og Sverige til protestere.[12] Svenskene hadde på forhånd hatt store forventninger til at Jan Johansen og sangen «Se på mig» skulle vinne. I stedet endte Sverige på tredjeplass, og svensk presse uttrykte stor misfornøyde etter den norske seieren. Den svenske juryen ga heller ingen poeng til «Nocturne». Den svenske avisen Aftonbladet mente vinnerlåten aldri ville bli noen hit. «Hvor skal man spille den? Det er mulig at den kanskje blir et populært innslag i begravelser», skrev avisens kommentator Annika Sundbaum-Melin.[13] Andre svenske aviser kalte seieren en «parodi» og «skandale».[14]

Noen dager etter finalen hevdet også det belgiske gatebandet Meghan at «Nocturne» var et plagiat av bandets egen melodi «Fantasia». Men det belgiske bandet var delt i synet på om det virkelig dreide seg om plagiati, og Meghan forfulgte aldri saken.[15] Tirsdagen etter finalen avviste EBU også protestene fra Belgia og Sverige, og «Nocturne» ble stående som konkurransens vinner.[16]

DeltakereRediger

Nr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
1   Polen Polsk Justyna Steczkowska «Sama» Alene 18 15
2   Irland Engelsk Eddie Friel «Dreamin'» Drømmer 14 44
3   Tyskland Tysk Stone og Stone «Verliebt in dich» Forelsket i deg 23 1
4   Bosnia-Hercegovina Bosnisk Davorin Popović «Dvadeset prvi vijek» Det 21. århundre 19 14
5   Norge Norsk Secret Garden «Nocturne» Nattsang 1 148
6   Russland Russisk Filipp Kirkorov «Kolybelnaja dlja vulkana»
(Колыбельная для вулкана)
Vuggesang til en vulkan 17 17
7   Island Islandsk Bo Halldórsson «Núna» 15 31
8   Østerrike Tysk Stella Jones «Die Welt dreht sich verkehrt» Verden dreier feil vei 13 67
9   Spania Spansk Anabel Conde «Vuelve conmigo» Kom tilbake til meg 2 119
10   Tyrkia Tyrkisk Arzu Ece «Sev!» Elsk! 16 21
11   Kroatia Kroatisk Magazin og
Lidija Horvat-Dunjko
«Nostalgija» Nostalgi 6 91
12   Frankrike Fransk Nathalie Santamaria «Il me donne rendez-vous» Han ber meg med ut 4 94
13   Ungarn Ungarsk Csaba Szigeti «Új név a régi ház falán» Et nytt navn på den gamle veggen 22 3
14   Belgia Fransk Frédéric Etherlinck «La voix est libre» Stemmen er fri 20 8
15   Storbritannia Engelsk Love City Groove «Love City Groove» Kjærlighetsby-groove 10 76
16   Portugal Portugisisk Tó Cruz «Baunilha e chocolate» Vanilje og sjokolade 21 5
17   Kypros Gresk Aléxandros Panají «Sti fotiá» (Στη φωτιά) I ilden 9 79
18   Sverige Svensk Jan Johansen «Se på mig» Se på meg 3 100
19   Danmark Dansk Aud Wilken «Fra Mols til Skagen» 5 92
20   Slovenia Slovensk Darja Švajger «Prisluhni mi» Hør på meg 7 84
21   Israel Hebraisk Liora «Amen» (אמן) Amen (la det skje) 8 81
22   Malta Engelsk Mike Spiteri «Keep Me in Mind» Ha meg i tankene 10 76
23   Hellas Gresk Elína Konstantopoúlou «Pia prosevkhí»
(Ποια προσευχή)
Hvilken bønn? 12 68

PoengtavleRediger

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[17]

Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
                                             
  Polen 4 6 1 1 3 15 18
  Irland 1 5 1 5 3 3 5 1 10 1 5 4 44 14
  Tyskland 1 1 23
  Bosnia-Herc. 3 8 3 14 19
  Norge 12 10 4 1 12 12 4 12 10 6 5 4 12 7 2 7 10 6 12 148 1
  Russland 10 6 1 17 17
  Island 6 2 3 4 2 6 8 31 15
  Østerrike 2 3 6 4 8 4 10 5 2 4 10 2 7 67 13
  Spania 8 2 6 8 5 8 10 7 2 12 8 7 10 12 8 6 119 2
  Tyrkia 2 5 1 2 3 1 7 21 16
  Kroatia 3 10 7 10 1 7 4 5 12 4 12 5 91 6
  Frankrike 7 5 8 6 8 10 2 3 10 6 1 2 3 6 8 7 2 94 4
  Ungarn 2 1 3 22
  Belgia 1 7 8 20
  Storbritannia 5 1 4 1 12 12 7 7 10 5 7 5 76 10
  Portugal 4 1 5 21
  Kypros 1 3 5 4 2 5 1 12 8 3 8 5 4 6 4 8 79 9
  Sverige 10 12 12 2 8 6 4 8 1 3 6 8 4 12 1 3 100 3
  Danmark 3 7 7 3 12 10 7 7 6 3 3 6 12 6 92 5
  Slovenia 4 8 5 6 7 1 3 2 8 10 5 3 7 3 2 10 84 7
  Israel 10 7 8 6 4 5 4 12 8 2 10 5 81 8
  Malta 4 2 12 2 10 10 12 6 7 6 1 4 76 10
  Hellas 6 5 8 7 5 2 3 12 2 8 10 68 12

12 poengRediger

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Antall Mottakerland 12 poeng fra
6   Norge Hellas, Island, Polen, Portugal, Russland, Tyrkia
3   Kroatia Malta, Slovenia, Spania
  Sverige Danmark, Irland, Tyskland
2   Danmark Norge, Sverige
  Malta Bosnia-Hercegovina, Kroatia
  Spania Belgia, Israel
  Storbritannia Frankrike, Østerrike
1   Kypros Ungarn
  Hellas Kypros
  Israel Storbritannia

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesereRediger

Hvert deltakerland hadde egne dirigenter samt kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Annette Groth var norsk kommentator for NRK Fjernsynet, mens Stein Dag Jensen kommenterte for NRK P1.[5] Oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1995:[18]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[19]
  Polen TVP Artur Orzech (TVP1)[20] Jan Chojnacki Noel Kelehan
  Irland RTÉ Pat Kenny (RTÉ 1), Larry Gogan (RTÉ Radio 1) Eileen Dunne Noel Kelehan
  Tyskland ARD Horst Senker (Erstes Deutsches Fernsehen)[21] Carmen Nebel Hermann Weindorf
  Bosnia-Hercegovina RTV BiH Ismeta Dervoz-Krvavac (TVBiH)  Diana Grković-Foretić Sinan Alimanović
  Norge NRK Annette Groth (NRK Fjernsynet)[5], Stein Dag Jensen (P1)[22] Sverre Christophersen Geir Langslet
  Russland ORT Vadim Dolgatsjev (ORT) Marina Danielian Mikhail Finberg
  Island RÚV Jakob Frímann Magnússon (Sjónvarpið)[23] Áslaug Dóra Eyjólfsdóttir Frank McNamara
  Østerrike ORF Ernst Grissemann (ORF1) Tilia Herold Michael F. Kienzl
  Spania TVE José Luis Uribarri (TVE1)[24] Belén Fernández de Henestrosa Eduardo Leyva
  Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Ömer Önder Melih Kibar
  Kroatia HRT Aleksandar «Aco» Kostadinov (HRT 1)[25] Danijela Trbović[26] Stipica Kalogjera
  Frankrike France Télévision Olivier Minne (France 2)[27] Thierry Beccaro[28] Michel Bernholc
  Ungarn MTV István Vágó (MTV1) Katalin Bogyay Miklós Malek
  Belgia RTBF og BRTN Jean-Pierre Hautier (La Une),[27] André Vermeulen (TV1)[29] Marie-Françoise Renson[28] Alec Mansion
  Storbritannia BBC Terry Wogan (BBC 1), Ken Bruce (BBC Radio 2) Colin Berry Mike Dixon
  Portugal RTP Ana do Carmo (Canal 1)[30] Serenella Andrade Thilo Krassman
  Kypros RIK Evi Papamikhail (RIK 1)[31] Andréas Iakovídis[31] Jórgos Theofánous
  Sverige SVT Pernilla Månsson og Kåge Gimtell (TV2)[32] Björn Hedman Anders Berglund
  Danmark Danmarks Radio Jørgen de Mylius (DR TV)[33] Bent Henius[34] Frede Ewert
  Slovenia RTVSLO Damjana Golavšek (SLO1) Miša Molk Jože Privšek
  Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Daniel Pe'er Gadi Goldman
  Malta PBS Enzo Gusman (TVM) Stephanie Farrugia Ray Agius
  Hellas ERT Dafni Bokota (ET1)[35] Fotini Giannoulatou[36] Kharis Andreadis
  Estland Eesti Televisioon Jüri Pihel (ETV) Deltok ikke
  Finland YLE Erkki Pohjanheimo og Olli Ahvenlahti (TV1)[37]
  Jugoslavia RTS Mladen Popović (RTS 3K)[38]
  Nord-Makedonia MRT Vlado Janevski (MTV 1)
  Nederland NOS Paul de Leeuw (Nederland 3)[39]
  Sveits TV DRS, TSR og TSI Heinz Margot (SF DRS), Jean-Marc Richard (TSR)[40],
Joanne Holder (TSI)

ReferanserRediger

  1. ^ «Eurovision Song Contest Dublin 1995». eurovision.tv. 2017. Besøkt 18. august 2017. 
  2. ^ a b Henriksen, Arve (12. mai 1995). «Irsk TV-rekord». Aftenposten. 
  3. ^ «Med en halv milliard seere». Bergens Tidende. 12. mai 1995. 
  4. ^ Terry Wogan (13. mai 1995). «Eurovision Song Contest – britisk kommentar». BBC/RTÉ/EBU via YouTube. Besøkt 17. november 2017. 
  5. ^ a b c Bakkemoen, Kurt (13. mai 1995). «De loser deg gjennom GP-kvelden». Verdens Gang. s. 61. 
  6. ^ «Sverre Christophersen». IMDb. Besøkt 18. august 2017. 
  7. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest: The Official History. UK: Carlton Books. s. 140. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  8. ^ «Norge klatrer». VG. 13. mai 1995. s. 58. 
  9. ^ Nærø, Sturle Scholz (13. mai 1995). «Skråsikker Løvland: – Vi vinner!». Aftenposten. s. 2. 
  10. ^ Nodeland, Erik (13. mai 1995). «Løvland lover norsk seier!». VG. s. 58. 
  11. ^ «Nocturne – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 3. januar 2017. 
  12. ^ «Protest mot norsk vinnermelodi». Norsk Telegrambyrå. 14. mai 1995. 
  13. ^ «Sverige sutrer etter norsk GP-seier». Norsk Telegrambyrå. 14. mai 1995. 
  14. ^ Gimnes, Lasse (15. mai 1995). «Sura bror». VG. s. 12. 
  15. ^ Østbø, Stein (16. mai 1995). «– Plagiat!». VG. s. 50. 
  16. ^ «NRK arrangerer Melodi Grand Prix». Norsk Telegrambyrå. 16. mai 1995. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1995 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 18. august 2017. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1995 – full cast». imdb.com. Besøkt 18. august 2017. 
  19. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  20. ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest 1995». Ecgermany.de. Besøkt 10. august 2012. 
  22. ^ «NRK P1 1995.05.13 : programrapport». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio. s. 36. Besøkt 18. august 2017. 
  23. ^ «Morgunblaðið, 28.04.1994». Timarit.is. Besøkt 10. august 2012. 
  24. ^ «Pogledaj temu - Eurosong komentatori». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  25. ^ «Pogledaj temu – POVIJEST EUROSONGA: 1956–1999 (samo tekstovi)». Forum.hrt.hr. 15. mai 2009. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  26. ^ «Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  27. ^ a b Christian Masson. «1995 – Dublin». Songcontest.free.fr. Besøkt 10. august 2012. 
  28. ^ a b «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 10. august 2012. 
  29. ^ «Hasselt 2005: Jarige André Vermeulen verzorgt commentaar met Ilse Van Hoecke –». Eurosong.be. 25. oktober 2005. Besøkt 10. august 2012. 
  30. ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  31. ^ a b Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
  32. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  33. ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012. 
  34. ^ «Forside». esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  35. ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  36. ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION - Page 3». Retromaniax.gr. Arkivert fra originalen 11. september 2012. Besøkt 10. august 2012. 
  37. ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 10. august 2012. 
  38. ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015. 
  39. ^ «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 10. august 2012. 
  40. ^ «Article Window». Letempsarchives.ch. Besøkt 10. august 2012. 

Eksterne lenkerRediger